Skink_123 skrev:
Nja, jeg skjønner musikerne godt jeg da.
Med fare for at eg mistolkar deg, Skink_123:
Eg meiner debatten har som ein underliggjande premiss at det å tileigna seg eit kulturprodukt (musikk i dette tilfellet) berre handlar om transaksjonen mellom seljar og mottakar kjøpar. Det meiner eg med "vareperspektivet". Då meiner eg det er underordna om publikum si betaling er indirekte, td. gjennom å skapa "buzz" eller sjå på reklame.
Samfunnsperspektivet, som eg meiner må meir inn i debatten, vert noko a la (dette har eg skrive mange gonger før, men prøver meg på enno ei omformulering fordi responsen har vore så dårleg at eg mistenkjer at eg ikkje har greidd å seia det eg vil seia):
Det er eit
samfunnsgode at så mange som mogleg høyrer på musikk. Hovudprioriteten for samfunnet, når vi lagar strukturen for korleis vi skal nå dette målet, er å laga strukturar som syter for ein god produksjon med høg kvalitet
og stor utbreiing av musikken.
Av det følgjer at det er eit samfunnsproblem når platebransjen har motgang, fordi det truar produksjonen av ny musikk. Samtidig ligg det eit uforløyst potensiale i når ei plate først er ferdigprodusert, kan ho delast med alle som har eit fnugg av interesse heilt utan andre kostnader enn infrastrukturkostnader (dei er neglisjerbare her). Dette potensialet har vi gjort det ulovleg å utnytta, fordi heile musikkbransjen er avhengig av å selja kvar einskild musikkproduksjon ("plate" eller "låt") som ei vare.
Ein del produsentar (som Linn og L2) utnyttar tilbyr jo HD-nedlasting, DRM-fritt etter det eg skjønar. Det utnyttar berre halve potensialet i det teknologien legg til rette for, nemleg eliminering av det fysiske mediet. Det er utan tvil praktisk, men gjev ingen direkte samfunnsgevinst. Ordningar som kan utnytta den kostnadsfrie spreiinga av musikk kan vi ikkje få før vi får ei reform av opphavsrettslovgjevinga (kombinert med stønadsordningar og slikt).