U
utgatt25555
Gjest
Forövrig var gamle 805 en intressant høyttaler i sine dager...
mvh
mvh
Det får noen andre svare på, men om 801D4 oppfattes å låte fint på Hortenmessa med tildeles stor lytteavstand kan det potensielt være en sammenheng med de lokale forholdene. Det kan også tenkes at brorparten av kundene på den modellen ikke har 2 meter lytteavstand og 15 kvm lytterom.Beklager. Skulle ha gitt kriteriet lydløst rom.
Eller: Hvordan skal rommet og lytteavstanden være for at en moderne B&W skal låte levelig?
Jeg vil nok tro at musikken også ble valgt for å få høyttalerne til å låte bra. Lite Iron Maiden tipper jeg.Det får noen andre svare på, men om 801D4 oppfattes å låte fint på Hortenmessa med tildeles stor lytteavstand kan det potensielt være en sammenheng med de lokale forholdene. Det kan også tenkes at brorparten av kundene på den modellen ikke har 2 meter lytteavstand og 15 kvm lytterom.
Beklager. Skulle ha gitt kriteriet lydløst rom.
Eller: Hvordan skal rommet og lytteavstanden være for at en moderne B&W skal låte levelig?
Da jeg var der som første post på lørdag åpnet de med "Where There is Smoke" fra albumet Stay Tuned av Dominique Fils-Aimè, og fortsatte med These Days med Ane Brun før de spilte et eller annet av Infected Mushroom.Jeg vil nok tro at musikken også ble valgt for å få høyttalerne til å låte bra. Lite Iron Maiden tipper jeg.
Hvis jeg skulle selge noe, ville jeg gjerne presentert det på en best mulig måte. Disse frasene om hvilken musikk som spilles begynner å bli litt slitt. Hvis en ikke skjønner at et produkt blir presentert på best mulig måte på en messe, der tross alt salg er målet hva gjør en der da?Jeg vil nok tro at musikken også ble valgt for å få høyttalerne til å låte bra. Lite Iron Maiden tipper jeg.
Det er ikke noe der jeg ikke skjønner, men for egen del vil jeg gjerne lytte til den samme varierte musikken som jeg lytter til privat. Dersom man på en messe spiller et snevert utvalg musikk eller fra bare en sjanger så er det all grunn til å være skeptisk som kjøper. Hvis en ser gjennom den typiske testmusikken til en journalist så inkluderer den også i overvekt stor andel «audiofile» innspillinger. Det er selvsagt viktig at gode innspillinger låter bra i all sin prakt, men det er også av interesse at «hverdagsmusikk» låter ok. Hvis det er slik at Bowers & Wilkins i større grad voicer sine høyttalere for å låte imponerende i enkelte situasjoner så er det også mulig at de fremmedgjør den allmenne lytter. Da er det heller ikke rart om hifi bransjer sliter. Så kan man si at mannen i gata ikke er kjøperen av 801 D4, men det er interessant å observere hvor langt feks Bowers og PMC legger sine frekvenskurver fra de foretrukne kurver som man har forsket på i Canada og USA.Hvis jeg skulle selge noe, ville jeg gjerne presentert det på en best mulig måte. Disse frasene om hvilken musikk som spilles begynner å bli litt slitt. Hvis en ikke skjønner at et produkt blir presentert på best mulig måte på en messe, der tross alt salg er målet hva gjør en der da?
Nå gjelder ikke dette bare B&W alle spiller slik musikk for å låte best mulig for publikum. Det har jeg full forståelse for og skjønner fremdeles ikke hvorfor dette stadig kommer opp. Ellers er det vel en del forskjell på amerikansk, europeisk og japansk tuning av lydsignatur. Abbey road bruker vel fremdeles B&W i sine studioer så helt på blåbær tur kan de ikke være. Samtidig ser jeg at flere som forfekter nøytral lyd er veldig kritiske her, det har jeg vanskelig å forstå, men her kommer vel deres bruk av dsp og egen tuning innDet er ikke noe der jeg ikke skjønner, men for egen del vil jeg gjerne lytte til den samme varierte musikken som jeg lytter til privat. Dersom man på en messe spiller et snevert utvalg musikk eller fra bare en sjanger så er det all grunn til å være skeptisk som kjøper. Hvis en ser gjennom den typiske testmusikken til en journalist så inkluderer den også i overvekt stor andel «audiofile» innspillinger. Det er selvsagt viktig at gode innspillinger låter bra i all sin prakt, men det er også av interesse at «hverdagsmusikk» låter ok. Hvis det er slik at Bowers & Wilkins i større grad voicer sine høyttalere for å låte imponerende i enkelte situasjoner så er det også mulig at de fremmedgjør den allmenne lytter. Da er det heller ikke rart om hifi bransjer sliter. Så kan man si at mannen i gata ikke er kjøperen av 801 D4, men det er interessant å observere hvor langt feks Bowers og PMC legger sine frekvenskurver fra de foretrukne kurver som man har forsket på i Canada og USA.
Min egen erfaring har vært at når jeg har hatt et oppsett som har hatt veldig flat frekvensrespons så snevrer musikkutvalget seg inn mot feks gode jazz inspillinger eller «damer med gitar».
Når jeg derimot har hatt oppsett med en lett fallende kurve så spiller jeg «alt mulig». Jeg foretrekker klart det siste.
Takk for info, dette er klart innenfor kategorien «imponatormusikk».Da jeg var der som første post på lørdag åpnet de med "Where There is Smoke" fra albumet Stay Tuned av Dominique Fils-Aimè, og fortsatte med These Days med Ane Brun før de spilte et eller annet av Infected Mushroom.
Det er klart mange måter å selge på. Jeg har litt sans for Acoustic Research sin tilnærming med «live vs recorded) i gamle dager. For å ikke doble rom-effekten spilte musikerne inn musikken i lyd-dødt rom. Deretter ble avspillingen sammenlignet med å ha musikerne i rommet sammen med høyttalerne. AR3-a ble gjerne demonstrert på denne måten. Frekvensresponsen er det ikke noe å si på, spesielt gitt datidens teknologi:Nå gjelder ikke dette bare B&W alle spiller slik musikk for å låte best mulig for publikum. Det har jeg full forståelse for og skjønner fremdeles ikke hvorfor dette stadig kommer opp. Ellers er det vel en del forskjell på amerikansk, europeisk og japansk tuning av lydsignatur. Abbey road bruker vel fremdeles B&W i sine studioer så helt på blåbær tur kan de ikke være. Samtidig ser jeg at flere som forfekter nøytral lyd er veldig kritiske her, det har jeg vanskelig å forstå, men her kommer vel deres bruk av dsp og egen tuning inn
Galskap. Frekvensgang som en kjip fulltone.Dette er ikke bra i det hele tatt:
B&W 805 D4 Loudspeaker Lab Report
Lab Report B&W's most compact D4 model shares its 25mm Diamond Dome tweeter, set within the tapered and recently elongated 'solid body on top', with the flagship 801 D4 [HFN Nov '21]. This rigid and lightweight dome has a very extended HF response, reaching out to 61kHz (–6dB re. 10kHz), with...www.hifinews.com
Jeg byttet til klasse d å mine 804d våknet daIngenting negativt har skjedd. Hos Bowers. Den evnen til fantastiske høyttalere har de fortsatt. Men grunnen til eventuelt skuffende resultater, er enkel: KLASSE D. Og heldigital, rent ut databasert kildebruk. Bruk klassisk signaturmatchreglement på disse, så får du ut musikken og, MB Bowerser er fortsatt både krevende og avslørende, men digitalistene korrigerer dem ihjel, samtidig som strømkravene glemmes. Signatur er en hjelp, ikke et hinder. For den som hører etter. Gode høyttalere formidler det de skal ha sagt til eiere og lyttere. Også om sine krav til partnere. Slik har det alltid vært. Og Bowers har noe av verdens tydeligste signaturspråk om akkurat den saken. De sier fra om hva de skal ha for å synge.
Nye modeller derfra kan ha blitt noe endret, men grunnideen i signatur er den samme. Bruker du Lyngdorf på dem, er lyden flat som ei pannekake. Men gi dem etpar svære Classe monos..en helt annen sak..for eksempel..De canadiske ampene tilfører fortsatt et helt eget musikalsk liv..Det.gjør blant annet Hegel, Bladelius, Denon, Marantz, EC…alle disse er klassiske, tidsprøvde Bowersmatcher. Som fortsatt funker.