Jeg er stor fan av Joe Henry og har veldig sansen for Jayhawks også. De to albumene du refererer til, Kindness of the world og Short man's room er hhv. vedig bra og ganske bra. Det er klart det har mye å si om man kan akseptere stemmen til den det er snakk om. Noe som minner meg på at eg må skryte mer av Bill Morrisey snart.baluba skrev:Jeg likte tildels det jeg hørte, men klarte ikke å forsone meg med stemmen til den herremannen. Den er liksom hverken eller, og ikke på en helt god måte. Det er noe uforløst over det hele. Dessverre ligger ikke platene hans fra 92-93 på Spotify. De virker langt mer interessante på meg, Jayhawks og greier.
Personlig syns eg ikkje de når Civilians til anklene engang. Dette albumet er for meg helt unikt. Her sitter alt fra første sekund. Melodier, tekster, produksjon... ALT er perfeksjonert. Vil også påstå at Trampoline er en langt bedre plate enn de nevnte jayhawks kollaborasjonene.
Tiårets beste er kanskje litt friskt, men synes det er trist at dette albumet ble neglisjert på alt som var av best of lister i 2007. Kanskje et eller annet halvobskurt magasin eller en nettside hadde det som 37/50...