|
Hva lytter du til i dag? (Del 3)
- Trådstarter Høvdingen
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Status
flac 24/96
gismo
Chieli Minucci - Got it goin' on
www.youtube.com/watch?v=sSJed4dVdRs
fra JazzTimes:
Veteran smooth-jazz guitarist and former Special EFX principal Chieli Minucci offers more of his wide-ranging guitar artistry on Got It Goin' On (Shanachie). There's plenty to enjoy here, like the funky dueling basses on "Deeper Than Deep," the evocative "Destiny," which opens daintily and morphs into a funky groover, and the dark-hued "Denial." Minucci wrote or cowrote all of the tracks on the album except "Love Is Always Young," which was written by his father, composer Ulpio Minucci. The track is one of the album's standouts: a delicate, elegant ballad with a touch of melancholy that Minucci eloquently articulates with layered guitars. The bright, cheery "Stars in Your Eyes," featuring saxophonist Jeff Kashiwa and guitarist Steve Oliver on vocals, proves an upbeat way to open the album, and Minucci and saxophonist Marion Meadows trade off playfully on the spirited romp "The Juice." Minucci revisits the Special EFX tune "Still Waiting" and the new version, propelled by tribal percussion and colored with a Middle Eastern musical flavor, ends the album on a dramatic note.Sist redigert:Merkelig at ingen andre lytter til BigBang`s nye skive Vis vedlegget 192856
Den er jo råbra!
Vel, meninger og preferanser er forskjellige akkurat som mennesker. Heldigvis, ellers hadde vi levet i et kjedelig land.
Jeg synes Big Bang er noe av det største drittet Norge har fostret, overvurdert så det holder og jeg skal prøve å begrunne det:
- de finnes ikke nyskapende; melodiene er oppkonstruerte lissommelodier som det virker som om Greni har skrevet ved skrivebordet, det kommer fra hjernen og ikke fra hjertet. Det å få lytteren til å føle at man er tilstede i tekst og melodi er fraværende.
- de har (Greni) elendige og intetsigende tekster. For å ta den mest aktuelle: Oslo Bowl. Hva i granskauen er dette for noe sprøyt? Jeg skjønner ikke en dritt av teksten og hva som er budskapet hans. Hva er det han vil at jeg skal ta inn over meg, forstå og bli mer bevisst?
- Greni fremstår som "verdensmester" og har ingen (ihvertfall fremstår han slik) ydmykhet overfor historien. Bare overfor sin egen. Hvor er referansene til Hank Sr., Dylan, Beatles, Kinks, eller samtidige?
Klar over at jeg nå ber om bank, men dette er mitt syn. Andre får mene sitt. Og: Ikke et vondt ord om dem som liker Big Bang. Plutselig en dag liker vi samme skive.
Jepp, enig, det skal gi gode vibrasjoner. Både i hjernen og hjertet til den enkelte. Poenget mitt er at musikeren (eller for den saks skyld forfatteren, eller enda bredere, kunstneren) er original (fremfører noe vi ikke har hørt før), fremfører det elegant og at musikeren (i dette tilfellet) viser at han/hun kjenner sin historie.
Tulleband, som Big Bang, og en haug andre, har det store problemet at de ikke kjenner til sin historie godt nok. Den har de driti i å sette seg inn i. Historien er hele grunnlaget for videre utvikling som på alle andre områder. Det har bl.a. Greni ikke skjønt. Han kjører på som om Hank Williams aldri levde.
Han får surre rundt videre, men min spådom er at han snart glemmes (i motsetning til f.eks. Terje Rypdal, som oppfyller de kriteriene jeg har nevnt). For å nevne en norsk musiker.
Men, nå er det på huet.
Snakkast, som Thomas Seltzer sier det.
Dagens John Martyn leksjon for lars-erik og andre interesserte
Mye bra du spiller, Bluesbreaker! Har ikke lyttet så mye på denne fyren; hva anbefaler du?
.
John Martyn katalogen framstår for meg som litt rotete. Den teller en 60-70 titler, og det er ikke godt å vite hvor man skal begynne,-eller slutte.
Jeg har ikke på langt nær hørt alle utgivelsene,- er altså sjøl ingen ekspert på området, men det må sies at ikke alt i denne store produksjonen er like bra.
Hans mest kjente sang er kanskje " May You Never". (Gjort meget kjent av Eric Clapton på albumet Slowhand)
Original John Martyn versjon fra 1973:
[video=youtube;w-gZns7fDSY]http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=w-gZns7fDSY[/video]
May you never lose your temper,
If you get in a bar-room fight.
May you never lose your woman overnight.
May you never lay your head down
Without a hand to hold;
May you never make your bed out in the cold.
John Martyn var forsåvidt en kar som var litt rotete og mye på fylla og hadde rykte for å kunne levere enten katastrofale eller magisk bra konserter.
Jeg fikk aldri mulighet til å se ham live, men har noen skiver. Noen av dem er blandt det beste i samlinga.
Han har 1. klasses musikere med seg. Fast samarbeidspartner var PENTANGLE bassist Danny Thompson.
John Martyn blir nevnt som en representant for den noe spesielle genren "Acid Folk".
Sjøl er jeg ikke så opptatt av genre!
Hvis Martyn er ukjent, hadde jeg begynt med de kanskje mest kjente albumene.
Det er stort sett veldig bra lyd på John Martyns studioalbum.
I hvertfall på disse tre som nevnes her.
I denne rekkefølge:
MvhSist redigert:
Mellom slagene nytes litt musikk og da falt valget på denne
Four80East - En Route
Noodle Soup - YouTube
Four80East
- Ble medlem
- 01.03.2008
- Innlegg
- 2.339
- Antall liker
- 978
Faktisk sol på balkongen, men litt sur vind. Fikk denne av datteren min for over et år siden, så lar den spille litt i bakgrunnen...
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Sallie Ford & The Sound outside - Untamed beasts
Fortsetter med denne.
John Martyn - Solid Air.
Denne trenger mer jobbing enn On The Cobbles for å komme under huden på. Men også denne er veldig bra, selv om den også er veldig forskjellig fra nevnte On The Cobbles.
Ser noen av dere har fått smådilla på John Martyn og er jo bra! Jeg vil anbefale denne som ble utgitt posthumt:
John Martyn - Heaven & Earth (V2, 2011)
Han brant jo sitt lys i begge ender. Da jeg så ham i 1975 eller deromkring så var han allerede godt på kjøret, for å si det mildt. Veldig bra lyd på denne (har bare hørt den på Qobuz).
- Ble medlem
- 01.03.2008
- Innlegg
- 2.339
- Antall liker
- 978
Mark Knopfler...
Etter middag og godstolen; Cindy Bradley - Unscripted
The Smoothjazz Loft - Cindy Bradley / Unscripted - YouTube
- Ble medlem
- 01.03.2008
- Innlegg
- 2.339
- Antall liker
- 978
Deilig Blues..
Solid Air er mye bedre enn On The Cobbles ,-tro meg.
Jeg har begge.
Recorded in 1972, Solid Air was released in February 1973 and was regarded by many as John's best album to date. The album received tremendous reviews, "once in a while you hear a song that finds its way deep into your memory, and you find yourself humming along. This album has more than its share of fine songs like that, but noticeably Go Down Easy and May You Never." Twenty six years later, in 1999 Solid Air was voted as one of the best chill-out albums of all time in Q Magazine, "With mellow jazzy flourishes and warm acoustic sounds, Solid Air is the musical equivalent of a reassuring hug... the man Beth Orton calls The Guv'nor achieved the impossible: he made a quiveringly sexy folk record." The beautifully simple May You Never was written for Wesley and Don't Want To Know was John's comment on greed, ugliness and the noxious world he saw developing. In 1998 five of the songs from Solid Air were used for the soundtrack to a new BBC film Titanic Town. The film is set in Belfast in 1972 and stars Julie Walters as the politically naive Bernie who is trying to bring up a family against a background of IRA shootings and homes, which are constantly raided by the army. John's emotive voice and lyrics make a telling contribution to a very disturbing and moving film. Over The Hill was also used in the film soundtrack to Scrapple in 1999. Solid Air was well received and has recently been remastered and re-released by Island Records. John's popularity and reputation was growing fast and he toured America supporting Free and Traffic.
Denne er også interessant:
Live At Leeds (CD)
Live at Leeds was originally released in 1976 as a limited edition of 10.000 copies. John Martyn produced, designed and marketed Live at Leeds purely by mail order from his home; he even sold the albums from his own front door. Each of the albums were numbered and personally signed. They quickly sold out and became collector's items.
( Begge omtaler sakset fra John Martyn.com)
BBC review omtale av deluxe cd versjon fra 2010:
Martyn fans have always had an abiding affection for this particular in-concert memento. Owners of the original vinyl release of 1975 always knew they were getting something rather special coming as it did from the man himself rather than his regular record label, Island. Inexplicably, the company felt a live album at that point in his career (circa Sunday’s Child) was unwise, and so left it to Martyn himself to mail it out to punters directly from his kitchen table.
Though it has been issued a couple of times since then, this expanded release is the first time we’ve got the unexpurgated concert plus tracks from the afternoon’s rehearsals. This was a magical period in Martyn’s career – and this is a magical concert, where he’s joined by free-jazz drummer John Stevens, a recuperating ex-Free guitarist Paul Kossoff for a few numbers, and Martyn’s old mucker, ex-Pentangle bassist Danny Thompson. Martyn and Thompson were always formidable team, and their astounding interplay makes an album like this very much a joint venture rather than a solo gig with hired hands in tow.
Amidst the between-song cockney geezer banter there are genuinely affecting moments where you glimpse the true bond that existed between the Thompson and Martyn. The music oozes with a camaraderie born from shared experience, and a deep respect that comes from understanding that they not only gave each other permission to fly, but that one of them would always be there to help the other land.
On I’d Rather Be the Devil you can hear Martyn yell with something that sounds like approval, but which might equally be surprise at how well they’re doing at this point. It follows an extensive echo-drenched free passage that traverses exotic soundworlds which might’ve been produced had Tangerine Dream hooked up with the Spontaneous Music Ensemble, illustrating the eclectic ambitions hurtling though Martyn’s music.
Bonus tracks can sometimes leave you shrugging your shoulders – nice but hardly essential. However, the rehearsal take of May You Never not only knocks the socks off the live version, but gives the original studio rendition a run for its money as well. Astonishing
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Leonard Cohen - I'm your man
- Ble medlem
- 01.03.2008
- Innlegg
- 2.339
- Antall liker
- 978
Eric Clapton sin slowhand... SACD 5.1 forstås..
-litt som Carol King?
- Ble medlem
- 01.03.2008
- Innlegg
- 2.339
- Antall liker
- 978
Bytter over til Coldplay
Har nesten inntrykket av at jeg er den eneste som liker CP?
Et bra album
mvh
- Status
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…