Diverse Hva har gått riktig i Norge?

[Pink_Panther]

Tror vel ikke at folk som Westerlin har så mye å tilføre Norge.

 

[Hønndjevelen]

Tror vel ikke at folk som Westerlin har så mye å tilføre Norge.

Blir neste prosjekt etter " Gjett homsen" "Gjett skatteflyktningen"?

 

[lars_erik]

Det er da en alle guders lykke at han flyttet, er det ikke? Selv aner jeg ikke hvem denne Westerlin er, så da er sjansen stor for at han er reality- "kjendis"...

 

[Disqutabel]

Det er stregt tatt ikke veldig viktig om man ikke har råd eller ikke har lyst, det vesentlige er om det faktisk er/blir en jevn flyttestrøm ut av landet av tidligfase-saker og annet eller ikke. Hva reliteten totalt er skal jeg ikke påstå å vite noe om, men det er definitivt godt innenfor mulighetsrommet at nasjonen totalt sett kommer temmelig dårlig ut av dette stuntet på sikt. Det er også vanskelig å se hva de rødgrønne faktisk oppnådde med dette, da utover å være sterkt medvirkende til at en del av nasjonens største formuer forlot landet og dermed norsk beskatning for alltid, samtidig som man har sagt klart å tydelig fra om at skattepolitikken ikke kan antas å være noenlunde stabil.

Det er vanskelig å komme bort fra at den politiske risikoen ved å investere i Norge har økt betydelig og uansett hva norske politikere sier nå om forlik og rammebetingelser og dets like så er det umulig å tro på det når man har sett hvor fort ting kan endres.

Selv om jeg er svært langt fra utflytter-rik så merker jeg forsåvidt selv at jeg betaler min skatt med stadig mindre glede selv om prosentsatsen ikke har endret seg så mye. Det er ikke avhengig av om en eller annen sats justeres litt opp eller ned eller hva totalen faktisk er, men fordi ting og tang fremstår som stadig mer enorme pengesluk det ikke finnes noen reell vilje til faktisk å prøve å gjøre noe med - og det gjelder over hele den politiske fargeskalaen. Det skal stadig kastes stadig mer offentlige penger på ett eller annet og den politiske sammensetningen i Norge gjør at man gjerne ender opp med svært kostbare budsjettforlik der et knippe småpartier skal få gjennomslag for noen kjernesaker for å gi noenlunde stabil støtte til å få vedtatt et budsjett.

For øvrig har neppe formuesforskjellene i Norge knapt noen gang i moderne tid økt så mye som under denne rødgrønne regjeringsepoken. Det har fint lite med de rødgrønne å gjøre, men svært mye med avkastningen i finansmarkedene å gjøre.

Det er i så fall enn tap-tap situasjon. Enten gir myndighetene etter for kravet fra kapitalkreftene og taper inntektene, eller så flytter de, og staten taper inntektene.

Kraften i kapitalflyten er såpass sterk at forskjellene øker nærmest helt av seg selv, og dersom myndighetene forsøker å bremse utviklingen, får de kniven på strupen fra de samme kreftene. Resultatene av et samfunn med veldig få rike og en stor mengde fattige er testet ut veldig mange ganger, og det er bevist utenfor en hver rimelig tvil at det betyr instabilitet.

Formueskatten er bagatellmessig i forhold til samfunnsutfordringene med økende forskjeller.

Enjoy the ride.

 

[4-string]

Sånt som dette trenger vi mer av.

Pronofa satsar stort på dyrking av sekkdyr/tunikat, også kalla sjøpung, i Hustadvika

Dei små havdyra treng ikkje fôr, og er fulle av protein. No kan ein kjøpe lasagne av sjøpung i norske butikkar, men vil folk prøve det?

www.nrk.no

 

[Gubra]

Kanskje skifte navn fra «sjøpung».

 

[Pink_Panther]

Til Sveits: Så rik er han

Oskar Westerlin har blitt rikere og rikere de siste årene.

www.ta.no

Rikingene flytter til Sveits, men hva har denne figuren i det selskapet å gjøre?

Oskar Westerlin: - Flyttet ikke

Oskar Westerlin avkrefter flytting til Sveits tross endringer i Folkeregisteret.

www.tv2.no

Fillern.
Stor i ord, men liten på jord.

 

[Jim I Hendriksen]

Dette nye som er så in nå og som er på nyhetene om at barn leker og beveger seg har jeg trua på...

Stavanger-skole med unikt konsept: Har én time lek hver dag

Mange skoler har innført mer lek for de yngste elevene, men Lervig skole er unik i Norge. Her starter alle de 330 elevene hver dag med 60 minutter i aktivitet.

www.nrk.no

 

[Aurora]

Steike... at unger trives med å leke, - det er jaggu noe helt nytt....

 

[Hønndjevelen]

Steike... at unger trives med å leke, - det er jaggu noe helt nytt....

Men de må tydeligvis på skolen for å lære det.
Her kunne salige KLM laget en fantastisk sketsj med eksamen i leking

 

[Aurora]

Noe ala diplomatskolen?? KLM var en type humor jeg virkelig savner - i motsetning til prompe og bannskapsvitsene som serveres av voksne og kalles standup..

 

[yellow]

Noe ala diplomatskolen?? KLM var en type humor jeg virkelig savner - i motsetning til prompe og bannskapsvitsene som serveres av voksne og kalles standup..

Det meste ligger på NRK TV

 

[Disqutabel]

Saltvann fra Fensfjorden kan bli drikkevann i Alver

I ett år har de testa teknologien på Mongstad. Snart kan vannet i springen komme fra sjøen, 400 meter under Norges største oljeraffineri.

www.nrk.no

Sånt gir håp.

 

[Hønndjevelen]

Importen av israelsk frukt og grønt har klappet helt sammen etter utbruddet av krigen på Gaza

 

[Jim I Hendriksen]

Tar den her i riktig tråden men kunne sikkert vært i andre tråder også....

Folk er mettet – black friday har ikke lenger samme effekt

Folk tror ikke lenger på et kupp under black friday. Tilliten til butikkene har falt skarpt etter all påtrengende reklame og kunnskap om at priser ofte er skrudd opp i forkant, ifølge Forbrukerrådet.

www.aftenbladet.no

– Næringen har skutt seg selv i foten, mener fagsjef for forbrukerrettigheter Thomas Iversen i Forbrukerrådet.

Han tror at såkalt tilbudsfatigue har rammet handelsnæringen og butikkene etter at black friday, som historisk gjaldt bare én handledag, nå er utvidet til å omfatte hele november, med black friday, black week og så videre.

– Når enkelte handledager vannes ut som dette, vil folk fort miste lysten på å handle. Folk blir mettet, sier han og legger til at årsaken trolig også henger sammen med en fallende tillit.

Black friday er fredag 28. november. Samtidig utvider flere butikker til en black friday weekend eller en black week. Noen har til og med tilbud i hele november, som avsluttes med en såkalt cyber monday 1. desember. Og deretter starter julehandelen.

– Utmattelse
Forbrukerrådets undersøkelse viser at kun 25 prosent planlegger å handle på black friday, en nedgang fra 33 prosent i fjor. Blant de spurte sier 8 av 10 at de ikke stoler på at førprisene som de næringsdrivende oppgir, stemmer. 20 prosent forteller at de har hatt en negativ kjøpserfaring og har følt seg lurt.

Forbrukerekspert og forsker Alexander Schjøll ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på Oslo Met, er enig i at det kan være en utmattelse hos forbrukeren.

– Mange mener at prisene ikke er så bra. Forbrukeren jakter ikke på kupp. De som vet hva de vil ha, er orientert om prisene. De går ikke på måfå, sier han.

Samtidig vet vi at folk har bedre råd nå. Hovedorganisasjonen Virke sier i sine prognoser at vi kommer til å handle for 150 milliarder kroner i november og desember.

Det er voldsomme beløp som går unna i butikkene før jul. I snitt vil hver enkelt av oss bruke 26.700 kroner, mens en husholdning på to store og to små vil bruke over 100.000 kroner.

Mobiler på topp
Nettjenesten Prisjakt kan fortelle at det er stor interesse for å sjekke priser. Her kan man sjekke prisutviklingen to år tilbake og samtidig sammenligne prisene i alle butikkene samtidig.

– Vi ser det er flere som sjekker på forskjellige produkter i disse dager. Derfor vil jeg ikke si at det er en allmenn tretthet, sier forbrukeranalytiker Isabella Ahmadi i Prisjakt.

Men akkurat som Forbrukerrådet ser Prisjakt at prisene på en rekke produkter øker nå i november. Deres overvåking viser at 14 prosent av produktene har økt med 10 prosent eller mer. Den gjennomsnittlige prisøkningen på disse produktene var på 37 prosent.

Ahmadi kan for øvrig fortelle at det vi er mest interessert i akkurat nå, er mobiltelefoner, TV-er, jakker, hodetelefoner og parfymer.

Regelverket er i dag sånn at butikkene må ha hatt førprisen i 30 dager før de kan sette ned prisen og markedsføre produktet som «på salg». Imidlertid har man sett at flere skrur prisene opp en måned i forkant av black friday. Dermed kan den justeres ned til normalpris, men samtidig selge varen som «på salg».

Forbrukerrådet er lei av at det jukses med førpris og jo-jo-prising. De mener at førprisen bør utvides til 60 dager, og eventuelt at et minimum med antall produkter må være solgt til førprisen.

– Når EU-regelverket skal revideres, vil rådet spille dette inn, sier Iversen i Forbrukerrådet.

Negativ klang
Black fridays negative klang er muligens farget av all svindelen som har blomstret opp.

Postnord, Finans Norge og Telia er blant selskapene som bare de siste dagene har advart mot falske eposter og SMS-er i tilknytning til black friday og helt fram mot jul.

– Julehandelen og black friday er høysesong for svindel. Når vi vet at nordmenn handler mer på nett enn noen gang, er det også gullgruve for svindlerne. Vær skeptisk, og sjekk alltid avsender før du klikker, sier sikkerhetssjef Nils Engevold i Postnord.

Trenden viser at det er mest netthandelsvindel, investeringssvindel og telefonsvindel. Leder Gry Nergård for Fagutvalg Antisvindel Bank (FAB) i Finans Norge sier at svindlerne utvikler stadig nye metoder for å tappe folks bankkontoer.

– Tidligere år har vi sett en voldsom økning av svindelsamtaler i november og desember, og det ser vi i sammenheng med shoppinghøytider som Black Week og julehandelen, sier svindelekspert Øivind Kristiansen i Telia.

 

[4-string]

Eksempel til etterfølgelse?

Hyggelig å lese om slike resultater, samtidig mildt sjokkerende at det å stille krav virker å være uvanlig.



MO I RANA: Når lederen for Yttrabekken ungdomshjem forteller hvordan de jobber der, måper andre ansatte i barnevernet.

En grå, nyoppusset bolig med tre soverom, felles kjøkken, gamingrom og bordtennisbord. I et stille og rolig boligfelt omtrent 15 minutters kjøring utenfor Mo i Rana ligger Yttrabekken ungdomshjem.

Her bor ungdom som tidligere har vært så voldelige eller utagerende at de er klassifisert som «høyrisiko».

– De henger i en tynn tråd utfor stupet. De har «sprengt seg ut» av andre institusjoner. Men her stopper adferden deres, sier institusjonsleder Bjørn-Ivar Helland.

I mange år har de tatt imot de ungdomskriminelle du leser om i avisen. De kan komme fra hele landet.

Det er ikke uvanlig at de som kommer hit, har vært på 10–12 andre institusjoner før denne.

Noen av dem har brent ned steder de har bodd på tidligere. Andre har rasert hele institusjonen. Dette koster samfunnet millioner av kroner.

Men på Yttrabekken knuser de knapt noe som helst.

«Henrik» (16) har vært i tunge barnevernstiltak siden 9. klasse.

Han håper Yttrabekken ungdomshjem blir det siste.

Det begynte med en del småkriminalitet.

– I slutten av syvende- og begynnelsen av åttende klasse begynte det å bli litt spennende å gjøre ting som ikke er lov, forteller Henrik.

Da han var 14 år, havnet han på institusjon for første gang. Oppholdet var kort. Og da han kom hjem igjen, eskalerte kriminaliteten.

Det ble tyveri, vold og dop.

Han følte seg ung første gangen han ble plassert på institusjon. Det var ille å være borte fra familien.

– Men så senket jeg skuldrene ganske lett da jeg først havnet der. Jeg fikk lov til å gå ut. Det var egentlig som å være på ferie de første fire ukene. Jeg gikk ikke på skole og fikk bestemme selv hva jeg ville gjøre.

Denne institusjonen var en omsorgsinstitusjon.

– Dette her er noe helt annet, sier han.

For Yttrabekken skiller seg fra andre barnevernsinstitusjoner i Norge.

Hva får de til?
I fjor rømte barnevernsbarn fra institusjoner 2827 ganger, ifølge tall fra Bufdir og Oslo kommune. Blant «høyrisiko»-barna rømte hvert barn som var på Bufdirs institusjoner i snitt 16 ganger.

Yttrabekken registrerte ikke en eneste rømming, ifølge statistikk Aftenposten har fått fra Bufetat Nord.

Dersom ungdommen blir voldelig på institusjon, må det føres en protokoll. Denne heter «tvang i akutt faresituasjon».

De to siste årene har det vært en ganske kraftig økning i antall slike hendelser på landsbasis, ifølge Bufdir.

I fjor ble det registrert 2313 slike hendelser.

Yttrabekken står for 13 av disse hendelsene. Så langt i år har de bare hatt to.

Antallet «uønskede hendelser» på Yttrabekken skiller seg også kraftig fra andre barnevernsinstitusjoner. Dette er kriminalitet, rus, vold eller skadeverk av forskjellig slag. I 2024 ble det rapportert 2977 slike hendelser ved institusjonene i Norge.

Yttrabekken står bare for én av dem.

Kanskje mest oppsiktsvekkende: Det er 15 år siden sist en ungdom på Yttrabekken droppet ut av skolen. En fersk undersøkelse viser at skolefrafall er et vanlig problem for ungdom på institusjon.

– De har ofte droppet ut av skolen lenge før de kommer hit, men vi får dem tilbake igjen, sier Helland.

Hvorfor lykkes ungdomshjemmet i nord så godt med de vanskeligste ungdommene?

Bjørn-Ivar Helland peker på flere ting. Noe av det er egentlig ganske enkelt:

1. Tydelige forventninger og konsekvenser
De krever at ungdommene skal fylle dagen med skole eller jobb. Det gir mestring, mener lederen.

– Hva skjer hvis ikke de drar dit?

– Da tar vi en prat om det. Og så gjør vi det veldig kjedelig ikke å være på skolen. Står de ikke opp om morgenen, går vi inn på rommet, skrur kanskje på lyset, snakker og sørger for at de ikke får sove. Det er ingen mobil, Playstation eller TV i tidsrommet de skulle vært på skolen.

Og hva med rasering og hærverk?

Knuser du noe her, må du jobbe det inn igjen Det kan være å klippe plenen, måke snø eller være med å vaske.

– Ungdommene som kommer hit, er ikke vant til det. Jeg har ikke hørt om noen annen institusjon som har krevd at de skal erstatte det de har ødelagt, sier Helland.

Men det er ikke bare dårlig oppførsel som får konsekvenser.

God oppførsel belønnes.

Institusjonen har laget et mestringsprogram som skal motivere og belønne.

Når ungdommen flytter inn, starter fase én i dette programmet. I denne fasen er det et sett med forventninger:

• Som å gå på skolen, ikke ruse seg og ikke rømme.
• Poeng kan veksles inn i penger eller andre goder.
• 10 poeng er verdt én krone.

Etter et visst antall poeng rykker man opp til neste fase. Her kommer nye forventninger som gir flere poeng.

Henrik har nå samlet opp poeng verdt 5600 kroner. Han kan få pengene rett inn på konto. Men dersom han bruker dem på noe som varer, dobles summen. 16-åringen har som mål å gjøre det siste og kjøpe en fin klokke eller en jakke.

Så for ham handler det om penger.

For institusjonen handler det om å plante gode og sunne vaner i ungdommenes hverdag.

– Når vi setter krav, er det fordi vi har veldig tro på dem. Ofte har mange mistet troen på dem tidligere. Det å levere på krav, er mestring, sier Helland.

Så har de et mer kontroversielt tiltak:

2. Mer tvangsbruk
– Vanlig grensesetting heter jo tvang i barnevernet, sier Helland.

Så han mener de driver med det første.

De kan for eksempel be ungdommene levere inn mobiltelefonen om natten for å sørge for at de sover eller unngå at de kommuniserer med kriminelle.

Men da må de skrive tvangsprotokoller. Dette tar mye tid som de gjerne heller skulle brukt med ungdommen, mener Helland.

På Yttrabekken skrives det flere slike rapporter enn rapporter om vold eller utagering fra ungdommene selv.

Institusjonslederen mener det er problematisk at begrensninger blir kalt tvang.

– Hvis foreldre gjør det, vil jeg tippe at du syns det er helt logisk. Men i barnevernet kalles det for tvangsbruk. Da tenker jo ungdommene «Oi, jeg blir utsatt for tvang. Det er jo ikke bra». Men vi «tvinger» dem til mestring. Det er derfor vi lykkes så godt.

– Tror dere ansatte i barnevernet er redde for å bruke tvang?

– Ja, svarer flere av de ansatte uten å nøle.

Selv syns Henrik (16) at de ansatte her er strenge.

– Det er jo ikke jeg vant til. Det er nytt. Men det hjelper, da.

– Ja, syns du det?

– Ja, jeg syns det. Men det er jo ikke bare de som hjelper meg. Jeg gjør jo innsatsen.

I kveld skal Henrik på klatring. Han ville egentlig på bowling. Men der er det flere risikomomenter for ham.

Det er ølservering, og det er vanskelig for de ansatte å ha oversikt over hvem han kan møte på. Et kort møte med en dårlig innflytelse kan sette Henrik langt tilbake, forteller miljøterapeut Anders Johansen.

Johansen er dessuten et eksempel på en annen faktor som skiller Yttrabekken fra andre barnevernsinstitusjoner:

3. Mange mannlige ansatte
Rundt 70 prosent av de ansatte på Yttrabekken er menn.

Gjennomsnittet for behandlings- og akuttinstitusjoner i Bufetat er halvparten kvinner og menn, ifølge Bufdir.

For over 20 år siden var Anders Johansen tømrer. Så begynte han å jobbe ved institusjonen på siden. Han etterutdannet seg og fikk fulltidsjobb på Yttrabekken som spesialutdannet miljøterapeut.

Her møter han ungdom som tidligere har brukt vold som en effektiv strategi. Det er vanlig at volden øker den første tiden de er her, før det roer seg. Ungdommen tester de ansatte.

Den første perioden var det bare menn som var rundt Henrik.

Helland sier at det også jobber tøffe kvinner her, men han illustrerer det slik: En 24 år gammel kvinne på 1,60 har ikke mye å stille opp med mot en utagerende tenåringsgutt på 1,90, selv om hun har en mastergrad. En større fysisk mann kan lettere håndtere en utagering uten å involvere politiet.

Ansatte i behandlings- og akuttinstitusjoner i barnevernet står i gjennomsnitt i jobben mellom fire- og fem år, ifølge Bufdir.

Lite kontinuitet blir pekt på som veldig negativt for ungdommer i barnevernet.

Hvordan er dette på Yttrabekken? Det bringer oss over på neste punkt:

4. Ansatte har jobbet her lenge
Her har mange vært ansatt i over 20 år. Gjennomsnittet var i 2024 på litt over ti år.

Helland har selv jobbet på institusjonen i 27 år.

Han mener at lang erfaring også gjør at man er tryggere på lovverket. Dermed står de fint i valget mellom å bruke tvang eller ikke.

Dessuten tar de et uvanlig grep helt i starten av ungdommenes opphold her:

5. Psykologbehandling som standard
Helland fremhever det tette samarbeidet med Bup.

Ragnhild Walla jobber som barnepsykiater på Helgelandssykehuset og er avdelingsoverlege på Bup i Mo i Rana.

Når hun får vite at en ny ungdom skal flytte til Yttrabekken, setter hun opp en akuttime.

Den er egentlig nøye planlagt, men må likevel føres som «akutt». For hvis ikke, trenger ungdommen henvisning fra fastlege eller barnevern. Da må det søkes og argumenteres for behovet for psykisk helsehjelp. Dette byråkratiet kan ta måneder.

Det er tid psykiateren mener de ikke har.

Hun tror vurderingsprosessene og dokumentasjonskravet gjør det vanskelig å få til et godt samarbeid mellom barnevernstjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Kriteriene sier at ungdommene skal ha moderate til alvorlige vansker.

Men alle som er inne på en institusjon i Bufetat, har det, mener Walla.

Og dermed har de rett på helsehjelp når de er her, påpeker hun.

Derfor har hun snudd det på hodet og gjort prosessen så enkel som mulig:

Her inviteres alle innom. Så får de heller avslutte behandlingen dersom de ikke trenger det.

– Vi har på en måte lagt dette byråkratiet litt bort og hopper over alle de trinnene. Jeg har valgt å bruke regelverket litt smidig, som jeg kaller det, sier Walla.

Så hvordan går det med Henrik i dette systemet?

Drømmer om oljeplattform
Han hadde droppet ut av skolen da han kom hit.

Nå har han ikke skolefravær og er tillitsvalgt i klassen, forteller institusjonslederen. Henrik vil bli elektriker på oljeplattform. Der er det penger å hente.

– Har du troen på at du klarer å holde deg på stø kurs mot hus og oljeplattform når du er ferdig her?

– Ja, jeg tror jeg klarer det. Neste år skal jeg på utplassering, og det gleder jeg meg til.

Her har de troen på barna andre har gitt opp. Metodene vekker oppsikt.

MO I RANA: Når lederen for Yttrabekken ungdomshjem forteller hvordan de jobber der, måper andre ansatte i barnevernet.

www.aftenposten.no

 

[lars_erik]

Vet den er postet før, men en så god ting fortjener og gjentas;

- Totalt ikke interesse

Importen av israelsk frukt og grønt har klappet helt sammen etter utbruddet av krigen i Gaza.

borsen.dagbladet.no

Fullstendig kollaps i salg, og derfor import, av israelske varer. Når politikere er noen blinde høns, er det godt å se at vi som folk evner å ta de rette valg. Etikkrådet vingeklippes, regjeringen makter ikke å ta ordentlig avstand fra krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Heldigvis er vi samlet sterkere enn "bla, bla, bla."

 

[Hønndjevelen]

Vet den er postet før, men en så god ting fortjener og gjentas;

- Totalt ikke interesse

Importen av israelsk frukt og grønt har klappet helt sammen etter utbruddet av krigen i Gaza.

borsen.dagbladet.no

Fullstendig kollaps i salg, og derfor import, av israelske varer. Når politikere er noen blinde høns, er det godt å se at vi som folk evner å ta de rette valg. Etikkrådet vingeklippes, regjeringen makter ikke å ta ordentlig avstand fra krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Heldigvis er vi samlet sterkere enn "bla, bla, bla."

Det morsomste syntes jeg var han som hadde bestilt noen tonn poteter, han måtte kaste seg om og re-eksportere de.
Tror norske forbrukere har større etisk sans enn Jensemann

 

[lars_erik]

Det morsomste syntes jeg var han som hadde bestilt noen tonn poteter, han måtte kaste seg om og re-eksportere de.
Tror norske forbrukere har større etisk sans enn Jensemann

Det skal ikke akkurat veldig mye til, men det er likevel et svært godt tegn.

 

[4-string]

Nederlag for Petter Stordalen i lagmannsretten

Etter å ha sluppet deler av kravet i tingretten, taper Stordalen i lagmannsretten.

e24.no

 

[Tweedjakke]

Eg har absolutt ingen sympati for Stordalen, på nokon som helst måte. Men eg greier heller ikkje å fri meg frå kjensla av at det er noko grunnleggjande feil i lovgjevinga for skjermingsfrådrag og framførbart underskot, der spørsmålet om desse er overførbare ved sal kjem an på ei rettsleg tolking av intensjonen bak oppkjøpet.

 

[Elmer]

Kanskje skifte navn fra «sjøpung».

"Grisetang" høstes i havet her hjemme, og noe tørkes for konsum, når den kommer i butikken på glass, heter det "Trøffeltang".

Ypperlig smakstilsetting.

grisetang – Store norske leksikon

 

[4-string]

Eg har absolutt ingen sympati for Stordalen, på nokon som helst måte. Men eg greier heller ikkje å fri meg frå kjensla av at det er noko grunnleggjande feil i lovgjevinga for skjermingsfrådrag og framførbart underskot, der spørsmålet om desse er overførbare ved sal kjem an på ei rettsleg tolking av intensjonen bak oppkjøpet.

Det kan være, dette kan jeg ikke mye om. Stordalen påstår at han så mulighetene for 5-7 millioner i fortjeneste, og når skattefordelen var på flere hundre millioner er det ikke særlig troverdig, noe retten også konkluderte med.

Ser ikke helt hvordan man skal unngå å vurdere intensjonen da. Saken er vel at Stordalen misbruker ordningen, intensjonen med den er ikke å kunne kjøpe seg skattekutt.

Her selger de skattekutt verdt millioner på Facebook

På Facebook selges norske bedrifter som har tapt store penger. Det sikrer kjøperne skattefordeler. «Vanvittig», mener skatteorganisasjon.

www.nrk.no

 

[MML]

For vanlige folk blir vel dette som å flytte inn i et hus, bo 12 måneder og selge skattefritt. Fullstendig lovlig og ingen kan overprøve med at "du flyttet bare for å spare skatt og vi annulerer skatttefordelen".

Om denne Stordalensaken er korrekt er jo ikke godt å si. Det fremstår jo opplagt at poenget her var å spare skatt, men også håpløst at man ikke har klarere regelverk slik at man ikke skal trenge å gå inn å vurdere intensjon.

 

[4-string]

For vanlige folk blir vel dette som å flytte inn i et hus, bo 12 måneder og selge skattefritt. Fullstendig lovlig og ingen kan overprøve med at "du flyttet bare for å spare skatt og vi annulerer skatttefordelen".

Om denne Stordalensaken er korrekt er jo ikke godt å si. Det fremstår jo opplagt at poenget her var å spare skatt, men også håpløst at man ikke har klarere regelverk slik at man ikke skal trenge å gå inn å vurdere intensjon.

Det er formodentlig noen som har økonomi til å utnytte det der, uten at jeg har sett noe som tilsier at det foregår i stor utstrekning.

Det er alltid bra med klare regelverk, men skal man forholde seg til utsagnet i saken over er det klart nok.

– I utgangspunktet er skatteloven klar på at fremførbare underskudd ikke kan være motivasjonen for å kjøpe et selskap. Det er ulovlig, sier Andreas Fjeldskår.

 

[Disqutabel]

Eksempel til etterfølgelse?

Hyggelig å lese om slike resultater, samtidig mildt sjokkerende at det å stille krav virker å være uvanlig.

Jeg synes å ane en utvikling innen barneoppdragelse som minner om de mer radikale "frie barneoppdragelser" fra 1970-tallet. Det medfører en masse usikkerhet for unger som ikke vet hvor grensene går, og hvem som er sjef i huset eller i nuet, for den del. Det skaper mye krangel, aggresjon, redsel, og en viss % ender selvsagt med såpass dårlig selvregulering at de havner på steder de aldri burde vært.
Ja, jeg høres gammel ut nå, men jeg står på mitt; barn (og hunder) som ikke kjenner sin plass i flokken, eller forsøker å være lederen i familien, har det ikke bra, og de blir angstbitere. Det fører ikke noe godt med seg.

 

[Hønndjevelen]

For vanlige folk blir vel dette som å flytte inn i et hus, bo 12 måneder og selge skattefritt. Fullstendig lovlig og ingen kan overprøve med at "du flyttet bare for å spare skatt og vi annulerer skatttefordelen".

Nå er transaksjons kostadene for å kjøpe og selge såpass høye at ett års perspektiv ofte vil gå i minus.
Jeg kjøpte i '88 (god timing...Nei) og solgte med stort tap i '89, før det hadde gått 12 måneder.
Året etter fikk jeg mye igjen på skatten, men å tape 200.000.- og få igjen 56.000.- er ikke akkurat noe sjakktrekk.
Om du fx kjøpte Novo aksjer på 1.000+ og selger på 400,- i desember så kan du trekke fra tapet, men om du kjøper aksjene tilbake i januar, kan store skatt gjøre en gjennomskjæring og ikke godta det tapet

 

[Hønndjevelen]

Jeg synes å ane en utvikling innen barneoppdragelse som minner om de mer radikale "frie barneoppdragelser" fra 1970-tallet. Det medfører en masse usikkerhet for unger som ikke vet hvor grensene går, og hvem som er sjef i huset eller i nuet, for den del. Det skaper mye krangel, aggresjon, redsel, og en viss % ender selvsagt med såpass dårlig selvregulering at de havner på steder de aldri burde vært.
Ja, jeg høres gammel ut nå, men jeg står på mitt; barn (og hunder) som ikke kjenner sin plass i flokken, eller forsøker å være lederen i familien, har det ikke bra, og de blir angstbitere. Det fører ikke noe godt med seg.

Alle barn/unge trenger grenser så de vet hva de har å forholde seg til. Alle barn/unge har det i seg å utfordre grenser, og hva skal de utfordre om de ikke har grenser? Nettopp nå en sak om Ring og Spring, husker det var morsomt når jeg var 10, samme med epleslang og drit morsomt når vi kunne rope "gubben kommer" og løpe til blodsmaken sto i halsen. Ei gammal dame sa vi bare kunne komme og plukke epler, det var ikke så gøy der.

 

[weld77]

Om du fx kjøpte Novo aksjer på 1.000+ og selger på 400,- i desember så kan du trekke fra tapet, men om du kjøper aksjene tilbake i januar, kan store skatt gjøre en gjennomskjæring og ikke godta det tapet

Litt av samme grunn bør man ta skattepliktig gevinst tidlig i januar fremfor sent i desember. Da får man effektivt ca ett års utsettelse av skatten siden den først kommer til forfall etter skatteoppgjøret når restskatten forfaller. Men om det man skal selge tryner i mellomtiden så lønner det seg forsåvidt ikke.

Dersom du selger i desember og kjøper i januar så skal det nok en del til å få gjennomskjæring vil jeg tro. Man skal ha vært eksponert for reell kursrisiko - hvor lenge det er finnes ikke noen eksakt grense for, men det kan skje mye på noen få dager i aksjemarkedet. Om du selger for å realisere tapet og umiddelbart kjøper tilbake så stiller det seg nok annerledes. Dersom du derimot selger til kona eller noen andre nærstående så vil man nok mene at transaksjonen er rent skattemotivert og du/dere ikke har reell kursrisiko. For børsnoterte aksjer er det nok enklere å "slippe unna" om man har vært ute av markedet noen dager til en uke vil jeg tro.

Uansett er problemstillingen noe mindre relevant når man typisk har aksjene på aksjesparekonto. Da er det først aktuelt om hele kontoen er i minus totalt sett.

Jeg har ganske strenge regler for handel og kan først kjøpe en måned etter man har solgt en bestemt aksje. Dette er da helt uavhengig av om det er over et årsskifte eller ikke men gjelder hele tiden. Det er meg bekjent en intern regel/anbefaling/bransjestandard/etc og ikke noe som er gitt av lovverket.

 

[Tweedjakke]

Jeg synes å ane en utvikling innen barneoppdragelse som minner om de mer radikale "frie barneoppdragelser" fra 1970-tallet.

Eg ser veldig lite av det rundt meg, og ser veldig få råd i den retninga når eg skummar gjennom psykologspalter om «foreldre og barn». Kva kjem den aninga frå?

Derimot seg er veldig mange (særleg unge) vaksne som bestemmer, nær sagt berre for å bestemma, og i liten grad gjev inntrykk av å faktisk høyra på ungane når dei faktisk kjem med (frå sitt perspektiv) fornuftige argument. Det er jo ikkje alltid ungane har eit fornuftig perspektiv, sett frå vaksen synsvinkel, men når ungar plutseleg oppfører seg som vrælande idiotar kan det godt vera at det har ein god grunn. Ofte kan det å forstå situasjonen, og heller planleggja strategisk neste gong, vera den beste løysinga.

Eg las ein del om slikt då dei eldste barna var mindre, men etter tjue år som småbarnsfar tek eg ting meir på magekjensla. Den boka som faktisk var til aller mest hjelp, var denne, om såkalla «lågaffektiv tilnærming».

Rabalder i barnefamilien | Bo Hejlskov Elvén | Ark.no

Kjøp «Rabalder i barnefamilien | Bo Hejlskov Elvén» av Bo Hejlskov Elvén og Tina Wiman til en god pris på ark.no. Bestill hjemlevering eller klikk&hent i din AR

www.ark.no

 

[Hønndjevelen]

Eg ser veldig lite av det rundt meg, og ser veldig få råd i den retninga når eg skummar gjennom psykologspalter om «foreldre og barn». Kva kjem den aninga frå?

Derimot seg er veldig mange (særleg unge) vaksne som bestemmer, nær sagt berre for å bestemma, og i liten grad gjev inntrykk av å faktisk høyra på ungane når dei faktisk kjem med (frå sitt perspektiv) fornuftige argument. Det er jo ikkje alltid ungane har eit fornuftig perspektiv, sett frå vaksen synsvinkel, men når ungar plutseleg oppfører seg som vrælande idiotar kan det godt vera at det har ein god grunn. Ofte kan det å forstå situasjonen, og heller planleggja strategisk neste gong, vera den beste løysinga.

Eg las ein del om slikt då dei eldste barna var mindre, men etter tjue år som småbarnsfar tek eg ting meir på magekjensla. Den boka som faktisk var til aller mest hjelp, var denne, om såkalla «lågaffektiv tilnærming».

Rabalder i barnefamilien | Bo Hejlskov Elvén | Ark.no

Kjøp «Rabalder i barnefamilien | Bo Hejlskov Elvén» av Bo Hejlskov Elvén og Tina Wiman til en god pris på ark.no. Bestill hjemlevering eller klikk&hent i din AR

www.ark.no

For å omskrive salige Børretzen: Unger, de oppfører seg som barn iblant.

 

[MML]

Det er formodentlig noen som har økonomi til å utnytte det der, uten at jeg har sett noe som tilsier at det foregår i stor utstrekning.

Det er alltid bra med klare regelverk, men skal man forholde seg til utsagnet i saken over er det klart nok.

– I utgangspunktet er skatteloven klar på at fremførbare underskudd ikke kan være motivasjonen for å kjøpe et selskap. Det er ulovlig, sier Andreas Fjeldskår.

Her i byen er dette svært vanlig da mange har et ekstra hus til utleie. Sikkert forskjellig fra sted til sted. Umulig å finne god offentlig info om hvordan beskatningen beregnes (altså hva som inngår i kostpris, krav om dokumentasjon for arbeid utført for 20 år siden osv), så jeg antar at det er en helt marginal problemstilling at privatpersoner selger eiendom med skattemessig fortjeneste.