Eksempel til etterfølgelse?
Hyggelig å lese om slike resultater, samtidig mildt sjokkerende at det å stille krav virker å være uvanlig.
MO I RANA: Når lederen for Yttrabekken ungdomshjem forteller hvordan de jobber der, måper andre ansatte i barnevernet.
En grå, nyoppusset bolig med tre soverom, felles kjøkken, gamingrom og bordtennisbord. I et stille og rolig boligfelt omtrent 15 minutters kjøring utenfor Mo i Rana ligger Yttrabekken ungdomshjem.
Her bor ungdom som tidligere har vært så voldelige eller utagerende at de er klassifisert som «høyrisiko».
– De henger i en tynn tråd utfor stupet. De har «sprengt seg ut» av andre institusjoner. Men her stopper adferden deres, sier institusjonsleder Bjørn-Ivar Helland.
I mange år har de tatt imot de
ungdomskriminelle du leser om i avisen. De kan komme fra hele landet.
Det er ikke uvanlig at de som kommer hit, har vært på 10–12 andre institusjoner før denne.
Noen av dem har brent ned steder de har bodd på tidligere. Andre har rasert hele institusjonen. Dette koster samfunnet millioner av kroner.
Men på Yttrabekken knuser de knapt noe som helst.
«Henrik» (16) har vært i tunge barnevernstiltak siden 9. klasse.
Han håper Yttrabekken ungdomshjem blir det siste.
Det begynte med en del småkriminalitet.
– I slutten av syvende- og begynnelsen av åttende klasse begynte det å bli litt spennende å gjøre ting som ikke er lov, forteller Henrik.
Da han var 14 år, havnet han på institusjon for første gang. Oppholdet var kort. Og da han kom hjem igjen, eskalerte kriminaliteten.
Det ble tyveri, vold og dop.
Han følte seg ung første gangen han ble plassert på institusjon. Det var ille å være borte fra familien.
– Men så senket jeg skuldrene ganske lett da jeg først havnet der. Jeg fikk lov til å gå ut. Det var egentlig som å være på ferie de første fire ukene. Jeg gikk ikke på skole og fikk bestemme selv hva jeg ville gjøre.
Denne institusjonen var en omsorgsinstitusjon.
– Dette her er noe helt annet, sier han.
For Yttrabekken skiller seg fra andre barnevernsinstitusjoner i Norge.
Hva får de til?
I fjor rømte barnevernsbarn fra institusjoner 2827 ganger, ifølge tall fra Bufdir og Oslo kommune. Blant «høyrisiko»-barna rømte hvert barn som var på Bufdirs institusjoner i snitt 16 ganger.
Yttrabekken registrerte ikke en eneste rømming, ifølge statistikk Aftenposten har fått fra Bufetat Nord.
Dersom ungdommen blir voldelig på institusjon, må det føres en protokoll. Denne heter «tvang i akutt faresituasjon».
De to siste årene har det vært en ganske kraftig økning i antall slike hendelser på landsbasis, ifølge Bufdir.
I fjor ble det registrert 2313 slike hendelser.
Yttrabekken står for 13 av disse hendelsene. Så langt i år har de bare hatt to.
Antallet «uønskede hendelser» på Yttrabekken skiller seg også kraftig fra andre barnevernsinstitusjoner. Dette er kriminalitet, rus, vold eller skadeverk av forskjellig slag. I 2024 ble det rapportert 2977 slike hendelser ved institusjonene i Norge.
Yttrabekken står bare for én av dem.
Kanskje mest oppsiktsvekkende: Det er 15 år siden sist en ungdom på Yttrabekken droppet ut av skolen. En
fersk undersøkelse viser at skolefrafall er et vanlig problem for ungdom på institusjon.
– De har ofte droppet ut av skolen lenge før de kommer hit, men vi får dem tilbake igjen, sier Helland.
Hvorfor lykkes ungdomshjemmet i nord så godt med de vanskeligste ungdommene?
Bjørn-Ivar Helland peker på flere ting. Noe av det er egentlig ganske enkelt:
1. Tydelige forventninger og konsekvenser
De krever at ungdommene skal fylle dagen med skole eller jobb. Det gir mestring, mener lederen.
– Hva skjer hvis ikke de drar dit?
– Da tar vi en prat om det. Og så gjør vi det veldig kjedelig ikke å være på skolen. Står de ikke opp om morgenen, går vi inn på rommet, skrur kanskje på lyset, snakker og sørger for at de ikke får sove. Det er ingen mobil, Playstation eller TV i tidsrommet de skulle vært på skolen.
Og hva med rasering og hærverk?
Knuser du noe her, må du jobbe det inn igjen Det kan være å klippe plenen, måke snø eller være med å vaske.
– Ungdommene som kommer hit, er ikke vant til det. Jeg har ikke hørt om noen annen institusjon som har krevd at de skal erstatte det de har ødelagt, sier Helland.
Men det er ikke bare dårlig oppførsel som får konsekvenser.
God oppførsel belønnes.
Institusjonen har laget et mestringsprogram som skal motivere og belønne.
Når ungdommen flytter inn, starter fase én i dette programmet. I denne fasen er det et sett med forventninger:
- Som å gå på skolen, ikke ruse seg og ikke rømme.
- Poeng kan veksles inn i penger eller andre goder.
- 10 poeng er verdt én krone.
Etter et visst antall poeng rykker man opp til neste fase. Her kommer nye forventninger som gir flere poeng.
Henrik har nå samlet opp poeng verdt 5600 kroner. Han
kan få pengene rett inn på konto. Men dersom han bruker dem på noe som varer, dobles summen. 16-åringen har som mål å gjøre det siste og kjøpe en fin klokke eller en jakke.
Så for ham handler det om penger.
For institusjonen handler det om å plante gode og sunne vaner i ungdommenes hverdag.
– Når vi setter krav, er det fordi vi har veldig tro på dem. Ofte har mange mistet troen på dem tidligere. Det å levere på krav, er mestring, sier Helland.
Så har de et mer kontroversielt tiltak:
2. Mer tvangsbruk
– Vanlig grensesetting heter jo tvang i barnevernet, sier Helland.
Så han mener de driver med det første.
De kan for eksempel be ungdommene levere inn mobiltelefonen om natten for å sørge for at de sover eller unngå at de kommuniserer med kriminelle.
Men da må de skrive tvangsprotokoller. Dette tar mye tid som de gjerne heller skulle brukt med ungdommen, mener Helland.
På Yttrabekken skrives det flere slike rapporter enn rapporter om vold eller utagering fra ungdommene selv.
Institusjonslederen mener det er problematisk at
begrensninger blir kalt
tvang.
– Hvis foreldre gjør det, vil jeg tippe at du syns det er helt logisk. Men i barnevernet kalles det for tvangsbruk. Da tenker jo ungdommene «Oi, jeg blir utsatt for tvang. Det er jo ikke bra». Men vi «tvinger» dem til mestring. Det er derfor vi lykkes så godt.
– Tror dere ansatte i barnevernet er redde for å bruke tvang?
– Ja, svarer flere av de ansatte uten å nøle.
Selv syns Henrik (16) at de ansatte her er strenge.
– Det er jo ikke jeg vant til. Det er nytt. Men det hjelper, da.
– Ja, syns du det?
– Ja, jeg syns det. Men det er jo ikke bare de som hjelper meg. Jeg gjør jo innsatsen.
I kveld skal Henrik på klatring. Han ville egentlig på bowling. Men der er det flere risikomomenter for ham.
Det er ølservering, og det er vanskelig for de ansatte å ha oversikt over hvem han kan møte på. Et kort møte med en dårlig innflytelse kan sette Henrik langt tilbake, forteller miljøterapeut Anders Johansen.
Johansen er dessuten et eksempel på en annen faktor som skiller Yttrabekken fra andre barnevernsinstitusjoner:
3. Mange mannlige ansatte
Rundt 70 prosent av de ansatte på Yttrabekken er menn.
Gjennomsnittet for behandlings- og akuttinstitusjoner i Bufetat er halvparten kvinner og menn, ifølge Bufdir.
For over 20 år siden var Anders Johansen tømrer. Så begynte han å jobbe ved institusjonen på siden. Han etterutdannet seg og fikk fulltidsjobb på Yttrabekken som spesialutdannet miljøterapeut.
Her møter han ungdom som tidligere har brukt vold som en effektiv strategi. Det er vanlig at volden øker den første tiden de er her, før det roer seg. Ungdommen tester de ansatte.
Den første perioden var det bare menn som var rundt Henrik.
Helland sier at det også jobber tøffe kvinner her, men han illustrerer det slik: En 24 år gammel kvinne på 1,60 har ikke mye å stille opp med mot en utagerende tenåringsgutt på 1,90, selv om hun har en mastergrad. En større fysisk mann kan lettere håndtere en utagering uten å involvere politiet.
Ansatte i behandlings- og akuttinstitusjoner i barnevernet står i gjennomsnitt i jobben mellom fire- og fem år, ifølge Bufdir.
Lite kontinuitet blir pekt på som veldig negativt for ungdommer i barnevernet.
Hvordan er dette på Yttrabekken? Det bringer oss over på neste punkt:
4. Ansatte har jobbet her lenge
Her har mange vært ansatt i over 20 år. Gjennomsnittet var i 2024 på litt over ti år.
Helland har selv jobbet på institusjonen i 27 år.
Han mener at lang erfaring også gjør at man er tryggere på lovverket. Dermed står de fint i valget mellom å bruke tvang eller ikke.
Dessuten tar de et uvanlig grep helt i starten av ungdommenes opphold her:
5. Psykologbehandling som standard
Helland fremhever det tette samarbeidet med Bup.
Ragnhild Walla jobber som barnepsykiater på Helgelandssykehuset og er avdelingsoverlege på Bup i Mo i Rana.
Når hun får vite at en ny ungdom skal flytte til Yttrabekken, setter hun opp en akuttime.
Den er egentlig nøye planlagt, men må likevel føres som «akutt». For hvis ikke, trenger ungdommen henvisning fra fastlege eller barnevern. Da må det søkes og argumenteres for behovet for psykisk helsehjelp. Dette byråkratiet kan ta måneder.
Det er tid psykiateren mener de ikke har.
Hun tror vurderingsprosessene og dokumentasjonskravet gjør det vanskelig å få til et godt samarbeid mellom barnevernstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Kriteriene sier at ungdommene skal ha moderate til alvorlige vansker.
Men alle som er inne på en institusjon i Bufetat, har det, mener Walla.
Og dermed har de rett på helsehjelp når de er her, påpeker hun.
Derfor har hun snudd det på hodet og gjort prosessen så enkel som mulig:
Her inviteres alle innom. Så får de heller avslutte behandlingen dersom de ikke trenger det.
– Vi har på en måte lagt dette byråkratiet litt bort og hopper over alle de trinnene. Jeg har valgt å bruke regelverket litt smidig, som jeg kaller det, sier Walla.
Så hvordan går det med Henrik i dette systemet?
Drømmer om oljeplattform
Han hadde droppet ut av skolen da han kom hit.
Nå har han ikke skolefravær og er tillitsvalgt i klassen, forteller institusjonslederen. Henrik vil bli elektriker på oljeplattform. Der er det penger å hente.
– Har du troen på at du klarer å holde deg på stø kurs mot hus og oljeplattform når du er ferdig her?
– Ja, jeg tror jeg klarer det. Neste år skal jeg på utplassering, og det gleder jeg meg til.
MO I RANA: Når lederen for Yttrabekken ungdomshjem forteller hvordan de jobber der, måper andre ansatte i barnevernet.
www.aftenposten.no
Sånt som dette trenger vi mer av.
www.nrk.no
www.tv2.no
Dette nye som er så in nå og som er på nyhetene om at barn leker og beveger seg har jeg trua på...
Steike... at unger trives med å leke, - det er jaggu noe helt nytt....
www.aftenbladet.no
