Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Tweedjakke]

Trodde konsensus var at lavtlønte jobber mer fordi de må, jamfør working poor i USA som har minst to jobber
Og at det er høye skatter som gjør at høytlønte ikke jobber mere

Det er vel mange konsensusar, og av og til lurer eg på om økonomar gløymer at det er 24 timar i døgnet.

Kanskje det ikkje er så farleg, når ein del arbeidstakarar ser ut til å gløyma det også:

Eystein Hauge jobbar 180 prosent i Voss herad og Finnmarkssykehuset

Eystein Hauge er kommuneoverlege på Voss, men er samtidig medisinsk direktør ved Finnmarkssykehuset. Fleire reagerer sterkt, men arbeidsgivarane er godt nøgde med jobben han gjer.

www.nrk.no

 

[weld77]

Ut frå det eg har forstått, handlar det om å gjera det litt meir attraktivt å arbeida vs å verta ung ufør. Det må jo vera det som er alternativet, dei som avstår frå å ta arbeid utan andre ytingar vert ein ganske spesiell kategori.

Tja, basert på tall fra NAV så er årsaken til unge uføre som følger:
De vanligste diagnosene blant unge uføre - nav.no

Ved utgangen av 2024 var det 22 400 uføre i alderen 18-29 år. Det tilsvarer 2,7 prosent av alle i denne aldersgruppen. De største diagnosegruppene blant de unge uføre i 2024 var følgende:

• 29 prosent, eller nesten 6 400 unge uføre, har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
• 16 prosent, tilsvarende omtrent 3 500 personer, har en psykisk utviklingshemming
• 11 prosent, tilsvarende 2 500 personer, har en sykdom i nervesystemet
• 11 prosent, tilsvarende 2 500 personer, har Downs syndrom, andre kromosomavvik eller medfødte misdannelsessyndromer
• 8 prosent, tilsvarende omtrent 1 700 personer, har det som i kodeverket heter «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen

...

Ser vi på «Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» som diagnosegruppe under ett, har 69 prosent unge uføre en diagnose som sorterer under denne gruppen. Psykiske lidelser er ikke bare angst og depresjon – snarer tvert imot. Diagnosegruppen inkluderer et svært bredt spekter av sykdommer i diagnosekodeverket. Det fordeler seg slik:

• 29 prosent har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
• 16 prosent har en psykisk utviklingshemming
• 7,5 prosent har «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen
• 6 prosent av de uføre har atferdsforstyrrelser som vanligvis oppstår i barneårene. Det inkluderer blant annet hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD) og Tourettes syndrom
• 4 prosent har en diagnose i gruppen «personlighets- eller atferdsforstyrrelser hos voksne»
• 4 prosent har en diagnose i gruppen «schizofreni, shizotyp lidelse eller andre paranoide lidelser»
• 2 prosent har «affektive lidelser», som inkluderer blant annet bipolar lidelse og depresjonslidelser
• 2 prosent har andre psykiske lidelser

Jeg har sånn umiddelbart ikke den helt store trua på at særlig mye av dette blir kurert av maksimalt en tusenlapp i måneden mindre i skatt akkurat.

Edit: Fra linken midt innider kan man også lese at den kun er 3% som har "angst eller depresjon" som diagnose, i offentligheita kan man tidvis få inntrykk av at dette eksploderer, men NAV sier at tallet har vært ganske stabilt de siste 10 årene.


Ved utgangen av 2023 var det 21 800 unge uføre. Det tilsvarte 2,6 prosent av alle i aldersgruppen 18-29 år.

Av disse var det 3,2 prosent, eller rett i underkant av 700 personer, som var registrert med angst eller depresjon som hoveddiagnose. 2,4 prosent av de unge uføre hadde en angstdiagnose, og 0,8 prosent en depresjonsdiagnose.

– Andelen unge som har angst eller depresjon som hovedårsak til at de er uføre, er svært lav. Dette har holdt seg omtrent helt stabilt de siste ti årene. De fleste unge uføre har andre alvorlige lidelser, ofte medfødte, sier sjeflege i Nav Marit Hermansen.

 

[Balle Clorin]

Sannsynligheten for å vinne i skatterlotteriet er 4000 av X hvor X kan være alle 829 000 om alle i aldersgruppen blir med.
Begynner noen av disse å jobbe istedenfor å Nave med en gevinstsjanse på 0.5%?

 

[Jim I Hendriksen]

Det er om noen år denne tråden virkelig blir interessant...

Varsler vendepunkt for Norge

Om noen år står Norge overfor et vendepunkt med høyere vekst i utgiftene enn inntektene, ifølge regjeringen. – Blir tøffere tak, sier ungdomspolitiker.

e24.no

 

[weld77]

Sannsynligheten for å vinne i skatterlotteriet er 4000 av X hvor X kan være alle 829 000 om alle i aldersgruppen blir med.
Begynner noen av disse å jobbe istedenfor å Nave med en gevinstsjanse på 0.5%?

Oversikten fra NAV for årsakene til at unge blir uføre indikerer kanskje også at verbet "nave" er noe misvisende? En bekjent av meg i "bransjen" sa at den gang det oppstod så var det mye av at man skrytte til venner av at man hadde lurt systemet, men egentlig hadde man en psykisk diagnose, noe som ikke var fullt så tøft. Da i tillegg til at man vel hadde en del rettigheter etter avtjent militærtjeneste, men det begrenset seg vel til å melde seg arbeidsledig selv om man ikke hadde hatt noen inntekt og var uansett tidsbegrenset.

 

[OMF]

Oversikten fra NAV for årsakene til at unge blir uføre indikerer kanskje også at verbet "nave" er noe misvisende? En bekjent av meg i "bransjen" sa at den gang det oppstod så var det mye av at man skrytte til venner av at man hadde lurt systemet, men egentlig hadde man en psykisk diagnose, noe som ikke var fullt så tøft. Da i tillegg til at man vel hadde en del rettigheter etter avtjent militærtjeneste, men det begrenset seg vel til å melde seg arbeidsledig selv om man ikke hadde hatt noen inntekt og var uansett tidsbegrenset.

Nå er det jo også slik at man må ha en diagnose som gir varig nedsatt arbeidsevne for å få uføretrygd. Disse kategoriene over omfatter jo alle former for lese/skrivevansker, ADHD, personlighets forstyrrelse, grader av autisme, PTSD osv osv.

Det er jo ofte de som er litt annerledes som ikke kommer seg ut i arbeidslivet - og da blir det jo slik i Norge at man får hjelp til å finne jobb/ta utdannelse og hvis man ikke får det til - så finner man gjerne en diagnose slik at man kan søke om ufør. Og det er helt greit - det er ikke å kritisere det som er poenget - men jeg tror det kan være mye restarbeidsevne i denne gruppen -> jeg tror altså ikke at de fleste av disse har Asberger/Downs.

Også var det 22 4000 som var uføre i aldersgruppen 18-29, mens det er hele 114 000 i aldersgruppen 20 til 29 som står utenfor skole/jobb.

 

[4-string]

Det virker å være en ganske utbredt oppfatning at misbruket er omfattende, og at svært mange sniker til seg uføretrygd uten å ha noe reelt behov for det. Litt rart om man samtidig er kategorisk avvisende til en ny metode som kommer i tillegg til dem vi allerede har. Jo bedre forståelse for og innsikt i et såpass omfattende og kostbart område må være en god ting.

For personer uten arbeidsinntekt vil et arbeidsfradrag gi sterkere insentiver til å jobbe fordi trygd (som ikke gir fradrag) erstattes med arbeidsinntekt (som gir fradrag). Arbeidsfradrag synes å være et treffsikkert virkemiddel for å øke yrkesdeltakelsen blant personer som står utenfor arbeidsmarkedet i utgangspunktet. E

Skattelotto – et viktig verktøy i verktøykassa - Samfunnsøkonomen

www.samfunnsokonomen.no

 

[Stein 99]

22400 i alder 18-29 er uføretrygdet.
ca. 70 % av disse har en psykisk-lignende eller alvorlig psykisk tilstand som begrunnelse. Enig at det kan være lite å hente inn der.
Da har kanskje de resterende 30 % en fysisk lidelse, som muskel og skjelett-problemer, kronisk hodepine og andre skavanker.
Men som OMF påpeker er det ca 114 000 som er uten skole eller jobb, så da er det nærmere 80 000 som vi vet lite om. Kanskje mot denne gruppen kan innsats gi noe og det gjøres vel også men resultat er ikke helt oppløftende så langt så vidt jeg har skjønt.

 

[cox]

Tja, basert på tall fra NAV så er årsaken til unge uføre som følger:
De vanligste diagnosene blant unge uføre - nav.no

Ved utgangen av 2024 var det 22 400 uføre i alderen 18-29 år. Det tilsvarer 2,7 prosent av alle i denne aldersgruppen. De største diagnosegruppene blant de unge uføre i 2024 var følgende:

• 29 prosent, eller nesten 6 400 unge uføre, har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
• 16 prosent, tilsvarende omtrent 3 500 personer, har en psykisk utviklingshemming
• 11 prosent, tilsvarende 2 500 personer, har en sykdom i nervesystemet
• 11 prosent, tilsvarende 2 500 personer, har Downs syndrom, andre kromosomavvik eller medfødte misdannelsessyndromer
• 8 prosent, tilsvarende omtrent 1 700 personer, har det som i kodeverket heter «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen

...

Ser vi på «Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» som diagnosegruppe under ett, har 69 prosent unge uføre en diagnose som sorterer under denne gruppen. Psykiske lidelser er ikke bare angst og depresjon – snarer tvert imot. Diagnosegruppen inkluderer et svært bredt spekter av sykdommer i diagnosekodeverket. Det fordeler seg slik:

• 29 prosent har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
• 16 prosent har en psykisk utviklingshemming
• 7,5 prosent har «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen
• 6 prosent av de uføre har atferdsforstyrrelser som vanligvis oppstår i barneårene. Det inkluderer blant annet hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD) og Tourettes syndrom
• 4 prosent har en diagnose i gruppen «personlighets- eller atferdsforstyrrelser hos voksne»
• 4 prosent har en diagnose i gruppen «schizofreni, shizotyp lidelse eller andre paranoide lidelser»
• 2 prosent har «affektive lidelser», som inkluderer blant annet bipolar lidelse og depresjonslidelser
• 2 prosent har andre psykiske lidelser

Jeg har sånn umiddelbart ikke den helt store trua på at særlig mye av dette blir kurert av maksimalt en tusenlapp i måneden mindre i skatt akkurat.

Edit: Fra linken midt innider kan man også lese at den kun er 3% som har "angst eller depresjon" som diagnose, i offentligheita kan man tidvis få inntrykk av at dette eksploderer, men NAV sier at tallet har vært ganske stabilt de siste 10 årene.


Ved utgangen av 2023 var det 21 800 unge uføre. Det tilsvarte 2,6 prosent av alle i aldersgruppen 18-29 år.

Av disse var det 3,2 prosent, eller rett i underkant av 700 personer, som var registrert med angst eller depresjon som hoveddiagnose. 2,4 prosent av de unge uføre hadde en angstdiagnose, og 0,8 prosent en depresjonsdiagnose.

– Andelen unge som har angst eller depresjon som hovedårsak til at de er uføre, er svært lav. Dette har holdt seg omtrent helt stabilt de siste ti årene. De fleste unge uføre har andre alvorlige lidelser, ofte medfødte, sier sjeflege i Nav Marit Hermansen.

Mye rett i det du skriver. En god del av de unge uføre har fått uføretrygd i 18-årsgave. Medfødte misdannelser og ulike former for autisme og lignende. Legevitenskapen har gjort at "overlevelse" for denne gruppen gjør at antallet har økt de siste 20 - 30 årene. De må i stor grad holdes utenfor. Den store restkategorien er som du skriver psykiske lidelser. Gjerne tett knyttet til rus (alkohol eller narkotika).

Sånn kort oppsummert har andelen unge uføre økt fra noe over 1,5 prosent for 20 år siden opp mot 2,5 - 3 prosent i dag. Egentlig er det kun i de yngste gruppene at økningen har vært stor, selv om tallet ennå er lavt. Innføring av den såkalte ungdomsgarantien har som hensikt å tilby unge tettere oppfølging og pending av de unge mot jobb eller utdanning. Ordningen er i utgangspunktet tenkt for arbeidssøkere men omfatter også uføre. Får håpe det virker.

Har akkurat avsluttet min yrkeskarriere, men noe kunnskap om Nav henger igjen.

 

[weld77]

men jeg tror det kan være mye restarbeidsevne i denne gruppen -> jeg tror altså ikke at de fleste av disse har Asberger/Downs.

Vi har jo vært innom dette før også i litt ulike sammenhenger, men jeg er pimært av den oppfatning av begrepet "restarbeidsevne" høres fint ut og sikkert er reelt nok, men det blir fort relativt uinteressant for arbeidsgiversiden. Det er ingen som vil ha folk gående i små stillingsbrøker dersom det kan unngås og ikke minst vil man ha arbeidskraft som er noenlunde pålitelig. Det er veldig stor forskjell på å regelmessig kunne jobbe mandag, tirsdag og onsdag kontra det å i snitt kunne jobbe 60%, men man vet ikke eksakt når disse 60% faktisk skjer.

I det store og hele ser det ut til å være en forventing om at arbeidsgiversiden skal tilpasse seg i en grad som knappest noen ville gjort på privaten. En arbeidstaker som kanskje dukker opp, er mye borte og generelt er vanskelig å planlegge rundt er fort et problem snarere enn en ressurs.

 

[Hønndjevelen]

Mye rett i det du skriver. En god del av de unge uføre har fått uføretrygd i 18-årsgave. Medfødte misdannelser og ulike former for autisme og lignende. Legevitenskapen har gjort at "overlevelse" for denne gruppen gjør at antallet har økt de siste 20 - 30 årene. De må i stor grad holdes utenfor. Den store restkategorien er som du skriver psykiske lidelser. Gjerne tett knyttet til rus (alkohol eller narkotika).

Sånn kort oppsummert har andelen unge uføre økt fra noe over 1,5 prosent for 20 år siden opp mot 2,5 - 3 prosent i dag. Egentlig er det kun i de yngste gruppene at økningen har vært stor, selv om tallet ennå er lavt. Innføring av den såkalte ungdomsgarantien har som hensikt å tilby unge tettere oppfølging og pending av de unge mot jobb eller utdanning. Ordningen er i utgangspunktet tenkt for arbeidssøkere men omfatter også uføre. Får håpe det virker.

Har akkurat avsluttet min yrkeskarriere, men noe kunnskap om Nav henger igjen.

Og tiltak legges ned for fote, pga økonomi.
Er uføretrygd billigere enn en verna bedrift er det ofte det som tilbys.
Og dessuten tas slikt gjerne fra forskjellige budsjetter, så kostnadene flyttes rundt, i beste fall et nullsumspill, ofte ikke det engang

 

[4-string]

Vi har jo vært innom dette før også i litt ulike sammenhenger, men jeg er pimært av den oppfatning av begrepet "restarbeidsevne" høres fint ut og sikkert er reelt nok, men det blir fort relativt uinteressant for arbeidsgiversiden. Det er ingen som vil ha folk gående i små stillingsbrøker dersom det kan unngås og ikke minst vil man ha arbeidskraft som er noenlunde pålitelig. Det er veldig stor forskjell på å regelmessig kunne jobbe mandag, tirsdag og onsdag kontra det å i snitt kunne jobbe 60%, men man vet ikke eksakt når disse 60% faktisk skjer.

I det store og hele ser det ut til å være en forventing om at arbeidsgiversiden skal tilpasse seg i en grad som knappest noen ville gjort på privaten. En arbeidstaker som kanskje dukker opp, er mye borte og generelt er vanskelig å planlegge rundt er fort et problem snarere enn en ressurs.

Det er mitt første spørsmål også, hvor ser man for seg at denne gruppen skal jobbe. Jeg har litt erfaring fra arbeidsgiversiden med slikt, og skal ikke legge skjul på at dette selvsagt er noe man styrer unna om mulig.

Vi har en ansatt nå som er 50% ufør (eller hva det nå heter i landet hen bor), og er i tillegg 50% sykmeldt fra den stillingen. Vedkommende er ikke alltid i stand til å møte opp de resterende timene heller, og når det skjer er ytelsen på et minimum.

Vi gjør så godt vi kan for å ivareta denne, hvilket jeg synes er en selvfølge. Men det er også temmelig opplagt at man ikke velger en lignende situasjon ved neste korsvei, insentivene er ikke gode eller langsiktige nok til å forsvare kostnaden og ulempene.

 

[lars_erik]

@cox Mulig jeg tar feil, men mener å huske at du jobber i NAV-systemet,

I så fall er det litt spesielt, syns jeg, å være så skeptisk til trygdede òg om deres diagnoser er reelle.. Det er mange skjebner der ute. Jeg har selv hjulpet noen å få igjennom ung ufør på psykisk grunnlag. Det medførte flere hundre sider med dokumentasjon, fra ulike instanser.

 

[OMF]

Vi har jo vært innom dette før også i litt ulike sammenhenger, men jeg er pimært av den oppfatning av begrepet "restarbeidsevne" høres fint ut og sikkert er reelt nok, men det blir fort relativt uinteressant for arbeidsgiversiden. Det er ingen som vil ha folk gående i små stillingsbrøker dersom det kan unngås og ikke minst vil man ha arbeidskraft som er noenlunde pålitelig. Det er veldig stor forskjell på å regelmessig kunne jobbe mandag, tirsdag og onsdag kontra det å i snitt kunne jobbe 60%, men man vet ikke eksakt når disse 60% faktisk skjer.

I det store og hele ser det ut til å være en forventing om at arbeidsgiversiden skal tilpasse seg i en grad som knappest noen ville gjort på privaten. En arbeidstaker som kanskje dukker opp, er mye borte og generelt er vanskelig å planlegge rundt er fort et problem snarere enn en ressurs.

Ikke uenig i dette, men det er også slik at for en del i denne gruppen som ikke har de tyngste diagnosene - så vil det å ha en jobb være en veldig god medisin.

Også er jeg 100% enig i at summen av lønnsnivå, stilllingsvern, oppfølgingsplikt ved sykefravær ++++ gjør at det for arbeidsgivere ikke er verdt risikoen å ansette arbeidere med stor usikkerhet.

Men jeg tenker fortsatt at vi har en for høy andel som står utenfor arbeidslivet - og at vi bør/må prøve noe nytt for å få de ut i jobb.

 

[cox]

@cox Mulig jeg tar feil, men mener å huske at du jobber i NAV-systemet,

I så fall er det litt spesielt, syns jeg, å være så skeptisk til trygdede òg om deres diagnoser er reelle.. Det er mange skjebner der ute. Jeg har selv hjulpet noen å få igjennom ung ufør på psykisk grunnlag. Det medførte flere hundre sider med dokumentasjon, fra ulike instanser.

Ja, har jobbet i Nav en mannsalder. Nei, er ikke skeptisk til trygdede, deres diagnoser og helsesituasjon. Nav er avhengig av legeerklæringer og har bare begrensede legeressurser internt i systemet. I de aller fleste tilfeller er man avhengig av legene. Alt fra sykmeldinger til uføretrygd baseres på gjensidig tillit mellom de ulike partene, den syke, legen og saksbehandlere i Nav.

Selvfølgelig vil det være personer som utnytter systemet, lurer leger/Nav etc. Desverre ser man fra tid til annen at det er misbruk av ordningene. Slike historier, selv om de er en forsvinnende andel av massen, blir av og til samtaleemne.

 

[Aurora]

Nå skal man dessverre ikke være så blåøyd at man ikke tror at det finnes saksbehandlere i NAV-systemet som er relativt systematisk anti-trygd, og uføretrygd i særdeleshet.... om de i fullt alvor tror t de aller fleste lyver, vet jeg ikke, men jeg vet definitivt at de finnes... forhåpentligvis ikke for mange av de, men de er der..

 

[PederP]

Dei skulle kanskje ha gjort ein behovsanalyse først...

Kostet nesten en halv milliard – nå er det krise for «sløseri-bassenget» i Bodø

Drømte om 70.000 besøkende i året. I år har litt under 6000 besøkt det omdiskuterte bassenget.

www.nrk.no

 

[PederP]

Foreldre slår alarm: – Skitne skolebygg i Fredrikstad går ut over barnas læring

Bekymrede foreldre frykter dårlig renhold på skolene påvirker elevenes konsentrasjon, helse og trivsel.

www.nrk.no

 

[weld77]

Dei skulle kanskje ha gjort ein behovsanalyse først...

Kostet nesten en halv milliard – nå er det krise for «sløseri-bassenget» i Bodø

Drømte om 70.000 besøkende i året. I år har litt under 6000 besøkt det omdiskuterte bassenget.

www.nrk.no

Hittil i år har 5848 betalende kunder brukt bassenget, viser

tall
NRK har fått tilgang til. Det tilsvarer 23 besøkende i snitt hver dag. Tall for skolesvømming og idrett er ikke inkludert.


Tallene er en økning fra fjoråret, med 3909 besøkende, men langt unna de skyhøye forventningene fra 2019.


Det nye Tøyenbadet i Oslo nådde 100.000 besøkende etter litt over to måneders åpning. Rundt 1600 besøkende pr. dag.Før det nye Tøyenbadet åpnet i januar i år hadde det ca 400.000 besøkende i året. Det inkluderer dog sikkert idrett og evt skolesvømming for alt jeg vet. 23 personer pr. dag i en by med 50.000 innbyggere er.... lite. Prisene for barn/ungdom ser ut til å være mye lavere i Tøyenbadet enn hva som er tilfelle i Bodø. Klippekort for ungdom i Bodø koster 165 kroner pr. gang mens det i Tøyenbadet koster ca 25-50 kroner pr gang avhengig av hvor mange klipp man kjøper. Års- heller halvårskort i Tøyenbadet koster ca 1/6 av hva det samme koster i Bodø.

 

[4-string]

Alt kan vel ikke handle om Oslo-gryta heller.

 

[Hønndjevelen]

Hittil i år har 5848 betalende kunder brukt bassenget, viser

tall
NRK har fått tilgang til. Det tilsvarer 23 besøkende i snitt hver dag. Tall for skolesvømming og idrett er ikke inkludert.


Tallene er en økning fra fjoråret, med 3909 besøkende, men langt unna de skyhøye forventningene fra 2019.


Det nye Tøyenbadet i Oslo nådde 100.000 besøkende etter litt over to måneders åpning. Rundt 1600 besøkende pr. dag.Før det nye Tøyenbadet åpnet i januar i år hadde det ca 400.000 besøkende i året. Det inkluderer dog sikkert idrett og evt skolesvømming for alt jeg vet. 23 personer pr. dag i en by med 50.000 innbyggere er.... lite. Prisene for barn/ungdom ser ut til å være mye lavere i Tøyenbadet enn hva som er tilfelle i Bodø. Klippekort for ungdom i Bodø koster 165 kroner pr. gang mens det i Tøyenbadet koster ca 25-50 kroner pr gang avhengig av hvor mange klipp man kjøper. Års- heller halvårskort i Tøyenbadet koster ca 1/6 av hva det samme koster i Bodø.

Det virker jo å være forretningsmodellen til en del, at kommer det få, og man tjener lite pga høye priser, så må man heve prisene
Sett ned prisene så kommer folk, kostnaden for hallen må uansett kommunen bekoste

 

[weld77]

Det virker jo å være forretningsmodellen til en del, at kommer det få, og man tjener lite pga høye priser, så må man heve prisene
Sett ned prisene så kommer folk, kostnaden for hallen må uansett kommunen bekoste

Evt at en mer realistisk tilnærming til det hele og mindre "halleluja, dettte får vi til og dette fortjener vi her opp i nord" ville konkludert med noe som i alle fall ikke bommer med ti-gangeren? Om det er svømmebasseng eller kulturbygg endrer ikke på det prinsipielle ved det. Det er faktisk en grunn til at ting er liv laga i Oslo men ikke på enhver gresstust i Norge. En ting er befolkningstallet, en annen er hvem befolkningen faktisk er.

Basert på prislisten koster det 600 kroner for en familie med to voksne og to barn for en dag. Det koster et par tusen for en famile for en dag i et skianlegg på Østlandet. Det burde være ganske åpenbart at begge deler er ting som er for en temmelig snever del av befolkningen å drive med regelmessig. Derom man har tenkt seg veldig ofte og kan betale et knippe tusenlapper for sesongkort ser ting en del annerledes ut, men da er man på en veldig begrenset del av populasjonen.

 

[lars_erik]

En "ting" er selvsagt ikke 'liv laga', dersom målet er at det skal finansiere seg selv i distriktene. Det er en galskap som har kommet de siste 10 - årene. Poenget er at det også i distriktene skal være tilbud til befolkningen, til lave òg finansierte priser.

Disse BI - folka overalt, de skulle det pinadø vært skuddpremie på!

 

[weld77]

En "ting" er selvsagt ikke 'liv laga', dersom målet er at det skal finansiere seg selv i distriktene. Det er en galskap som har kommet de siste 10 - årene. Poenget er at det også i distriktene skal være tilbud til befolkningen, til lave òg finansierte priser.

Disse BI - folka overalt, de skulle det pinadø vært skuddpremie på!

En kommune har altså brukt en halv milliard kroner på et badeanlegg nesten ingen bruker. Det er da en halv milliard kroner de ikke kan bruke på andre ting. Det er selvsagt fullstendig galskap. Med din logikk burde alle kommuer i Norge, uavhengig av folketall og besøkstall kunne unne seg svømmehall, kulturhus og alt mulig som er stas en gang i blant.

Problemet med distrikene i denne sammenheng er at det ikke bor folk der, og det får man ikke gjort noe med. Hvordan mener den allvitende du at slikt skulle vært finansiert rundt i det ganske land? En vanlig grunn til at kommuner i Norge havner på Robek er ett eller annet lokalt prestisjeprosjekt der entusiasmen tar overhånd, ingen klarer å si nei og etterspørselen er i realiteten veldig lav.

Dersom folk vil ha følelsen av å bo i sivilisasjonen så må man nesten flytte til sivilisasjonen, ikke innbille seg at man skal ha alt mulig over alt. Stjørdal bygde i sin tid et svært kulturhus. Det er tre mil unna Trondheim. De som vil ha masse kultur kunne formodentlig heller ta turen til Trondheim? Selv en opera i Oslo går med dundrende underskudd før statsstøtte. Jeg har vært på ikke-statsstøttet opera i London og billettprisene var ikke spesielt hyggelige for å si det slik. Dette er 7-8 år siden og jeg betalte rundt 200 pund for en billett til Covent Garden. I Oslo får man tilsvarende for under halve prisen.

 

[lars_erik]

Norge har (hatt) et mål om at hele landet skal bosettes. Konsekvensen av det, er at tilbud til befolkningen også må være til stede. Dersom ikke, avfolkes distriktene.

 

[weld77]

Norge har (hatt) et mål om at hele landet skal bosettes. Konsekvensen av det, er at tilbud til befolkningen også må være til stede. Dersom ikke, avfolkes distriktene.

Det logiske hoppet derfra til en svømmehall til en halv milliard er rimelig langt, for å si det forsiktig. Distrikene avfolkes uansett for øvrig. Ikke grunnet manglende svømmehaller eller kulturhus men rett og slett fordi det fødes for få barn og gamle etter hvert dør. Og uansett hva Vedum eller andre måtte mene så er mulighetene på alle fronter, kanskje bortsett fra kvadratmeterprisen på bolig, mer omfattende i mer urbane strøk.

Det største hinderet for befolkning i distriktene er folk i distrikene. Dersom det var så forbannet stas å bo der så kunne man bli værende (det blir man ikke) og man kunne lage mange fine barn som kunne oppleve hvor fantastisk det er (det gjør man ikke)

 

[oen]

Fryktar sjukehuset vert gjeldsslave til staten

Sentralblokka på Haukeland i Bergen er utslite. Men rentekostnadene gjer at renovering kan ligge tiår fram i tid. Mange norske sjukehus slit med høg gjeld til eigaren, som er staten.

www.nrk.no

 

[lars_erik]

Det logiske hoppet derfra til en svømmehall til en halv milliard er rimelig langt, for å si det forsiktig.

Det kommer an på om den feks server nabokommuner, skoler, idrettslag, eldre og funksjonshemmede.

Selvfinansiering er uansett en utopi i distriktene.

 

[weld77]

Det kommer an på om den feks server nabokommuner, skoler, idrettslag, eldre og funksjonshemmede.

Selvfinansiering er uansett en utopi i distriktene.

Nei, det kommer ikke an på det. Det er galskap uansett. Dere er jo så glade i å snakke om avstander i de mer grisgrendte strøkene i Norge. Om man slår en stor sirkel rundt Bodø så bor det fortsatt ikke veldig mange flere der enn i Bodø. Det er garantert ingen politiker som hadde stemt for dette om de hadde visst den faktiske kostnaden. Hvorfor de bommet med 3-gangeren skal ikke jeg mene noe om (det er neppe generell prisstinging) men nå har de vedtatt det, bygget det og betalt for det så da får de slite med det. Det er Bodø kommunes problem og det er de som er ansvarlige for det. De får gjøre hva de nå bestemmer seg for.

Om de gjør svømmehallen gratis endres ikke veldig mye. Driften koster hva den koster selv om besøkstallene sikkert blir hyggeligere. Da får de kutte noe annet i kommunen om de vil ha rimelig svømmehall. Det er ingen som har tvinget de til å bygge den og det er ikke noe som er tredd ned over ørene på de av staten. Dette er helt og holdent kommunens ansvar.

 

[lars_erik]

Nei, det kommer ikke an på det. Det er galskap uansett. Dere er jo så glade i å snakke om avstander i de mer grisgrendte strøkene i Norge. Om man slår en stor sirkel rundt Bodø så bor det fortsatt ikke veldig mange flere der enn i Bodø.

Det har du rett i. Likevel må tilbud være tilgjengelig, både i Gildeskål, Beiarn og Meløy. Nå finnes det vel, gjorde hvertfall, et skolebasseng i Gildeskål.

Det var måten behov for svømmeopplæring ble servet tidligere; skolebasseng. Nå har BI - folka selvsagt funnet ut at slikt lønner seg ikke å hverken bygge eller vedlikeholde.

Jeg stemmer sterkt for skuddpremie...

 

[Hønndjevelen]

Jeg har ikke innsikt i hva svømmehaller koster, men at en by som Bodø med 60.000 innbyggere kan holde seg med en svømmehall har jeg ikke problemer med.
På tjue år har Oslo bygget Opera, Nasjonalmuseet, Munch og Deichman til over 20 milliarder
Men er det riktig at prisen for barn er 165 kroner pr gang, så er det et sterkt uttrykk for at barn ikke er ønsket

 

[weld77]

Jeg har ikke innsikt i hva svømmehaller koster, men at en by som Bodø med 60.000 innbyggere kan holde seg med en svømmehall har jeg ikke problemer med.
På tjue år har Oslo bygget Opera, Nasjonalmuseet, Munch og Deichman til over 20 milliarder

De blir, i motsetning til svømmehallen i Bodø, faktisk besøkt. Man kan godt mene at det offentlige ikke bør finansiere slike ting, men det er veldig lite som er teitere enn å bruke et tårn av penger på noe knapt noen bruker.

Dersom noen av de institusjonene du nevner hadde blitt bygget noe annet sted så ville byggekost værrt ca den samme må man anta, men besøkstallene en brøkdel av hva de er i Oslo. De gangene jeg har vært i operaen i Oslo så er det stort sett stinn brakke i alle fall. Eller ukentlige besøk ca det samme som på svømmehallen i Tromsø. Operaen i Oslo har over 300.000 besøkende i året.

 

[Hønndjevelen]

De blir, i motsetning til svømmehallen i Bodø, faktisk besøkt. Man kan godt mene at det offentlige ikke bør finansiere slike ting, men det er veldig lite som er teitere enn å bruke et tårn av penger på noe knapt noen bruker.

Dersom noen av de institusjonene du nevner hadde blitt bygget noe annet sted så ville byggekost værrt ca den samme må man anta, men besøkstallene en brøkdel av hva de er i Oslo. De gangene jeg har vært i operaen i Oslo så er det stort sett stinn brakke i alle fall. Eller ukentlige besøk ca det samme som på svømmehallen i Tromsø. Operaen i Oslo har over 300.000 besøkende i året.

Jeg kjenner en i Statsbygg som jobbet med Opera prosjektet rundt år 2000. Hen sa at det bør helst ikke komme ut, men før kostnadene til enhver produksjon der er de offentlige kostnadene ca 3000.- pr sete for hver oppsetning .
Så din opera billett i Covent Garden for 200£ var egentlig billig
Forøvrig var mine foreldre på en forestilling i Staatsoper Berlin før muren falt, billettene kostet 20.- kroner

 

[weld77]

Jeg kjenner en i Statsbygg som jobbet med Opera prosjektet rundt år 2000. Hen sa at det bør helst ikke komme ut, men før kostnadene til enhver produksjon der er de offentlige kostnadene ca 3000.- pr sete for hver oppsetning .
Så din opera billett i Covent Garden for 200£ var egentlig billig
Forøvrig var mine foreldre på en forestilling i Staatsoper Berlin før muren falt, billettene kostet 20.- kroner

Der var rimelig greit snakk om hva enhver billett faktisk kostet. Noen regnet ut at det ville være billigere å fly de som skulle se opera til utlandet og betale billetten og fly de tilbake.

 

[alipax]

Norge har (hatt) et mål om at hele landet skal bosettes. Konsekvensen av det, er at tilbud til befolkningen også må være til stede. Dersom ikke, avfolkes distriktene.

Jeg snakket med ordføreren som inviterte til kaffeprat her jeg bor. Jeg spurte om det er fare for at kommunen kan havne på Robeklista. Svaret var at det vil ikke skje grunnet økonomisk stålkontroll fra nåværende ledelse i kommunen. Men skolenedleggelser vil nok uansett komme i langtidsplanen. Det kom også fram at budsjettet lett velter hvis det blir 1-2 tunge pleietrengende ekstra. Ganske stor kommune som har mye spredt befolkning, spesiellt etter tidligere sammenslåing av kommuner. Det er vel mest valgfleskprat når politikere snakker om at hele Norge skal være befolket.

 

[Espen R]

Jeg svømmer i svømmehall ca 3 ganger i uken. Det er velvære sammens med badstu. En form for trening hvor du bruker mange muskler i kroppen og ikke gir deg belastningsskader.

Og angående belastningsskader. Dagens barn og unge sitter enten i ro foran skjerm, eller driver intensivt med én type idrett. Hørte nylig at belastningsskader blant barn og unge pga ensidig repetitive øvelser er sterkt økende. Det er vi alle som er med på å betale skadene via behandlingene på offentlige helseinstitusjoner via skatteseddelen.
Bare én til to generasjoner tilbake brukte barn og unge kroppen sin på en helt annen måte via fysisk aktivitet.

Ja til flere gode svømmehaller og badeland i Norge. Barna elsker å være i vann, dem storkoser seg

 

[Tweedjakke]

Ja til flere gode svømmehaller og badeland i Norge. Barna elsker å være i vann, dem storkoser seg

Her er eg litt ... mja.

Eg trur symjehallar er bra, både som trening og viktig for å gje barn og unge kompetanse. Men eg har inntrykk av at når dei først vert bygde, så skal det vera så stort, flott og med alt mogleg som er kjempegøy samtidig.

Det er liksom ikkje nok med enkle, gjerne kommunale, symjehallar: det skal vera konkurranseanlegg, badeland og spa.

 

[Jim I Hendriksen]

Det er liksom ikkje nok med enkle, gjerne kommunale, symjehallar: det skal vera konkurranseanlegg, badeland og spa.

Akkurat det gjelder vel ikke bare svømmehaller.

Men Norge er et land hvor vi har råd til å investere i folkehelsen, dette er noe vi får igjen for senere. Vi snakker hele tiden om at de unge i dag sitter foran en skjerm eller kaster håndgranater men det hjelper ikke å kutte bort støtten til aktiviteter heller. Stavanger, forøvrig den største eierkommunen i Lyse med svære utbytter, skal kutte det meste til idretten., 140 klubber deler på nesten ingenting..


I 2025 utgjør tilskuddene til idretten rundt 12,5 millioner av kommunens budsjett på totalt 14 milliarder kroner.

I 2026 har kommunedirektøren foreslått å barbere bort 11,5 av disse millionene.

– I så fall sitter idretten igjen med 1 million kroner i tilskudd neste år. Det er jo bare tragikomisk, sier lederen av idrettsrådet.

 

[Dan Dare]

Her er eg litt ... mja.

Eg trur symjehallar er bra, både som trening og viktig for å gje barn og unge kompetanse. Men eg har inntrykk av at når dei først vert bygde, så skal det vera så stort, flott og med alt mogleg som er kjempegøy samtidig.

Det er liksom ikkje nok med enkle, gjerne kommunale, symjehallar: det skal vera konkurranseanlegg, badeland og spa.

Vis vedlegget 1153165

Og billettprisen blir så høy at folk ikke har råd til å bruke svømmehallen, kommunen har ikke råd til å drifte den så den er gjerne stengt store deler av året.

 

[4-string]

Da jeg vokste opp på sent -70 tidlig -80 tall var den kommunale svømmehallen åpen flere kvelder i uka, pluss i skoletiden. På kveldstid var det badevakter der, og det kostet rundt en femmer for barn å komme inn om jeg husker rett.

Mine barn går store deler av skoleåret uten tilgang på det samme bassenget, fordi kommunen ikke har råd til å varme opp vannet.

Tilbudet til befolkningen ellers, altså utenfor skoletid, ble fjernet for mange år siden.

Kan legge til at dette er en kraftkommune som har inntekter både fra eierskap i godt, gammeldags kraftselskap pluss en moderne vindkraftpark.

Lurer på hvordan vi havnet der.