Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Tweedjakke]

Trodde konsensus var at lavtlønte jobber mer fordi de må, jamfør working poor i USA som har minst to jobber
Og at det er høye skatter som gjør at høytlønte ikke jobber mere

Det er vel mange konsensusar, og av og til lurer eg på om økonomar gløymer at det er 24 timar i døgnet.

Kanskje det ikkje er så farleg, når ein del arbeidstakarar ser ut til å gløyma det også:

Eystein Hauge jobbar 180 prosent i Voss herad og Finnmarkssykehuset

Eystein Hauge er kommuneoverlege på Voss, men er samtidig medisinsk direktør ved Finnmarkssykehuset. Fleire reagerer sterkt, men arbeidsgivarane er godt nøgde med jobben han gjer.

www.nrk.no

 

[weld77]

Ut frå det eg har forstått, handlar det om å gjera det litt meir attraktivt å arbeida vs å verta ung ufør. Det må jo vera det som er alternativet, dei som avstår frå å ta arbeid utan andre ytingar vert ein ganske spesiell kategori.

Tja, basert på tall fra NAV så er årsaken til unge uføre som følger:
De vanligste diagnosene blant unge uføre - nav.no

Ved utgangen av 2024 var det 22 400 uføre i alderen 18-29 år. Det tilsvarer 2,7 prosent av alle i denne aldersgruppen. De største diagnosegruppene blant de unge uføre i 2024 var følgende:

• 29 prosent, eller nesten 6 400 unge uføre, har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
• 16 prosent, tilsvarende omtrent 3 500 personer, har en psykisk utviklingshemming
• 11 prosent, tilsvarende 2 500 personer, har en sykdom i nervesystemet
• 11 prosent, tilsvarende 2 500 personer, har Downs syndrom, andre kromosomavvik eller medfødte misdannelsessyndromer
• 8 prosent, tilsvarende omtrent 1 700 personer, har det som i kodeverket heter «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen

...

Ser vi på «Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» som diagnosegruppe under ett, har 69 prosent unge uføre en diagnose som sorterer under denne gruppen. Psykiske lidelser er ikke bare angst og depresjon – snarer tvert imot. Diagnosegruppen inkluderer et svært bredt spekter av sykdommer i diagnosekodeverket. Det fordeler seg slik:

• 29 prosent har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
• 16 prosent har en psykisk utviklingshemming
• 7,5 prosent har «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen
• 6 prosent av de uføre har atferdsforstyrrelser som vanligvis oppstår i barneårene. Det inkluderer blant annet hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD) og Tourettes syndrom
• 4 prosent har en diagnose i gruppen «personlighets- eller atferdsforstyrrelser hos voksne»
• 4 prosent har en diagnose i gruppen «schizofreni, shizotyp lidelse eller andre paranoide lidelser»
• 2 prosent har «affektive lidelser», som inkluderer blant annet bipolar lidelse og depresjonslidelser
• 2 prosent har andre psykiske lidelser

Jeg har sånn umiddelbart ikke den helt store trua på at særlig mye av dette blir kurert av maksimalt en tusenlapp i måneden mindre i skatt akkurat.

Edit: Fra linken midt innider kan man også lese at den kun er 3% som har "angst eller depresjon" som diagnose, i offentligheita kan man tidvis få inntrykk av at dette eksploderer, men NAV sier at tallet har vært ganske stabilt de siste 10 årene.


Ved utgangen av 2023 var det 21 800 unge uføre. Det tilsvarte 2,6 prosent av alle i aldersgruppen 18-29 år.

Av disse var det 3,2 prosent, eller rett i underkant av 700 personer, som var registrert med angst eller depresjon som hoveddiagnose. 2,4 prosent av de unge uføre hadde en angstdiagnose, og 0,8 prosent en depresjonsdiagnose.

– Andelen unge som har angst eller depresjon som hovedårsak til at de er uføre, er svært lav. Dette har holdt seg omtrent helt stabilt de siste ti årene. De fleste unge uføre har andre alvorlige lidelser, ofte medfødte, sier sjeflege i Nav Marit Hermansen.

 

[Balle Clorin]

Sannsynligheten for å vinne i skatterlotteriet er 4000 av X hvor X kan være alle 829 000 om alle i aldersgruppen blir med.
Begynner noen av disse å jobbe istedenfor å Nave med en gevinstsjanse på 0.5%?

 

[Jim I Hendriksen]

Det er om noen år denne tråden virkelig blir interessant...

Varsler vendepunkt for Norge

Om noen år står Norge overfor et vendepunkt med høyere vekst i utgiftene enn inntektene, ifølge regjeringen. – Blir tøffere tak, sier ungdomspolitiker.

e24.no

 

[weld77]

Sannsynligheten for å vinne i skatterlotteriet er 4000 av X hvor X kan være alle 829 000 om alle i aldersgruppen blir med.
Begynner noen av disse å jobbe istedenfor å Nave med en gevinstsjanse på 0.5%?

Oversikten fra NAV for årsakene til at unge blir uføre indikerer kanskje også at verbet "nave" er noe misvisende? En bekjent av meg i "bransjen" sa at den gang det oppstod så var det mye av at man skrytte til venner av at man hadde lurt systemet, men egentlig hadde man en psykisk diagnose, noe som ikke var fullt så tøft. Da i tillegg til at man vel hadde en del rettigheter etter avtjent militærtjeneste, men det begrenset seg vel til å melde seg arbeidsledig selv om man ikke hadde hatt noen inntekt og var uansett tidsbegrenset.

 

[OMF]

Oversikten fra NAV for årsakene til at unge blir uføre indikerer kanskje også at verbet "nave" er noe misvisende? En bekjent av meg i "bransjen" sa at den gang det oppstod så var det mye av at man skrytte til venner av at man hadde lurt systemet, men egentlig hadde man en psykisk diagnose, noe som ikke var fullt så tøft. Da i tillegg til at man vel hadde en del rettigheter etter avtjent militærtjeneste, men det begrenset seg vel til å melde seg arbeidsledig selv om man ikke hadde hatt noen inntekt og var uansett tidsbegrenset.

Nå er det jo også slik at man må ha en diagnose som gir varig nedsatt arbeidsevne for å få uføretrygd. Disse kategoriene over omfatter jo alle former for lese/skrivevansker, ADHD, personlighets forstyrrelse, grader av autisme, PTSD osv osv.

Det er jo ofte de som er litt annerledes som ikke kommer seg ut i arbeidslivet - og da blir det jo slik i Norge at man får hjelp til å finne jobb/ta utdannelse og hvis man ikke får det til - så finner man gjerne en diagnose slik at man kan søke om ufør. Og det er helt greit - det er ikke å kritisere det som er poenget - men jeg tror det kan være mye restarbeidsevne i denne gruppen -> jeg tror altså ikke at de fleste av disse har Asberger/Downs.

Også var det 22 4000 som var uføre i aldersgruppen 18-29, mens det er hele 114 000 i aldersgruppen 20 til 29 som står utenfor skole/jobb.

 

[4-string]

Det virker å være en ganske utbredt oppfatning at misbruket er omfattende, og at svært mange sniker til seg uføretrygd uten å ha noe reelt behov for det. Litt rart om man samtidig er kategorisk avvisende til en ny metode som kommer i tillegg til dem vi allerede har. Jo bedre forståelse for og innsikt i et såpass omfattende og kostbart område må være en god ting.

For personer uten arbeidsinntekt vil et arbeidsfradrag gi sterkere insentiver til å jobbe fordi trygd (som ikke gir fradrag) erstattes med arbeidsinntekt (som gir fradrag). Arbeidsfradrag synes å være et treffsikkert virkemiddel for å øke yrkesdeltakelsen blant personer som står utenfor arbeidsmarkedet i utgangspunktet. E

Skattelotto – et viktig verktøy i verktøykassa - Samfunnsøkonomen

www.samfunnsokonomen.no

 

[Stein 99]

22400 i alder 18-29 er uføretrygdet.
ca. 70 % av disse har en psykisk-lignende eller alvorlig psykisk tilstand som begrunnelse. Enig at det kan være lite å hente inn der.
Da har kanskje de resterende 30 % en fysisk lidelse, som muskel og skjelett-problemer, kronisk hodepine og andre skavanker.
Men som OMF påpeker er det ca 114 000 som er uten skole eller jobb, så da er det nærmere 80 000 som vi vet lite om. Kanskje mot denne gruppen kan innsats gi noe og det gjøres vel også men resultat er ikke helt oppløftende så langt så vidt jeg har skjønt.

 

[cox]

Tja, basert på tall fra NAV så er årsaken til unge uføre som følger:
De vanligste diagnosene blant unge uføre - nav.no

Ved utgangen av 2024 var det 22 400 uføre i alderen 18-29 år. Det tilsvarer 2,7 prosent av alle i denne aldersgruppen. De største diagnosegruppene blant de unge uføre i 2024 var følgende:

• 29 prosent, eller nesten 6 400 unge uføre, har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
• 16 prosent, tilsvarende omtrent 3 500 personer, har en psykisk utviklingshemming
• 11 prosent, tilsvarende 2 500 personer, har en sykdom i nervesystemet
• 11 prosent, tilsvarende 2 500 personer, har Downs syndrom, andre kromosomavvik eller medfødte misdannelsessyndromer
• 8 prosent, tilsvarende omtrent 1 700 personer, har det som i kodeverket heter «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen

...

Ser vi på «Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» som diagnosegruppe under ett, har 69 prosent unge uføre en diagnose som sorterer under denne gruppen. Psykiske lidelser er ikke bare angst og depresjon – snarer tvert imot. Diagnosegruppen inkluderer et svært bredt spekter av sykdommer i diagnosekodeverket. Det fordeler seg slik:

• 29 prosent har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
• 16 prosent har en psykisk utviklingshemming
• 7,5 prosent har «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen
• 6 prosent av de uføre har atferdsforstyrrelser som vanligvis oppstår i barneårene. Det inkluderer blant annet hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD) og Tourettes syndrom
• 4 prosent har en diagnose i gruppen «personlighets- eller atferdsforstyrrelser hos voksne»
• 4 prosent har en diagnose i gruppen «schizofreni, shizotyp lidelse eller andre paranoide lidelser»
• 2 prosent har «affektive lidelser», som inkluderer blant annet bipolar lidelse og depresjonslidelser
• 2 prosent har andre psykiske lidelser

Jeg har sånn umiddelbart ikke den helt store trua på at særlig mye av dette blir kurert av maksimalt en tusenlapp i måneden mindre i skatt akkurat.

Edit: Fra linken midt innider kan man også lese at den kun er 3% som har "angst eller depresjon" som diagnose, i offentligheita kan man tidvis få inntrykk av at dette eksploderer, men NAV sier at tallet har vært ganske stabilt de siste 10 årene.


Ved utgangen av 2023 var det 21 800 unge uføre. Det tilsvarte 2,6 prosent av alle i aldersgruppen 18-29 år.

Av disse var det 3,2 prosent, eller rett i underkant av 700 personer, som var registrert med angst eller depresjon som hoveddiagnose. 2,4 prosent av de unge uføre hadde en angstdiagnose, og 0,8 prosent en depresjonsdiagnose.

– Andelen unge som har angst eller depresjon som hovedårsak til at de er uføre, er svært lav. Dette har holdt seg omtrent helt stabilt de siste ti årene. De fleste unge uføre har andre alvorlige lidelser, ofte medfødte, sier sjeflege i Nav Marit Hermansen.

Mye rett i det du skriver. En god del av de unge uføre har fått uføretrygd i 18-årsgave. Medfødte misdannelser og ulike former for autisme og lignende. Legevitenskapen har gjort at "overlevelse" for denne gruppen gjør at antallet har økt de siste 20 - 30 årene. De må i stor grad holdes utenfor. Den store restkategorien er som du skriver psykiske lidelser. Gjerne tett knyttet til rus (alkohol eller narkotika).

Sånn kort oppsummert har andelen unge uføre økt fra noe over 1,5 prosent for 20 år siden opp mot 2,5 - 3 prosent i dag. Egentlig er det kun i de yngste gruppene at økningen har vært stor, selv om tallet ennå er lavt. Innføring av den såkalte ungdomsgarantien har som hensikt å tilby unge tettere oppfølging og pending av de unge mot jobb eller utdanning. Ordningen er i utgangspunktet tenkt for arbeidssøkere men omfatter også uføre. Får håpe det virker.

Har akkurat avsluttet min yrkeskarriere, men noe kunnskap om Nav henger igjen.

 

[weld77]

men jeg tror det kan være mye restarbeidsevne i denne gruppen -> jeg tror altså ikke at de fleste av disse har Asberger/Downs.

Vi har jo vært innom dette før også i litt ulike sammenhenger, men jeg er pimært av den oppfatning av begrepet "restarbeidsevne" høres fint ut og sikkert er reelt nok, men det blir fort relativt uinteressant for arbeidsgiversiden. Det er ingen som vil ha folk gående i små stillingsbrøker dersom det kan unngås og ikke minst vil man ha arbeidskraft som er noenlunde pålitelig. Det er veldig stor forskjell på å regelmessig kunne jobbe mandag, tirsdag og onsdag kontra det å i snitt kunne jobbe 60%, men man vet ikke eksakt når disse 60% faktisk skjer.

I det store og hele ser det ut til å være en forventing om at arbeidsgiversiden skal tilpasse seg i en grad som knappest noen ville gjort på privaten. En arbeidstaker som kanskje dukker opp, er mye borte og generelt er vanskelig å planlegge rundt er fort et problem snarere enn en ressurs.

 

[Hønndjevelen]

Mye rett i det du skriver. En god del av de unge uføre har fått uføretrygd i 18-årsgave. Medfødte misdannelser og ulike former for autisme og lignende. Legevitenskapen har gjort at "overlevelse" for denne gruppen gjør at antallet har økt de siste 20 - 30 årene. De må i stor grad holdes utenfor. Den store restkategorien er som du skriver psykiske lidelser. Gjerne tett knyttet til rus (alkohol eller narkotika).

Sånn kort oppsummert har andelen unge uføre økt fra noe over 1,5 prosent for 20 år siden opp mot 2,5 - 3 prosent i dag. Egentlig er det kun i de yngste gruppene at økningen har vært stor, selv om tallet ennå er lavt. Innføring av den såkalte ungdomsgarantien har som hensikt å tilby unge tettere oppfølging og pending av de unge mot jobb eller utdanning. Ordningen er i utgangspunktet tenkt for arbeidssøkere men omfatter også uføre. Får håpe det virker.

Har akkurat avsluttet min yrkeskarriere, men noe kunnskap om Nav henger igjen.

Og tiltak legges ned for fote, pga økonomi.
Er uføretrygd billigere enn en verna bedrift er det ofte det som tilbys.
Og dessuten tas slikt gjerne fra forskjellige budsjetter, så kostnadene flyttes rundt, i beste fall et nullsumspill, ofte ikke det engang

 

[4-string]

Vi har jo vært innom dette før også i litt ulike sammenhenger, men jeg er pimært av den oppfatning av begrepet "restarbeidsevne" høres fint ut og sikkert er reelt nok, men det blir fort relativt uinteressant for arbeidsgiversiden. Det er ingen som vil ha folk gående i små stillingsbrøker dersom det kan unngås og ikke minst vil man ha arbeidskraft som er noenlunde pålitelig. Det er veldig stor forskjell på å regelmessig kunne jobbe mandag, tirsdag og onsdag kontra det å i snitt kunne jobbe 60%, men man vet ikke eksakt når disse 60% faktisk skjer.

I det store og hele ser det ut til å være en forventing om at arbeidsgiversiden skal tilpasse seg i en grad som knappest noen ville gjort på privaten. En arbeidstaker som kanskje dukker opp, er mye borte og generelt er vanskelig å planlegge rundt er fort et problem snarere enn en ressurs.

Det er mitt første spørsmål også, hvor ser man for seg at denne gruppen skal jobbe. Jeg har litt erfaring fra arbeidsgiversiden med slikt, og skal ikke legge skjul på at dette selvsagt er noe man styrer unna om mulig.

Vi har en ansatt nå som er 50% ufør (eller hva det nå heter i landet hen bor), og er i tillegg 50% sykmeldt fra den stillingen. Vedkommende er ikke alltid i stand til å møte opp de resterende timene heller, og når det skjer er ytelsen på et minimum.

Vi gjør så godt vi kan for å ivareta denne, hvilket jeg synes er en selvfølge. Men det er også temmelig opplagt at man ikke velger en lignende situasjon ved neste korsvei, insentivene er ikke gode eller langsiktige nok til å forsvare kostnaden og ulempene.

 

[lars_erik]

@cox Mulig jeg tar feil, men mener å huske at du jobber i NAV-systemet,

I så fall er det litt spesielt, syns jeg, å være så skeptisk til trygdede òg om deres diagnoser er reelle.. Det er mange skjebner der ute. Jeg har selv hjulpet noen å få igjennom ung ufør på psykisk grunnlag. Det medførte flere hundre sider med dokumentasjon, fra ulike instanser.

 

[OMF]

Vi har jo vært innom dette før også i litt ulike sammenhenger, men jeg er pimært av den oppfatning av begrepet "restarbeidsevne" høres fint ut og sikkert er reelt nok, men det blir fort relativt uinteressant for arbeidsgiversiden. Det er ingen som vil ha folk gående i små stillingsbrøker dersom det kan unngås og ikke minst vil man ha arbeidskraft som er noenlunde pålitelig. Det er veldig stor forskjell på å regelmessig kunne jobbe mandag, tirsdag og onsdag kontra det å i snitt kunne jobbe 60%, men man vet ikke eksakt når disse 60% faktisk skjer.

I det store og hele ser det ut til å være en forventing om at arbeidsgiversiden skal tilpasse seg i en grad som knappest noen ville gjort på privaten. En arbeidstaker som kanskje dukker opp, er mye borte og generelt er vanskelig å planlegge rundt er fort et problem snarere enn en ressurs.

Ikke uenig i dette, men det er også slik at for en del i denne gruppen som ikke har de tyngste diagnosene - så vil det å ha en jobb være en veldig god medisin.

Også er jeg 100% enig i at summen av lønnsnivå, stilllingsvern, oppfølgingsplikt ved sykefravær ++++ gjør at det for arbeidsgivere ikke er verdt risikoen å ansette arbeidere med stor usikkerhet.

Men jeg tenker fortsatt at vi har en for høy andel som står utenfor arbeidslivet - og at vi bør/må prøve noe nytt for å få de ut i jobb.