Rett og slett sjokkerende - at slikt er verdig en millimeter spalteplass.
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Rett og slett sjokkerende - at slikt er verdig en millimeter spalteplass.
En kommentar til fattigdoms diskusjonen...
Fattigdomsbløffen
KOMMENTAR: Politikarane vil aldri kunna løfta alle nordmenn over fattigdomsgrensa. Og stemmer det verkeleg at Norge har fått ein ny klasse «arbeidande fattige»?www.aftenbladet.no
Det første punktet på årets partileiardebatt i Arendal handla om fattigdom. Program- og partileiarane hadde tydelegvis sett første episode av Thomas Seltzers nye nrk-serie «Den norske fattigdommen». Der møter me eit ungt par der begge fortel at dei er i full jobb. Likevel er dei så dårleg økonomisk stelt at dei hamnar under eller på EUs fattigdomsgrense. Dei ser seg ikkje råd til å få eit barn nummer to.
– Kvifor sørger du ikkje for å heva inntekta deira slik at dei hamnar over EUs fattigdomsgrense, var Fredrik Solvangs første spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) – som om det var statsministeren som bestemte lønna til folk i Norge. (Det er det ikkje.)
Støres svar? At regjeringa jobbar med dette gjennom ei rekke tiltak. Men at me nå har fått omgrepet «arbeidande fattige» inn i Norge:
– Det skal me ikkje ha, sa Støre.
– Men det har me, sa Solvang.
Så kasta resten av politikarane seg på.
I arbeid - og fattig?
– Det fleire og fleire ser, er at pengane ikkje strekker til sjølv om begge er i full jobb, sa Frp-leiar Sylvi Listhaug.
Men stemmer det? Er verkeleg «arbeidande fattige» i ferd med å bli eit stort problem i Norge, slik det er i USA og Storbritannia? Der må enkelte ha både to og tre jobbar for å få livet til å gå rundt.
Om det stemmer at «arbeidande fattige» faktisk har blitt eit fenomen i Norge, vil det vera ein torpedo mot hovudargumentet til det norske, politiske etablissementets – og Navs – viktigaste argument i kampen mot fattigdommen. Nemleg at vegen ut av fattigdom går gjennom arbeid.
La oss ta det første først: Kva vil det seia å vera fattig? Fattigdom i Norge handlar sjølvsagt ikkje om grensa Verdsbanken har sett for ekstrem fattigdom, nemleg tre dollar (rundt 33 kroner) dagen per person. Nei, grensa ein opererer med i Norge, er relativ og den same ein bruker i EU: Fattigdomsgrensa går på 60 prosent av medianinntekta i det enkelte landet. Den er altså relativ – og vil gå opp og ned, avhengig av korleis medianinntekta varierer over tid.
Det inneber at det vil vera heilt umogleg å oppnå at ingenhamnar under fattigdomsgrensa – så fremt ein ikkje innfører eit system der absolutt alle tener nøyaktig likt.
Å snakka om å løfta alle over fattigdomsgrensa er kanskje retorisk effektivt. Men det er – om eg skal vera litt streng – ein bløff. Det går rett og slett ikkje an.
Fattigdomsgrenser
Kor går så grensa for å vera fattig i Norge? Ifølgje Statistisk sentralbyrås siste tal var den i 2023 på 285.700 kroner i inntekt – etter skatt. Sidan har grensa gått opp med lønnsveksten. I debatten i Arendal sa Støre at grensa i 2025 går rundt 660.000 kroner for ei hushaldning. Rundt ti prosent av befolkninga (eksklusiv studentar) hamnar under grensa, litt avhengig av om ein reknar eitt eller tre år med låg inntekt.
Er ei norsk hushaldning dermed fattig om den har 55.000 kroner i månadleg inntekt – etter skatt? Det kjem an på hushaldninga. På kor mange som er i hushaldninga. På kva slags utgifter ein har.
Og dermed er me ved ein annan type relativ fattigdom. Kor mykje har du å rutta med i akkurat din livssituasjon? Kor mykje har du samanlikna med folk rundt deg? Opplever du deg som fattig? Er det det same som å vera fattig – basert på den statistiske definisjonen av fattigdom?
Når forskarane spør, viser det seg at ikkje alle som har låg inntekt oppgir at dei har dårleg økonomi. Samtidig kan du liggja over fattigdomsgrensa og oppleva at du har dårleg økonomi. I SSBs levekårsundersøking i 2024 svarte ein av fem at dei ville ha problem med å betala ein uventa utgift på 20.000 kroner.
Så kan ein også diskutera kva det betyr å ha dårleg økonomi. Er det når du har problem med å fø familien med mat? Er det når du ikkje kan dra på ferie?
Arbeid gir inntekt
Nå nærmar me oss ei kjerne. For kva er det fremste kjenneteiknet på dei som lever med vedvarande låginntekt? Jau, dei har lita eller inga tilknyting til arbeidslivet. Blant alle personar mellom 25 og 65 år i hushaldningar utan nokon i jobb over tre år, hadde nesten halvparten (48 prosent) vedvarande låginntekt i 2020. I hushaldningar med éin i arbeid, var andelen redusert til 6 prosent, står det i SSBs rapport «Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022».
«Blant barn som har bodd med to eller flere yrkesaktive stabilt over en treårsperiode, finner vi knapt noen i lavinntektsgruppen,» skriv SSB.
Går ein til statistikken og forskinga i staden for til eit NRK-program, oppdagar ein altså at det reelle biletet er omtrent motsett av det ein kunne få inntrykk av i den emosjonelle debatten: Om mor og far begge er i fulltidsjobb, er det det nærmaste du kjem ein vaksine mot vedvarande fattigdom. Det er ikkje dei «arbeidande fattige» som er utfordringa i den norske fattigdomsdiskusjonen. Det er korleis ein kan få fleire av dei 700.000 i arbeidsfør alder – 20 prosent av arbeidsstyrken – som står utanfor utdanning og arbeidslivet inn i jobb.
Korleis ein får det til, er ei annan diskusjon.
Nå bor jeg ute i relativt grisgrendte strøk, og de fleste ungdommene jeg kjenner er godt vant med friluftsliv i forskjelige former, men en del asfaltslitende boyz 'n galz sliter nok med å forholde seg til naturens virkelighet... jeg har ved selvsyn sett "unge damer" som nærmest får panikk for å gå bak en busk for lette på trykket, i full redsel for at noe skal komme og bite de i glufsa.....
Nå er det vel slik at foreldre kanskje har et medansvar for å skape disse snøflaka... merkelig verden man er i ferd med å skape... kanskje en form for total førstegangstjeneste eller samfunnstjeneste er nødvendig for å skape en kurskorrreksjon...
Denne kommentatoren gjør samme feil som mange, han forstår ikke forskjellen på median inntekt og gjennomsnitt inntekt.En kommentar til fattigdoms diskusjonen...
Fattigdomsbløffen
KOMMENTAR: Politikarane vil aldri kunna løfta alle nordmenn over fattigdomsgrensa. Og stemmer det verkeleg at Norge har fått ein ny klasse «arbeidande fattige»?
Det første punktet på årets partileiardebatt i Arendal handla om fattigdom. Program- og partileiarane hadde tydelegvis sett første episode av Thomas Seltzers nye nrk-serie «Den norske fattigdommen». Der møter me eit ungt par der begge fortel at dei er i full jobb. Likevel er dei så dårleg økonomisk stelt at dei hamnar under eller på EUs fattigdomsgrense. Dei ser seg ikkje råd til å få eit barn nummer to.
– Kvifor sørger du ikkje for å heva inntekta deira slik at dei hamnar over EUs fattigdomsgrense, var Fredrik Solvangs første spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) – som om det var statsministeren som bestemte lønna til folk i Norge. (Det er det ikkje.)
Støres svar? At regjeringa jobbar med dette gjennom ei rekke tiltak. Men at me nå har fått omgrepet «arbeidande fattige» inn i Norge:
– Det skal me ikkje ha, sa Støre.
– Men det har me, sa Solvang.
Så kasta resten av politikarane seg på.
I arbeid - og fattig?
– Det fleire og fleire ser, er at pengane ikkje strekker til sjølv om begge er i full jobb, sa Frp-leiar Sylvi Listhaug.
Men stemmer det? Er verkeleg «arbeidande fattige» i ferd med å bli eit stort problem i Norge, slik det er i USA og Storbritannia? Der må enkelte ha både to og tre jobbar for å få livet til å gå rundt.
Om det stemmer at «arbeidande fattige» faktisk har blitt eit fenomen i Norge, vil det vera ein torpedo mot hovudargumentet til det norske, politiske etablissementets – og Navs – viktigaste argument i kampen mot fattigdommen. Nemleg at vegen ut av fattigdom går gjennom arbeid.
La oss ta det første først: Kva vil det seia å vera fattig? Fattigdom i Norge handlar sjølvsagt ikkje om grensa Verdsbanken har sett for ekstrem fattigdom, nemleg tre dollar (rundt 33 kroner) dagen per person. Nei, grensa ein opererer med i Norge, er relativ og den same ein bruker i EU: Fattigdomsgrensa går på 60 prosent av medianinntekta i det enkelte landet. Den er altså relativ – og vil gå opp og ned, avhengig av korleis medianinntekta varierer over tid.
Det inneber at det vil vera heilt umogleg å oppnå at ingenhamnar under fattigdomsgrensa – så fremt ein ikkje innfører eit system der absolutt alle tener nøyaktig likt.
Å snakka om å løfta alle over fattigdomsgrensa er kanskje retorisk effektivt. Men det er – om eg skal vera litt streng – ein bløff. Det går rett og slett ikkje an.
Fattigdomsgrenser
Kor går så grensa for å vera fattig i Norge? Ifølgje Statistisk sentralbyrås siste tal var den i 2023 på 285.700 kroner i inntekt – etter skatt. Sidan har grensa gått opp med lønnsveksten. I debatten i Arendal sa Støre at grensa i 2025 går rundt 660.000 kroner for ei hushaldning. Rundt ti prosent av befolkninga (eksklusiv studentar) hamnar under grensa, litt avhengig av om ein reknar eitt eller tre år med låg inntekt.
Er ei norsk hushaldning dermed fattig om den har 55.000 kroner i månadleg inntekt – etter skatt? Det kjem an på hushaldninga. På kor mange som er i hushaldninga. På kva slags utgifter ein har.
Og dermed er me ved ein annan type relativ fattigdom. Kor mykje har du å rutta med i akkurat din livssituasjon? Kor mykje har du samanlikna med folk rundt deg? Opplever du deg som fattig? Er det det same som å vera fattig – basert på den statistiske definisjonen av fattigdom?
Når forskarane spør, viser det seg at ikkje alle som har låg inntekt oppgir at dei har dårleg økonomi. Samtidig kan du liggja over fattigdomsgrensa og oppleva at du har dårleg økonomi. I SSBs levekårsundersøking i 2024 svarte ein av fem at dei ville ha problem med å betala ein uventa utgift på 20.000 kroner.
Så kan ein også diskutera kva det betyr å ha dårleg økonomi. Er det når du har problem med å fø familien med mat? Er det når du ikkje kan dra på ferie?
Arbeid gir inntekt
Nå nærmar me oss ei kjerne. For kva er det fremste kjenneteiknet på dei som lever med vedvarande låginntekt? Jau, dei har lita eller inga tilknyting til arbeidslivet. Blant alle personar mellom 25 og 65 år i hushaldningar utan nokon i jobb over tre år, hadde nesten halvparten (48 prosent) vedvarande låginntekt i 2020. I hushaldningar med éin i arbeid, var andelen redusert til 6 prosent, står det i SSBs rapport «Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022».
«Blant barn som har bodd med to eller flere yrkesaktive stabilt over en treårsperiode, finner vi knapt noen i lavinntektsgruppen,» skriv SSB.
Går ein til statistikken og forskinga i staden for til eit NRK-program, oppdagar ein altså at det reelle biletet er omtrent motsett av det ein kunne få inntrykk av i den emosjonelle debatten: Om mor og far begge er i fulltidsjobb, er det det nærmaste du kjem ein vaksine mot vedvarande fattigdom. Det er ikkje dei «arbeidande fattige» som er utfordringa i den norske fattigdomsdiskusjonen. Det er korleis ein kan få fleire av dei 700.000 i arbeidsfør alder – 20 prosent av arbeidsstyrken – som står utanfor utdanning og arbeidslivet inn i jobb.
Korleis ein får det til, er ei annan diskusjon.
Fattigdoms definisjonen er på 60% av median inntekt, som han hevder det er umulig å løfte alle til, det er rett og slett bare tull.
Og bortsett fra i land vi ikke kan sammenligne oss med, som Argentina, Venezuela og Zimbabwe, så går ikke median inntekten opp og ned.
Makan til påfunn!! Hva blir det neste loddtrekning om hvem som får være nullskatteyter neste år?
Ap vil teste jobbfradrag: 100.000 unge får skattelette etter loddtrekning
Regjeringen setter som mål at 135.000 flere skal være i jobb i 2030. Nå avslører finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at 100.000 unge vil få skattelette neste år.
www.vg.no
Er du så lat at du heller går på nav enn å jobbe nårdu egentlig kan , så får du nå sjansen til å jobbe med minimal skatt ,.
Hva med det som kreker seg på jobb hver dag, hvor rettferdig syns vi det er??
Det er ingen ukjent metode for å lære mer, jeg har sansen for at de tenker litt nytt.
Det er jo ikke småtteri til sytekor over alle latsabbene som ikke er i jobb, så hvorfor ikke prøve en ny tilnærming og forhåpentligvis
sitte igjen med ny kunnskap.
Hvor mange ganger har vi ikke hørt Frp klage over skattenivået, og at folk bør få sitte igjen med mer selv?
Fornuftig skatteeksperiment med arbeidsfradrag for unge (+)
Et skatteeksperiment vil gi oss bedre kunnskapsgrunnlag for å velge riktig politikk.www.dn.no
De kunne i alle fall utvidet lotteriet til unge mellom 20 og 60.
Det er eit heilt vanvittig framlegg, nettopp fordi mange opplever det som urettferdig.Makan til påfunn!! Hva blir det neste loddtrekning om hvem som får være nullskatteyter neste år?
Ap vil teste jobbfradrag: 100.000 unge får skattelette etter loddtrekning
Regjeringen setter som mål at 135.000 flere skal være i jobb i 2030. Nå avslører finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at 100.000 unge vil få skattelette neste år.
www.vg.no
Er du så lat at du heller går på nav enn å jobbe nårdu egentlig kan , så får du nå sjansen til å jobbe med minimal skatt ,.
Hva med det som kreker seg på jobb hver dag, hvor rettferdig syns vi det er??
Ikkje for det, det er jo rett at det aller meste av politiske tiltak vert presenterte med klokketru på effekt på både det eine og det andre («hjelper mot alt og kan aldri skada»), utan at vi veit korleis det vil slå ut. Så eg trur dette er eit forsøk på å koma samfunnsvitarar som har ønskt seg empirisk forsking, inspirert av medisin, i møte. Halvparten av alle kommentarane til Tore Wig (stv, UiO) handlar jo om det. I prinsippet er jo ikkje dette verre enn at nokon får ein medisin som kanskje verkar og andre får placebo.
Likevel: Eg trur skilnaden på desse 100'000 og ei kontrollgruppe vil vera liten, og mange av dei vil uansett gå ut i – eller vera i – jobb uansett. Altså vil dette handla om å gje ganske mange eit heilt tilfeldig skattefradrag og kanskje 50'000 netto meir i året dersom dei jobbar. Det er iallfall urettferdig. Effekten vil også sannsynlegvis drøya, fordi det i testgruppa kan ta ganske lang tid før dei kjem seg ut i jobb, sjølv om dei vil. Altså, dersom ein skal køyra eit slikt eksperiment, så bør det skje over fleire år.
Eg trur vi kanskje må leva med at ein del ting er uklart og uføreseieleg, og at det er difor vi har politikk for å bestemma kva vi skal gjera.
Ja, evt. også snevra inn til det ein oppfatta som risikogrupper (variablar som kjønn, yrke, geografi alder og utdanning).
På vilbli.no (portal for ungdom som skal søkja vidaregåande) listar dei opp kva yrke dei som går ulike linjer på vgs endar opp som. På nokre er (var, for eit par år sidan iallfall) den største gruppa «uføretrygda». Sikkert sant, men dårleg reklame for linjene.
Denne frykten var åpenbart ikke helt grunnløs når en HiFi interessert herremann står å ser på?
- jeg skrev da nokså bestemt "bak en busk".....
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 10.491
- Antall liker
- 27.877
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 7
Overskrift i Stavanger Aftenblad (Anmeldelse av artistane på Utopia).
Folk har mistet evnen til å klappe. Stort sett er folk opptatt av å filme seg selv med artistene i bakgrunnen
Det har vel blitt slik over alt etterkvart. Går det an å gjer noko med det?
Ego.. ego.. ego.. folk går jo ikke lenger på konserter for å lytte, men for å prate høylytt piss og filme hverandre... i et omfang hvor konserter stadig oftere blir avbrutt pga forstyrrende og totalt uinteressert publikum..... det er den nye vin, dessverre... egosentrisk likegyldighet passer kanskje..??
De ikke så altfor mange gangene jeg går på konsert irriterer jeg meg alltid kraftig over folk som må knipse og filme og dele, absolutt hele tiden. Skjønner ikke
at de kan få noe ut av konserten i seg selv, alt fokus går med på mobilen. Håpløst.
Siden jeg forlengst har fått merkelappen "sytende nordlending" av en rekke herværende søringer, så passer det enda bedre med denne svært så passende kommentaren....
Nordlandsbanen er bare å drite i
Åpen for alle: Buss for tog over Saltfjellet på vinterstid og gamle lokomotiv som henger sammen med gaffa-tape og skolelim. Dette må «søringer» aldri forholde seg til, skriver Lydia Gieselmann.
www.adressa.no
Ad artikkelen. Å joda, søringer må nok det. Prøv å ta Bergensbanen på vinterstid, smør matpakke og ha solid med varme klær. "Sørlandsbanen" hadde buss for tog i lengre tid nå i sommer. For vinduene hadde begynt å ramle ut av togvognene !Siden jeg forlengst har fått merkelappen "sytende nordlending" av en rekke herværende søringer, så passer det enda bedre med denne svært så passende kommentaren....
Nordlandsbanen er bare å drite i
Åpen for alle: Buss for tog over Saltfjellet på vinterstid og gamle lokomotiv som henger sammen med gaffa-tape og skolelim. Dette må «søringer» aldri forholde seg til, skriver Lydia Gieselmann.
www.adressa.no
Spør dagpendlerne rundt Oslo om deres hverdag.
Forundret over hvor lite norlænningan veit om livet her sør......
Vi ser da nyheter, leser aviser.... og rister på hauet.... Jernbane i Norge er jo en parodi på seg selv.. kanskje like greit at vi har så lite av den her nord...
Dette er et helt unødvendig eksperiment. Det virker nesten som om det er Stoltenbergs takk til gamle studiekamerater ved UiO som nå sitter i ledende stillinger ved instituttet.Makan til påfunn!! Hva blir det neste loddtrekning om hvem som får være nullskatteyter neste år?
Ap vil teste jobbfradrag: 100.000 unge får skattelette etter loddtrekning
Regjeringen setter som mål at 135.000 flere skal være i jobb i 2030. Nå avslører finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at 100.000 unge vil få skattelette neste år.
www.vg.no
Er du så lat at du heller går på nav enn å jobbe nårdu egentlig kan , så får du nå sjansen til å jobbe med minimal skatt ,.
Hva med det som kreker seg på jobb hver dag, hvor rettferdig syns vi det er??
Det er flere studier, også regjeringens egne, som estimerer arbeidstilbudselastisiteten til å være i området - 0,08 til - 0,1. Det vil si at dersom skatten går ned 10 prosent, øker arbeidstilbud med 0,8 til 1 prosent. Altså svært kostbart eksperiment, men sikkert festlig for de som får lov til å drive prosjektet.
Helt vanvittig forslag, det er bare i Norge slik idioti fremmes. Det er knapt noen voksne igjen i styre og stell her i landet.
Hva blir det neste Loddtrekning for pasienter til sykehus, vi trekker ut 10 000 fra sykehuskøen og krever at de må betale hva det egentlig koster med innleggelse og operasjon .å måtte betale 50 000kr for en blindtarmoperasjon vil sikkert redusere antall som ønsker sykehusbehandling, rart ingen tenkt på dette før.
Høyre har løsningen her, de som er i arbeid står først og går rett til private, de andre får bare stå der i køen....
Er du så dum at du er arbeidsledig, uføretrygda naver, lever i utenforskap eller har gått ut på dato (les alderspensjonist) så får du bare stille deg bakerst i køen og ikke komme her og komme her og forlange å bli behandla. Skulle tatt seg ut!
For noen år siden var det et tilbud som het "Raskere tilbake" der behandling til syke ble rettet mot de som var i arbeid. Det offentlige kjøpte i stor grad tjenestene i det private markedet. Ordningen ble lansert av Arbeiderpartiet.
Hvorfor er det som var ok da, galt nå?
Du følger ikke mye med i internasjonal politikk med andre ord.
OK, så hvis jeg blir syk/skadet på en eller annen måte slik at jeg blir sykemeldt så er det altså slik at dersom jeg:
1) Går til en privat aktør, betaler behandling/operasjon av egen lomme og kommer meg tilbake på jobb og ikke belaster det offentlige i det hele tatt -så er jeg et problem i samfunnet.
2) Forblir sykemeldt i noen/mange måneder mens jeg venter på å bli behandlet av det offentlige - så er jeg en en av de som bygger landet.
Fikk forresten SV sin valgkampbrosjyre i postkassen her om dagen- artig sak, alle offentlige ytelser skulle opp, alle offentlige tjenester skulle styrkes -> Og det var en gruppe i landet som var skyld i all elendigheten - de rike.
Så om man jobber knallhardt med utdannelse og jobb og lykkes slik at du etterhvert tjener veldig godt - så er det altså du som er problemet i samfunnet. Tjener du 2 mil, og betaler 785 000 i skatt (Som er like mye som 7 stk som tjener 500 000,- betaler) - så bidrar du altså ikke nok, og er i det store og hele skyld i all elendigheten i Norge.
Og hvor tar du dette fra?
Men at det kommer føringer til det offentlige helsevesenet om hvem som skal behandles utfra deres rolle i samfunnet, vitner om et menneske syn jeg ikke deler.
Experimental economics - Wikipedia
en.wikipedia.org
Men det er fleire spørsmål her:
Kostnaden for dette eksperimentet er i området årsprisen for ein liten DH, og det er tvilsamt om det (slik det er designa) vil produsera resultat som flyttar fjell. Kanskje det gje litt meir sikkerheit om nokre koeffisientar i likninga, men det er tvilsamt om det i det heile vil endra den politiske diskusjonen om skatt.
I tillegg er det det moralske i at ein bråte unge vaksne vil få godt betalt for å gjera det dei elles ville gjort, berre for å gje validitet til eksperimentet. Eg skjønar at det kjenst veldig urettferdig for dei som ikkje vert trekte ut (og kva med oss som er for gamle …) Det positive er at det ikkje påfører oss andre nye, negative effektar.
Kanskje vi rett og slett må leva med antakingar og anekdotar, og at draumen om vitskapleg økonomisk politikk kanskje må vera akkurat det. Også innan medisin og psykologi er det mange teoretisk interessante eksperiment som diverre vil vera uetiske å gjennomføra.
Mulig jeg feiltolket et innlegget om private helsetjenester og din kommentar. Men det er jo slik SV fremlegger saken
Tja, vet ikke om jeg vil være så svart hvitt på det.
Det gjøres jo en del prioriteringer i helsevesenet - alder, prognosetap, politiske føringer osv. at samfunns-nytte også kan være et kriterie for prioritering - synes jeg vel ikke er så rart.
Så rent medisinsk faglige vurderinger skal kunne overkjøres av politiske?
Forsåvidt det tRump er i ferd med å implementere i USA, politiske føringer foran faglige på en rekke områder.
Et autoritært regime kommer ikke over natta, men som en gradvis erosjon.
Eller som tittelen på en bok: "Vi dør så sakte at vi tror vi lever"
At medisinske vurderinger overkjøres av politiske skjer jo hele tiden - det er jo litt av bakdelen med demokrati.
Et greit eksempel er jo politikere som blander seg inn hvorvidt fødeavdelinger skal legges ned, eller hva slags tilbud en lite lokalsykehus skal ha.
Helsetilbudet vi diskuterer her er jo i stor grad å fikse problemer innen ortopedi, øre-nese-hals, øyer osv.
Og da kan man jo være litt mer konkret -> dersom Aud og Knut begge trenger en kneoperasjon, Aud er i full jobb, og kan komme tilbake på jobb med en gang om hun får operasjonen. Knut er pensjonist. Er det feil prioriterer Aud...? Jeg synes ikke det. (Det betyr ikke at Knut ikke skall få behandling, men atr han må vente litt lengre)
Eller Petter Uteligger selger=Oslo og Tårnfrid jobber i finans?
Kanskje Knut tar hånd om unga til Per og Kari så deres jobb hverdag går opp?
Åpenbart lettere å lage stråmenn, enn å diskutere saken.
Gått tom for argumenter når du må begynne å bruke begreper som stråmenn?
Å la politikere bestemme hvem som skal få behandling og hvem som ikke skal få, mener jeg er fundamentalt og umenneskelig galt på så mange plan.
Men respekterer at du har et annet samfunnssyn, og at hensynet til en frisk arbeidsstyrke er viktigere for deg enn andre hensyn
Jeg hadde problem med et kne for mange år sida, var da midt i tyveårene. Gikk til legen. Han sa jeg skulle settes på venteliste for røntgen (Tromsø sykehus). Legen spurte: Er du aktiv fotballspiller ? svaret var nei. Håndball da ? Nei. Er du sikker ? Ja , svarte jeg.
Stussa litt på dette, inntil en kamerat av meg sa at jeg skulle ha svart ja, da hadde jeg rykka fram i køen. Jeg venta i 9mnd !
For øvrig. Jeg kjenner tre stk som har vært aktive fotballspillere, på lavere nivå i ung alder. Og en som drev med maraton. Alle har hatt operasjoner i knær, hofter, tær eller ankel senere oppi årene. Idrettens bakside koster samfunnet store summer, men det nevnes sjelden.
Hvor skrev jeg at det var ok da?
Er det da slik at H vil innføre noe som er prøvd ut tidligere og som ikke var så vellykka?Sist redigert:
skal man lappe folk til de går i grava? Det er jo åpenbart at man må gjøre vurderinger og ta det opp mot kost/nytte
eks en 90åring som trenger nytt kne... bortkasta penger
20åring trenger nytt kne... god butikk fordi han mest sannsynlig vil være skatteslave i mange = retur på investeringen
Det foretas prioriteringer innen helsevesenet ang behandling hver dag, ja og liv/død. Men det er det heldigvis ikke politikere som gjør. Å sortere i "A og B" mennesker hører hjemme i andre politiske system vi ikke bør sammenligne oss med.
En venn av meg (fysioterapeut) ,som jobba mange år med opptrening av hjertepasienter, hadde kolleger som oppriktig mente at f.eks røykere burde stille bakerst i køen. De gikk ofte med T-skjorte påskrevet tekster som : "En dag uten trening er en dag uten mening".
Han uttalte tørt - "ingen tvil hvilken partitilhørighet de hadde hatt hvis de hadde levd på 40-tallet."
Hadde tenkt å holde meg unna 40tallet, men den gang var det leger (med den hippokratiske eden) som sendte arbeidsføre en vei og andre en annen vei
En 88 år gammel dame jeg kjenner fikk ny hofte. Noe som medførte at hun da kunne gå,. Nå går hun på trening , turer, konserter i Grieghallen, treffer venner, ute og spiser. Har planlagt tur til Roma !
Hun har forøvrig betalt sin skatt i et langt yrkesaktivt liv.
Hva er et liv ? Hva er det å leve ?
Din kalde kynisme kjenner få grenser. Samt et noe merkverdig syn på hva et samfunn er-
For noen år siden lå jeg på sykehus og ventet på å få implantert en ICD, han jeg delte rom med var godt oppi 80 årene og hadde behov for det samme. Husker at overlegen kom og spurte om jeg kunne gå ut litt for han ville snakke litt med han, da jeg kom tilbake så kunne han fortelle meg at de hadde vurdert det dithen at han ikke fikk og da pga alder og helsegevinst. Oppegående fyr som skjønte greia selv om ha ville ha den hjelpen han kunne få lengst mulig. Fant forresten ut i ettertid at han fikk 5 år til likevel så det var fint.
Så brutale prioriteringer skjer nok daglig.Politiske beslutninger er og har alltid vært av stor betydning for prioritering i helsevesenet. Det er ingen paradigmeskifte om det skulle bli innført at folk i arbeid skal prioriteres. Når det er sagt så er det nok en myte at arbeidsføre folk er langtidssykemeldt på grunn av ventetid på behandling. Det er veldig få tilstander som vil medføre arbeidsuførhet som helbredes av et enkelt inngrep. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…