Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

  • Trådstarter Desillusjonert
  • Startdato

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.432
    Antall liker
    9.688
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Til dine innvendinger: Dersom man får 32 000 inn på konto så er det med null inntekt og negativ skatt. Dersom man jobber og tjener 10 000 pr måned, så blir skatten kanskje 3000, slik at man øker inntekten til 39 000. Inntekt vil alltid lønne seg uansett.
    Hvis denne skatten din skal gå fra 30% som over - til kanskje 70% når man tjener veldig mye, med et snitt på 50% - så koster denne ordningen 800 MRD per år.

    Grunnen til at det blir så dyrt - er jo at man da gir 100 - 150 000,- netto til de 4 millioner mennesker som "overhodet" ikke trenger det. Men for al del, om jeg hadde fått beholde 30 % av de, og samboeren 50% - så hadde vi jo økt vår nettoinntekt med 312 000,-/år.

    Men jeg synes vel det er en hårreise ide å hive masse penger etter 4,5 million mennesker hvis målet er å hjelpe de ca 50 000 som til enhver tid er på sosialstønad.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.251
    Antall liker
    6.870
    Sted
    Market Snodsbury
    Det er klart at en slik drastisk endring av systemet i Norge uansett ikke vil være aktuelt, men tanken er meget god og dersom man hadde startet velferdsstaten på nytt ville det nok vært langt mer aktuelt.
    Argumentet for hovudsakleg er byråkratisk forenkling. Det var nok det eg meinte med "i retning borgarløn": At ulike former for stønad kunne vore forenkla og harmonisert, slik at det ikkje var så mykje styr.

    Eg tykkjer konseptet har ein del interessante sider, mellom anna det at det ikkje hadde vore nødvendig å sjukeleggjera alle dei som av ei røys ulike grunnar ikkje fiksar vera med i arbeidslivet (med nikk til Foucault).

    Eit problem er at det nesten automatisk vil skapa ei gruppe som er reine klientar av staten, utan noko naturleg (retorisk) rett på hjelp og støtte. Det er forsåvidt eit argument for alle dei intrikate oppteningsordningane vi har, også: at støtte/trygd er ein rett opparbeidd gjennom arbeidsdeltaking, ikkje almisser. Denne gruppa hadde naturleg nok vore jamt over relativt fattige, også, utan så veldig mykje von om å kunne få ein betre sits.
     

    noruego

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.06.2003
    Innlegg
    7.034
    Antall liker
    8.748
    Mulig det finnes noen samfunnsøkonomiske blandingsmodeller, men jeg har vanskelig for å se hvordan regnskapet for en ‘ren’ borgerlønnmodell, som alle borgere i prinsippet kunne ha levd noenlunde godt på alene, skal kunne gå opp.

    Det er jo en politisk ide som har blitt diskutert i noen tiår som det neste store, og som mest sannsynlig kommer til å fortsatt være nettop det.
     

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    10.901
    Antall liker
    12.656
    Sted
    Oslo
    Mulig det finnes noen samfunnsøkonomiske blandingsmodeller, men jeg har vanskelig for å se hvordan regnskapet for en ‘ren’ borgerlønnmodell, som alle borgere i prinsippet kunne ha levd noenlunde godt på alene, skal kunne gå opp.

    Det er jo en politisk ide som har blitt diskutert i noen tiår som det neste store, og som mest sannsynlig kommer til å fortsatt være nettop det.
    Om det ikke blir betegnet som det forrige dumme
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.554
    Antall liker
    2.285
    Torget vurderinger
    1
    Hvis denne skatten din skal gå fra 30% som over - til kanskje 70% når man tjener veldig mye, med et snitt på 50% - så koster denne ordningen 800 MRD per år.

    Grunnen til at det blir så dyrt - er jo at man da gir 100 - 150 000,- netto til de 4 millioner mennesker som "overhodet" ikke trenger det. Men for al del, om jeg hadde fått beholde 30 % av de, og samboeren 50% - så hadde vi jo økt vår nettoinntekt med 312 000,-/år.

    Men jeg synes vel det er en hårreise ide å hive masse penger etter 4,5 million mennesker hvis målet er å hjelpe de ca 50 000 som til enhver tid er på sosialstønad.
    Tja. Summene og satsene ble jo trukket rett ut av luften her. Du vet nok bedre enn de fleste at det hadde vært teoretisk mulig å justert dette med innslagspunkt, skattesats, progresivitet osv for å få til en ønsket avveining av insentiv og støtte. Uansett er jeg fullt klar over at slike radikale endringer aldri vil være praktisk gjennomførbart. Det er allikevel en fascinerende tanke å fjerne hele nav, utallige særordninger, hele sykemeldingssystemet (som også vil frigjøre massiv kapasitet i helsevesenet), lånekassen, pensjonsordninger, arbeidsledighetstrygd ++ og erstatte dette med en algoritme hos skatteetaten.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.432
    Antall liker
    9.688
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Du vet nok bedre enn de fleste at det hadde vært teoretisk mulig å justert dette med innslagspunkt, skattesats, progresivitet osv for å få til en ønsket avveining av insentiv og støtte.
    Nei, mitt poeng er at det ikke vil være mulig.
    Garanterer du at noen skal få nok penger til å leve et godt liv uten å gjøre noe som helst så vil nærmere halvparten av de som er i jobb ikke tjene noe på å gå på jobb - og da tenker jeg de blir hjemme..

    Prøv selv å sette opp hvordan dette skal funke for en bussjåfør som tjener 450 000,-/år.
    Hver tusenlapp du gir ham som han ikke har i dag - koster staten 4,5 MRD (Siden dette vil gjelde for 4,5 million mennesker)

    Eller hva med en ingeniør som tjener 1 000 000,- år. Hvordan skal skattesystemet se ut for ham?
     
    Sist redigert:

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.432
    Antall liker
    9.688
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Eg tenkjer det er scifi/utopisme, mest eigna for ei framtid/ein økonomi der menneskeleg arbeidskraft er uinteressant og/el uønskt.
    Det er jo en slik ide som høres fin ut inntil man ser litt nærmere på tallene.

    Du har jo en lignende sak med "flat skatt" argumentet. Mange synes å tro at en flat skatt på en eller annen måte skal gi lavere skatt og et enklere skattesystemet. Innføring av flat skatt i Norge innebærer å fjerne toppskatten og eventuelt å fjerne bunnfradraget. Begge deler vil åpenbart være gunstig for de som tjener mest. Så alle de som ikke betaler toppskatt vil få høyere skatteregning.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.554
    Antall liker
    2.285
    Torget vurderinger
    1
    Nordby og Wolgang Wee er så forutsigbare at de bare blir en parodi. Så selv om man stort sett er enig i essensen her, blir disse dokumentarene bare tåplige. Har lagt merke til en urovekkende ekkokammereffekt på Wolfang Wees podcast. Bare siste år er dette blitt så åpenbart at det ikke er interessant lenger.
     

    fry

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    23.10.2012
    Innlegg
    879
    Antall liker
    578
    Torget vurderinger
    10
    Eg las ein stad (noko arkitektur-relatert) at «investering» i eige småhus var nærast ukjent i Japan, og både bankar og skattelovgjeving tek utgangspunkt i at dette er forbruk (som bil), der verdien vert avskriven over nokre tiår.

    Tomteareal, derimot, beheld verdien.

    I Europa, generelt, har det også vore ei gradvis liberalisering av bustadmarknaden dei siste tretti åra (ikkje like ekstrem som her i landet, men likevel), og ein overgang frå leige til eige. Tidleg 2000-tal høyrde eg mange i hipster-segmentet snakka om at ein fekk ei leilegheit i Berlin for nærast ingen pengar.
    Når alt kommer til alt er det tomt, altså eierskap til land og naturressurser som betyr noe, i det veldig lange løp. Det er en grunn til at f.eks. Heimstaden selger utleieleilighetene sine, men beholder tomten byggene står på. Vil tro at det i mange vestlige land snart vil være mye privat overtakelse av offentlig eiendom, litt ala Hellas etter finanskrisen. Norge er i grunn litt forskånet, med mindre ikke kommunene kollapser helt økonomisk.
     

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    10.901
    Antall liker
    12.656
    Sted
    Oslo
    Når alt kommer til alt er det tomt, altså eierskap til land og naturressurser som betyr noe, i det veldig lange løp. Det er en grunn til at f.eks. Heimstaden selger utleieleilighetene sine, men beholder tomten byggene står på. Vil tro at det i mange vestlige land snart vil være mye privat overtakelse av offentlig eiendom, litt ala Hellas etter finanskrisen. Norge er i grunn litt forskånet, med mindre ikke kommunene kollapser helt økonomisk.
    For mange urfolk var det en absurd tanke at noen kunne eie jord, like absurd som for de fleste nordmenn at noen kan eie lufta, den var til felles nytte enten dyrking, beite eller jakt og fiske.
    I Norge har vi også hatt almenningen til langt opp i nåtiden.

    Leste en artikkel om en "landbruksreform" i Peru der felles jorden, som før ikke kunne selges eller overdras, ble stykket ut i parseller til hver liten bonde.
    Iløpet av få år var det meste av jorden overtatt av rike landeiere. De som før var selvstendige småbønder var nå redusert til dårlig betalte landarbeidere på godseiernes nåde.

    Ikke helt ulikt hva som har skjedd med fiskeressursene i havet, fritt fiske for alle sjarker, så en kvote pr sjark, så omsettelige kvoter og så en Røkke-tråler med 100 kvoter
     
    Sist redigert:

    xerxes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    14.156
    Antall liker
    10.573
    Sted
    Holmestrand
    Dersom politikere først vil ha formueskatt så burde de i det minste ha baller nok til å beskatte folks faktiske formue, da altså boligformuen som for de langt fleste noenlunde bemidlede er eneste formue av betydning. Her i landet er folk fryktelig glade i å "investere" i egen bolig, det er forsåvidt et ganske pan-europeisk fenomen. Amerikanere kjøper i mye større grad aksjer, i Europa kjøper man (egen) eiendom og putter penger i banken.
    Hvis det er ille å beskatte «folks» «arbeidende» kapital», så skal uretten fikses ved at folk flest skal betale husleie til staten?
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.251
    Antall liker
    6.870
    Sted
    Market Snodsbury
    Det er en grunn til at f.eks. Heimstaden selger utleieleilighetene sine, men beholder tomten byggene står på.
    Det hadde eg ikkje fått med meg, men det er definitivt interessant. Ei slags ombruk av «festetomt»-ordninga?

    Det er vel ein del som kanskje talar for at mykje av prisveksten td i Oslo eigentleg er vekst i tomteverdien. Ser det her eg bur også (bygdesentrum): Eg veit om ein handfull familiar som har kjøpt slitne hus frå 1960- og 70-talet og «pussa opp» til dei grader at det eigentleg er snakk om nybygg - i tillegg til alle dei som driv med ordinær oppussing, altså (dette er eit spekter, ikkje anten/eller). Det har eg for så vidt sett blant vener i både bygder og byar, også.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.432
    Antall liker
    9.688
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Når alt kommer til alt er det tomt, altså eierskap til land og naturressurser som betyr noe, i det veldig lange løp. Det er en grunn til at f.eks. Heimstaden selger utleieleilighetene sine, men beholder tomten byggene står på. Vil tro at det i mange vestlige land snart vil være mye privat overtakelse av offentlig eiendom, litt ala Hellas etter finanskrisen. Norge er i grunn litt forskånet, med mindre ikke kommunene kollapser helt økonomisk.
    Denne beskrivelsen stemmer ikke

     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.251
    Antall liker
    6.870
    Sted
    Market Snodsbury
    Denne beskrivelsen stemmer ikke

    Mjo, delvis?

    Flere av leilighetene Heimstaden selger kommer med en ekstra kostnad for kjøperen: festeavtaler.

    Det innebærer at Heimstaden selger leiligheten, men ikke tomten. De nye leilighetseierne må da betale for leie av tomten.

    – Som leietaker av en tomt, skal man betale en årlig leie, som vi kaller festeavgift, til grunneieren. Denne kan reguleres så ofte som hvert år, da i henhold til konsumprisindeksen, sier Krokmoen i Huseierne.

    Det er ikke uvanlig at hus, hytter eller leiligheter har festeavtaler, forteller Krokmoen.

    – Det som kanskje er mer uvanlig, er at selgeren i dette tilfellet selger ut boliger, men samtidig beholder eiendomsretten til tomten. Her opptrer altså Heimstaden både som en selger og en bortfester, i prinsippet på ubestemt tid.
    Festeordninga er for så vidt ei vanleg ordning, men ho vart i si tid oppretta for å få fart på utbygging i ei tid der det ikkje var mykje lån å få. Ein ting er at leiga vert indeksregulert, ei anna ting er at ho er tidsavgrensa (ofte 100 år, trur eg), der rett nok festar har rett til å kjøpa tomta til 40 % av marknadspris etterpå (elns, IANAL, sjå SNL).

    Heilt uvanleg er det ikkje: eg har eigd burettslagsleiligheit som var festa, men der vart husa bygde på 1950-talet. Litt rart med ei slik ordning i eit nytt burettslag no.

    Eg har iallfall sett advokatar som omtalar festeordninga som «a blast from the past» og ei ordning som nesten alltid vil gje interessekonflikt.

    Døme på slike:


    (Mur, las saka på papir i sumar. Poenget er altså ikkje at festar har vondt for å lesa, men at det er ein unødvendig, underliggjande interessekonflikt)

     
    Sist redigert:

    xerxes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    14.156
    Antall liker
    10.573
    Sted
    Holmestrand

    Hun sier at veivesenet har skiltet med veiarbeid uten at de jobber på veistrekningen i åtte år.
    Det problemet forutså vi da vi gjorde oppmåling for brua på åtti-tallet, så egentlig ikke helt overraskende.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    17.468
    Antall liker
    14.164
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Det er det sikkert ikke, men det mangler jo ikke akkurat på varsler om både det ene og det andre som bare fosvinner i byråkratiets uendelige skuffer..
    angående veier, så blir det jo slik når etterslepet akkumuleres med flere titalls milliarder hvert eneste år....årets bevilling over statsbudsjettet var vel 4,7 mrd til riksveier alene, mens behovet vel er opp mot det tidobbelte... For fylkesveiene er det enda mye verre, og for kommunaleveier er det mange steder en prosess med å omklassifisere kommunale veier til private, for å spare inn vedlikeholdsbbudsjettene i allerede bunnskrapete kommunekasser.....
    Jobb fortere og smartere har jo vært politkernes løsning på det aller meste alle fall i et par tiår.... Jauda...
     

    Mar-a-Lago Club

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    14.02.2025
    Innlegg
    106
    Antall liker
    301
    Sted
    Halden
    Milton Friedman lanserte Negative Income Tax (NIT) som et sikkerhetsnett etter at man hadde skrellet Han Stat ned til beinet og fjernet statens inntektsgrunnlag i slikt omfang at man ikke lenger kunne levere velferdstjenester av noe slag. Det var jo målet med hans forslag til økonomisk styring.

    Dette ble senere til Universal Basic Income, som bygger på at man finner et overflødighetshorn, en Sareptas krukke, som skal spy ut av seg penger som kan fordeles til folk, helt uten at disse pengene skapes gjennom faktisk aktivitet (eller økt beskatning).
    Ingen bør la seg forundre over at Sam Altman, så tidlig som i 2017, foreslo UBI som løsning, siden han ser for seg at store deler av befolkningen vil bli arbeidsløse pga KI.

    Merkelig nok har grønne partier lansert både Borgerlønn (UBI) og sterkt redusert arbeidstid, mens de gjerne også ønsker et fossilfritt samfunn. De er med andre ord uvillige til å innse hvilken rolle fossile energikilder som olje, kull og gass spiller i dagens samfunn. Skal disse reduseres/fjernes, må man helt nødvendig arbeide mer enn i dag, for å skape verdiene man trenger. Alternativt kan man grave opp Sareptas krukke og begynne å fordele.

    Alle som foreslår borgerlønn bør sette seg ned med en kalkulator og gjøre følgende enkle regnestykke:

    Antall innbyggere i et land x BELØPET DU MENER DE BØR FÅ UTDELT = BELØPET DU MÅ FINNE ET ELLER ANNET STED (Uten å kjøre pengepressen)

    Da dør som regel forslaget en stille død.


    Milton Friedman advocated for a negative income tax (NIT) as a form of universal basic income, aiming to provide a safety net while minimizing government intervention. This system would involve the government topping up low incomes, ensuring a minimum income floor, rather than directly providing a universal salary. Friedman believed this approach would be more efficient and less intrusive than the existing welfare system.

    Here's a breakdown of Friedman's NIT proposal:
    • Mechanism:
      The NIT would operate through the existing income tax system.Individuals with incomes below a certain threshold would receive payments from the government, essentially reversing the standard income tax deduction.

    • Incentive to work:
      Friedman's NIT would not replace all other welfare programs, but rather supplement them, and importantly, would be designed to encourage work by allowing people to keep a portion of their earnings.

    • Efficiency and Liberty:
      Friedman argued that a negative income tax would be more efficient than the existing welfare system, which he saw as bureaucratic and prone to creating dependency. He also believed it would be more consistent with individual liberty, as it would give individuals more freedom in how they spend their money.

    • Historical Context:
      Friedman's NIT proposal gained traction during discussions about the "War on Poverty" and aimed to streamline welfare programs.
    In essence, Friedman's vision was not a universal salary distributed to everyone, but rather a system of targeted income support through a negative income tax, designed to provide a safety net while preserving individual liberty and market incentives.
     

    oen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    09.03.2010
    Innlegg
    3.031
    Antall liker
    3.716
    Sted
    Portugal


    I norsk politikk har det vært en tverrpolitisk tendens til å tenke at mer penger kan løse de fleste problemer. Selvsagt kan ikke Stortinget drives som en privat bedrift, men det å ha større forståelse for næringslivets utfordringer vil være en fordel også for de politiske prosessene på Stortinget.

    Det blir mest sannsynlig vanskeligere når færre av representantene rekrutteres fra privat næringsliv.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    17.468
    Antall liker
    14.164
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Et mangehodet troll dette... en medvirkende årsak er nok at man i offentlig sektor i stor grad har fri for å drive politisk arbeid, mens man i privat har et stadig større krav om effektivitet og politisk arbeid må drives på fritida...... politiske partibroilere helt uten yrkes- og arbeidslivserfaring er også en del av dette...
     
    Sist redigert:

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.554
    Antall liker
    2.285
    Torget vurderinger
    1
    Hvis det er ille å beskatte «folks» «arbeidende» kapital», så skal uretten fikses ved at folk flest skal betale husleie til staten?
    "Formueskatten er lav og ikke et praktisk problem" hilsen de som ikke betaler formuesskatt bla pga Norges svært fordelaktig beskatning av boligformue.
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    5.712
    Antall liker
    3.901
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1


    I norsk politikk har det vært en tverrpolitisk tendens til å tenke at mer penger kan løse de fleste problemer. Selvsagt kan ikke Stortinget drives som en privat bedrift, men det å ha større forståelse for næringslivets utfordringer vil være en fordel også for de politiske prosessene på Stortinget.

    Det blir mest sannsynlig vanskeligere når færre av representantene rekrutteres fra privat næringsliv.
    Og i dette ligger også en skjerping av kantene, det offentlige ordskifte, og vi kopierer igjen det absolutt værste fra usa.
    slike ting, trender tar gjerne tid, men med dagens SM i kombo med KI vil det (kunne) akselerere, tilsvarende det vi ser med trumpern
    jeg anser dette som å være en reel og stor trussel mot dagens norske samfunn
    og kanskje noe av forklaringen på bakgrunnen til skattesystemet som gjør at rikingene flytter ut av Norge med sine pengebinger
    ..
     

    Dr_BASS

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.12.2013
    Innlegg
    6.391
    Antall liker
    2.597
    Sted
    Rælingen
    Torget vurderinger
    4
    "Formueskatten er lav og ikke et praktisk problem" hilsen de som ikke betaler formuesskatt bla pga Norges svært fordelaktig beskatning av boligformue.
    og sånn skal det være, du er ikke rik eller har en stor formue bare fordi du har tak over hodet..
    dessuten har man innført eiendomsskatt for å dekke udugelige kommuners budsjettering
    er også nært null fradrag for sekundærboliger så man fanger de "rike" med flere eiendommer

    den dagen folk forstår at det å eie en bolig er en stor utgiftspost med mindre du bruker den til å generere inntekt så har vi kommet et steg i riktig retning.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    17.468
    Antall liker
    14.164
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Eiendomskatt skyldes nok langt fra kommunebyråkrater og -politikeres manglende evne til å lage budsjetter, men er derimot 40 år med statlige ansvarsfraskrivelser ovenfor kommunene og omtrent like mange år med statlige pålegg og overføringer av oppgaver uten at staten har tenkt å bidra økonomisk til å løse oppgavene. Dette startet med overføringen av HVPU til kommunene i 1984, uten at staten bidro med økonomi til å løse denne oppgaven, - og slik har det fortsatt siden.. Det er nok ikke udugelige politikere som har ført til at over halvparten av landets kommuner nå er godt over på rødsida.. også en rekke store bykommuner... selv om det nok foretaes endel "populistiske" avgjørelser her og der....

    Stjerneeksemplet på statlig ansvarsfraskrivelse er overføringen av mesteparten av riksveiene til fylkene uten økonomisk inndekning, noe som har resultert et etterslep av vedlikehold alene på noen hundre milliarder...

    Hva angår formuesskatten, så er det åpenbart noe som er kommet skeivt ut....Verdien av en børsnotert akskjepost varierer med aksjekursen, - gevinst ved alg er skattbar, men tap ved salg er fradragsberettiget. For et ikkenotert selskap er "arbeidende kapital" en er eller mindre fiktiv verdi av selskapets aksjer og eiendeler, men om selskapet går med dundrende underskudd så skal det likevel betales formueskatt... ingen fratrekk der i gården...
     
    Sist redigert:

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.432
    Antall liker
    9.688
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    For et ikkenotert selskap er "arbeidende kapital" en er eller mindre fiktiv verdi av selskapets aksjer og eiendeler, men om selskapet går med dundrende underskudd så skal det likevel betales formueskatt... ingen fratrekk der i gården...
    Det er et litt merkelig eksempel, som det ofte er med formueskatt. Gi meg gjerne et eksempel hvor det du beskriver her har skjedd og har vært problematisk for eierne (altså ikke et nystartet selskap hvor noen med mye penger har skutt inn en haug med penger i starten)

     
    Sist redigert:

    fry

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    23.10.2012
    Innlegg
    879
    Antall liker
    578
    Torget vurderinger
    10
    Til de som vil fjerne skatt på formue i sin helhet, eller kun på aksjer. Hva er alternativene? Skal vi ikke ha skatt på hverken arv, eller formue? Eller tenker dere at vi skal innføre en høy arveavgift i stedet? Skal bedriftene bidra med mye høyere arbeidsgiveravgift? Hvilke omfordelingsmekanismer, om noen, skal staten ha i verktøykassen? Løsningen kan vel ikke være å fjerne all skattebyrde for de (aller) rikeste, i den tro at det skal hjelpe de på bunn og i midten? Om noe vil vel dette til slutt føre til at alle reellle verdier konsentreres mer og mer på toppen?
     

    Figge

    Generalkonsul OVK i Svealand
    Ble medlem
    20.11.2004
    Innlegg
    4.677
    Antall liker
    6.467
    Sted
    Stockholm/Västerås
    Torget vurderinger
    2
    Honom kan ni också behålla i Norge.😂
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.251
    Antall liker
    6.870
    Sted
    Market Snodsbury
    Skal bedriftene bidra med mye høyere arbeidsgiveravgift?
    Ikkje for å svara på spørsmålet ditt, men eg har alltid tenkt på AGA som ein (skjult) del av personskatten, ikkje selskapsskatten? Den skatten/avgifta er jo direkte knytta til lønsutgiftene pr. tilsett, ikkje til botnlinja for verksemda? I alle rekneskap eg har sett, og også i norsk standard kontoplan (NS 4102), er dette gruppert under del 5 lønskostnader.

    (Sjå eit veldig fint oversyn her: https://www.jithomassen.no/norsk-standard-kontoplan-ns-4102/)

    Eg har sett nemnt at det å auka selskapsskatten (som berre slår inn på overskot over tid) har vore nemnt som eit alternativ, sidan det skil mellom norske og utanlandske eigarar, og ikkje krev utbytte i dårlege år. Eg trur ein slik auke raskt vil hamna under tung beskytning fordi han gjer investeringar og etablering i Noreg mindre attraktivt.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.554
    Antall liker
    2.285
    Torget vurderinger
    1
    Til de som vil fjerne skatt på formue i sin helhet, eller kun på aksjer. Hva er alternativene? Skal vi ikke ha skatt på hverken arv, eller formue? Eller tenker dere at vi skal innføre en høy arveavgift i stedet? Skal bedriftene bidra med mye høyere arbeidsgiveravgift? Hvilke omfordelingsmekanismer, om noen, skal staten ha i verktøykassen? Løsningen kan vel ikke være å fjerne all skattebyrde for de (aller) rikeste, i den tro at det skal hjelpe de på bunn og i midten? Om noe vil vel dette til slutt føre til at alle reellle verdier konsentreres mer og mer på toppen?
    Det er jo slik at man ikke nødvendigvis trenger å ha inndekning for endring av skattesystemet og jeg tror at det er et stort innsparingspotensiale i våre enorme offentlige kostnader slik at mye lettelser kunne vært finansiert med at man sparte inn tilsvarende sum. Ellers har jeg ingen spesiell formening om skattenivået, men jeg synes at det bør være grunnleggende at systemet er rettsferdig og fornuftig lagt opp. Scheel-utvalgets anbefaling er nok et godt sted å starte, men ble i liten grad fulgt opp. Dvs at formue regnes som faktisk formue uansett aktivaklasser.

    Dersom målet først og fremst er en utjevning, så er det opplagt at en arveavgift er det mest hensiktsmessige. Det er klart at personlig rikdom og velstand er eksponensiell og en arveavgift ville bremse dette betydelig, spesielt om man også beskattet eiendom på lik linje med andre formuesobjekter.
     

    4-string

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2011
    Innlegg
    8.019
    Antall liker
    15.296
    Sted
    Interiore Simplicitate
    Store besparelser innen offentlig sektor høres nok enklere ut enn det faktisk er. Både H og Frp gikk jo i sin tid høyt ut og skulle kutte i byråkratiet og spare en
    masse penger, men resultatet ble det motsatte.


    Vokser langt mer enn privat sektor
    • Det var i fjor totalt 1018 flere ansatte i direktoratene og departementene enn det var i 2013. Det utgjør en vekst på 4,9 prosent, som er større en befolkningsveksten i samme periode. Samtidig har det vært en nedgang i antall sysselsatte i privat sektor. Nær en tredjedel av alle yrkesaktive i Norge jobber nå i offentlig sektor.
    • Regjeringen påpeker av at veksten i antall statlige ansatte skyldes en satsing på helse, politi, utdanning og samferdsel. Men tallene viser at andelen sentrale byråkrater vokser raskere enn de som jobber «på gulvet» under direktoratene: I de såkalte «ytre etatene», som blant annet utgjør politiet, Nav og Statens vegvesen, er veksten på 2,75 prosent.
    • En ansatt i statsforvaltningen har ifølge SSB en snittlønn på 558.000 kroner i året. Det betyr at Høyre og Frps byråkratvekst i direktorater og departementer alene koster skattebetalerne rundt en halv milliard kroner i året i økte lønnskostnader.
    Artikkelen er noen år gammel, fra Solberg-regjeringens tid.

    Det er fristende å se for seg en sparekniv av DOGE-dimensjoner. Selv om man skulle gjøre mange populistiske kutt av type bistand, kultur og grønne tiltak er det langt igjen til at det virkelig monner.

    Kanskje helsevesenet er et sted å starte, ikke helt utenkelig at man ville fått mer helse igjen per krone ved å kutte i bruken av private tjenester.


    FRISTBRUDD - KORT FORTALT
    • Nord24/Nordlys har avslørt grov systemsvikt og et svakt anbudsgrunnlag i det såkalte fristbrudd-systemet.
    • Systemet har som utgangspunkt å tilby pasienter privat behandling dersom det offentlige ikke rekker en fastsatt behandlingsfrist.
    • Nord24/Nordlys har imidlertid avdekket store svakheter i systemet og anbudsgrunnlaget, gjennom analyse av et stort tallmateriale som det er gitt innsyn i.
    • Sykehusene, som betaler de private selskapene for pasientbehandlingen de ikke rekker, har ingen mulighet til å kontrollere om faktureringen er korrekt.
    • Det er stor forskjell mellom innrapporterte og fakturerte fristbrudd. Pliktig innrapportering av pasientbehandling i NPR skal sikre at sykehusene får refusjon. De har potensielt gått glipp av flere hundre millioner kroner.
    • Det er avdekket uvanlig lang behandlingstid for pasientene i privat regi - opptil tre ganger lenger enn i det offentlige.
    • Det er avslørt timepriser på vel 4000 kroner, gjennom analyse av fakturagrunnlag og sannsynlighetsberegning av 22.000 fakturalinjer. Dette er senere bekreftet. Timeprisen har vært hemmeligholdt i anbudet.
    • Bruken av ordningen har eksplodert. De private firmaene har fåttuvanlig høye overskudd og det er tatt private utbytter i hundremillionerklassen - og aller høyest til Spesialistlege AS ved Angell og Speare AS ved privat eier Robert Speare.
    • I nytt anbud gjeldende fra i sommer er flere av svakhetene i forrige anbud utbedret.
    Miriam Angell i Spesialistlege AS bevilget seg selv lønn på 17mill i fjor, mens daglig leder Robert Simsø måtte nøye seg med 8mill. 25mill vel anvendt, si.
     

    xerxes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    14.156
    Antall liker
    10.573
    Sted
    Holmestrand
    Honom kan ni också behålla i Norge.😂
    Jeg ville nå heller si at returretten har gått ut for LENGE siden.
    30 år!!!
    Det får da være måte på!!!
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn