oljefelt som mest sannsynleg ikkje blir lønnsame, seier ho.
https://www.norskoljeoggass.no/naringspolitikk/norsk-olje-og-gass-skatteseminar/leterefusjonsordningen/
I den setningen der ligger det relativt mange antagelser om fremtiden, for å si det forsiktig. Underforstått at oljeselskaper ikke aner hva de driver med, ei heller investorene i slike. Det er mulig det blir fasiten når alt kommer til alt, men det er en relativt frisk påstand å komme med.
Oljeselskapene vet hva de driver med, men med leterefusjonsordningen tar staten mye av regningen for letingen. Dette er det kanskje ikke så lurt å fortsette med i all evighet?
Hva er leterefusjonsordningen?
Leterefusjonsordningen ble innført i 2005 for å redusere inngangsbarrierer for nye aktører og for å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom leting.
Ordningen innebærer at selskaper som går med underskudd kan velge mellom å få utbetalt skatteverdien av letekostnadene umiddelbart fra ligningsmyndighetene, eller å framføre underskuddet med rentekompensasjon til senere år når selskapet har skattbart overskudd.
1. Hva er leterefusjonsordningen?
Prinsippet for beskatning av petroleumsnæringen er den samme som for alle andre næringer, hvor man betaler skatt av inntektene etter at utgiftene er trukket fra, man betaler skatt av overskuddet. Selskaper som ikke har inntekter vil ikke betale skatt, men opparbeide seg et underskudd som kan trekkes fra den dagen selskapet går med overskudd. I oljebransjen er det ikke uvanlig at det tar 10 – 15 år fra en første letebrønn bores til at denne settes i produksjon og skaper inntekter for staten og selskapene. Det betyr at kostnadene for nye selskaper som ikke allerede er etablert og har inntekter fra aktivitet på norsk sokkel totalt sett blir høyere. Dette representerer en barriere for nye selskaper sammenlignet med etablerte selskaper. Fordi at leteaktiviteten på norsk sokkel var fallende ønsket norske myndigheter å få flere selskaper og større mangfold inn på sokkelen. For å gjøre det lettere for nye selskaper å etablere seg på norsk sokkel innførte derfor Stortinget leterefusjonsordningen, som gir oljeselskaper som foreløpig ikke går med overskudd anledning til å få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år. Dette likestiller nye og etablerte petroleumsselskaper på norsk sokkel og skaper grunnlag for konkurranse og et mangfold som mest sannsynlig vil gi flere lønnsomme funn.
2. Hvorfor taper ikke staten penger på leterefusjonsordningen?
Når et selskap leter etter olje er det enkelt forklart to mulige utfall:
Enten finner det olje, eller så finner det ikke olje.
Uavhengig av utfall har alle selskaper rett til å trekke fra utgiftene de har hatt til leting før skatten for selskapet beregnes. For et selskap som har inntekter, trekker de fra utgiften på vanlig måte og skatten beregnes ut fra overskuddet. Vi sier da at selskapet er i skatteposisjon. Et selskap som ikke enda er i skatteposisjon kan velge mellom å få utbetalt skatteverdien av letekostnadene umiddelbart, eller å få renter på disse kostanden og trekke de fra fremtidige inntekter.
For staten er det det samme om selskapet får forskudd på skattefradraget (leterefusjon) eller får skattefradraget med renter når et eventuelt funn kommer i produksjon.
Det viktigste for staten er at vi fortsetter å finne nye olje- og gassreserver som bidrar til å skape arbeidsplasser og skatteinntekter fra vår mest verdifulle naturressurs. Nye aktører har tatt med seg nye letemetoder til norsk sokkel og bidratt til en rekke nye funn. Ressurser som ellers ikke ville blitt funnet, eller prioritert utbygget, er blitt funnet og satt i produksjon, med betydelige inntekter til staten. En konsekvens av letevirksomhet vil alltid kunne være at man ikke lykkes i å finne olje eller gass, og enkelte selskaper velger å trekke seg ut av norsk sokkel uten at de har skapt inntekter. Det er imidlertid viktig å ha i mente at leterefusjonsordningen først og fremst gir insentiver til økt letevirksomhet, og i aller høyeste grad lønner seg i det lange løp når funn blir satt i produksjon.
