Merkelig hvor vanskelig enkelte har for å bare se og oppleve, uten å skulle mene så mye. Blindheim i Dagbladet, for eksempel, som er opprørt fordi nordmenn ikke følger med på hva som skjer i Hellas, og i stedet kikker på en båt som går langs kysten, og folk som vinker til kamera.
Og enkelte her inne, som kanskje ikke har sett hva sosiale medier har gjort ut av denne turen, og hvordan folk har kommunisert der, parallelt?
Ord som linselus, hodeløst, platt, stygt og dørgende kjedelig var det Blindheim følte han måtte ty til for å komme i avisen. Han mener landet er stygt. Mulig, er vel avhengig av øynene som ser - man må vel ta landet som det er, og ikke som man skulle ønske det var? Og hvem vet, når ulike steder ser hvordan andre har det, kan det godt være at det begås en lokal oppgradering.
Så la oss se dette fra det andre ståstedet.
Er disse opptatt av å komme på TV? Eller har vi å gjøre med et annet motiv.
Jeg tror det siste. Dette handler om at folk har grepet anledningen til å spontant utvise fellesskap og samhørighet. Uten ritualet før og under 17. mai. De mange som står på kaiene er nesten litt forvirret, fordi det hele skjedde så plutselig - beslutningen om å "gå ned på kaia" bare kom, og da de stod der var de ikke helt sikre på hvorfor. Men siden det kom orkester på nede i Sogn så var det fort gjort å mobilisere maitrimmede orkestre videre nordover. Musikk, glade mennesker, samhørighet, forbauselse ...
Og om de endte opp på kaia, ute på et nes, eller stående foran boligen - så var det naturlig å ta med seg et flagg eller noe annet å vifte med, og enkelte utnyttet anledningen til å sende en hilsen. Det er ikke nødvendig å gå i tenkeboksen for å mene noe om dette.
Etter å ha nistirret på utenlandske serier, sport og tv-tryner i årevis, ble folk minnet om at landet ligger der, det er vakkert, det venter på deg, og det er ditt.
Om man mener det er kjedelig, langtekkelig, eller som Blindheim at det skulle vært redigert ned, så er man så innsnørt i mediakjaset at man kanskje burde gå i terapi fremfor å ytre meninger.
2.350.000 seere på det meste - mobilisering langs kysten. Folk har kommet fra innerst i fjordene for å stå og hilse båten. Mange har hatt lyst til å takke for hva den har betydd gjennom årene, som bindeledd ut til verden. Andre har benyttet anledningen til å være med i noe som tok landet og ga det litt sjel tilbake.
Å nedgjøre dette, med sosionom nedlatenhet, sier mer om avsender enn om dem denne tror han eller hun beskriver.