Spiralis skrev:
Det som fasinerer meg er at det er helt stuerent å argumentere på den måten, men om man, som jeg gjorde på spøk, argumenterer for nasjonalsosialismens fortreffelighet blir man som oftest buet ut, tiet i hjel eller avskrevet som nazi! Det som forundrer meg er hvorfor den slags reaksjoner ikke kommer når noen forsvarer kommunismen som etter min mening er like forkastelig som nazismen.
Kommunisme og sosialisme har idealer som er akseptable eller positive for mange, så som likhet og kollektivisme. I praksis viser det seg imidlertid at det går heller dårlig, sannsynligvis fordi mennesker ikke er maur, vi ofrer oss ikke for resten av samfunnet. Når en sosialistisk stat søker å gi til de som trenger det og ta fra de som har råd til det så motsetter individene seg dette, og selv de som ikke trenger det prøver å få. Dessuten er det som sagt vanskelig å finne og kontrollere lederne som får så mye makt og lite kritikk.
Nazisme har til motsetning idealer som veldig få av oss kjenner oss igjen i, om at vi er skapt ulike. Når ideologien i tillegg forårsaket endel dødsfall under ww2 så er det ikke noe noen vil vedkjenne seg - eller godta at andre gjør. Jeg ser heller ikke bort ifra at det har noe med klassetilhørlighet å gjøre - "brune strømninger" kommer i dag tydeligst til uttrykk i arbeiderklassen (det har ikke alltid vært slik), mens kommunisme og sosialisme helt klart har best grobunn blant studenter, akademikere og journalister. Å være lett venstre-vridd gir en viss karma av selvsikkerhet, generøshet og "høy klasse", mens å være høyrevridd gjerne assosieres med fremmed-frykt (frykt for å miste jobben), egoisme (billig bacon) og "lav klasse".
En viktig forskjell er dessuten at vest-europa har kjent Nazi-Tysklands klamme hånd nærmere enn kommunismen. Jeg tror at synet på disse to ideologiene er noe annerledes i tidligere øst-europa.
-k