Vinyl-bølgen har skapt til dels urealistiske forventninger om hva man kan få av super lyd for relativt beskjedne summer. Jeg synes en del tråder om vinyl-oppsett til mellom 10 og 15 kkr lider under manglende erkjennelse av lydmessige begrensninger og uunngåelige kompromisser i dette prissegmentet. Begrensningene kan forenklet sammenfattes i ordet støy.
10 til 15 kkr kan gi mange av vinylens gleder. Imidlertid nytter det ikke å si at hvis en kjøper spiller A med arm B og pick up C kombinert med RIAA D, blir resultatet strålende. Hvor grensen for trivsel og musikkopplevelse mht. støynivå går, må hver enkelt finne ut av selv, men faktoren ligger der uansett hvordan en snur og vender på det. Bevisste kompromisser, derimot, er et godt utgangspunkt: Jeg kan godt leve med begrensningene A, B og C, fordi jeg setter stor pris på egenskapene D, E og F i mitt rom i kombinasjon med øvrige ledd i lydkjeden, for eksempel.
Hvilken bedrevitende, arrogant snobb av en kakse har moro av å skrive slikt? Jeg vet en hel del om hvor mye jeg ikke kan, og begeistres av enhver som med entusiasme setter på musikk uavhengig av prisklasse. Ikke har jeg lydutstyr i millionklassen, heller, og bruker mer penger på musikk enn utstyr. Nærmest lavstatus. Likevel vet jeg av erfaring at det finnes et punkt i forhold til kvalitet når det gjelder musikk på vinyl, og dette punktet underkommuniseres altfor ofte. Særlig i tråder om budsjettutstyr.
10 til 15 kkr kan gi mange av vinylens gleder. Imidlertid nytter det ikke å si at hvis en kjøper spiller A med arm B og pick up C kombinert med RIAA D, blir resultatet strålende. Hvor grensen for trivsel og musikkopplevelse mht. støynivå går, må hver enkelt finne ut av selv, men faktoren ligger der uansett hvordan en snur og vender på det. Bevisste kompromisser, derimot, er et godt utgangspunkt: Jeg kan godt leve med begrensningene A, B og C, fordi jeg setter stor pris på egenskapene D, E og F i mitt rom i kombinasjon med øvrige ledd i lydkjeden, for eksempel.
Hvilken bedrevitende, arrogant snobb av en kakse har moro av å skrive slikt? Jeg vet en hel del om hvor mye jeg ikke kan, og begeistres av enhver som med entusiasme setter på musikk uavhengig av prisklasse. Ikke har jeg lydutstyr i millionklassen, heller, og bruker mer penger på musikk enn utstyr. Nærmest lavstatus. Likevel vet jeg av erfaring at det finnes et punkt i forhold til kvalitet når det gjelder musikk på vinyl, og dette punktet underkommuniseres altfor ofte. Særlig i tråder om budsjettutstyr.
