T
Tralle_Tonekontrol
Gjest
Med tanke på at jeg har hele 28 innlegg tenkte jeg at jeg skulle være behjelpelig ovenfor de øvrige Medlemmene på forumet med å forklare litt om utstyr og teknikk. Samtidig vil jeg gi litt tips og veiledning i utstyrsjungelen.
Jeg tenkte på å poste i Tech-hjørnet, men ville vel da miste en del av den naturlige målgruppen.
Effektforsterker:
En firkantig greie som gir den høyeste lyden. De kan være røde, svarte, blå Ja, alle farger du kan tenke deg.
Effektforsterkeren er lett å kjenne igjen, da den som regel er den tyngste boksen.
Klasse A er de varme, klasse B de som er kalde og klasse AB de som er smålunkne. Hvilken klasse du tilhører avgjøres ved å ta på den.
Det finnes også noen bokser med rør, men husk da på at det ikke akkurat er rimelig å tilkalle rørlegger, om poden skulle være så uheldig å tukle med dem.
Effektforsterkeren har til oppgave å filleriste høytalerne skikkelig.
Hvor høyt den kan spille pent oppgis ofte i watt, som er et mål på dB per m2.
Det er ikke lenger slik at desto mer watt, desto bedre. Slik var det før. Har du 9 watt, er det som regel mye bedre enn 500 watt, det spiller akkurat like bra!
Men hvis du har en høyttaler som liker watt, da kan det spille litt bedre med mange watt, forutsatt at strømgjennomstrømmingen er svært stor (500V eller mer), eller du rett og slett gir blanke faen.
Forforsterker:
En firkantig greie, som på en måte bestemmer over forsterkeren via kabel, derfor også benevnelsen kontrollforsterker.
Nå er ikke dette helt presist, for det er egentlig du som har kontrollen ved å trykke på knottene. Noen har til og med en fjernkontroll slik at du slipper å fette ut forforsterkeren med fingrene. Da får du (i normale tilfeller) mer lyd på å trykke på +, eller mindre ved å trykke på .
Forforsterkeren er som regel aktiv, eller passiv. Aktiv er de som gjør noe med lyden, for eksempel får Mariah Carey til å låte bra. Passiv er den om den ikke gjør noe i det hele tatt, dvs. formidler Mariah i all sin elendighet.
Aktive forforsterkere er de beste, men det er allikevel noen som sier at de passive er bedre, særlig i kombinasjon med en rør-, eller transistorforsterker. Aktive forforsterkere passer ikke så bra sammen med passive effektforsterkere.
I noen tilfeller kan den passive eller aktive forforsterkeren være gjemt inne i cd-spilleren (!) og da trenger man ikke forforsterkeren. Dette er en lur ting som nå i det siste har blitt teknisk mulig, ikke minst grunnet komponenter utviklet av forsvarsindustrien.
Den klare ulempen med løsningen er at du ikke får så mange knapper å trykke på og færre blå lys. En fordel i festlige lag, vil nok mange si, men ellers ikke særlig imponerende.
En CD-spiller trenger du uansett, men her er meningene delte.
Integrert forsterker:
En firkantig greie som inneholder både en forforsterker og en effektforsterker. For å si det slik, kan man tenke seg en effektforsterker og en forforsterker stappet ned i samme firkantige greie og da systematisk etter hverandre. Du vil imidlertid neppe se to bokser inni hverandre, det er i hvertfall hva mine kilder opplyser.
Integrerte forsterkere kan også være røde, svarte, blå. Til forskjell fra andre leveres de også metallisk utseende, noe som er et særtegn.
Rent praktisk vil vel en integrert veie litt mer enn en effektforsterker, men samtidig være lettere enn separate, så integrerte passer vel best de som er opptatt av lav vekt.
Poenget er at du kun får en boks å forholde deg til og ikke to, noe som er hendig. Du får imidlertid ikke like mange knapper, da du taper en såkalt power-svitsh.
Ulempen med integrerte forsterkere er også at du slipper å bruke penger på signalkabler.
Cd-spiller:
En firkantig greie hvor du legger cd-platene inn i en skuffe i fronten. CD-spilleren har til formål å lytte seg frem til musikken som er stiftet fast i CD-plata og stappe den inn i forforsterkeren og så inn i forsterkeren, eventuelt i den integrerte, som - som sagt ovenfor - inneholder begge deler.
For å skjønne sammenhengen i hele systemet, bruker jeg ofte å forklare det slik at musikken går ut fra cd-spilleren som en hvisking, ut fra forforsterkeren som dannet tale og ut fra forsterkeren som et feststemt brøl.
Noen cd-spillere spiller i dag bare cd, noen spiller finere cder og noen spiller såkalte super-cder. Super-cd-spillere er super-dyre, så du bør nok se to ganger i pengeboka før du river ut en slik!
Kabler:
Dette er ledninger som går mellom de firkantige greiene. Kabler er viktige, da de enkelte komponentene ikke kan snakke sammen uten.
Kabler finnes i følgende varianter: strømkabler, signalkabler og høyttalerkabler. Som navnene indikerer, er de totalt forsket, utviklet og dedikerte til hver sin oppgave.
I hver gruppe leveres de som teflonbelagte, solid-core, multicore, skjermede, tvinnede, spantede, skrudde, vridde, knadde, innbrente, utbrente, assymetriske, hyperlitze, inter-stellare og potente versjoner. Enkelte leveres også dyppet i unevnelige væsker for å unngå flanketransmisjon.
Det viktige er at hver enkelt kabelkombinasjon har sin helt spesielle og svært lett gjenkjennelige spillestil!
Du bør derfor legge pengene i en god kabel, dvs. en svært, svært dyr kabel, som er superrask og som ikke forstyrrer det akustiske signalet.
Det akustiske signalet er et signal bølger - som går frem og tilbake mellom komponentene, rommet, strømuttaket og dine ører, og kan havne hvor-som-helst om ikke kabelen er av god kvalitet. En kar på Toten opplevde for eksempel at det akustiske signalet havnet i brødristeren på et ellers ok anlegg.
Kabelen bør som sagt være dyr og grunnene til dette er normalt forklart på produsentens hjemmeside på en meget lettfattelig måte.
Høyttalere:
Dette er boksene som lyden kommer ut av.
De finnes i polare og bipolare, aktive og passive, dynamiske og udynamiske, elektrostater og hybrider, maniske og depressive, osv, osv. Poenget er å finne en lyd du liker, dvs. en lyd som er nøytral, men farget etter din smak. Valget beror således på din musikksmak.
Liker du alt fra klassisk til heavy-rock, bør nok en dynamisk, passiv, elektrostat stå høyt på ønskelisten. Liker du imidlertid alt fra syngedamer til akustisk rock så bør nok du se etter en bipolar, aktiv løsning. Er din musikksmak kun begrenset til vokale ensembler, bør du nok se etter en manisk, hybridløsning. Horn finnes også, men det er det kun noen som liker, og da for alt fra klassisk til heavy-rock.
Plassering av høyttalere er viktig. Av egen erfaring vil jeg nok si at det ihvertfall er en fordel å plassere dem i samme rom, men ellers er det neppe noen regler.
Matching:
Veldig viktig, ofte beskrevet som den egenskap at ting låter forskjellig alt ettersom hvilke ting som kobles sammen. Det er for eksempel allment kjent at det blir bråk, om du matcher en passiv forforsterker med en forsterker i klasse AB og dyre kabler. Prøv da å bytte ut forforsterkeren i en klasse A, gå ned på kabelprisen, bruk en hyperlitzløsning, bytt til elektrostat, osv.
Vær heller ikke redd for å tenke utradisjonelt! Eksperimenter for eksempel med å kjøre urenset strøm direkte inn i høyttalerne via CD-spilleren, osv. Søk råd hos forhandlerne, de har bestandig gode råd å gi deg, i hvertfall i forhold til reklamasjoner.
Oppsummering:
Ja, dette har nok vært tung lesing for de med færre innlegg og som ikke er like teknisk oppegående.
Selv om disse grunnleggende ferdighetene om utstyret er viktig, er det nok min oppriktige mening at alt koker ned til god musikksmak.
Husk, det er du selv som skal lytte til anlegget! Har du ikke god musikksmak, hva nytter da allverdens teknikk?
Da blir du sittende å lytte til musikk du ikke liker selv en gang!
Takk!
Jeg tenkte på å poste i Tech-hjørnet, men ville vel da miste en del av den naturlige målgruppen.
Effektforsterker:
En firkantig greie som gir den høyeste lyden. De kan være røde, svarte, blå Ja, alle farger du kan tenke deg.
Effektforsterkeren er lett å kjenne igjen, da den som regel er den tyngste boksen.
Klasse A er de varme, klasse B de som er kalde og klasse AB de som er smålunkne. Hvilken klasse du tilhører avgjøres ved å ta på den.
Det finnes også noen bokser med rør, men husk da på at det ikke akkurat er rimelig å tilkalle rørlegger, om poden skulle være så uheldig å tukle med dem.
Effektforsterkeren har til oppgave å filleriste høytalerne skikkelig.
Hvor høyt den kan spille pent oppgis ofte i watt, som er et mål på dB per m2.
Det er ikke lenger slik at desto mer watt, desto bedre. Slik var det før. Har du 9 watt, er det som regel mye bedre enn 500 watt, det spiller akkurat like bra!
Men hvis du har en høyttaler som liker watt, da kan det spille litt bedre med mange watt, forutsatt at strømgjennomstrømmingen er svært stor (500V eller mer), eller du rett og slett gir blanke faen.
Forforsterker:
En firkantig greie, som på en måte bestemmer over forsterkeren via kabel, derfor også benevnelsen kontrollforsterker.
Nå er ikke dette helt presist, for det er egentlig du som har kontrollen ved å trykke på knottene. Noen har til og med en fjernkontroll slik at du slipper å fette ut forforsterkeren med fingrene. Da får du (i normale tilfeller) mer lyd på å trykke på +, eller mindre ved å trykke på .
Forforsterkeren er som regel aktiv, eller passiv. Aktiv er de som gjør noe med lyden, for eksempel får Mariah Carey til å låte bra. Passiv er den om den ikke gjør noe i det hele tatt, dvs. formidler Mariah i all sin elendighet.
Aktive forforsterkere er de beste, men det er allikevel noen som sier at de passive er bedre, særlig i kombinasjon med en rør-, eller transistorforsterker. Aktive forforsterkere passer ikke så bra sammen med passive effektforsterkere.
I noen tilfeller kan den passive eller aktive forforsterkeren være gjemt inne i cd-spilleren (!) og da trenger man ikke forforsterkeren. Dette er en lur ting som nå i det siste har blitt teknisk mulig, ikke minst grunnet komponenter utviklet av forsvarsindustrien.
Den klare ulempen med løsningen er at du ikke får så mange knapper å trykke på og færre blå lys. En fordel i festlige lag, vil nok mange si, men ellers ikke særlig imponerende.
En CD-spiller trenger du uansett, men her er meningene delte.
Integrert forsterker:
En firkantig greie som inneholder både en forforsterker og en effektforsterker. For å si det slik, kan man tenke seg en effektforsterker og en forforsterker stappet ned i samme firkantige greie og da systematisk etter hverandre. Du vil imidlertid neppe se to bokser inni hverandre, det er i hvertfall hva mine kilder opplyser.
Integrerte forsterkere kan også være røde, svarte, blå. Til forskjell fra andre leveres de også metallisk utseende, noe som er et særtegn.
Rent praktisk vil vel en integrert veie litt mer enn en effektforsterker, men samtidig være lettere enn separate, så integrerte passer vel best de som er opptatt av lav vekt.
Poenget er at du kun får en boks å forholde deg til og ikke to, noe som er hendig. Du får imidlertid ikke like mange knapper, da du taper en såkalt power-svitsh.
Ulempen med integrerte forsterkere er også at du slipper å bruke penger på signalkabler.
Cd-spiller:
En firkantig greie hvor du legger cd-platene inn i en skuffe i fronten. CD-spilleren har til formål å lytte seg frem til musikken som er stiftet fast i CD-plata og stappe den inn i forforsterkeren og så inn i forsterkeren, eventuelt i den integrerte, som - som sagt ovenfor - inneholder begge deler.
For å skjønne sammenhengen i hele systemet, bruker jeg ofte å forklare det slik at musikken går ut fra cd-spilleren som en hvisking, ut fra forforsterkeren som dannet tale og ut fra forsterkeren som et feststemt brøl.
Noen cd-spillere spiller i dag bare cd, noen spiller finere cder og noen spiller såkalte super-cder. Super-cd-spillere er super-dyre, så du bør nok se to ganger i pengeboka før du river ut en slik!
Kabler:
Dette er ledninger som går mellom de firkantige greiene. Kabler er viktige, da de enkelte komponentene ikke kan snakke sammen uten.
Kabler finnes i følgende varianter: strømkabler, signalkabler og høyttalerkabler. Som navnene indikerer, er de totalt forsket, utviklet og dedikerte til hver sin oppgave.
I hver gruppe leveres de som teflonbelagte, solid-core, multicore, skjermede, tvinnede, spantede, skrudde, vridde, knadde, innbrente, utbrente, assymetriske, hyperlitze, inter-stellare og potente versjoner. Enkelte leveres også dyppet i unevnelige væsker for å unngå flanketransmisjon.
Det viktige er at hver enkelt kabelkombinasjon har sin helt spesielle og svært lett gjenkjennelige spillestil!
Du bør derfor legge pengene i en god kabel, dvs. en svært, svært dyr kabel, som er superrask og som ikke forstyrrer det akustiske signalet.
Det akustiske signalet er et signal bølger - som går frem og tilbake mellom komponentene, rommet, strømuttaket og dine ører, og kan havne hvor-som-helst om ikke kabelen er av god kvalitet. En kar på Toten opplevde for eksempel at det akustiske signalet havnet i brødristeren på et ellers ok anlegg.
Kabelen bør som sagt være dyr og grunnene til dette er normalt forklart på produsentens hjemmeside på en meget lettfattelig måte.
Høyttalere:
Dette er boksene som lyden kommer ut av.
De finnes i polare og bipolare, aktive og passive, dynamiske og udynamiske, elektrostater og hybrider, maniske og depressive, osv, osv. Poenget er å finne en lyd du liker, dvs. en lyd som er nøytral, men farget etter din smak. Valget beror således på din musikksmak.
Liker du alt fra klassisk til heavy-rock, bør nok en dynamisk, passiv, elektrostat stå høyt på ønskelisten. Liker du imidlertid alt fra syngedamer til akustisk rock så bør nok du se etter en bipolar, aktiv løsning. Er din musikksmak kun begrenset til vokale ensembler, bør du nok se etter en manisk, hybridløsning. Horn finnes også, men det er det kun noen som liker, og da for alt fra klassisk til heavy-rock.
Plassering av høyttalere er viktig. Av egen erfaring vil jeg nok si at det ihvertfall er en fordel å plassere dem i samme rom, men ellers er det neppe noen regler.
Matching:
Veldig viktig, ofte beskrevet som den egenskap at ting låter forskjellig alt ettersom hvilke ting som kobles sammen. Det er for eksempel allment kjent at det blir bråk, om du matcher en passiv forforsterker med en forsterker i klasse AB og dyre kabler. Prøv da å bytte ut forforsterkeren i en klasse A, gå ned på kabelprisen, bruk en hyperlitzløsning, bytt til elektrostat, osv.
Vær heller ikke redd for å tenke utradisjonelt! Eksperimenter for eksempel med å kjøre urenset strøm direkte inn i høyttalerne via CD-spilleren, osv. Søk råd hos forhandlerne, de har bestandig gode råd å gi deg, i hvertfall i forhold til reklamasjoner.
Oppsummering:
Ja, dette har nok vært tung lesing for de med færre innlegg og som ikke er like teknisk oppegående.
Selv om disse grunnleggende ferdighetene om utstyret er viktig, er det nok min oppriktige mening at alt koker ned til god musikksmak.
Husk, det er du selv som skal lytte til anlegget! Har du ikke god musikksmak, hva nytter da allverdens teknikk?
Da blir du sittende å lytte til musikk du ikke liker selv en gang!
Takk!

