Hi-fi v.s. virkligheten?

[bia]

Hvorfor ikke la lytteren avgjøre sin egen opplevelse? Jeg vil i alle fall ha minst mulig "farging", "komponering" og "abstrahering" utført av lydingeniøren som jeg mener ikke bør blande seg inn i det musikalske uttrykket i det hele tatt..

PS: Artig tråd dette bia! Fortsett sånn, så blir hifisentralen.no et bedre forum.

Mvh

Jeg for min del føler at et nøytralt oppsett kan ende opp med at man hører på noen ytterst få gode innspillinger, eller blir "nødt" til å velge musikk til anlegget - det kan jo ikke være så forbanna mange som liker Diana Krall...

Mvh
Bia

 

[motoren]

det kan jo ikke være så forbanna mange som liker Diana Krall...

du skal ikke si det bia

mvh

 

[toref]

Diana Krall låter temmelig kjedelig, uansett hvor godt man hører det tragiske pianospillet hennes. Og verre blir det jo, når hun skal synge også...

Mvh

 

[bia]

Hmmm - men dette kan bli et rørete innlegg, vi vet jo egentlig aldri hva som er riktig.

Der vel nettopp derfor det snart er 380 000 innlegg her på HFS... Hvor mange av disse som er konstruktive kan man jo lure på, men det er jo gøy iblandt.

Mvh
Bia

 

[toref]

Jeg for min del føler at et nøytralt oppsett kan ende opp med at man hører på noen ytterst få gode innspillinger, eller blir "nødt" til å velge musikk til anlegget - det kan jo ikke være så forbanna mange som liker Diana Krall...

Hehe, det finnes heldigvis gode innspillinger av andre enn henne..

Mvh

 

[Vidar Øierås]

Etter et par års aktiv lyd/musikk-interesse blir jeg stadig mer forundret over begrepet hi-fi, og hva det betyr i praksis. Det er derfor med skrekkblandet fryd jeg velger å åpne denne tråden - fullt klar over at jeg nå står med begge ben solid plantet i et minefelt, som kan gå av med det minste feiltrinn... Jeg ber derfor at eventuelle svar kan bære over med mitt ytterst begensede hi-fi vokabular. Poenget med dette inlegget er ikke å angripe personer eller forhandlere, men å høre deres syn og prioriteringer i denne hobbyen.

Sitat Wikipedia:
Hi-fi, eller hifi, er en forkortelse for det engelske begrepet high fidelity, som i denne sammenhengen mer eller mindre direkte kan oversettes som «høy nøyaktighet». Begrepet benyttes om lydgjengivelse, og poenget er at reproduksjonen skal være svært nær originalen i kvalitet.

Det er nettopp her sakens kjerne ligger... Etter x-antall turer i butikken og mitt første besøk på messe (Horten), slår det meg at "hi-fi" slett ikke passer for meg. Problemet er at jo "dyrere og bedre" utstyret er, jo mindre nerve og musikalitet føler jeg at oppsettet har. Dette er jo selvfølgelig satt på spissen, men like fullt mener jeg at det er normen. Dagens lydidealer virker på meg å ha fullstendig fokus på detaljer, eller "pling og plong" som jeg kaller det. Et eller annet sted på veien har nettopp det det gjelder (musikken), falt av lasset. Hvor er stemningen, rockefoten og tilstedeværelsen? Etter mitt syn så vet alle som har vært på konsert at virkligheten faktisk ikke er så perfekt som vi vil ha det til. Ihvertfall ikke så lys og uten farger...

Så spørsmålet er vel egentlig; Er dagens hi-fi virkelig high fidelity?

Mvh
Bia

Det du beskriver her får meg til å tenke på et lydanlegget som et instrument, der lydanlegget farger musikken til å gi deg den musikkopplevelsen DU er ute etter. Det må være lov. Med dagens musikkproduksjon, blir hifi et nokså tynnslitt begrep. Mye kunstige musikkinstrumenter fjerner vår mulighet til å sammenligne lyden i anlegget med originalen. For hva er originalt?

Vidar

 

[loFi]

Her er en veldig interessant artikkel som prøver å gi råd om den tilsynelatende umulige oppgaven å sette sammen et anlegg for å nøyaktig reprodusere innspillinger av musikk i forskjellige sjangere slik det er ment å låte. (Umulig fordi vi ikke var tilstede i kontrollrommet der innspillingen/masteringen skjedde og ikke har en referanse)

Are You On The Road To... AUDIO HELL?
http://www.enjoythemusic.com/magazine/viewpoint/0601/audiohell.htm

Lang artikkel men jeg anbefaler å lese hele. Gjør du det kan du nemlig sikre deg en plass i "Audio Heaven" i følge artikkelen

 

[realist]

Helt illusorisk gjengivelse med 2 kanaler går ikke, men med flere kanaler så har forsøk vist, at man til forveksling kan gjengi for eks en strykekvartett slik at tilhørerne ikke kan skille ekte vare fra uekte.

 

[kbwh]

Skal lese artikkelen, loFi.
EDIT: Har lest den. Jeg er på vei til himmels, hehe.

Mr. Quad, Peter Walker, har sagt at det bare finnes ett "riktig" lydnivå for et gitt opptak.

Illusjonen faller sammen om nivået er galt, det er jeg iallefall helt sikker på.

Jeg ser endel innlegg her om at viny/rør/horn er løsningen på alle våre plager. Det er like relevant som en påstand om at høyttalere fra Sonus faber skulle gjøre det samme. Hver mann sin gift. Gift bringer oss imidlertid ikke videre.

 

[atonal]

Mitt bidrag blir litt på siden av hva Bia snakker om, men likevel. Jeg synes Bia skal ha kred for å stille spørsmålet om hifi betyr high fidelity slik dette blir definert (dvs. fidelity til opptaket). Det viser seg jo at high fidelity ikke er den ønskede norm for mange (de fleste?). Man tilpasser lyden etter rene subjektive preferanser. Anlegget blir en forlengelse av lytterens smak. Opptaket/innspillingen får en underordnet rolle og blir således "degradert" eller underlagt den enkelte lytter. Jeg setter ting litt på spissen med vilje her.

Mange er ikke interessert i å ha en EQ i anlegget sitt, men jeg tenker at det befinner seg en gedigen EQ i vårt hode og at vi ofte er ute etter å oppnå en bestemt lyd med anlegget.

Jeg mener ikke med dette at dette er "galt", men at det "bare er sånn".

 

[Soundproof]

Mr. Quad, Peter Walker, har sagt at det bare finnes ett "riktig" lydnivå for et gitt opptak.

Dette er jeg skråsikker på er riktig. Noen ganger nørder jeg helt og bruker db-måler for å stille volumet etter om det er solo-piano, jazz-trio, kammerorkester, symfoni, osv.

Ikke for høyt og ikke for lavt. Man kan faktisk drepe musikk ved å spille for høyt ...

 

[kbwh]

Jeg har ikke brukt dB-måler, men erfarer at f.eks Emerson, Hagen, og Takacs-kvartettene krever ulike volumsettinger for at de skal låte "riktig".

Det er jo mulig at jeg har endt opp med det samme gjennomsnittsnivået på disse forskjellige kvartettopptakene, men jeg vet ikke.


(Jeg håper at dette ikke oppfattes som off topic. Jeg skriver om fidelity/troverdighet.)

 

[Dr.Evil]

Jeg er ganske enig med trådstarter og enkelte andre i denne tråden. Det er ofte en nedtur å høre demonstrasjoner av HIFI i butikker og på HIFI besøk. Ofte skal det "imponeres" med lyd, og musikkopplevelse er et ikke tema. Jo mer dingel-dangel, 3D og trøkk, jo bedre. Ofte får jeg bedre musikkopplevelse av klassisk musikk spilt gjennom kjøkkenradioen eller i bilen.

Musikken velges ofte etter de egenskapene som låter best over et gitt utstyr, selv om det burde være omvendt.

For stadig flere har begrepet HIFI blitt synonym med dingel-dangel og tørr bass på 105dB eller mer.

Vi menn er alt for ofte for opptatt av å imponere med utstyret vårt...... ;D

Hilsen
Dr.Evil

 

[Gjest.]

Støttes.

 

[Soundproof]

Jeg har ikke brukt dB-måler, men erfarer at f.eks Emerson, Hagen, og Takacs-kvartettene krever ulike volumsettinger for at de skal låte "riktig".

Det er jo mulig at jeg har endt opp med det samme gjennomsnittsnivået på disse forskjellige kvartettopptakene, men jeg vet ikke.

Dette er sikkert avhengig av innspillingsforhold og lydteknikers preferanser, i tillegg. Men jeg bruker db-måleren for å være sikker på at jeg ikke ligger for langt unna, eller er for tett på.

Jeg påstår ikke at det finnes ETT riktig volum for hver type musikk, men er enig med Mr Quad i at det finnes et optimalt volum for hver innspilling.

Kan man ikke høre sånt med ørene?
Nei - for vi tilpasser oss. Dere har sikkert alle opplevd å komme inn i bilen på morgenen, og være sjokkert over nivået på lyden i bilstereoen -- og så skrur dere kjapt ned.

Samme kan skje hjemme: at vi sitter i feil "volum" fordi vi har tilpasset oss, og dermed tilslører musikken.

 

[kbwh]

Kan man ikke høre sånt med ørene?

Jeg kan ikke høre sånt med ørene. QED.

 

[Soundproof]

Kan man ikke høre sånt med ørene?

Jeg kan ikke høre sånt med ørene. QED.

Du skjønte jeg stilte et retorisk spørsmål, som jeg besvarte i neste setning?

 

[motoren]

støtter dr.evil i hans uttalelser,men dette har vært en interesant tråd å følge.
gøy å se hva folk flest mener om begrepet hifi og hvor forskjellige vi er i vår oppfattelse av dette temaet.
keep up the good work bia

mvh

 

[Soundproof]

La oss skalere ned til noe håndgripelig.

Tenk dere at alle innspillinger hadde et skjult spor som man kunne få tilgang til, og at dette inneholdt testtoner.

Disse refererer til det riktige nivået for musikken, slik artister, produsent og lydtekniker idéelt ser dette. Dersom du kalibrerer etter testtonene så får du riktig volum/lydtrykk og frekvensgjengivelse ut i lytterommet.

MEN

Her er eksperimentet.
Du lytter til og setter musikken slik du vil ha den. De færreste gjør jo noen endringer fra avspilling til avspilling, så sjansen er stor for at du setter CD-en inn i anlegget og begynner å lytte.

Nå har du dog et skjult spor med referansetoner som du kan bruke.

Her er spørsmålet:

Hva er sjansen for at et anlegg ligger riktig i forhold til disse testtonene, før kalibrering?

Jeg tror svaret er 1:10.000? 1:50.000? 1:100.000?

Personlige preferanser spiller inn i ekstrem grad, og gjør at vi fordreier og forvrenger det vi lytter til. Skulle ikke forundre meg om mange anlegg ikke ville være i stand til å levere testoner gjennom HT som matchet utgangspunktet, samme hvor mye man tweaker.

Enkelte anlegg er simpelthen for varme og runde i forhold til "riktig" lyd. Men det behøver ikke bety at lyden ikke er riktig for deg -- hvilket tar oss tilbake til utgangspunktet for tråden.

Hvem er det sin virkelighet vi ønsker å lytte til?

 

[kbwh]

Kan man ikke høre sånt med ørene?

Jeg kan ikke høre sånt med ørene. QED.

Du skjønte jeg stilte et retorisk spørsmål, som jeg besvarte i neste setning? 

Ja. Mitt var et keitete forsøk på å vise hva man kan ende opp med: Å evaluere en hifidings på feil premisser.

For å forfølge Mr. Walkers utsagn litt til: Etter min erfaring er dette "riktige" nivået for en innspilling individuelt også: theStig, som var med på skrekkopplevelsen jeg viste til, foretrekker et ca. 2dB høyere "riktig" nivå enn jeg gjør.

 

[Soundproof]

Ja. Mitt var et keitete forsøk på å vise hva man kan ende opp med: Å evaluere en hifidings på feil premisser.

For å forfølge Mr. Walkers utsagn litt til: Etter min erfaring er dette "riktige" nivået for en innspilling individuelt også: theStig, som var med på skrekkopplevelsen jeg viste til, foretrekker et ca. 2dB høyere "riktig" nivå enn jeg gjør.

Hvilket reiser et interessant spørsmål: er din hørselssans mer sensitiv en theStigs? Eller er det individuelt hva som er riktig nivå i forhold til musikken?

 

[OldBoy]

Enkelte anlegg er simpelthen for varme og runde i forhold til "riktig" lyd. Men det behøver ikke bety at lyden ikke er riktig for deg -- hvilket tar oss tilbake til utgangspunktet for tråden.

Hvem er det sin virkelighet vi ønsker å lytte til?

Det er mange virkeligheter her.

Virkelighetene spenner fra "konsertvirkeligheten" i den ene enden av skalaen, til de mange måter de fleste av oss finner det hensiktsmessig å bruke hi-fi-anlegget på i det daglige. I løpet av de seneste uka har hi-fi'en min vært gjennom følgende spillejobber:

- spilt peiskosmusikk til et glass rødvin.
- spilt bagrunnsmusikk da et par venner var innom for å prate litt.
- spilt litt dansemusikk på et litt høyt nivå da konas dansefot ble litt utålmodig.
- spilt øredøvende høyt et par timer mens kona var ute en kveld.
- spilt på et "gjør-musikken-interessant"-nivå i forbindelse med kritisk lytting av lånt CD.
- spilt mye av min favorittmusikk på et "ikke-forstyrr-kona-mens-hun-ser-på-TV"-nivå.

Den virkeligheten som passer best til øyeblikkets behov, er den virkeligheten som gjelder. Hi-fi-anlegget må vurderes ut fra hvor godt det sparker fra seg på alle de virkeligheter vi ønsker å bruke det til.

 

[toref]

Et lite tankeeksperiment: Dersom man definerer et konsertlokale med installert lydanlegg, f.eks. Blå eller Rockefeller, til å være sin egen stue eller sitt eget lytterom, men får et band til å spille i et avisolert rom i nærheten og kobler alle mikrofoner/instrumenter fra dette rommet på lydanlegget i konsertlokalet, har man da virkelighetstro gjengivelse i konsertlokalet?

Mvh

 

[kbwh]

@Soundproof

Jeg tror at det "riktige" nivået er individuelt innenfor et "fornuftig" område. Man kan sikkert finne en normalfordeling her, akkurat som for høyden til mannlige rekrutter.

Mellom 160cm og 200cm er det 1,9dB, forresten.

@Oldboy. Med "riktig" nivå mener jeg det jeg vil bruke når jeg og bare jeg skal inn i musikken, uten hensyn til peis og frue, eller annen terapeutisk bruk for den saks skyld.

 

[Dr.Evil]

@Soundproof

Jeg tror at det "riktige" nivået er individuelt innenfor et "fornuftig" område. Man kan sikkert finne en normalfordeling her, akkurat som for høyden til mannlige rekrutter.

Mellom 160cm og 200cm er det 1,9dB, forresten.

@Oldboy. Med "riktig" nivå mener jeg det jeg vil bruke når jeg og bare jeg skal inn i musikken, uten hensyn til peis og frue, eller annen terapeutisk bruk for den saks skyld.

Da er jeg 8,1dB høy ;D ;D ;D.

Hilsen
Dr.Evil

 

[Back_Door]

@Oldboy. Med "riktig" nivå mener jeg det jeg vil bruke når jeg og bare jeg skal inn i musikken, uten hensyn til peis og frue, eller annen terapeutisk bruk for den saks skyld.

Selv det nivået vil for meg være variabelt. Det avhenger av mange psykologiske faktorer hva som til en hver tid føles som riktig nivå for å komme " inn i musikken". F.eks. vil en oppstemt eller nedstemt tilstand påvirke det "riktige" volum i slike sammenhenger.Dette på tross av om jeg har hele huset for meg selv, og dermed ingen behov for å ta hensyn til andre faktorer.

 

[Back_Door]

Hva er hi-fi og hva er ikke? Dette spørsmålet bør relateres like mye til selve innspillingene som til anleggets evne til å gjengi disse. Med dette mener jeg at om man mener at en bestemt innspilling er dårlig, kan det vel ikke være feil om man velger å la sitt anleggs avspilling av den samme innspilling rette opp de feil som opprinnelig ble gjort i innspillingen? Dette selvsagt i tilfelle man har et anlegg med slike muligheter.

 

[om.s]

Etter et par års aktiv lyd/musikk-interesse blir jeg stadig mer forundret over begrepet hi-fi, og hva det betyr i praksis. Det er derfor med skrekkblandet fryd jeg velger å åpne denne tråden - fullt klar over at jeg nå står med begge ben solid plantet i et minefelt, som kan gå av med det minste feiltrinn... Jeg ber derfor at eventuelle svar kan bære over med mitt ytterst begensede hi-fi vokabular. Poenget med dette inlegget er ikke å angripe personer eller forhandlere, men å høre deres syn og prioriteringer i denne hobbyen.

Sitat Wikipedia:
Hi-fi, eller hifi, er en forkortelse for det engelske begrepet high fidelity, som i denne sammenhengen mer eller mindre direkte kan oversettes som «høy nøyaktighet». Begrepet benyttes om lydgjengivelse, og poenget er at reproduksjonen skal være svært nær originalen i kvalitet.

Det er nettopp her sakens kjerne ligger... Etter x-antall turer i butikken og mitt første besøk på messe (Horten), slår det meg at "hi-fi" slett ikke passer for meg. Problemet er at jo "dyrere og bedre" utstyret er, jo mindre nerve og musikalitet føler jeg at oppsettet har. Dette er jo selvfølgelig satt på spissen, men like fullt mener jeg at det er normen. Dagens lydidealer virker på meg å ha fullstendig fokus på detaljer, eller "pling og plong" som jeg kaller det. Et eller annet sted på veien har nettopp det det gjelder (musikken), falt av lasset. Hvor er stemningen, rockefoten og tilstedeværelsen? Etter mitt syn så vet alle som har vært på konsert at virkligheten faktisk ikke er så perfekt som vi vil ha det til. Ihvertfall ikke så lys og uten farger...

Så spørsmålet er vel egentlig; Er dagens hi-fi virkelig high fidelity?

Mvh
Bia

Det du beskriver her får meg til å tenke på et lydanlegget som et instrument, der lydanlegget farger musikken til å gi deg den musikkopplevelsen DU er ute etter. Det må være lov. Med dagens musikkproduksjon, blir hifi et nokså tynnslitt begrep. Mye kunstige musikkinstrumenter fjerner vår mulighet til å sammenligne lyden i anlegget med originalen. For hva er originalt?

Vidar

Interessante tanker som jeg kan være enig i.

mvh

 

[om.s]

@Oldboy. Med "riktig" nivå mener jeg det jeg vil bruke når jeg og bare jeg skal inn i musikken, uten hensyn til peis og frue, eller annen terapeutisk bruk for den saks skyld.

Selv det nivået vil for meg være variabelt. Det avhenger av mange psykologiske faktorer hva som til en hver tid føles som riktig nivå for å komme " inn i musikken". F.eks. vil en oppstemt eller nedstemt tilstand påvirke det "riktige" volum i slike sammenhenger.Dette på tross av om jeg har hele huset for meg selv, og dermed ingen behov for å ta hensyn til andre faktorer.

Ser ut som vi har nogenlunde samme tilnærming her Karma, siterer mitt eget svar i en annen tråd her:

.....for meg er det dagsformen som avgjör for om opplevelsen skal bli optimal, f.eks i perioder med mye stress og mas, foretrekker jeg (ubevisst) ett noe lavere nivå, lytter jeg aktivt kontra passivt vil man gjerne ha det litt höyere igjen osv, det er vel der jeg er litt skeptisk til å si at (f.eks) -28db på preén er mitt foretrukne volum, det er for mange variabler som kan påvirke det ifht opplevelsen.

mvh

 

[toref]

Helt illusorisk gjengivelse med 2 kanaler går ikke, men med flere kanaler så har forsøk vist, at man til forveksling kan gjengi for eks en strykekvartett slik at tilhørerne ikke kan skille ekte vare fra uekte.

Dersom man ikke hører monitorene eller direkte lyd fra instrumentene til et band, og konserten deres blir gjengitt over ett høyttalerpar, vil ikke dette være en troverdig gjengivelse?

Mvh

 

[OldBoy]

@Oldboy. Med "riktig" nivå mener jeg det jeg vil bruke når jeg og bare jeg skal inn i musikken, uten hensyn til peis og frue, eller annen terapeutisk bruk for den saks skyld.

Jeg skjønner det, men for meg kan det som føles "riktig" variere med dagsformen og musikktypen, selv om det er bare jeg som skal inn i musikken. Noen ganger er "riktig" nivå for meg å spille Stones på øreproppnivå, andre ganger er det Jan Johansson på "pling-og-plong"-nivå (tillater meg å låne ditt uttrykk, bia, i ordets mest positive betydning). Andre dager kan det være omvendt, Jan Johansson kan spilles høyt også.

 

[trex]

Etter min mening er kan man ikke sammenligne hifi mot eller med live spillinger (hvis det er dette som menes med virkeligheten da).
Man har studioopptak, gode eller dårlige og man har musikere live, gode eller dårlige. Så har man en slags hybrid som bare unntaksvis blir bra, liveinnspillinger. I de fleste tilfeller er det redigert og lagt på så mye i ettertid at det blir en slags "nokså live" opptak.

I tillegg er jo dette to forskjellige øvelser for artisten, studiojobbing og livespilling. Noen er gode på bare det ene, mens andre er gode på begge.
Noen musikere er så teknisk gode (og bruker så mye sequensere live) at livekonsertene høres ut som studio-opptak, som jeg personlig synes blir kjedelig. Imponerende til å begynne med, så blir det fort kjedelig. Akkurat som et bluesband med en selvhøytidelig gitaronanist i front.

 

[toref]

Etter min mening er kan man ikke sammenligne hifi mot eller med live spillinger (hvis det er dette som menes med virkeligheten da).
Man har studioopptak, gode eller dårlige og man har musikere live, gode eller dårlige. Så har man en slags hybrid som bare unntaksvis blir bra, liveinnspillinger. I de fleste tilfeller er det redigert og lagt på så mye i ettertid at det blir en slags "nokså live" opptak.

I tillegg er jo dette to forskjellige øvelser for artisten, studiojobbing og livespilling. Noen er gode på bare det ene, mens andre er gode på begge.
Noen musikere er så teknisk gode (og bruker så mye sequensere live) at livekonsertene høres ut som studio-opptak, som jeg personlig synes blir kjedelig. Imponerende til å begynne med, så blir det fort kjedelig. Akkurat som et bluesband med en selvhøytidelig gitaronanist i front.

Men hvis all lyden du hører fra musikerne på konserten kommer fra høyttalerne, hvorfor skal man ikke da være i stand til å gjengi det samme, et annet sted, for eksempel i en stue?

Mvh

 

[trex]

Det kan man, rent teknisk, som et liveopptak, men det er stor forskjell på PA-anlegg/lyd og hifi. Det som går inn i mikseren på et PA-anlegg er atskillig mer brutalt og upolert enn det som går inn i preampen på et hifianlegg. I tillegg er det ofte 24-48 blandede mono/stereokilder med varierende styrke, istedetfor en CD-spiller og kanskje en tuner med fast styrke.

På et band, er det som regel ikke ønskelig å ha med lokalet på lyden, derfor tappes mikseren for opptak. Og så må man mikse dette på nytt, kanskje musikerne vil rette opp noen tabber, og så er man igang.

Hvis man ikke forstår helt forskjellen på et hifianlegg og en full PA-rigg, synes jeg det er vanskelig å forklare på en grei måte, men det burde være folk her inne som kan bekrefte at det er 2 veldig forskjellige ting.

Det nærmeste man kommer, er vel disse B&W demoene, hvor de bruker store hifi-forsterkere og høyttalere for å få en tilnærmet hifi-lyd. Men det meste av sånt utstyr kommer til kort når man skal spille på et litt større sted enn den lokale puben.

Vår øvings-PA har f.eks. 2000w per side og det anlegget vi tidligere leide for jobber leverte 10000w per side.
Det høres mye ut, men blir raskt spist opp i et lokale på 300kvm med 400 mennesker i.

Håper det var litt mer forståelig. Det finnes riktignok noen gode liveinnspillinger, men veldig mye av det som har "god lyd" er rettet opp og instrumenter spilt inn på nytt i etterkant.

 

[trex]

For å sette det litt i perspektiv, mener jeg, hvis jeg husker riktig, at et vanlig PA-anlegg som skal til på Valle Hovin, bruker mellom 100 og 150 000 watt totalt.
Men det er ute, det er enda et hakk mer kraftkrevende enn inne.

 

[toref]

Skjønner jo forskjellen på standard PA og hifi. Jeg er mer interessert i hva som er mulig å få til. For rent prinsippielt skal det vel ikke være noe i veien for å gjenskape "live" lyd i ei stue? For mange typer musikk er "live" lyd det samme som virkeligheten. Jeg skjønner jo at akustikken, spesielt problemene med små rom og bass, kanskje er verre i vanlige stuer enn i et konsertlokale. Men man bruker jo mye EQ "live" også?

Det jeg vil fram til, tror jeg, er at teknologien for å gjenskape virkeligheten (dvs. "live" lyden) er der og at det dermed ikke er noe problem å få dette inn i stua/lytterommet. Jeg skjønner jo at man ikke trenger 100KW i ei stue, men det finnes vel volumknott på PA forsterkere også?

I tillegg er det, som du nevner, mange dårlige opptak. Mye kompresjon og annen faenskap, men det påvirker ikke argumentene mine for at det skal gå an å gjenskape virkeligheten i stua mi.


Mvh

 

[kbwh]

Det er kun forsterkede konsertopplevelser du tenker på som referansen her, toref?

 

[Soundproof]

Skulle til å si det samme, Valentino.

Sett Andras Schiff ved et flygel, sett deg ti meter unna. Vurdér hva som skal til for å få den opplevelsen hjemme - du trenger ikke PA på 10.000W/side.

 

[toref]

Ja, her er det det Valentino. Men når det blir hevdet lenger oppe i tråden at man klarer å gjenskape akustiske musikkopplevelser via opptak og multikanal så skal det ikke forbause meg om vi kunne klart det samme med to kanaler dersom vi virkelig gikk inn for det.

Mvh

 

[kbwh]

Vi burde høre hva et par B&O Beolab 5 eller Linkwitz Lab Orion++ kan gjøre i dedikerte rom en gang, toref.