Fortsettelsen...
Det rådet en tung stemning i bilen på vei oppover. Valget sto i mellom Radio Randsfjord på FM eller en av Dragens gjenglemte cd plater med Secret Garden.. Norcturne eller svensktopp? Valget ble stillhet, vindsus og ensomhet pisket imot imot trommehinner og indre sjeleliv.. Det hadde jo vært så hyggelig.. En utsøkt middag hvor Lassemann og Håkons bedre halvdeler hadde gjort middagen både hyggelig og uten dette lett nerdete som oppstår når hobby deles.. Tilogmed en liten smak av himmelsk likør kunne ikke gjøre noe med tomheten som knuget der inne... Hvorfor ble det slik ?
Etter måltidet , hvor Håkon hadde briljert som kokk, forsvant de to kloke feminine vesen og etterlot de hårete "halvapene" til nerding foran alteret. Men jeg tror også vi følte oss heldige som kunne sette oss ned, for å føle oss beriket av musikken og hverandres selskap. At Håkon sin bedre halvdel kom med kaffe og litt snask gjorde det og svært så hyggelig...
Hva var det å klage på ? Var det praten om påkjørsel av elg som satte humøret helt i sirup på tur opp? Tussmørket som ikke hadde ende, i begynnelsen av natten? Tilbake til Håkon og det som skjedde. En voksen , tung boks med mer sølv enn det slekta mi hadde på kistebunnen, ble satt på alteret. En dac 5.. Med påtegnelsen "Special", hva nå enn i helvete det skulle bety..? Lassemann i sweetspot, jeg rett bak..Vi kjører buss! Og så kom lynet... Det vil si.. Glimtet sluttet ikke...For hver melodi som Håkon puttet på som glimtet det...Hvor de fleste anlegg er gode på noe , fikk denne jævla boksen av en dac anlegget til å spille alt bra.. Fra 70 tallets rock av middels opptakskvalitet til ypperst audiofile skiver.. Ståpelsen kom, fra rumpesprekken til øreflippen, det sitret av ren pur musikkglede...
Men...Hvorfor dette mismot, denne ensomhet.. Selskapet var en glede..Musikken spennende.. Og anlegget fra den knøttlille Audio Note ampen, Audiolab drev, og de særdeles gode Doxa høyttalerne.. Men forsatt, denne grå boksen...Special... Den som gjorde det mulig å kjenne på alle disse emosjoner..Og jeg skal aldri få oppleve dette på nytt...Annenharmoiske ? Hvis det er klangen av et tremunnstykke i en klarinett, glimpringen av harpe, eller buen som sakte føres over fiolinens strenger.... Så vil jeg ha det..
Snart hjemme..Og humøret ble ikke lettere.. For hvor finner en latterlige mye penger til bruk på hifi? Mørket omsluttet meg før jeg svingte inn hjemme, med visshet av å ha tapt. 500000... Ikke noe hifi er verdt det...For meg..Men følelsen av å bli berørt av sine innerste emosjoner, fordi musikken treffer rota av aorta... Det er verdt nesten alt.. Alikevel.. De to , opplevelsen og eierskapet skal ikke møtes i mitt hjem med denne sølvgrå boksen ... Jeg må svinne hen og innse at nivå ligger langt unna dette...La fragmentene nyte det som er..Og takke for det...
Bilder kommer...