Kagami ENA
another Stairway to Heaven
Jeg har over lang tid vært av den oppfatning at optiske pickuper er veien å gå både nå og i fremtiden - om man jakter det største potensiale for godlyd. Det står jeg fortsatt ved. Det er ingenting annet i denne sammenhengen som kan gi tilsvarende hurtig avlesing og respons. Avlesing ved hjelp av lys er totalt overlegent tradisjonelle pickup-teknologier.
- Unntaket oppstår når det dukker opp pickuper som er tonalt bulls eye og innertier.
Kagami ENA er en pickup som på papiret bygger på velkjent Moving Coil-teknologi, men som i praksis oppleves som noe langt mer spesielt. Her er det ikke ett enkelt revolusjonerende konstruksjonsgrep som gjør utslaget, men en usedvanlig gjennomført kombinasjon av magnetkrets, spoler, nålefane, hus og mekanisk avstemming.
Kagami-pickupene er utviklet på initiativ fra japaneren Shigeru Yamaoka, en svært dedikert platesamler og analogentusiast. Kagami er derfor ikke en tradisjonell pickupfabrikk, men et personlig utviklingsprosjekt basert på Yamaokas egne lydidealer. Han ønsket en pickup med tonal riktighet, naturlige stemmer og en mer følelsesmessig engasjerende gjengivelse enn han opplevde fra eksisterende high-end-pickuper.
Motoren består av en lavohmig cross-core-generator, plassert i et kraftig og konsentrert magnetfelt fra en samarium-kobolt-ringmagnet (SmCo) mellom to åk av høyrent jern. Dette gir pickupen en innvendig motstand på bare 2,5 ohm og en utgangsspenning på 0,32 mV. Resultatet er en lett og hurtig bevegelig spoleenhet med imponerende dynamisk respons, presisjon og evne til å hente ut de minste nyansene fra rilla.
Det mest interessante ved ENA er likevel den spesialutviklede, hule aluminiumsnålefanen. I stedet for å velge bor og maksimal stivhet har
Kagami arbeidet målrettet med aluminiumets masse, resonanser og interne demping. Materialet er bearbeidet og lettet innvendig for å oppnå en helt bestemt tonal avstemming. Nålefanen og den lange Line Contact-diamanten leveres av Ogura etter
Kagamis spesifikasjoner.
Dette høres, kan man trygt si.
Kagami ENA låter hverken kjølig, klinisk eller overanalytisk. Den kombinerer hurtighet og oppløsning med fylde, organiske klangfarger og en sjelden naturlighet. Stemmer får kropp og nærvær, strengeinstrumenter beholder både tekstur og varme, mens cymbaler og overtoner gjengis med luft og finesse uten antydning til hardhet.
Det er også noe usedvanlig helhetlig over presentasjonen. ENA trekker ikke oppmerksomheten mot enkelte detaljer, selv om detaljnivået er ekstremt høyt. I stedet bindes musikken sammen til et troverdig og levende hele. Rytmikk, dynamiske kontraster og rominformasjon faller naturlig på plass, uten at pickupen virker som om den forsøker å imponere.
Lydbildet er stort, dypt og presist definert. Instrumentene får korrekt størrelse og tydelig plassering, samtidig som rommet rundt dem oppleves åpent og sammenhengende. Bassen er stram og artikulert, men også rik på tone og struktur. Mellomtonen er kanskje pickupens største styrke: åpen, kroppslig og bemerkelsesverdig fri for mekanisk karakter.
Kagami ENA har åpenbart hentet inspirasjon fra den legendariske Lyra Olympos, både konstruksjonsmessig og lydmessig. Sammenligningen er ikke urimelig. ENA skal visstnok komme forbløffende nær Olympos i evnen til å kombinere ekstrem oppløsning med tonal skjønnhet, flyt og følelsesmessig nærvær.
Den låter rett og slett vanvittig bra.
Dette er ikke en pickup for dem som ønsker spektakulær diskant, overdrevet bass eller en kunstig fremheving av detaljer. Kagami ENA handler i stedet om balanse, klang, musikalitet og troverdighet. Den avslører mye, men gjør det uten å dissekere musikken. Den er raffinert, dynamisk og svært presis, men samtidig levende og menneskelig.
Kagami ENA fremstår derfor som langt mer enn en eksotisk japansk konstruksjon laget i små serier (p.t. 5 pr. måned). Den er et helstøpt analogt instrument, hvor motor, oppheng, nålefane og hus er avstemt mot ett tydelig lydideal.
Et lydideal som bringer den faretruende nær noen av historiens aller beste pickuper.
Kagami ENA er kanskje ikke selve himmelen – men dette kan meget vel være den nye trappa opp.
Jeg vet ikke om jeg skal takke AnalogLAB for lånet, eller...
Det blir vanskelig å levere denne tilbake. Kan tenkes at dette blir sommerens store synd!