Gjallarhorn på Stange !
- Trådstarter impulse
- Startdato
R
Rojoh
Gjest
Vi som har holdt på en stund, vet hvor vi skal sette inn kompromissene. ;D
Mvh. Johan
Mvh. Johan
Heri den stadig tilbakevendende diskusjonen om viktigheten av lyd "på utsiden av høyttalerne". Jeg mener det er uinterressant hvor høyttalerne står i forhold til hva jeg hører.Bx skrev:
R
Rolf_Da!
Gjest
Slik er min oppfatning også, at akuplater og absorbsjon bidrar til å fjerne/minske rommets bidrag.Valentino skrev:
Mens diffusjon bidrar til å beholde/trimme bidraget til noe man synes er fint.
Engelholm kjører på med at absorbsjon er noe mindre bra enn hans (og Svanås) måte som er Heimholtz + diffusjon.
Dette får stå uimotsagt og er veien å gå?
Faen som jeg skulle ønske theStig var her og kunne ført en saklig diskusjon rundt dette!!
Klarer ikke å se hvordan mitt lille rom skulle dra nytte av å beholde refleksjonene i kontrollert form, men anyhow, dette er OT.
Det høres ut som vi er bra på linje hva gjelder preferanser, hadde vært moro å kunne besøke deg en gang.
(Du får selvfølgelig, på lik linje med Karma, lov til å si nei
)R
R
Rolf_Da!
Gjest
De klassiske styrkene til et SET-basert anlegg.impulse skrev:
Er det hva jeg har uthevet i fet skrift?
Reagerer litt på at du skriver "Lyden fra min egen forsterker". (i forhold til "Lyden fra mitt eget anlegg")
Er dette basert på egne inntrykk av klasse-D i ditt nåværende oppsett, eller er det basert på lyden fra Valentinos kontra ditt eget oppsett?
Kan jo hende klasse-D også ville fyllt noen av disse kriteriene hvis forspent dine høyttalere?
Men jeg også har noen reservasjoner på spesielt klang i mine møter med klasse-D.
Håper du ikke tar dette som et angrep, det er ment til å være en utdypende meningsutveksling.
Det er bare svært interessant å få flere tanker fra deg, spesielt med den store sekken av erfaringer du har på ryggen.
Mvh
Rolf
Helt i orden, RoDa. Jeg tar slett ikke spørsmålene dine som forsøk på noe i nærheten av angrep, og jeg ser at du er ute i godt ærend her. Derfor;
Jeg sa "lyden av min egen forsterker..." (og ser i ettertid at det er en upresis form) fordi Ellef helt konkret spurte om jeg kunne tenke meg å gå samme vei som Valentino mht forsterkerteknologi. Jeg likte virkelig det jeg hørte, og er samtidig personlig overbevist om at rør og horn er veien å gå for meg. Jeg har tapt både ører og hjerte til SET/horn, og for meg var det som å komme hjem etter endeløse år med oppgraderinger som tok meg både opp, ned og sideveis.Gjentatte ganger. Dermed skal det nok nærmest et audiofilt paradigmeskifte til før jeg går bort fra rør og horn.
For meg var aldri poenget å sammenlike eget oppsett med Valentinos som sådan. Jeg forsøkte å uttrykke at det finnes flere veier til Rom, og at det ikke nødvendigvis er et spørsmål om teknologien man velger. På denne veien er det også en mengde veikryss, uskiltede stikkveier, umerkede stup og rundkjøringer det er vanskelig å komme ut av. Dermed kommer man raskere frem, om det nå er målet, med en form for kompass. Med dyp kjærlighet til musikken og et bredt referansegrunnlag mht. hvordan instrumenter, og da først og fremst akustiske, lyder i virkeligheten, vil det være store likheter ved gode anlegg, uansett teknologi. For meg er det kanskje det aller viktigste jeg tok med meg fra Stange. I tillegg til at jeg fikk lyttet til et uhyre godt komponert anlegg med betydelig synergi og et par uforskammet gode og befriende musikalske høyttalere, selvsagt.
Det jeg uthevet er noen av de klassiske styrkene ved SET slik jeg opplever dem. I kombinasjon med et velkonstruert hornsystem kan det også legges til en nærmest skremmende grad av nærvær og en glimrende dynamikk. Jeg kunne skrevet mye og langt om dette, men det er en helt annen skål.
Ellers har jeg liten tro på Klasse D brukt på mine horn. De er såpass optimalisert for bruk med rør, og da spesielt 300B, at jeg ikke helt ser at det skal kunne funke. Men det kan hende jeg tar feil, selvfølgelig. Det har skjedd før!
Jeg sa "lyden av min egen forsterker..." (og ser i ettertid at det er en upresis form) fordi Ellef helt konkret spurte om jeg kunne tenke meg å gå samme vei som Valentino mht forsterkerteknologi. Jeg likte virkelig det jeg hørte, og er samtidig personlig overbevist om at rør og horn er veien å gå for meg. Jeg har tapt både ører og hjerte til SET/horn, og for meg var det som å komme hjem etter endeløse år med oppgraderinger som tok meg både opp, ned og sideveis.Gjentatte ganger. Dermed skal det nok nærmest et audiofilt paradigmeskifte til før jeg går bort fra rør og horn.
For meg var aldri poenget å sammenlike eget oppsett med Valentinos som sådan. Jeg forsøkte å uttrykke at det finnes flere veier til Rom, og at det ikke nødvendigvis er et spørsmål om teknologien man velger. På denne veien er det også en mengde veikryss, uskiltede stikkveier, umerkede stup og rundkjøringer det er vanskelig å komme ut av. Dermed kommer man raskere frem, om det nå er målet, med en form for kompass. Med dyp kjærlighet til musikken og et bredt referansegrunnlag mht. hvordan instrumenter, og da først og fremst akustiske, lyder i virkeligheten, vil det være store likheter ved gode anlegg, uansett teknologi. For meg er det kanskje det aller viktigste jeg tok med meg fra Stange. I tillegg til at jeg fikk lyttet til et uhyre godt komponert anlegg med betydelig synergi og et par uforskammet gode og befriende musikalske høyttalere, selvsagt.
Det jeg uthevet er noen av de klassiske styrkene ved SET slik jeg opplever dem. I kombinasjon med et velkonstruert hornsystem kan det også legges til en nærmest skremmende grad av nærvær og en glimrende dynamikk. Jeg kunne skrevet mye og langt om dette, men det er en helt annen skål.
Ellers har jeg liten tro på Klasse D brukt på mine horn. De er såpass optimalisert for bruk med rør, og da spesielt 300B, at jeg ikke helt ser at det skal kunne funke. Men det kan hende jeg tar feil, selvfølgelig. Det har skjedd før!
R
Rolf_Da!
Gjest
Takk for herlig utfyllende svar, impulse!
Vi deler mange tanker, og kanskje spesielt den om at forskjellige fremgangsmåter kan møtes temmelig nært ved enden av veien.
Dersom de er implementert optimalt, vel å merke.
Har forstått at rør og horn (eller i alle fall lettdrevet) kanskje er de mest fortapte av oss alle.
Ikke mange som går tilbake etter å ha tråkket nedover den veien.
R
Vi deler mange tanker, og kanskje spesielt den om at forskjellige fremgangsmåter kan møtes temmelig nært ved enden av veien.
Dersom de er implementert optimalt, vel å merke.
Har forstått at rør og horn (eller i alle fall lettdrevet) kanskje er de mest fortapte av oss alle.
Ikke mange som går tilbake etter å ha tråkket nedover den veien.
R
Jeg synes det er oppløftende å se at deltagerne i denne tråden lykkes med sine forehavender, særlig med tanke på det etterhvert ubeskjedne ambisjonsnivået. Forsøk på helhetlig tenkning omkring lydgjengivelse er en krevende øvelse. Å sammenstille empiri på så mange nivåer og felter krever åpenhet og god vilje. Viktigst er trolig at man nøyer seg med å lete etter det en forsøksvis kunne kalle fruktbare indikasjoner - eller identifikasjon av hvilke elementer i lydgjengivelsen som virker befordrende på musikkopplevelsen. På motsatt side er det et absolutt krav at man ikke kommer drassende med sannheter istedenfor muligheter. Deri ligger også erkjennelsen av at ingen er renspikkede subjektivister eller objektivister, snarere at den lydinteresserte nå engang har funnet sin innfallsvinkel på bakgrunn av sammensatte og mangfoldige erfaringer og inntrykk. Da først er det nemlig mulig å forsøke seg på den reflekterte formidlingens edle kunst - å fortelle hva som gjør at en opplever musikken på inspirerende og givende vis.
Skepsis kan være produktiv på en positivt undersøkende måte. Det trengs fra tid til annen. Entusiasme er drivstoffet for all opplevelse av god lyd og musikk. Den er nesten like sårbar som den er givende, og bør mottas med innlevelse og forstand. Alt annet er kummerlig. Dette er naturligvis en flaskehals i forhold til vårt tema, men det konstruktive møte mellom skeptiker og entusiast er desto mer givende. Nettopp derfor er denne tråden et eksempel på at det går an å spre innsikt, dele erfaringer og få inspirasjon også på et nettsted som handler om lyd.
Valentino, det arme forsøksdyret, klipper, limer, rydder og vasker med sin sedvanlige blanding av knastørre, treffsikre og humørfylte kommentarer. Hans påminnelse om lytterens begrensninger og muligheter synes jeg er viktige bidrag i denne samtalen.
Hva er i praksis en lettdreven høyttaler? Det spørmålet kunne være interessant å undersøke i den positivt kontroversielle ånd fra denne tråden, men det er kanskje å tøye strikken for langt? Takk til mange gode bidragsytere.
Skepsis kan være produktiv på en positivt undersøkende måte. Det trengs fra tid til annen. Entusiasme er drivstoffet for all opplevelse av god lyd og musikk. Den er nesten like sårbar som den er givende, og bør mottas med innlevelse og forstand. Alt annet er kummerlig. Dette er naturligvis en flaskehals i forhold til vårt tema, men det konstruktive møte mellom skeptiker og entusiast er desto mer givende. Nettopp derfor er denne tråden et eksempel på at det går an å spre innsikt, dele erfaringer og få inspirasjon også på et nettsted som handler om lyd.
Valentino, det arme forsøksdyret, klipper, limer, rydder og vasker med sin sedvanlige blanding av knastørre, treffsikre og humørfylte kommentarer. Hans påminnelse om lytterens begrensninger og muligheter synes jeg er viktige bidrag i denne samtalen.
Hva er i praksis en lettdreven høyttaler? Det spørmålet kunne være interessant å undersøke i den positivt kontroversielle ånd fra denne tråden, men det er kanskje å tøye strikken for langt? Takk til mange gode bidragsytere.
Ikke denne gangen. Sett hva som helst med høy (normal? ;D) dempefaktor til å dra de horna og kyss det tonale nirvana farvel.impulse skrev:Ellers har jeg liten tro på Klasse D brukt på mine horn. De er såpass optimalisert for bruk med rør, og da spesielt 300B, at jeg ikke helt ser at det skal kunne funke. Men det kan hende jeg tar feil, selvfølgelig. Det har skjedd før!
Jeg har sett impedans- og frekvensresponsmålinger på H2, folkens. De skal strengt tatt bare ha 300B: Border Patrol som de ble utviklet på eller impulses Skodavariant*. .
*Du får ta igjen ved leilighet, impulse. Skrive noe om kaffen min, f.eks.
Vi er jo flere som mener at førsterefleksjonsdrap er Den Rette Vei. Valentino ser plutselig for seg Den Store Rombehandlingskrigen, som vil få kabelkrigene til å anta dimensjoner av småtrefninger på geværlagsnivå.RoDa skrev:
Bare å komme det. Det kan være at du må lide deg igjennom en strykekvartett, men livet skal være mothårs også.
Hehehe..jeg visste du kunne være en frekk faen også...! Skodavariant, du liksom! Om Skoda hadde bygd like gode biler som JJ Electronics lager forsterkere, hadde det stått en i garasjen her også. Og det gjør det ikke.
Kaffen din er helt grei, den. Hakket over Nevergood, so to speak. Men det er oppfraderingspotensiale! ;D
Kaffen din er helt grei, den. Hakket over Nevergood, so to speak. Men det er oppfraderingspotensiale! ;D
Huff, den var frekk. JJ-en gir absolutt ingen assosiasjoner til bilparken i Praha i '68. Men stor er den! Du skrev:
Ser man det.
og da måtte jeg kikke litt. I følge (den som kjent lite skriveføre gjengen i) TAS sto Magico M6 for beste lyd på siste CES. Et svært fireveisbeist i et hundedyrt aluminiumskabinett, og med en diskantenhet som vi kjenner:
Ser man det.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Hehe dette er en festlig tråd mer!!
mer!!Ser man det! Nok en paralell til tidligere nevnte Alon Wolf. Ikke rart høyttalerne hans fløtter seg og slipper musikken frem!
JJ 322 er diger, ja. jeg har en gang båret beistet opp tre etasjer. Det ble fysioterapeuten min glad for.......
JJ 322 er diger, ja. jeg har en gang båret beistet opp tre etasjer. Det ble fysioterapeuten min glad for.......
..Ellers mener jeg nok gjengen i TAS er rimelig skriveføre, og de har endog endel gode tester innimellom alt tjafset, men musikkstoffet er som vi har vært inne på før ofte av typen "Dette-er-en -kul-symfoni-du-må-ha-fordi-paukene-i-første-sats-låter-så-jævlig-fett.."
Å redusere Beethoven til audiofil støy mister man fremdeles all kred av...heldigvis!
Å redusere Beethoven til audiofil støy mister man fremdeles all kred av...heldigvis!
Hehe... Talende bilde! Krellbeistene er redusert til rack. Forundrer jaggu ikke meg. Dette ser forøvrig ut til å være en JJ 233, den 2A3-baserte versjonen av min. Størrelsen og designet er identisk.
Og sånn helt malapropos; Jeg ser dette med lyd utenfor høyttalerne nevnes lenger oppe i tråden. Jeg liker virkelig lyd som er frigjort fra høyttalerne når jeg lytter. Samtidig er jeg langt mer interessert i å få innsikt i hvorfor utøverne står på podiet eller scenen enn hvor de står. Anlegget jeg har omtalt i denne tråden gav meg rikelig med innsikt i begge deler, men med betydelig hovedvekt på det første. Heldigvis.
Dette ser forøvrig ut til å være en JJ 233, den 2A3-baserte versjonen av min. Størrelsen og designet er identisk.Og sånn helt malapropos; Jeg ser dette med lyd utenfor høyttalerne nevnes lenger oppe i tråden. Jeg liker virkelig lyd som er frigjort fra høyttalerne når jeg lytter. Samtidig er jeg langt mer interessert i å få innsikt i hvorfor utøverne står på podiet eller scenen enn hvor de står. Anlegget jeg har omtalt i denne tråden gav meg rikelig med innsikt i begge deler, men med betydelig hovedvekt på det første. Heldigvis.
Vil bare følge opp denne, og dra ut på en tangent, hehe. Min første reaksjon etter at jeg hadde fått opp akustikkplatene i taket (jeg hadde ikke disse høyttalerne da) var at lydbildets høydesentrum hadde blitt 20cm lavere! Det er jo ikke positivt i seg selv; Vi liker høyde, dybde og breddeillusjon alle, ikke sant? Men: Det opplevde albuerommet mellom utøverne ble ikke mindre men større, og det ble lettere å følge musikken og få en ide om størrelsen på rommet, synes jeg.Trondmeg skrev:
(jada, jeg har tomikrofonopptak av kammerorkester og solist, og da gjelder vel en slik uttrykksmåte, nb?)
Jeg mener å huske en gammel tråd der Accuton fikk skryt for membran men pepper for motorsystemet, at SEAS Excel motorsystemet skulle være bedre enn Accutons, og AlMg-membranene like gode som Accutons?Bx skrev:
Noe i den dur ja. Det er mange som mener Accuton motorene ikke er bra nok. Oppbrytningen er muligens litt bedre på Accuton. Det er forøvrig forskjeller i Q-verdi, VAS, lineær slaglengde også som kan vippe den ene eller andre veien alt etter hva man er ute etter. Så forrige gang jeg landet på Accuton var det fordi jeg kunne få 100dB+ fra 80 Hz i en liten boks.Valentino skrev:
Men neste gang skal jeg prøve meg på Seas. Elementene ligger allerede klare.
K
KindOfBlue
Gjest
En inspirerende tråd. Spennende å høre om erfaringene med Gjallarhorn, og med andre typer oppsett. Det er mange veier til Rom! Etter å ha vært i nærfeltsmodus en tid er jeg nå på vei litt vekk fra høyttalerne igjen, merker jeg. 2.2m fra hode til diskant for tiden.
Hadde et morsomt eksperiment på gang i helgen, som jeg tror er relevant når vi snakker om å bedømme anlegg. Hva lytter vi egentlig til? Og hvilken innvirkning vil det ha på inntrykket?
Tidligere i tråden er Tooles bedømmingskriterier sitert:
* Clarity / definition
* Softness
* Fullness
* Brightness
* Spaciousness, openness
* Nearness, presence
* Hiss, noise, distortions
* Loudness
* Pleasantness
* Fidelity
* Spectral balance / frequency response
* Coloration / Distortion (frekvensavhengig)
Dette kan man mene meget om, men hva om det vi lytter til er misvisende?
Jeg var litt slem med en venn på søndag. Han kom innom og jeg hadde en CD klar.
Han hadde ikke hørt anlegget før, lyttet, nikket og var høflig. "Fin lyd. Det må jeg si. Bra trøkk i de høyttalerne."
Joda, sa jeg. Men hør på denne innspillingen før du sier noe mer.
"Fy faen!"
Den første, med Zukerman og Barenboim, er tilsynelatende spilt inn med kondom på mikrofonene, med et trangt perspektiv, og med en dybde der du frykter for at musikerne er i ferd med bli borte i bakgrunnen.
Den andre der Repin og Argerich spiller Kreutzer-sonaten tar rommet fra første akkord, og simpelthen fyller hver kubikkcentimeter med lytterom som er tilgjengelig.
Hører du et anlegg med sistnevnte innspilling er du solgt, med førstnevnte rusler du videre. Alle vurderingsordene til Toole er relevante i forhold til nettopp dette, men som disse innspillingene viser er det også helt uavhengig av anlegget, såfremt man ikke gjør det til en dyd å spille referansemusikk man har med seg overalt når man skal vurdere anlegg.
Og her har jeg et spark til en del hifi-blader (ikke FIDELITY). For jeg vet at anmeldere bes omtale nye innspillinger når de lytter (leser du Stereophile så kommer du over mange eksempler. Selv om vi vel bør regne med at de også lytter til sine referanse-cd'er før de avgir dom.)
Må nok forsøke å få lyttet til Gjallarhorn en dag. Tror du at den lave spenningen på strømnettt har noe å si for lyden slik den oppleves nå, Valentino? Tenkte jeg skulle vente med å banke på til du er fornøyd med det ...
Hadde et morsomt eksperiment på gang i helgen, som jeg tror er relevant når vi snakker om å bedømme anlegg. Hva lytter vi egentlig til? Og hvilken innvirkning vil det ha på inntrykket?
Tidligere i tråden er Tooles bedømmingskriterier sitert:
* Clarity / definition
* Softness
* Fullness
* Brightness
* Spaciousness, openness
* Nearness, presence
* Hiss, noise, distortions
* Loudness
* Pleasantness
* Fidelity
* Spectral balance / frequency response
* Coloration / Distortion (frekvensavhengig)
Dette kan man mene meget om, men hva om det vi lytter til er misvisende?
Jeg var litt slem med en venn på søndag. Han kom innom og jeg hadde en CD klar.
Han hadde ikke hørt anlegget før, lyttet, nikket og var høflig. "Fin lyd. Det må jeg si. Bra trøkk i de høyttalerne."
Joda, sa jeg. Men hør på denne innspillingen før du sier noe mer.
"Fy faen!"
Den første, med Zukerman og Barenboim, er tilsynelatende spilt inn med kondom på mikrofonene, med et trangt perspektiv, og med en dybde der du frykter for at musikerne er i ferd med bli borte i bakgrunnen.
Den andre der Repin og Argerich spiller Kreutzer-sonaten tar rommet fra første akkord, og simpelthen fyller hver kubikkcentimeter med lytterom som er tilgjengelig.
Hører du et anlegg med sistnevnte innspilling er du solgt, med førstnevnte rusler du videre. Alle vurderingsordene til Toole er relevante i forhold til nettopp dette, men som disse innspillingene viser er det også helt uavhengig av anlegget, såfremt man ikke gjør det til en dyd å spille referansemusikk man har med seg overalt når man skal vurdere anlegg.
Og her har jeg et spark til en del hifi-blader (ikke FIDELITY). For jeg vet at anmeldere bes omtale nye innspillinger når de lytter (leser du Stereophile så kommer du over mange eksempler. Selv om vi vel bør regne med at de også lytter til sine referanse-cd'er før de avgir dom.)
Må nok forsøke å få lyttet til Gjallarhorn en dag. Tror du at den lave spenningen på strømnettt har noe å si for lyden slik den oppleves nå, Valentino? Tenkte jeg skulle vente med å banke på til du er fornøyd med det ...
Der har du det!
impulse har "på bakrommet" sagt at det var Vivaldiplaten som vant ham over. Han mente at den antakelig ville låte huggorm i et anlegg som ikke var helt i balanse. Det kan jeg bekrefte. Den er ikke snill mot hverken tonalt slinger i valsen, oppbrytningstendenser i mellomtoneenheter eller overanstrengte diskantmotorer.
impulse har "på bakrommet" sagt at det var Vivaldiplaten som vant ham over. Han mente at den antakelig ville låte huggorm i et anlegg som ikke var helt i balanse. Det kan jeg bekrefte. Den er ikke snill mot hverken tonalt slinger i valsen, oppbrytningstendenser i mellomtoneenheter eller overanstrengte diskantmotorer.
Interessant innspill, KindOfBlue,
Ved "rett" valg av låtmateriale kan man få de fleste anlegg til å skinne eller til å falle gjennom.
Jeg er personlig skeptisk til å bare lytte til kreminnspillinger når man skal vurdere anlegg. Det er ofte plater man til vanlig sliter litt med som er best egnet til å teste grensene for et anlegg. Litt overstyring, litt sibilanter, litt underærnært klangbalanse og litt rørete bass. Viktig også å variere mellom mye / lite romklang og store og tette vs små og luftige arrangementer.
I tillegg er det lett å gå i den fella at alle referanseplatene matcher styrkene og kamuflerer svakhetene til det anlegget man har allerede.
Ved "rett" valg av låtmateriale kan man få de fleste anlegg til å skinne eller til å falle gjennom.
Jeg er personlig skeptisk til å bare lytte til kreminnspillinger når man skal vurdere anlegg. Det er ofte plater man til vanlig sliter litt med som er best egnet til å teste grensene for et anlegg. Litt overstyring, litt sibilanter, litt underærnært klangbalanse og litt rørete bass. Viktig også å variere mellom mye / lite romklang og store og tette vs små og luftige arrangementer.
I tillegg er det lett å gå i den fella at alle referanseplatene matcher styrkene og kamuflerer svakhetene til det anlegget man har allerede.
K
KindOfBlue
Gjest
Burde stå stemplet på CD-mappen ...Bx skrev:
Tiltredes.Bx skrev:
Litt av utfordringen er at vi ikke helt «vet» hvordan platene «skal» låte. Noen skiver «skal» være piggtråd og mothårs, men av og til så leser man at noen har brukt ei slik plate til testformål, og skribenten rapporterer om skjønnsang og harpemusikk => stjernekarakterer for testobjektet ?!
mvh
KJ
Det bekymrer meg nesten at jeg ikke er i stand til å høre disse fluktuasjonene (heller). ;DKindOfBlue skrev:
Jeg hørte det jo da grammofonen hadde lineær uregulert strømforsyning, men SMPS kurerte den. Det er vel SMPS rundt baut i anlegget som redder lyden; å tenne et lysstoffrør kan ta 20 sekunder.
Jeg ville ikke vektlagt nettsituasjonen.
Dersom du vektlegger nettsituasjonen ville det glede meg storligen om du gjennom dine ganske sikkert utmerkede forbindelser kunne sørge for levering av et avkappet hestehode til Riksantikvaren med hilsen fra Stange Energi.
K
KindOfBlue
Gjest
Godt å høre, gitt hvor glad du er i musikk!
Ellers - når det gjelder anlegg og inntrykk. Litt morsomt å lese tråden fra High-End i München. Der dømmes lyden nord og ned i rom etter rom, hvilket leder en til å tro at det må være veldig mange døve hifi-utviklere rundt omkring i verden, som bruker en formue på å utvikle esoterica, og så reiser til München for å få bekreftet hvor dårlig det er.
Det er selvsagt ikke tilfelle. Disse folkene vet hva de gjør, og arbeider i tillegg for det meste etter velkjente prinsipper, så det skal litt til å gå seg vill i skogen.
Hva er så forklaringen på "den dårlige lyden" som gjør at folk må rømme rommet?
- Naturligvis kan det skyldes selve rommet, men med nærfelts lytting bør man likevel kunne gjøre seg et inntrykk.
- Satt han som vendte tommelen ned i sweet-spot, eller stod han bak i rommet og ristet på hodet?
- Var det musikken man mislikte, og så går det ut over anlegget?
- Fikk man anledning til å spille medbrakt musikk?
- Er man i stand til å se forbi egne preferanser og vurdere anleggets prestasjoner?
Mange overfladiske kommentarer fra den romspurten der nede - til kontrast fra Impulses gjennomtenkte refleksjoner over Gjallarhorn. (Og naturligvis er jeg klar over at vi snakker om ulike lyttesituasjoner.)
Ellers - når det gjelder anlegg og inntrykk. Litt morsomt å lese tråden fra High-End i München. Der dømmes lyden nord og ned i rom etter rom, hvilket leder en til å tro at det må være veldig mange døve hifi-utviklere rundt omkring i verden, som bruker en formue på å utvikle esoterica, og så reiser til München for å få bekreftet hvor dårlig det er.
Det er selvsagt ikke tilfelle. Disse folkene vet hva de gjør, og arbeider i tillegg for det meste etter velkjente prinsipper, så det skal litt til å gå seg vill i skogen.
Hva er så forklaringen på "den dårlige lyden" som gjør at folk må rømme rommet?
- Naturligvis kan det skyldes selve rommet, men med nærfelts lytting bør man likevel kunne gjøre seg et inntrykk.
- Satt han som vendte tommelen ned i sweet-spot, eller stod han bak i rommet og ristet på hodet?
- Var det musikken man mislikte, og så går det ut over anlegget?
- Fikk man anledning til å spille medbrakt musikk?
- Er man i stand til å se forbi egne preferanser og vurdere anleggets prestasjoner?
Mange overfladiske kommentarer fra den romspurten der nede - til kontrast fra Impulses gjennomtenkte refleksjoner over Gjallarhorn. (Og naturligvis er jeg klar over at vi snakker om ulike lyttesituasjoner.)
Gjallarhorn; Bør Børsons navn på Olderdalens Budstikke... forklares overfor lensmann Hansen som det hornet man blæs i når det gjell!
Bør's overtakelse av alle maktorganer i Olderdalen, inkl bankvesen, presse, politivesen etc, har vel ingenting å gjøre med Gjallarhorn på Stange? Så hvorfor trekke frem tråden igjen?
Jo; nå er jeg lei av å vente på flere eminente poster i denne fornøyelige tråden; pøs på med mere gutter!
Mvh Vidar P
Bør's overtakelse av alle maktorganer i Olderdalen, inkl bankvesen, presse, politivesen etc, har vel ingenting å gjøre med Gjallarhorn på Stange? Så hvorfor trekke frem tråden igjen?
Jo; nå er jeg lei av å vente på flere eminente poster i denne fornøyelige tråden; pøs på med mere gutter!
Mvh Vidar P
Noen har kanskje ikke lest den lille utviklingstråden? Her er den i så fall.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Et fattig, men forhåpentligvis ikke fåfengt forsøk på å dra denne tråden opp av glemslen.
Så det der var impulse's beste du. Jøje meg, nå må dere få skrivekløa igjen gutterimpulse skrev:Hyggelig å høre at du koser deg med tråden, Vidar! Vi får gjøre vårt beste....
Mvh Vidar P
Hehe...du er inne på noe der, Vidar. Min skrivekløe brukes for det meste på eksamensoppgave om dagen..men det kommer mer her også! Jeg får invitere meg selv til Stange straks oppgaven er levert og ta med en og annen dings jeg har lyst til å prøve i Hedmarksriggen...