|
Hva skulle vi kranglet om, om alle var som deg??pengesluk skrev:Dette har jeg gnålet om til det kjedsommelige, og nå får det være siste gang:
- rør og transistor kan gjøre jobben begge, kun spørsmål om kvalitet og match
- har snart 40 års fartstid med hornhøyttalere, har ennå ikke funnet bevis for at hverken rør eller transistor er
det endelige. Myten sier horn + rør = sant. I say BULL. Kan være glimrende match, MEN det kan også transistor!
- Jeg har i det alt vesentligste spilt på kl. A forsterkere, og må nok si at det virker som det er det optimale ihvertfall på
høyeffektive høyttalere (og nei, ikke nødvendigvis horn)
- Har hørt bassløsninger med utrolig bra lyd, klasse D transistor
For ordens skyld, jeg har absolutt ingen ting i mot rør, tvert i mot, har hatt og har flere produkter som er rørbasert.
Har ingen spesielle foretrukne lydsignaturer, kun opptatt av Illusjonsgjenskapning (c) Sluket med høyest kommunikasjonsfaktor.
Har ingen ting i mot CD/PC-basert etc. selv om jeg har brakka full av LP. Er ingen formatfanatiker, alt lever side om side i beste velgående, alt i den gode opplevelsens navn.
Att dine landsmenn ikke kan få dette in i toppen forundrer meg ??? ellers ett veldigt godt inlegg, Sluket. Burde liksom vapengesluk skrev:Dette har jeg gnålet om til det kjedsommelige, og nå får det være siste gang:
+ Enda en! ;Dcash 63 skrev:Att dine landsmenn ikke kan få dette in i toppen forundrer meg ??? ellers ett veldigt godt inlegg, Sluket. Burde liksom vapengesluk skrev:Dette har jeg gnålet om til det kjedsommelige, og nå får det være siste gang:
nok sagt om saken!
Ikke helt riktig. Bassene er drevet av 4x35 watt chipamper. Transistor altså, med mindre man har klart å lage IC-er med rør..Canales skrev:sinep skrev:Mulig jeg hadde valgt rør hvis bassen var bedre. Passer vel kanskje best til små pusehøyttaleremusicus skrev:Der ser man hvor forskjellig man oppfatter saker og ting, jeg sitter med motsatt erfaring, EAR fremfor Mc, definitivtsinep skrev:Har testet mine mcintosh 501 mot EAR 509 mk II rørforsterkere, men jeg ville ikke bytte.
Det eneste EAR var bedre på, var dynamikk i mellomtonen. Mcintoshene var langt bedre på bass.
Ellers var de egentlig ganske like.,
![]()
jepp, her ser du puslehøyttalere drevet av 9 rørwatt.
![]()
Kl. A er egentlig bra til det meste. Bruker selv rør-pre, kl. D i bunnen, og kl. A oppover.pengesluk skrev:Myten sier horn + rør = sant. I say BULL. Kan være glimrende match, MEN det kan også transistor!
- Jeg har i det alt vesentligste spilt på kl. A forsterkere, og må nok si at det virker som det er det optimale ihvertfall på
høyeffektive høyttalere (og nei, ikke nødvendigvis horn)
- Har hørt bassløsninger med utrolig bra lyd, klasse D transistor
Zomby_Woof skrev:Ikke helt riktig. Bassene er drevet av 4x35 watt chipamper. Transistor altså, med mindre man har klart å lage IC-er med rør..Canales skrev:sinep skrev:Mulig jeg hadde valgt rør hvis bassen var bedre. Passer vel kanskje best til små pusehøyttaleremusicus skrev:Der ser man hvor forskjellig man oppfatter saker og ting, jeg sitter med motsatt erfaring, EAR fremfor Mc, definitivtsinep skrev:Har testet mine mcintosh 501 mot EAR 509 mk II rørforsterkere, men jeg ville ikke bytte.
Det eneste EAR var bedre på, var dynamikk i mellomtonen. Mcintoshene var langt bedre på bass.
Ellers var de egentlig ganske like.,
![]()
jepp, her ser du puslehøyttalere drevet av 9 rørwatt.
![]()
Om jeg ikke husker feil.
orso skrev:Sitatet under er friskt og veldig interessant. Jeg tror han er inne på noe. Ikke bli sint nå folkens. Vi er vel her for å finne ut hvordan forbedre lyden og ikke forsvare våre investeringer?
Kilde: http://www.burwenaudio.com/Questions_and_Answers.htmlDo I need expensive vacuum tube power amplifiers?
No!!!!! AUDIO SPLENDOR can save you a lot of money by equalizing your speakers much better than using the high output impedance of expensive,
low-feedback, vacuum tube amplifiers. Instead buy low distortion semiconductor amplifiers that have a lot of feedback and far more power output.
During my 60 years of designing circuits I designed a lot of vacuum tube, transistor, and switching power amplifiers and know how each performs. In the
1950's I designed the lowest distortion vacuum tube amplifier ever, the Krohn-Hite UF-101. It was rated at 50 Watts, 0.005% total harmonic distortion, 50
dB of negative feedback, and it sold in small quantities as a laboratory instrument for 20 years. Today I wouldn't take a vacuum tube amplifier as a gift.
Why?
What you are really buying is not quality amplification but a high distortion equalizer. The lack of feedback in many of today's tube amplifiers gives theamplifier high distortion and a high internal output impedance, typically in the range of 1 to 5 ohms. At some frequencies such as the fundamental coneresonance, and crossover frequencies between drivers, the load impedance of the speaker rises. The voltage divider effect delivers more signal to thespeaker terminals at these frequencies. With some amplifier-speaker combinations the effect on frequency response is very pleasing.
This load impedance effect was epitomized in the July, 2004 Stereophile review of the world's most expensive amplifier, the $350,000/pair Wavac SH-833,by Michael Fremer with measurements by John Atkinson, page 73. The curves clearly show up to 2 to10 dB of bass boost at 80 Hz depending upon theload impedance. The measured distortion is shameful for even the cheapest amplifier. A vacuum tube amplifier should really be regarded as a nice pieceof furniture with wires, that glows in the dark. Use a real equalizer to improve the frequency response of your speakers!
Equalizing your speakers is not enough. Any fixed frequency response system may optimally balance the tone on about 1 in 500 pieces of availableprogram material. You need really flexible multichannel program equalization to balance all the rest.
In my own sound system for 30 years I used Phase Linear 400 power amplifiers that I redesigned for lower noise, -115 dB re 200 watts, and reduced biasdrift. The 34 channels each drive 1 woofer, 1 mid-range horn, or 9 or 12 of the 30 tweeters in each 13 foot speaker horn. With the 4-way electroniccrossover the equivalent sound level available is that of a single 20,000 watt monoblock. Before purchasing these amplifiers I compared one with myKrohn-Hite UF-101 Ultra-Low Distortion Power Amplifier. The sounds were identical except that the Phase Linear 400 played louder before clipping.
In 2004 after tiring of repairing the Phase Linears whose transistors suffered thermal fatigue, I replaced them all, purchasing 19 QSC SRA1222 dual 200 watt amplifiers. I chose these amplifiers, after measuring one unit, for their 200 watts/channel, (all my speakers can handle), low internal impedance dueto high feedback, flat frequency response, low distortion, low noise (6 dB worse than my Phase Linears), high slew rate, switching power supply,automatic gain reduction during clipping for reduced distortion, 3.5 inch rack panel size, 22 lb. weight, very low fan noise, and 3-year warranty. They costunder $1000 each and for somewhat more money QSC offered up to 1800 watts/channel into 2 ohms in the same size. I cannot detect any change in thesound. In 6 years of operation at 70 hrs/week, none have failed.
That is the sort of amplifier I suggest for you and there are plenty of other good amplifiers from other manufacturers in the professional area. And forgetexpensive cables. They are inaudible furniture.
Kunne vel ikke vært bedre sagt!65finger skrev:jeg tror ikke man skal la teknologien (rør, transistor osv) være begrensende. å forelske seg i en teknologi tror jeg er begrensende
yngvejos skrev:Transistoren har overtatt for radiorør innen alle felt utenom HIFI. Hvorfor?
Du kan uten problemer få en transistorforsterker til å gi samme utgangsignal som en rørforsterker.
Bob Carver har fortalt om hvordan man enkelt kan få "rørlyd" ut av en transistorforsterker ved å koble en effektmotstand i parallel med signalet (gjerne mellom teminalene for bass og mellomtone/diskant på en høyttaler med mulighet for bi-wiring for å øke strømmen som går gjennom mellomtone/diskant).
Dette har han vist i praksis på Sunfire 300~2 forsterker som har en utgang for høy spenning og en for mye strøm. Samme personen produserer rørforsterkere og innrømmer at rør hovedsaklig handler om godfølelsen man får av å se på glødende radiorør. (Jeg har denne forsterkeren og foretrekker å koble diskant/mellomtone på "rørutgangen" for å farge lyden)
Min erfaring med rør begrenser seg til et Yaqin cd2 rørfilter koblet i serie med signalet og i tapeloopen på en nad-forsterker.
Jeg og diverse kamerater har ikke greid å skille lyden når den går utenom, eller gjennom rørfilteret med standardrør og mullardrør i mitt anlegg.
Finnes det noen elektrotekniske forklaringer på hvorfor radiorør skal gi bedre lyd enn transistorer?
Nettopp. Alikevel blir det litt feil å si at rør handler utelukkende om godfølelsen. Det handler mye om forvrengningen som folk liker. Bob Carver har vist at det samme kan gjøres med transistor som du nevner, men dette er de færreste klar over. Hvis jeg ikke husker feil så var også Carver enig at dette slo godt ut lydmessig, og han endret etterpå sine transistorer.yngvejos skrev:Transistoren har overtatt for radiorør innen alle felt utenom HIFI. Hvorfor?
Du kan uten problemer få en transistorforsterker til å gi samme utgangsignal som en rørforsterker.
Bob Carver har fortalt om hvordan man enkelt kan få "rørlyd" ut av en transistorforsterker ved å koble en effektmotstand i parallel med signalet (gjerne mellom teminalene på en høyttaler med mulighet for bi-wiring).
Dette har han vist i praksis på Sunfire 300~2 forsterker som har en utgang for høy spenning og en for mye strøm. Samme personen produserer rørforsterkere og innrømmer at rør hovedsaklig handler om godfølelsen man får av å se på glødende radiorør. (Jeg har denne forsterkeren og foretrekker å koble diskant/mellomtone på "rørutgangen" for å farge lyden)
Min erfaring med rør begrenser seg til et Yaqin cd2 rørfilter koblet i serie med signalet og i tapeloopen på en nad-forsterker.
Jeg og diverse kamerater har ikke greid å skille lyden når den går utenom, eller gjennom rørfilteret med standardrør og mullardrør i mitt anlegg.
Finnes det noen elektrotekniske forklaringer på hvorfor radiorør skal gi bedre lyd enn transistorer?
begrepet "rørlyd" blir brukt av folk som har liten eller ingen erfaringer med rørforsterkere imo.orso skrev:Nettopp. Alikevel blir det litt feil å si at rør handler utelukkende om godfølelsen. Det handler mye om forvrengningen som folk liker. Bob Carver har vist at det samme kan gjøres med transistor som du nevner, men dette er de færreste klar over. Hvis jeg ikke husker feil så var også Carver enig at dette slo godt ut lydmessig, og han endret etterpå sine transistorer.yngvejos skrev:Transistoren har overtatt for radiorør innen alle felt utenom HIFI. Hvorfor?
Du kan uten problemer få en transistorforsterker til å gi samme utgangsignal som en rørforsterker.
Bob Carver har fortalt om hvordan man enkelt kan få "rørlyd" ut av en transistorforsterker ved å koble en effektmotstand i parallel med signalet (gjerne mellom teminalene på en høyttaler med mulighet for bi-wiring).
Dette har han vist i praksis på Sunfire 300~2 forsterker som har en utgang for høy spenning og en for mye strøm. Samme personen produserer rørforsterkere og innrømmer at rør hovedsaklig handler om godfølelsen man får av å se på glødende radiorør. (Jeg har denne forsterkeren og foretrekker å koble diskant/mellomtone på "rørutgangen" for å farge lyden)
Min erfaring med rør begrenser seg til et Yaqin cd2 rørfilter koblet i serie med signalet og i tapeloopen på en nad-forsterker.
Jeg og diverse kamerater har ikke greid å skille lyden når den går utenom, eller gjennom rørfilteret med standardrør og mullardrør i mitt anlegg.
Finnes det noen elektrotekniske forklaringer på hvorfor radiorør skal gi bedre lyd enn transistorer?
Så man kan i grunn bare sende en mail til Bob Carver og be han lage en transistor med rørlyd. Så får man både rørlyd, bra med med watt og driftsikkerhet.
http://www.sunfire.com/
Hør! Hør! Kloke ord, rolfozzy.rolfozzy skrev:Det viktigste er og være fornøyd med egne valg, og respektere andres.
Det viktigste er vel å gjøre gode valg. At man så er fornøyd med dem er et stort pluss. Det er vel også nyttig å ikke bry seg så mye om hvorvidt andre respekterer ens valg av forsterker.rolfozzy skrev:Det viktigste er og være fornøyd med egne valg, og respektere andres.
orso skrev:Nettopp. Alikevel blir det litt feil å si at rør handler utelukkende om godfølelsen. Det handler mye om forvrengningen som folk liker. Bob Carver har vist at det samme kan gjøres med transistor som du nevner, men dette er de færreste klar over. Hvis jeg ikke husker feil så var også Carver enig at dette slo godt ut lydmessig, og han endret etterpå sine transistorer.yngvejos skrev:Transistoren har overtatt for radiorør innen alle felt utenom HIFI. Hvorfor?
Du kan uten problemer få en transistorforsterker til å gi samme utgangsignal som en rørforsterker.
Bob Carver har fortalt om hvordan man enkelt kan få "rørlyd" ut av en transistorforsterker ved å koble en effektmotstand i parallel med signalet (gjerne mellom teminalene på en høyttaler med mulighet for bi-wiring).
Dette har han vist i praksis på Sunfire 300~2 forsterker som har en utgang for høy spenning og en for mye strøm. Samme personen produserer rørforsterkere og innrømmer at rør hovedsaklig handler om godfølelsen man får av å se på glødende radiorør. (Jeg har denne forsterkeren og foretrekker å koble diskant/mellomtone på "rørutgangen" for å farge lyden)
Min erfaring med rør begrenser seg til et Yaqin cd2 rørfilter koblet i serie med signalet og i tapeloopen på en nad-forsterker.
Jeg og diverse kamerater har ikke greid å skille lyden når den går utenom, eller gjennom rørfilteret med standardrør og mullardrør i mitt anlegg.
Finnes det noen elektrotekniske forklaringer på hvorfor radiorør skal gi bedre lyd enn transistorer?
Så man kan i grunn bare sende en mail til Bob Carver og be han lage en transistor med rørlyd. Så får man både rørlyd, bra med med watt og driftsikkerhet.
http://www.sunfire.com/
Riktig. Men enkelte individer på dette forumet, blant annet Orso, ser ut som de bruker hele dagen og vel så det på å prøve å overtale både seg selv og andre om at de selv har valgt rett mens andre har valgt feil. Temmelig patetisk, spør du meg.rolfozzy skrev:Det viktigste er og være fornøyd med egne valg, og respektere andres.
Det ble ikke gjort med EQ og det er kanskje det som tube sound emulation består i?tkr skrev:Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Søkte litt på Gearslutz på "tube sound" og "tube sound emulation". Endeløse tråder....Proffgutta er ikke helt enig i at rørlydetterlikning erstatter ekte rørlyd.
Tvert imot.
Når det gjelder rørutstyr, er det direkte feil at rørutstyr er ute av alt utenom hifi. Rørutstyr lever i beste velgående i gitarforsterkere, kompressorer og preamper i studioverden.
mvh
Carver caused a stir in the industry in the mid-1980s when he challenged two high-end audio magazines to give him any audio amplifier at any price, and hed duplicate its sound in one of his lower cost (and usually much more powerful) designs. Two magazines took him up on the challenge.
First, The Audio Critic chose a Mark Levinson ML-2 which Bob acoustically copied (transfer function duplication) and sold as his M1.5t amplifier (the t stood for transfer function modified).
In 1985, Stereophile magazine challenged Bob to copy a Conrad-Johnson Premier Five (the make and model was not named in the challenge but revealed later) amplifier at their offices in New Mexico within 48 hours. The Conrad Johnson amplifier was one of the most highly regarded amplifiers of its day, costing in excess of $12,000.
Of note that in both cases, the challenging amplifier could only be treated as a black box and could not even have its lid removed. Nevertheless, Carver, using null difference testing, successfully copied the sound of the target amplifier and won the challenge. The Stereophile employees failed to pass a single blind test with their own equipment, and in their own listening room. He marketed t versions of his amplifiers incorporating the sound of the Mark Levinson and Conrad Johnson designs which caused him some criticism by those who failed to understand the true nature of the challenge that it was possible to duplicate an audio amplifier's sound in two completely dissimilar designs. In light of this criticism, Bob Carver went on to design the Silver Seven, the most expensive and esoteric conventional amplifier up to that time and duplicated its sound in his M 4.0t and later models which sold for some 1/40th the price (around $600$1500).
This also started Carver's departure from the M-series amplifier to the more robust and current-pushing TFM series amplifiers. The TFM amplifiers were designed specifically to drive the demanding load of the Amazing ribbon loudspeakers. The apex of Carver's amplifier line was the Lightstar, which is now a collectors' item. Only approximately 100 of the amplifiers were made. The original Lightstar amplifier, called the Lightstar Reference, featured a dual-monoblock design, with separate power cords for each channel. A later version, called the Lightstar 2.0, featured one power cord & other cost-saving measures to shave approximately $1800 off the retail price. The two are reported to be sonically identical.
Carver also later sued Stereophile magazine for its alleged bias against Carver products. (Stereophile had first filed suit against Carver for reprinting the magazine's copyrighted material without authorization.) The case was arbitrated with neither side awarded damages.
"The Carver Challenge" viste iallefall Stereophilegjengen at lyden fra en svindyr rørforsterker kunne dupliseres med solid state:65finger skrev:begrepet "rørlyd" blir brukt av folk som har liten eller ingen erfaringer med rørforsterkere imo.orso skrev:Nettopp. Alikevel blir det litt feil å si at rør handler utelukkende om godfølelsen. Det handler mye om forvrengningen som folk liker. Bob Carver har vist at det samme kan gjøres med transistor som du nevner, men dette er de færreste klar over. Hvis jeg ikke husker feil så var også Carver enig at dette slo godt ut lydmessig, og han endret etterpå sine transistorer.yngvejos skrev:Transistoren har overtatt for radiorør innen alle felt utenom HIFI. Hvorfor?
Du kan uten problemer få en transistorforsterker til å gi samme utgangsignal som en rørforsterker.
Bob Carver har fortalt om hvordan man enkelt kan få "rørlyd" ut av en transistorforsterker ved å koble en effektmotstand i parallel med signalet (gjerne mellom teminalene på en høyttaler med mulighet for bi-wiring).
Dette har han vist i praksis på Sunfire 300~2 forsterker som har en utgang for høy spenning og en for mye strøm. Samme personen produserer rørforsterkere og innrømmer at rør hovedsaklig handler om godfølelsen man får av å se på glødende radiorør. (Jeg har denne forsterkeren og foretrekker å koble diskant/mellomtone på "rørutgangen" for å farge lyden)
Min erfaring med rør begrenser seg til et Yaqin cd2 rørfilter koblet i serie med signalet og i tapeloopen på en nad-forsterker.
Jeg og diverse kamerater har ikke greid å skille lyden når den går utenom, eller gjennom rørfilteret med standardrør og mullardrør i mitt anlegg.
Finnes det noen elektrotekniske forklaringer på hvorfor radiorør skal gi bedre lyd enn transistorer?
Så man kan i grunn bare sende en mail til Bob Carver og be han lage en transistor med rørlyd. Så får man både rørlyd, bra med med watt og driftsikkerhet.
http://www.sunfire.com/
Finnes de i det hele tatt i andre farger? Meningsløst i så fall.Valentino skrev:Men jeg kunne ikke finne på å sykle på en Bianchi som ikke var Celestegrønn. Jeg skjønner ikke poenget med andre farger.
Tviler ikke på at Bob Carver klarte å simulere lyden av en rørforsterker. er bare lei av gnålet rundt rørforsterkere, at det er så spesielt lydmessig.Valentino skrev:"The Carver Challenge" viste iallefall Stereophilegjengen at lyden fra en svindyr rørforsterker kunne dupliseres med solid state:65finger skrev:begrepet "rørlyd" blir brukt av folk som har liten eller ingen erfaringer med rørforsterkere imo.orso skrev:Nettopp. Alikevel blir det litt feil å si at rør handler utelukkende om godfølelsen. Det handler mye om forvrengningen som folk liker. Bob Carver har vist at det samme kan gjøres med transistor som du nevner, men dette er de færreste klar over. Hvis jeg ikke husker feil så var også Carver enig at dette slo godt ut lydmessig, og han endret etterpå sine transistorer.yngvejos skrev:Transistoren har overtatt for radiorør innen alle felt utenom HIFI. Hvorfor?
Du kan uten problemer få en transistorforsterker til å gi samme utgangsignal som en rørforsterker.
Bob Carver har fortalt om hvordan man enkelt kan få "rørlyd" ut av en transistorforsterker ved å koble en effektmotstand i parallel med signalet (gjerne mellom teminalene på en høyttaler med mulighet for bi-wiring).
Dette har han vist i praksis på Sunfire 300~2 forsterker som har en utgang for høy spenning og en for mye strøm. Samme personen produserer rørforsterkere og innrømmer at rør hovedsaklig handler om godfølelsen man får av å se på glødende radiorør. (Jeg har denne forsterkeren og foretrekker å koble diskant/mellomtone på "rørutgangen" for å farge lyden)
Min erfaring med rør begrenser seg til et Yaqin cd2 rørfilter koblet i serie med signalet og i tapeloopen på en nad-forsterker.
Jeg og diverse kamerater har ikke greid å skille lyden når den går utenom, eller gjennom rørfilteret med standardrør og mullardrør i mitt anlegg.
Finnes det noen elektrotekniske forklaringer på hvorfor radiorør skal gi bedre lyd enn transistorer?
Så man kan i grunn bare sende en mail til Bob Carver og be han lage en transistor med rørlyd. Så får man både rørlyd, bra med med watt og driftsikkerhet.
http://www.sunfire.com/
http://www.stereophile.com/content/carver-challenge
Men
Jeg sykler på Bianchi, har gjort det siden jeg kjøpte min andre landeveissykkel for snart 17 år siden. Men jeg kunne ikke finne på å sykle på en Bianchi som ikke var Celestegrønn. Jeg skjønner ikke poenget med andre farger.
Feelgoodfaktor er viktig. Ingen grunn til ikke å la den være med å styre sine valg. Så må det være rørglød så må det være rørglød.
Forstår ikke helt spørsmålet ditt.orso skrev:Det ble ikke gjort med EQ og det er kanskje det som tube sound emulation består i?tkr skrev:Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Søkte litt på Gearslutz på "tube sound" og "tube sound emulation". Endeløse tråder....Proffgutta er ikke helt enig i at rørlydetterlikning erstatter ekte rørlyd.
Tvert imot.
Når det gjelder rørutstyr, er det direkte feil at rørutstyr er ute av alt utenom hifi. Rørutstyr lever i beste velgående i gitarforsterkere, kompressorer og preamper i studioverden.
mvh
Du leste altså ikke hva som stod i utdraget. Her får du litt hjelp:audionut skrev:Duplisere rent målemessig ja. Men forsterkere kan låte forskjellig selv om de måler likt.
Carver-forsterkerne låter ikke som rør, de låter som transistor med en varm lyd.
slowmotion skrev:Vedr. Carver testen, jeg går ut fra at rørforsterkeren som det ble sammenliknet med var en "klassisk" type i AB med en god del motkobling?
Artigste historieomskrivning jeg har lest i dag.audionut skrev:Carver greide å dupliserte noe som lignet nok til å overtale noen skribenter i Stereophile, etter å ha slitt dem ut med timeslange økter ned AB-testing. På slutten av dagen hadde de nok ikke hørt forskjell på en kassettspiller og en platespiller heller.
En ting som linkeglade folk glemmer: Carver fikk aldri kopien til å oppføre seg stabil. Under hele testdagen var det justering og herjing, et under at de som var tilstede hadde tålmodighet til alt dette. Og forsterkeren som Carver tilslutt produserte og solgte, hørtes ikke ut som en Conrad Johnson-forsterkeren i det hele tatt.
Bob Carver er et sideshow, en parantes, og artig klovn. Ikke noe mer.
Valentino skrev:Artigste historieomskrivning jeg har lest i dag.audionut skrev:Carver greide å dupliserte noe som lignet nok til å overtale noen skribenter i Stereophile, etter å ha slitt dem ut med timeslange økter ned AB-testing. På slutten av dagen hadde de nok ikke hørt forskjell på en kassettspiller og en platespiller heller.
En ting som linkeglade folk glemmer: Carver fikk aldri kopien til å oppføre seg stabil. Under hele testdagen var det justering og herjing, et under at de som var tilstede hadde tålmodighet til alt dette. Og forsterkeren som Carver tilslutt produserte og solgte, hørtes ikke ut som en Conrad Johnson-forsterkeren i det hele tatt.
Bob Carver er et sideshow, en parantes, og artig klovn. Ikke noe mer.
;D ;D ;Daudionut skrev:Valentino skrev:Artigste historieomskrivning jeg har lest i dag.audionut skrev:Carver greide å dupliserte noe som lignet nok til å overtale noen skribenter i Stereophile, etter å ha slitt dem ut med timeslange økter ned AB-testing. På slutten av dagen hadde de nok ikke hørt forskjell på en kassettspiller og en platespiller heller.
En ting som linkeglade folk glemmer: Carver fikk aldri kopien til å oppføre seg stabil. Under hele testdagen var det justering og herjing, et under at de som var tilstede hadde tålmodighet til alt dette. Og forsterkeren som Carver tilslutt produserte og solgte, hørtes ikke ut som en Conrad Johnson-forsterkeren i det hele tatt.
Bob Carver er et sideshow, en parantes, og artig klovn. Ikke noe mer.
Artig du liksom. Du er vel heller blå i trynet av sinne, tenker jeg. Men bruk heller tiden på å søke rundt og lese deg opp om dette Carver-sideshowet, så lærer du litt. I stedet for å sitte her halve dagen og fundere på hvordan du skal besvare et irriterende innlegg.
vredensgnag skrev:Oooh, claws and all!
Fin omskrivnibg, audionut. Men selv J. Gordon Holt måtte lete i esoterica-bingen for å finne alternative forklaringer på hvorfor forskjeller forsvinner i kontrollerte tester.
I tilfellet Carver, og han var der:
http://www.stereophile.com/content/blind-leading-deaf
Det er ikke min erfaring, og jeg håper det ikke er din. I det minste kom denne tråden til alle slike diskusjoners stoppested rimelig fort: blindtester duger ikke.musicman skrev:Alt låter kliss likt. Gettoblaster er tingen