Når ble frihet ensbetydende med og/eller redusert til hodesløs konsumerisme? Er det fler enn meg som føler seg uvel og oppgitt av ego- og etnosentrismen som flertallet på dette forumet ser ut til å representere?
Hva kommer det av at et stort flertall av hifimenigheten representert ved dette forum har holdninger som hører hjemme på høyresiden? Har det med kjøpekraft å gjøre?
Mvh
Atle "spørsmål men ingen svar" K
Man har ikke full frihet om man ikke er trygg, og man er ikke trygg om man ikke har frihet. Disse to tingene henger sammen synes jeg.
Jeg tror at det folk flest ønsker seg aller mest er lykke. Man ønsker å være så lykkelig som mulig, og man tror man blir lykkeligere om man kan kjøpe seg det man ønsker seg.
Men så enkelt er det ikke. Det å glede seg til noe eller ønske seg noe er ofte nesten bedre enn det å få ønsket sitt oppfylt. Jeg husker da jeg gikk på skolen og leste til eksamen, og hvor jeg gledet meg til eksamen var over, da skulle jeg være lykkelig da. Men da eksamen var over, vel selvsagt var jeg lettet, men den lykkefølelsen man ventet å føle den kom ikke, man følte seg mer tom. Og samme om man lenge har gått og ønsket seg noe, når man så har fått det man ønsker seg, vel så var det kanskje ikke så svært likevel.. Eller, kjekt i starten, kjekt å pakke opp og kjekt å ha og sette seg inn i, men så
så begynner man å ønske seg noe annet. Jeg tror mange lider at dette, de tror at lykken kan kjøpes, og de har penger til å prøve det ut.
Samtidig tror jeg ikke man kan være 100 % lykkelig mer enn en viss del av tiden. Man må oppleve noe å sammenligne det med for å virkelig kunne sette pris på det å være lykkelig. De fleste har vel et liv som er helt greit det meste av tiden. Dagligdagse ting, jobb, familie, venner, gleder, bekymringer og sorger, og det som gjør at man holder ut er variasjonene. Man kan glede seg til helgen, fredag ettermiddag føler man seg litt gladere enn mandag morgen, det er ikke de store tingene som nødvendigvis gir forskjellene. Men hadde man hatt fri hele tiden, så hadde man ikke visst å sette pris på å ha fri i helgen, da hadde fredag ettermiddag vært som alle de andre. For å kunne kjenne seg virkelig lykkelig må man mesteparten av tiden ha det hverdagslig, og for å kunne synes at hverdagen er grei nok og verdt å leve den og, må man av og til oppleve å ha det ille. Som å være syk. En uke til sengs med influensa hvor man synes synd på seg selv, og man begynner å sette pris på det at man faktisk det meste av tiden er frisk, og har det mer enn godt nok til vanlig.
Jeg tror at mange av de med masse penger stadig er på jakt etter mer lykke, og at de ikke skjønner hvorfor de ikke føler seg noe bedre, med alt det de har. Og de har det egentlig så godt, at det er rett og slett vanskelig å få til noe som drar det enda mer opp fra det nivået de befinner seg på.
Jeg tror nok at de som har en givende jobb, hvor de føler at de er til direkte hjelp og nytte for andre mennesker, på mange måter kan være mer lykkelig enn de med masse penger og dyre ting. Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad kan vel høres noe banalt ut, men det er noe i det og.
Tror ikke så mange føler seg helt vel med denne høyreside/venstreside-stemplingen. Det er gode og dårlige ting på begge sider, skal man velge side, så får man da hele pakken og en masse ting man er uenig med på kjøpet. Jeg ser at det er gode ting å ta med seg fra begge sider, og egoisme på begge sider. Noen vil dele andres goder, mens andre vil ha godene sine for seg selv, begge deler kan i bunn og grunn være like egoistisk.
