Men jeg har egentlig sansen for et samfunn som beskrevet i filmen Metropolis. Det man har en hardt arbeidende underklasse og en aristokratisk overklasse som lever seg gode liv på fruktene av dette arbeidet.
I Norge burde vi ha muligheten til i større grad å styre samfunnet i denne retning ved å utsette industriarbeid og tjenester til land som ikke er kommet så langt i utviklingen. Således at vi selv må arbeide i minst mulig grad og ha tid til andre mer vesentlige sysler som beriker livet.
Kortere arbeidsdager og mer fokus på kulturliv og fritid (et uttrykk som i seg selv er dårlig). Tid til litteratur, musikk, rus, natur, filosofi, diskusjoner etc.
Om du reiste til et land som er mye fattigere enn oss, og bodde der noen år, tror jeg fort du ville finne ut at akkurat det du mener vi burde ha, er det vi har.
Folk i dette landet har allerede for mye tid til overs, og kjeder seg. En stadig søken etter noe å fylle dagen med.
Noen finner seg ikke til rette, og bruker all sin tid på å ruse seg, for å slippe å forholde seg til virkeligheten.
Tempoet i samfunnet, grunnet bla. effektivisering, gjør at folk havner i stress-modus, og jager rundt hjemme også på konstant jakt etter å gjøre mer.
Evnen til å sette seg og nyte øyeblikket, akkurat nå i det øyeblikket livet faktisk leves, er på vei å forsvinne.
Selv har jeg funnet ut at en hel uke går med av ferien min, før jeg finner såpass roen at jeg kan slappe av og bare nyte, filosofere over små og store trivialiteter
