Asbjørn skrev:
Hvis vi skal grave i gamle meritter, kan vi også nevne at Høire innførte forbud mot barnearbeid før Arbeiderpartiet i det hele tatt var påtenkt, og kort etter innførte sykeforsikringsordningen i 1894.
Det var spennende nytt. Jacob Neumann Mohn ville nok stusset over hvordan han som grunnlegger og aktiv i Kristiania Arbeidersamfunn ble til høyremann. Han gjennomførte statistiske studier på 1870-tallet som viste at omfanget av barnearbeid var langt større enn tidligere antatt, og at skadeomfanget på arbeidsplasser var tilsvarende større enn man burde være bekjent av.
Mohns arbeid (han var aktiv i utviklingen av det som senere skulle bli SSB) gjorde at Sverdrup (V) ga ham i oppdrag å lede Arbeiderkommisjonen av 1885, der han sammen med representanter fra Venstre og de to arbeidstakerrepresentantene Johansen og Kjelsen fikk drevet gjennom kommisjonsvedtak som ga støtet til omfattende reformer, og til utvikling av det som skulle bli Arbeidervernloven av 1892, som arbeideren Kjelsen var toneangivende i utforming av, gjennom sine gripende beskrivelser av arbeidernes kår og kloke forslag til etablering av arbeiderpoliser.
Arbeiderkommisjonen av 1885 er banebrytende, fordi den bestod av medlemmer som representerte staten, arbeidsgivere og arbeidstakere, og fordi den ga støtet til det som skulle utvikles til omfattende beskyttelse av arbeidere og senere trygdeordninger.
Diskusjonene om arbeidsgiveres ansvar ved ulykker er tåredryppende lesning, der arbeidsgiverne og deres støttespillere la bredt ut om farene forbundet ved at arbeidsgiverne skulle ha ansvar for skader arbeiderne pådro seg.
Mohn tok også initiativ til de første forbrukersamvirkene. Kretsen rundt Mohn og hans støttespillere har en temmelig sentral rolle i norsk arbeiderbevegelses historie, og jeg syns ikke Høire skal få så mye av æren for arbeidet de gjorde for å få slutt på bl.a. barnearbeid i industrien, for å få drevet gjennom Arbeidervernloven og for å få etablert de første arbeiderpolisene, som arbeidsgiverne og de konservative (Høire) kjempet så hardt mot.
Det er spennende historie. Og førte etter en del blodig kamp og mange streiker til etableringen av Ap og tingplass til Arbeiderpartifolk noen tiår etter. (Men det var arbeidere på tinget lenge før den tid)
Splittelsene mellom radikalerne i Venstre (arbeidere og disses sympatisører) og moderate venstrefolk gjorde det til en labil tid som også var preget av proletær uro i Europa (2. halvdel av 1800-tallet).
Verdt å merke seg at denne unike Arbeiderkommisjonen ble etablert året etter at det ble utvidet stemmerett for voksne menn (1884). Før hadde det vært umulig å gjennomføre noe så radikalt som en kommisjon der det var representanter for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Men opinionen gjorde det umulig å stå imot kommisjonen etter riksrettsaken mot Selmer (konservativ).
Sverdrup var klok og smart, men slet med et Venstre der det var mange som mente de radikale gikk for langt. (Mohn døde dessverre altfor ung, en stor kapasitet).
Du burde sette deg inn i radikale Sverdrups opposisjonspolitikk utenfor og i Stortinget, og hvordan han til slutt klarte å få avsatt sin konservative motpart Christian Selmer i 1884, gjennom riksrettsaken. (Litt av et år, hva?)
Med Sverdrup på tinget som regjeringssjef ble det fart på sakene, som vi forstår av mangt som skjedde. Arbeidervernloven vågde ikke Emil Stang fra Høire gjøre noe med senere, da tiden kom til å sende den gjennom Stortinget. (Og Stang skal ikke ha et fedd av æren for den loven, bare så det er sagt).
Pga stridighetene mellom Rene Venstre og Venstre (de begynte tidlig å tulle i V), kunne Stang spille fløyene ut mot hverandre til Sverdrup leverte sin avskjed i 1889. Men Arbeidervernloven ble utarbeidet i Sverdrups første regjeringstid, og fordi Stang trengte støtten til moderate venstrefolk gikk den gjennom i Stangs første mindretallsregjering, før Venstre overtok igjen (1891). Og Stang overtok en gang til! (1893)
Det var skjøre koalisjoner. Forresten litt av en tid i Norges historie dette. Får lyst til å lese meg gjennom den en gang til.
(Til orientering. Riksrettsaken i 1884 gjaldt hvorvidt regjeringen måtte følge folkeviljen, eller kunne følge egen vilje (svenskenes). Sverdrup mente den var pålagt å rette seg etter Stortingets vilje, siden dette var det beste uttrykket for folkets vilje i en tid da man ikke hadde allmenn stemmerett. Christian Selmer, konservativ og embedsmann til fingerspissene, var motstander av denne tanken.
Derfor fikk Sverdrup gjennomført en grunnlovsendring om Statsrådenes møteplikt i Stortinget, som ble stemt gjennom i de nødvendige tre ting, men som Oscar II nedla veto mot (han likte at statsrådene danset etter hans pipe, og på denne tiden hadde Norgestatsminister både i Norge og i Sverige, og det verdsatte svenskene.)
Kongen og regjeringen nektet å godta grunnlovsendringen om statsrådenes møteplikt, siden det ville bety innføring av parlamentarisme i Norge og styrke Stortingets makt på bekostning av embetsmenn og kongen.
Sverdrup ventet til etter valget i 1882 - dette var nemlig en sak som opptok nordmenn, og Sverdrup (første formann i Venstre) regnet med at han da ville ha nok folk på tinget til å kunne kontrollere både Odelstinget og Lagtinget (som dømmer i riksrettsaker sammen med høyesterettsdommerne).
Ministrene ble fradømt regjeringsmakten i riksrett og Oscar II ble tvunget til å sanksjonere møteplikten til statsråder, som de fortsatt må etterleve.
Valget i 1882 var vårt første egentlige partivalg, der Venstre representerte folket og Høire representerte embedsverket, eiendomsbesittere og kapital.
Så når du skriver at dette var lenge før Arbeiderpartiet ble stiftet har du helt rett, men det blir en merkelig omskriving av historien vår å gi Høire æren for at disse lovene ble til, syns jeg. Arbeidervernloven ble skapt av en kommisjon som hadde en grunnlegger av Kristiania Arbeidersamfunn som formann, og der to arbeidere med evne til å manøvrere fikk gjennomslag for sin sak. Olufsen og Kjelsen skal ha mye honnør.
Stang hadde mindretallsregjering etter at Sverdrup søkte avskjed, og kunne ikke forhindre at loven ble vedtatt av Stortinget, og den førte helt korrekt til bedrede kår for arbeiderne, etter lang og iherdig motstand under utarbeidelsen.)
Her har du et lite utklipp som viser turbulensen på denne tiden: