Hvor mange av dere her gjør aldri feil i trafikken?
Hver gang jeg ser noen tabbe seg ut er jeg så lykkelig, for da kjenner jeg at det er herlig at det ikke var meg... Og så hjelper jeg dem gjerne ut av situasjonen ved å vente tålmodig, i stedet for å henge på tuta. Den som skades av å irritere seg i trafikken er kun en,
deg selv. Hvorfor er så mange av dere åpenbart selvdestruktive? Sliter dere med anger manangement så snart dere setter dere bak et bilratt, kan det lønne seg å fundere nøye gjennom hva problemet er med å tape et sted mellom 1 minutt og eh halv time på din vei til hytta eller jobben. Å sitte i kø på E18 om morgenen, og bruke opptil en time pr km om det har kommet nysnø, er utfordrende. Hvem sin skyld er det?
Etter å ha tenkt en hel masse på dette med irritasjon i trafikken, har jeg kommet til at en hver biltur blir uendelig mye mer behagelig, om jeg ikke har noen forventninger til mine medtrafikanter. Jeg er betydelig mer bekymret over livsfarlige forbikjøringer i Hallingdal, enn over en som kjører for sakte på Fiskumsletta. Og som det blir nevnt her oppe, slipp folk forbi så snart det går, det også gjør bilturen mer behagelig. Det er ikke ok i det hele tatt å ha en glefsende psykopat med tungt skyts 20 cm bak seg i 80 km/t. Å sitte på med sånne er dessuten en grusom opplevelse.
For de som plages av den norske trafikken kan jeg anbefale noen turer i Hellas eller på Balkan. Husk å sjekke veikantene for små minnelunder med små mellomrom, og gjett hvorfor de står der. Den norske trafikken er relativt fornuftig, og relativt trygg. De argumenter som fremføres av dere stakkarer som elsker å plage dere selv i trafikken, setter fingern på et megaproblem: Egoisme.
Honkey
EDIT:
Statistisk sett er Norge ca. lavest i hele verden på antall drepte / 100 000 registerte kjøretøyer, også blant de laveste pr. 100 000 innbyggere. Hvor mange liv er din frihet til å rekke hytta 24 minutter tidligere verdt pr. år, egentlig?
Ref:
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_traffic-related_death_rate