Det er ikke mange år siden Drammensveien hadde dype to-spors hjulgroper etter vinteren, pga slitasje fra piggdekk. Eksperimenterte noen ganger med å slippe rattet når forhjulene lå i gropene. Bilen lå fint i disse også gjennom svinger. Piggdekkavgiften har som formål å få folk over på piggfrie dekk, og det gjør at samme vei i dag er uten disse sporene om våren.
Norsk samferdselspolitikk er en smørje, men en dyr smørje. Landet er latterlig langt, har en topografi fra helvete når det gjelder å anlegge vei og bane, og har folk spredd over det hele. I tillegg har vi en politikk der by og land ligger i konstant krig, og der prioriteringer noen ganger er vanskelige å forsvare.
I Norge har hevd til strekningen blitt bevart som grunnprinsipp i innkreving, og dette kommer helt fra den tid da en del veier ble bygd gjennom lokale initiativ. (Vi ser det i bompengene vi må betale når vi bruker småveier i hytteområder, o.l.) Prinsippet er egentlig markedsøkonomi, det er morsomt å se folk som ellers er tilhengere av samme argumentere vilt imot (som FrP-velgere).
I følge FrP skal det som kan bæres av markedet iverksettes, mens det som ikke har egenfinansiert bærekraft skal legges til side. Bompengefinansiert utbygging av store veiprosjekter er markedsliberalisme i ytterste konsekvens, siden det å finansiere strekningen på denne måten, uten belastning for felleskassen, er blitt brukt som argument mot at myndighetene skulle regulere eller forby tiltak av denne typen, rundt omkring i verden. (Enkelte husker kanskje P.G. Gyllenhammars store autostradainitiativ?)
Dersom grunninvestorer stiller penger, og har en finansieringsplan for utbygging, og kan kjøpe fri grunnen fra dens private eiere - skal ikke det offentlige kunne blande seg i slike planer. Meget god FrP-politikk, det.
Men siden FrP er et parti som fisker stemmer ved å lyve til velgerne, kolliderer altså bompengemotstand (populært) mot markedsliberalismen (som ingen nordmann egentlig tar alvorlig. Om Frp brått hadde fått gjennomslag for sine spinnville markedsliberalistiske tanker i Norge, ville FrPs egne velgere etter kort tid tatt livet av partiledelsen.)
Samme prinsipp som plasserer Norge i verdenstopp i bompengefinansiering, er også årsaken til at vi har dyre ferger her i landet. Nevnt av meg før, men jeg var veldig overrasket da jeg første gang kjørte ombord i en svensk ferge og satte meg til å vente på billettøren, som aldri kom. Der har de altså et annet prinsipp - at veiene er et fellesgode, som finansieres over felleskassen. Men de har også topografisk enklere forutsetninger for veibygging enn hva vi har. Og de besluttet altså at ferger, der de trengs, er en del av veien, og ikke en egen transportetappe.
I Sverige og andre flatland, har veinettet vært noe som ble utbygd fra sentrum ut i periferien, for å rå over landet. I Norge har veinettet i historisk tid blitt utbygd fra en isolert periferi som ønsket å knytte seg til resten av landet, utover hva man klarte med usikker sjøtransport. Og den utbyggingen har som regel vært lokalt finansiert og initiert, og var ofte også pålagt årlig bidragsfinansiering fra alle brukere, med rabatt til lokale initiativtakere.
