|
Synes du er godt i gang med diskusjonen her jeg. Et poeng her er jo at vi er i det bedriftsfiendtlige Norge (jfr sittende regjering, diskusjon om formuesskatt og mye annet), og da reiser jo dette noen interessante spørsmål.
Jeg trodde kun det var NAF og enkelte elementer av FRP som trodde at avgifter rundt bil hadde eller burde ha noesomhelst med hva som er "rimelig", "rettferdig", "hva det koster" osv å gjøre. Bilavgifter i Norge er stort sett rent fiskale, og eneste mål er å få inn penger i statskassen. Utover de faste avgiftene (reg, årsavgift osv) så bestemmer man i stor grad selv hvor mye av sorten man ønsker å betale - det koster ikke allverden å få et transportmiddel fra A til B, men vil man ha et mye fjongere transportmiddel som sier brum-brum på en tilfredsstillende måte, er stort og tungt osv så koster det en hel del mer.
Ikke minst koster det en hel del mer hvis man er opptatt av trafikksikkerhet og vil ha en nyere bil fra Volvo f.eks., som har gjort mye for å ivareta sikkerheten ved en eventuell kollisjon. Klarer du deg med en gammel dødsfelle fra Kia eller noe sånt så er det naturligvis langt billigere.
Vel nå er det slik at «Suicide Is Painless» og da bør det jo være billigere enn å holde seg i live!
Hvis døden ikke hadde vært så lang, så hadde kanskje ikke livet føltes så kort.
Forhistorien er nok en annen. Det var nærmest umulig å få kjøpt privatbiler i etterkrigstiden, pga valutarestriksjoner. Man mente landet ikke hadde råd til å sende penger ut av landet til bilfabrikkene, under gjenoppbyggingen. På tidlig 1960-tall slapp man opp for restriksjonene, og innførte saftige avgifter -- da bilsalget økte, ble dette en viktig inntektspost for nasjonalregnskapet, og det ble vanskelig å gi slipp på inntektene.
Steng restauranter, kaféer.
De er nok plaget av mange andre utgifter og dyre reguleringer som er med på å holde folk hjemme.
Det verste er at mye av infrastrukturen faktisk blir finansiert av landeveisrøveri i stedet for å bruke de midlene som er inndratt i avgifter til formålet. Tilfeldig forbipasserne skal bestjeles for å få råd til veier og broer, og store deler av disse midlene går til de selskapene som administrerer røveriet. Skikkelig korrupt system.
Generelt avgiftsnivå er grei om man finner et anstendig nivå. Men differensierte satser på alt mulig er en farlig vei å gå. Da ender man for opp i en situasjon der særinteresser rår, der moralpoliti og religiøse krefter hemmer livsglede, der overtro og kjepphester styrer avgifter til nivåer der man fort kan snakke om forbud og hestehandlende småpartier som ønsker ekstremavgifter eller fritak på sine snevre politiske kjepphester.
Kjører du på en vei er du vel knapt en tilfeldig forbipasserende? Selve saken er nå en diskusjon, men retorikken din løper tidvis litt av med deg og blir litt slitsom å forholde seg til for som som setter pris på diskusjonene i dette forumet. Litt mere edruelighet ville kanskje gitt deg litt mere gjennomslag, og litt mindre behov for en ignore funksjon? Bruk av begreper som landeveisrøveri og korrupsjon er også litt over the top for å si det mildt, uansett om man kanskje kan tendere til å være enig med deg i fakta. Selv om nb's påpekning i en annen sammenheng om at dette er fiskalpolitikk, ikke rettferdighet, er korrekt.
Saken er jo at alle, hvert eneste menneske, i Norge nyter godt av transportnettet vårt. Uten dette ville hele landet stoppet opp. Det er vel ikke nødvendig å gå i detalj på det for her er det vel enighet og forståelse.
Jeg vil gå så langt som å si at jeg er helt enig, rent bortsett fra gradert inntektsbeskatning. Husk at prosent er gradering i seg selv forsi det representerer et variabelt resultat fra en konstant sats. betaler alle f.eks 30% skatt, så utgjør de 30% en lik andel, men vil representere et mye høyere beløp dersom inntekten er høy. Det er ingen gode argumenter for at de med høy inntekt skal straffes med en høyere sats. 30% av 10 milll er 3 mill. mens det kun er 300k av 1 mill. Dermed vil alle bidra likt etter evne uansett inntekt, og dette ville være likt for alle isolert sett. Men det er forsåvidt en kjent sak at politikere ikke begriper prosentregning i likhet med en stor andel av befolkningen (og ja jeg har erfart dette som lærer på ungdomsskolenivå og universitetsnivå - prosentregning er det elevene er absolutt dårligst på, og det holder seg livet igjennom). Det er gjort mange undersøkelser på hva som ville være en tilstrekkelig sat for å ha råd til finansiere alle behov i det norske samfunnet, og satsen ligger i underkant av 30%, men det forutsetter at absolutt alle betaler skatt. Unnaluring med skattebetaling er desverre enklest for dem som har aller mest, og det er også derfor det får størst betydning at de rikeste også bidrar på lik linje med gjennomsnittsmannen i gata.
Det er jo to måter å se det på. Den ene er at det er ekstraskatt på høy inntekt, det andre er at det kanskje er skatterabatt for dem som tjener lite. Vi bør ha en ganske flat beskatning, men det har vi egentlig i Norge i dag selv med toppskatt så jeg er ikke så veldig bekymret eller ivrig på å heve skatteprosenten for dem med lavest inntekt for å kompensere. Så lenge det ikke er de helt store forskjellene er det ikke alt vesentlig om å gjøre at satsene er helt flate.
Mva er ei sosialt urettferdig utgift, ettersom dei fattige betalar langt meir i % enn dei med litt inntekt. Det er også slik at det stimulerar til at folk brukar pengane utanlands, der dei får meir for pengane. Så progressiv inntektsskatten er meir rettferdig. Folk burde ikkje vore så redde for å betale skatt, men heller fokusere på måten desse systema for bruk av skattemidlane vert fordelt på. S
Det er et svakt argument. Det er nå en gang slik at man kommer lenger med høyere inntekt. At folk har forskjellig inntekt har mange årsaker og det blir litt barnslig å omtale dette som "sosial urettferdighet". Alternativet her er et beinhardt kommunistisk system der alle har like inntekter.
Det er positivt. Mindre press på den norske økonomien og prisnivået her hjemme. Kjekt å få mye for pengene når man er ute og reiser også.
Det er anderledes. Men "rettferdig" er det ikke. Med en lik prosent vil også de som tjener mer betale mer, det er mye mer rettferdig og likebehandlende. Nå er jeg som sagt ikke så veldig opptatt av flat skatt og har ingen problemer med en viss progressiv beskatning så lenge det ikke går over i det ekstreme. Nivået i Norge er helt akseptabelt. Men det har ingen verdens ting med "rettferdighet" å gjøre. Det begrepet i denne sammenhengen er kun en floskel fra barnehagesosialismen. Dette handler kun om hvor mye penger man kan trekke fra folk uten at det blir bråk ut av det.
Det er hverken enkelt eller greit.
Eller det samme som å betale for å kjøre buss og tog? Standpunktet ditt er vel greit nok, men å strekke det til at vi ikke har bevegelsesfrihet, blir vel litt i overkant, kanskje? Pragmatiker er du i hvertfall ikke!
Kjører jeg buss eller tog betaler jeg for at andre skal transportere meg. Da kjøper jeg en tjeneste og betaler for den. Kjører jeg egen bil, sykkel eller spaserer så sørger jeg for transporten selv og dette bør være tillatt på felleseid område som offentlig vei uten at noen skal røve penger fra meg hver gang jeg ønsker å bevege meg til en annen plass. Jeg har ikke det minste i mot å være med på å betale for offentlige goder, men det bør skje over skatteseddelen og ikke fra landeveisrøveri.Eller det samme som å betale for å kjøre buss og tog? Standpunktet ditt er vel greit nok, men å strekke det til at vi ikke har bevegelsesfrihet, blir vel litt i overkant, kanskje? Pragmatiker er du i hvertfall ikke!
Honkey
Hvorfor skal dette være anderledes for offentlige veier enn for andre offentlige tilbud.
Nå har jo ikke veien blitt til helt av seg selv, da. Det koster å bygge veier, og noen må betale for det. I min enkle verden ser det slik ut:
JEg er sterkt uenig i uttrykket "tilfeldig forbipasserende". De som er ute på en vei som er bekostet av våre felles skattepenger, er ikke å anse som "tilfeldig forbipasserende". De får værsågod være med på å betale for seg. At veien er der, det kan være et offentlig gode - men slitasje på veien, støy, forurensning og slikt - det kan man godt betale for. Drivstoffavgift og km-avgift dekker det meste av dette - så det er ikke det minste komplisert.
De som må betale er jo de som er uheldig nok å måtte passere en eller flere av bomstasjonene. Dette rammer ofte ganske så vilkårlig. Er man uheldig og bor noen meter på feil side ender man opp med en stor regning. Er du riktig uheldig må du passere 3-4 av disse til og fra jobb hver dag, om du ikke er en av de heldige som bor på riktig side av pengeinnkrevingspunktet da... eller er rik nok til å kjøre Tesla
Du skal ha bonuspoeng for kreative bortforklaringer. "Slitasjeavgift" ... den var ny.
Det er dessverre ikke det minste kreativt - det er bare et kjedelig faktum. Slitasjesporene etter piggdekk er de minst synlige slitasjeskadene. Verre er tungtransportens "knaing" av veibanen - som før eller senere fører til at det krakelerer og sprekker opp. Så det er klart at veiene slites av å brukes.
