Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[OMF]

Ja, selvsagt er økonomien som helhet et nullsum spill. Det forsvinner jo ingen penger vekk fra jorden.

Penger genereres, vedtas, "trykkes opp" og trekkes tilbake mer eller mindre vilkårlig av sentralbankene som kan gjøre slikt. (quantitative easing, monetization)

Grei forklaring her på praksisen:

Normalt stimulerer en sentralbank økonomien indirekte ved å senke renten, men når den ikke kan senkes ytterligere kan den forsøke å puste liv i det finansielle system ved hjelp av nye penger og kvantitativ lettelse.

I praksis foregår det ved at sentralbanken bruker penger som den selv har skapt -- (latin: ex nihil ~ ut av intet) -- til å kjøpe opp finansielle tilgodehavender, som stats- og virksomhetsobligasjoner fra finansielle institusjoner (som f.eks. banker).

En annen måte penger forsvinner fra jorden på er gjennom devaluering, eller i litt roligere former gjennom kursendringer. Second law of thermoeconomics er nok en illusjon.

Litt usikkerpå hva du mener. Når det trykkes mer penger så skjer det ikke noe annet enn at de eksisterende pengene mister verdi! KOrt fortalt - de som trykker pengene får mer, de som har penger får mindre - kun fordeling!

Mvh
OMF

 

[Gjestemedlem]

Litt usikkerpå hva du mener. Når det trykkes mer penger så skjer det ikke noe annet enn at de eksisterende pengene mister verdi! KOrt fortalt - de som trykker pengene får mer, de som har penger får mindre - kun fordeling!

Mvh
OMF

Verdien av penger endres, mengden penger endres, og de verdiene de representerer endres... i det hele tatt er alle faktorer her i en slik konstant endring at det ikke gir noen som helst mening å snakke om null-sum, eller at vi snakker om konstante verdier og at det kun er fordeling som endres. Penger er jo etterhvert helt frikoblet fra reelle verdier.

Hva er verdien på en Euro? Hva er verdien på gjeld utstedt i Euro?

Er den det samme om ett år?

Burma hadde en gang en sterk mann som leder, (62-88). Han hadde foretok noen interessante omrokkeringer tidt om annet. Her er en av dem: (kanskje en som vil vederkvege snåsafansen)

Ne Win ble giftet til sammen fem ganger, og har mistet fem barn til sammen fra disse ekteskapene. I 1972 døde favorittkona hans, Khin May Than, alias Kitty Ba Than og dette skal ha gått hardt inn på ham. Han ble også kjent for å være svært opptatt av astrologi og nummerologi. Han hadde flere privat tilsatte astrologer som skulle gi ham råd ut ifra spådommene sine, og ryktet sier at dersom sjefsastrologen hans «så» et kommende blodbad, ville Ne Win stille seg fremfor speilet, sprute blod fra et slaktet dyr i speilet og skyte på sitt eget speilbilde. Sånn skulle han unngå å bli drept i virkeligheten. I 1987 fikk han høre fra astrologen sin at 9 var lykketalet hans. Følgelig bestemte han at alle pengesedler heretter skulle ha tverrsummen ni eller inneholde tallet ni - og folkets oppsparte penger ble verdiløse over natten.

Så kan man jo prøve å fortelle disse burmeserne at "penger ikke forsvinner". Det er ikke sikkert at alle var i det filosofiske hjørnet etter denne reformen.

 

[OMF]

Så kan man jo prøve å fortelle disse burmeserne at "penger ikke forsvinner". Det er ikke sikkert at alle var i det filosofiske hjørnet etter denne reformen.

Pengene forsvinner, men huset, bilen, spaden, maten i kjøleskapet, infrastrukturen, kunnskapen, skolebyggene og alt det andre består. Kort fortalt så gjorde han en omfordeling. De som hadde mye gjeld kom troliggodt ut av det, de som hadde mye penger kom mindre dårlig ut. Kort fortalt de som satt på realverdier kom best ut. Penger, lån og andre instrumenter har ingen verdi i seg selv. Det er bare byttemidler - det er en rettighet til noe som noen adnre har!

Mvh
OMF

 

[BT]

Litt usikkerpå hva du mener. Når det trykkes mer penger så skjer det ikke noe annet enn at de eksisterende pengene mister verdi! KOrt fortalt - de som trykker pengene får mer, de som har penger får mindre - kun fordeling!

Mvh
OMF

Verdien av penger endres, mengden penger endres, og de verdiene de representerer endres... i det hele tatt er alle faktorer her i en slik konstant endring at det ikke gir noen som helst mening å snakke om null-sum, eller at vi snakker om konstante verdier og at det kun er fordeling som endres. Penger er jo etterhvert helt frikoblet fra reelle verdier.

Hva er verdien på en Euro? Hva er verdien på gjeld utstedt i Euro?

Er den det samme om ett år?

Burma hadde en gang en sterk mann som leder, (62-88). Han hadde foretok noen interessante omrokkeringer tidt om annet. Her er en av dem: (kanskje en som vil vederkvege snåsafansen)

Ne Win ble giftet til sammen fem ganger, og har mistet fem barn til sammen fra disse ekteskapene. I 1972 døde favorittkona hans, Khin May Than, alias Kitty Ba Than og dette skal ha gått hardt inn på ham. Han ble også kjent for å være svært opptatt av astrologi og nummerologi. Han hadde flere privat tilsatte astrologer som skulle gi ham råd ut ifra spådommene sine, og ryktet sier at dersom sjefsastrologen hans «så» et kommende blodbad, ville Ne Win stille seg fremfor speilet, sprute blod fra et slaktet dyr i speilet og skyte på sitt eget speilbilde. Sånn skulle han unngå å bli drept i virkeligheten. I 1987 fikk han høre fra astrologen sin at 9 var lykketalet hans. Følgelig bestemte han at alle pengesedler heretter skulle ha tverrsummen ni eller inneholde tallet ni - og folkets oppsparte penger ble verdiløse over natten.

Så kan man jo prøve å fortelle disse burmeserne at "penger ikke forsvinner". Det er ikke sikkert at alle var i det filosofiske hjørnet etter denne reformen.

Sikkert noen med store lån som feiret til langt på natt den dagen...

 

[Espen R]

Så kan man jo prøve å fortelle disse burmeserne at "penger ikke forsvinner". Det er ikke sikkert at alle var i det filosofiske hjørnet etter denne reformen.

Pengene forsvinner, men huset, bilen, spaden, maten i kjøleskapet, infrastrukturen, kunnskapen, skolebyggene og alt det andre består. Kort fortalt så gjorde han en omfordeling. De som hadde mye gjeld kom troliggodt ut av det, de som hadde mye penger kom mindre dårlig ut. Kort fortalt de som satt på realverdier kom best ut. Penger, lån og andre instrumenter har ingen verdi i seg selv. Det er bare byttemidler - det er en rettighet til noe som noen adnre har!

Mvh
OMF

Ser du dypt på det, så er penger bare papir med trykksverte på. Penger er "gjensidig tillit". Vi kan komme til et punkt der tilliten til pengene forsvinner. Da mener jeg ikke bare at enkeltstående land som kan oppleve hyperinflasjon og at pengene mister sin verdi, men at hele verdensdeler kan bli rammet.

 

[BT]

Du tenkte ikke tilfeldigvis på den gode gamle liren, som italienerne aldri burde forlatt?

 

[kibsgard]

Og til syvende og sist er det jo det et land har til rådighet av ressurser eller kan skape av produkter på en effektiv måte som er det interessante. Norge er heldigvis rikt på naturressurser som olje, gass, vannkraft og mineraler. Men jeg tror vel fremdeles at europeere må ned i lønn for å kunne konkurrere med asiatere. Det har begynt med Hellas, Portugal, Spania, men etter hvert vil dominoen nå Norge. Først rammes eksportindustrien i Norge (noe man allerede begynner å merke), deretter leverandører til eksportindustrien >>>. Folk tar ikke sjansen på å kjøpe fast eiendom, bankene begynner å slite...Og det blir sikkert en smertefull prosess med en del mulige skjær i sjøen.

 

[Kaare G. Opsahl]

Tipper kineserene eksporter (tilbake) industri til portugal etterhvert

 

[Espen R]

Bladde litt i papirutgaven av DN i dag.
En siviløkonom ga sin analyse av gjeldskrisa og skrev litt om viktigheten av at tilliten til pengesystemet opprettholdes.

Han skrev at det regulerte bankvesnet vi har i dag, samt at staten garanterer for innskudd i banker for privatpersoner og institusjoner, dette er en ulykke samlet sett. ( I EU er vel garantien oppad til 100.000 euro)
- Staten garanterer for sparepengene til folk
- Pensjonsfond investerer i "sikre" bankobligasjoner
- Bankene investerer i "sikre"statsobligasjoner
- Staten har brukt opp alle pengene på velferdsordninger for folket

De fleste økonomiske eksperter mener at ECB snart må begynne å trykke penger gjennom massivt å kjøpe opp gjeld. Dette skal da få rentene ned på statsgjelden til utsatte økonomier ned til et bærekraftig nivå og således hindre økonomisk kollaps.
Denne siviløkonomen sier at dette kun vil virke midlertidig og så lenge ikke gjeldsbyrden lettes, vil problemene bare forsterke seg. Gjeldsbyrden vil kun lettes ved at noen tar reelle tap. Og dette må selvfølgelig være bankene.
Dette vil ta føre til en flukt fra insolvente til solvente banker. Og når det gjelder disse statsgaranterte innskuddene så er jo staten her i realiteten konkurs og kan ikke innfri innskuddsgarantien. Da får myndighetene bare si noe sånt som: " Hør her folkens, vi er konkurs. Reglene er fra i dag av endret, vi kan kun garantere for 25% av den opprinnelige innskuddsgarantien".

Men hva vil da skje med folks tillit til pengesystemet? Vil folk i fremtiden tørre å ha penger i banken? Jeg bare lurer...

Hva mener folket her på sentralen?
- ECB kjøper obligasjoner unlimited og "trykker penger", med mulig hyperinflasjon som konsekvens?
- Eller ta en hard smell nå og la banker gå konkurs?

Pest eller kolera?

 

[Espen R]

Siste fra e24: Merkel nekter fortsatt å la den europeiske sentralbanken kjøpe obligasjoner i bredt omfang. Dette reagerer børsene negativt på.
Er investorene mest interessert i kortsiktige løsninger? - pisse i buksa for å holde varmen?

Klart Merkel er motstander av dette. Man sprer regninga ut over hele EU, inflasjonen øker og pengene blir mindre verdt. Også i Tyskland.

 

[Dr Dong]

Det er nesten forunderlig å se hvordan den økonomiske tallknusingen nå transformeres til snåsamystikk, og pengenes harde tale svever over noe så merkverdig sløvt som tillitt - det er hva penger er laget av.

Det sier nok «pang» uansett; går ikke tyskerne inn og garanterer som en last resort, faller alt fra hverandre grunnet manglende tillitt. Går tyskerne inn og garanterer, så mister nok markedet tillitt også til dem - og alt faller fra hverandre.

En får sette sin lit til miraklene og oppstandelsen. Men før det kommer nok lutringen.

 

[OMF]

De fleste økonomiske eksperter mener at ECB snart må begynne å trykke penger gjennom massivt å kjøpe opp gjeld. Dette skal da få rentene ned på statsgjelden til utsatte økonomier ned til et bærekraftig nivå og således hindre økonomisk kollaps.
Denne siviløkonomen sier at dette kun vil virke midlertidig og så lenge ikke gjeldsbyrden lettes, vil problemene bare forsterke seg. Gjeldsbyrden vil kun lettes ved at noen tar reelle tap. Og dette må selvfølgelig være bankene.

Vel - hvis ECB kjøper disse lånene vil renten falle. Italia og andre greier fint å betjene gjelden sin dersom renten er lav - så dette vil i grunn løse gjeldsproblemet.

Jeg har sett at effekten av dette nødvendighvis ikke blir som å trykke penger - da ECB igjen vil hente inn mye av disse pengene i markedet selv. Kort fortalt så innebærer en slik handling at EU stiller seg solidarisk bak alle EU landenes gjeld, og de kriserammede landene da vil nye godt av lave renter fordi resten av EU stiller seg som kausjonist!

"klassisk" økonomisk teori sier jo at å trykke penger skal gi økt inflasjon. Men Inflasjon er ikke katastrofe - og inflasjonspresset kommer nok snarere fra økte råvarepriser. Inflasjon gjennom økt press i økonomien er ingen stor fare med 2 sifret arbiesledighet, kutt i lønninger og innstramming i offenltig sektor. Da kan det snarere være gunstig med både ekspansiv finanspolitikk og pengepolitikk!

At EU "lurer" seg unna forpliktelsene ved å øke inflasjonene noe er kanskje heller ingen krise.....det åpner for at USA også kan gjøre det samme....og med allerede høy inflasjon i østen så taper man faktisk ikke "tillit" i forhold til noen....

Mvh
OMF

 

[Asbjørn]

Jeg holder nok også en knapp på pengetrykking i en eller annen form. Alternativet er så kraftig deflasjon i PIIGS-landene med lønnskutt og fallende eiendomspriser at det neppe er noe mer å trakte etter. På den måten sprer man smerten tynt utover hele eurosonen, heller enn å la noen få blø seg halvt ihjel. Tapene forsvinner ikke, men de dekkes delvis inn gjennom en "stille konfiskasjon" av folks sparepenger.

Jeg har også vanskelig for å se hva som skulle utløse en hyperinflasjon. Inflasjon, OK, kanskje 5-10 % pr år hvis man tar i skikkelig med seddelpressa, men hyperinflasjon er noe annet. Det er når prisene stiger 5-10 % per måned og det er nytteløst å ha sparepenger i banken eller under madrassen fordi de blir verdiløse etter kort tid. Hvordan skulle vi komme dit, selv om ECB bestemte seg for å trykke opp en bråte eurosedler og betale Italias statsgjeld kontant med de flunkende nye pengesedlene?

http://en.wikipedia.org/wiki/Inflation_tax

 

[Gjest.]

Tror Spetalen har rett når han sier at det vil bli en stor ledighet blandt økonomer noen år frem i tid. Finansnæringene må rasjonaliseres. Det er for mange som lever høyt på penge/verdipapirstrømmene.

Jeg har ingen tro på pengetrykking og andre fikse snirklete ideer. Historien har vist hvor farlig det er.

Godt å bli kvitt blårussen.

 

[OMF]

Å trekke hyperinflasjon inn i denne diskusjonene blir helt meningsløst spør du meg.....

Jeg vil nok tro at en inflasjon på 3-5 % over en periode på 2-4 år er mer det vi snakker om, kontra 2%.

Å tro at man skal få Zimbabwetendenes i hele Europa er vel like sannsynlig som at små grønne menn kommer og låner oss penger!

Mvh
OMF

 

[Gjest.]

Det jeg mener å si er at slike tiltak blir for smått. Denne krisen er dypere enn som så, den handler om strukturen i næringslivet og rammene rundt. De har vært liberale nok til at mye kreativ finans har fått vokse fram, som om finans er verdiskaping i seg selv. Det er feil, og vi må fokusere på å skape virkelige verdier i stedet. Da må finansene og rammevilkårene for næringslivet tilpasses og rettes mot nyskaping i primær og sekundærnæringene spesielt. Globaliseringen må bremses. Vi kan ikke konkurrere på pris med kinesere. For å bygge ny virksomhet må vi ha tollmurer og et skatte og avgiftssystem som hindrer utenlandske lavprisprodusentene fra å konkurrere ut vår industri. Det kalles proteksjonisme, og har blitt benyttet av Kina og mange land i oppbygging av industri.

Dette passer ikke i blårussens lærebok, men den boka er nå foreldet.

 

[Gjestemedlem]

Å få i gang en viss inflasjon er svært gunstig for alle som har gjeld, forutsatt at ikke rentene stiger tilsvarende da.. for det har de jo en lei tendens til å gjøre.

Deflasjon må være det største marerittet for alle med betydelig gjeld.

 

[Asbjørn]

Jeg har ingen tro på pengetrykking og andre fikse snirklete ideer. Historien har vist hvor farlig det er.

Det er ikke komplisert i det hele tatt. Sentralbanken må hele tiden bedømme hvor mye penger som trenger å være i omløp. Trengs det litt fler, trykker den noen eller kjøper opp utestående statsobligasjoner (i bytte mot penger). Hvis det er litt for mange, trekker den inn noen, eksempelvis ved å selge statsobligasjoner (i bytte mot penger). Dette er kjernevirksomheten til en sentralbank. Alt den behøver å gjøre nå er å skru det siktet et par knepp i retning av "fler penger i omløp". I øyeblikket er det jo en sann overflod av utestående statsobligasjoner og tendenser til deflasjon, altså ingen ting som tyder på at det er for mye penger i omløp med tilhørende inflasjonspress.

En deflasjonsspiral er farlig, ettersom folk og institusjoner som har litt vel mye gjeld vil forsøke å betale ned, samtidig som eiendommene deres faller i verdi, og for hver omdreining av spiralen kan de ende opp med å skylde långiver en høyere og høyere andel av eiendommens verdi. Det skaper ikke optimisme og satsingsvilje i primær- og sekundærnæringene, akkurat. Cue Nanci Griffith, "Trouble in the Fields":

Mitt tipp: ECB kommer stille og fredelig til å øke pengemengden på forskjellige måter under dekke av sitt mandat om å opprettholde prisstabilitet. Deflasjon og fallende priser er ikke prisstabilitet, og da må ECB gi litt gass. Samtidig kommer de til å sverge hele veien at de ikke trykker penger, for at ikke tyskerne skal miste ansikt.

Det kalles proteksjonisme, og har blitt benyttet av Kina og mange land i oppbygging av industri.

Proteksjonisme er en seriøst dårlig idé som bare vil føre til en serie gjengjeldelsesaksjoner og at alle kommer dårligere ut. Det var da republikanerne fikk det for seg at de skulle balansere budsjettet, straks, og å opprette proteksjonistiske tollmurer mot resten av verden i 1930 at et alminnelig børskrakk og resesjon ble til den store depresjonen og de harde 30-åra. Et u-land som vil bygge opp en nasjonal industri uten at den blir knust av utenlandsk konkurranse allerede i fødselen er nå en ting, men det er ikke den situasjonen USA eller Europa er i nå.

After the 1929 stock market crash, unemployment never reached double digits in any of the 12 months following that event, peaking at 9 percent, then drifted downwards until it reached 6.3 percent in June 1930. Then the federal government made its first major intervention in the economy with the Smoot-Hawley tariff. After that intervention the downward movement of unemployment rates reversed and shot up far beyond the level it had reached in the wake of the stock market crash hitting 11.6 percent in November 1930.

http://en.wikipedia.org/wiki/Smoot-Hawley_Tariff_Act

 

[Gjest.]

Vår industri er nedbygd. Hvis vi skal leve må vi produsere noe, enten for oss selv eller andre. Siden det er lite vi kan produsere billigere enn andre, så må vi tenke på å ta igjen endel verdiskaping.

Pengetrykking likner for mye på det som har ført oss inn i krisa. Papirverdier. De er ingenting i seg selv.

 

[Gjestemedlem]

Vår industri er nedbygd. Hvis vi skal leve må vi produsere noe, enten for oss selv eller andre. Siden det er lite vi kan produsere billigere enn andre, så må vi tenke på å ta igjen endel verdiskaping.

Pengetrykking likner for mye på det som har ført oss inn i krisa. Papirverdier. De er ingenting i seg selv.

Intet motsetningsforhold i dette. Men for at flere skal starte opp med næringsvirksomhet så kreves det tilgang på finansiering. Det er ikke alle som kan betale for en fabrikk e.l. med oppsparte kontanter. Heller ingen ulempe med kunder som er i stand til å betale for produktene.

Med andre ord har verdiskapningen en lei tendens til å tørke ut med mangel på finansiering og kunder.

 

[Asbjørn]

Vår industri er nedbygd.

Som industrimann vil jeg si meg uenig. Industrien i fastlands-Norge går forbausende bra, og land som Tyskland og Sverige gjør det helt utmerket. Det er ikke det som er problemet, men at en del land (i Europa) og husholdninger (i USA) har levd over evne for lånte penger i en årrekke og nå har betydelige problemer med å betale for gammel moro uten å strupe ned dagens virksomhet altfor mye.

Det trykkes penger hver dag. Spørsmålet er helt enkelt hvor mange som trengs.

 

[Gjest.]

Mitt svar er enkelt. Vi har en krise som følge av for mye verdipapir i omløp. Å løse den krisen med mere papir blir feil.

Politikerene må ta tilbake den økonomiske politikken. I dag er den styrt av økonomer. Økonomene brukes som spåmenn. Økonomene har en alt for snevert bakgrunn til å si noe nyttig om fremtiden. Det blir bare kortsiktige markedsvurderinger av det.

Hvor mange industriarbeidsplasser har vi igjen? Vi mista vel ca 3000 når REC ble lagt ned. Flere vil følge!

 

[Kaare G. Opsahl]

Mitt svar er enkelt. Vi har en krise som følge av for mye verdipapir i omløp. Å løse den krisen med mere papir blir feil.

Politikerene må åta tilbake den økonomiske politikken. I dag er den styrt av økonomer. Økonomene brukes som spåmenn. Økonomene har en alt for snevert bakgrunn til å si noe nyttig om fremtiden. Det blir bare kortsiktige markedsvurderinger av det.

Den bakgrunn har altså politikere?

 

[OMF]

Hvor mange industriarbeidsplasser har vi igjen? Vi mista vel ca 3000 når REC ble lagt ned. Flere vil følge!

Det største problemet i norsk industri i dag er å skaffe kvalifisert arbeidskraft!

Ditt bilde av norsk industri kan jeg ikke skjønne har noe med virkeligheten å gjøre.....

Mvh
OMF

 

[BT]

Politikerene må ta tilbake den økonomiske politikken. I dag er den styrt av økonomer. Økonomene brukes som spåmenn. Økonomene har en alt for snevert bakgrunn til å si noe nyttig om fremtiden. Det blir bare kortsiktige markedsvurderinger av det.

Enig. Vi berger alt for bra økonomisk sånn som det er nå.

 

[Asbjørn]

Hvor mange industriarbeidsplasser har vi igjen? Vi mista vel ca 3000 når REC ble lagt ned. Flere vil følge!

Ca 249 000 industriarbeidsplasser i følge SSB. REC er ikke nedlagt, men de har stengt en fabrikk i Narvik og deler av to andre på Herøya og i Glomfjord. Der mistet ca 700 personer jobbene sine. Det er fortsatt produksjon både på Herøya og i Glomfjord, og i Singapore, Moses Lake, WA og Butte, MT for den del. Totalt jobber det ca 3900 personer hele REC-konsernet.

Litt tilfeldige avisklipp:
http://www.flt.no/Aldri+v%C3%A6rt+s%C3%A5+mange+industriarbeidsplasser+som+n%C3%A5+i+Kongsberg.b7C_wBvYWy.ips
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7851239
http://www.offshore.no/sak/33692_-_vi_trenger_over_100_ingenioerer
http://www.mip.no/visste_du_at

Når virkelighetsbildet ditt er såpass feiljustert, er det ikke rart at løsningsforslagene også blir det. Ta deg en tur ut på en av de industriarbeidsplassene du snakker så varmt om og se selv hvordan ting egentlig er.

 

[nb]

Som en kommentar til Tysklands manglende låneevne kan det nevnes at helt korte tyske statspapirer nå handles på negative renter, så noen stor frykt for tysk kredittverdighet kan man neppe si at det er. 2-års tysk statsgjeld handles på rundt 0,40% rente, 5 år på rundt 1% og 10 år på 2.10%

 

[Espen R]

Det går dessverre rett i dass, skriver Finansfeber.
Dagens fraksjonelle/monetære system er snart ved veis ende. Stor inflasjon er på vei ( i vår relative verden er det en tidsforsinkelse mellom årsak og virkning ).
I USA er tilstanden i økonomien egentlig langt verre enn det som er synliggjort.

En historie om Bankvesnet og Inflasjon, Vol 2.

Som vi ser har så og si alle kurver vokst eksponentiellt i negativ retning, og vi nærmer oss punktet
for hvor spillet ikke lenger kan fortsette.

"...Denne festen vi har hatt i flere 10-år er nå i ferd ved å komme til veis ende. Det eneste spørsmålet er
hvor lenge det nåværende monetære systemet kan vare. Gennomsnittlig levealder for fiat-valutaer
(valutaer uten noen form for backing) er 27 år. Fiat-dollarsystemet har nå vart i 40 år, og er således
på overtid.
Praksisen ved å låne penger inn eksistens, som for flere hundre år siden fikk mang en gullsmed hengt,
er identisk med degens fraksjonelle system. Inførselen av sentralbanker verden over på begynnelsen
av forrige århundre endrer ikke systemets grunnleggende feil, men har bare gjort det mulig å fortsette
spillet lenger enn hva som ville vært tilfellet uten. Siden sentralbankene har fjernet systemets beskjedne
"selvkorrigering" ved bank og statskonkurser, har ubalansene fått anledning til å bygge seg opp over
lang tid, til globale nivåer vi aldri tidligere har sett maken til."

http://www.finansfeber.com/blog/2011/10/09/En-Historie-om-Bankvesenet-og-Inflasjon-Vol-2.aspx

Synspunkter?

 

[BT]

Den bloggen var en fin blanding av gode poenger, logiske svikt og grunnleggende misforståelser.

 

[Espen R]

Den bloggen var en fin blanding av gode poenger, logiske svikt og grunnleggende misforståelser.

Vel, de logiske sviktene må vel sees i sammenheng med hvilken logisk forståelse mottakeren av budskapet innehar.

Ikke verre, enn at et rådsmedlem i ECB i dag sier at å kjøpe opp gjelden fra PIGS ikke løser noen verdens ting. Det bare medfører at man må fortsette å trykke opp mer penger. Akkurat hva Finansfeber skriver, at USA er tvunget til å øke pengemengden (gjeld) i et stadig større tempo for at systemet (umiddelbart) ikke skal kollapse.

 

[BT]

Man bør uansett ikke framstille ting feil.

 

[vredensgnag]

Det viktigste er å ikke bli den siste tullingen i kjeden, og nå viser det seg vanskelig å finne nye tullinger, og det går opp for europeiske banker at de holder Svarteper selv, siden ingen vil overta byrden.

http://www.businessinsider.com/euro...-crap-assets-but-no-one-will-buy-them-2011-11

Syv billioner (norske) dollar.

 

[nb]

Det viktigste er å ikke bli den siste tullingen i kjeden, og nå viser det seg vanskelig å finne nye tullinger, og det går opp for europeiske banker at de holder Svarteper selv, siden ingen vil overta byrden.

http://www.businessinsider.com/euro...-crap-assets-but-no-one-will-buy-them-2011-11

Syv billioner (norske) dollar.

Også morsomt at en del banker visstnok gir lån til kjøperen - da faller noe av poenget med å selge bort.

 

[vredensgnag]

Det viktigste er å ikke bli den siste tullingen i kjeden, og nå viser det seg vanskelig å finne nye tullinger, og det går opp for europeiske banker at de holder Svarteper selv, siden ingen vil overta byrden.

http://www.businessinsider.com/euro...-crap-assets-but-no-one-will-buy-them-2011-11

Syv billioner (norske) dollar.

Også morsomt at en del banker visstnok gir lån til kjøperen - da faller noe av poenget med å selge bort.

Oljefondet er jo småpenger i sammenligning. For et rot.

 

[nb]

Oljefondet er jo småpenger i sammenligning. For et rot.

Balansen til storbanken JP Morgan Chase alene er over fire ganger så stor som det norske oljefondet.

 

[Gjest.]

Vår industri er nedbygd.

Som industrimann vil jeg si meg uenig. Industrien i fastlands-Norge går forbausende bra, og land som Tyskland og Sverige gjør det helt utmerket. Det er ikke det som er problemet, men at en del land (i Europa) og husholdninger (i USA) har levd over evne for lånte penger i en årrekke og nå har betydelige problemer med å betale for gammel moro uten å strupe ned dagens virksomhet altfor mye.

Det trykkes penger hver dag. Spørsmålet er helt enkelt hvor mange som trengs.

Som fhv industriarbeider må jeg si at jeg lurer på hvor i industrien og verden du befinner deg:

http://www.ssb.no/emner/10/07/industri/fig04-prosent1946-.gif

 

[Kaare G. Opsahl]

Vår industri er nedbygd.

Som industrimann vil jeg si meg uenig. Industrien i fastlands-Norge går forbausende bra, og land som Tyskland og Sverige gjør det helt utmerket. Det er ikke det som er problemet, men at en del land (i Europa) og husholdninger (i USA) har levd over evne for lånte penger i en årrekke og nå har betydelige problemer med å betale for gammel moro uten å strupe ned dagens virksomhet altfor mye.

Det trykkes penger hver dag. Spørsmålet er helt enkelt hvor mange som trengs.

Som fhv industriarbeider må jeg si at jeg lurer på hvor i industrien og verden du befinner deg:

http://www.ssb.no/emner/10/07/industri/fig04-prosent1946-.gif

Industribedrifter har blitt mere effektive med årene og trenger færre mennesker. Innlysende spør du meg

 

[nb]

Industribedrifter har blitt mere effektive med årene og trenger færre mennesker. Innlysende spør du meg

Korrekt, men output målt i verdi har også gått ned i Norge i motsetning til mange andre land.

 

[OMF]

Vår industri er nedbygd.

Som industrimann vil jeg si meg uenig. Industrien i fastlands-Norge går forbausende bra, og land som Tyskland og Sverige gjør det helt utmerket. Det er ikke det som er problemet, men at en del land (i Europa) og husholdninger (i USA) har levd over evne for lånte penger i en årrekke og nå har betydelige problemer med å betale for gammel moro uten å strupe ned dagens virksomhet altfor mye.

Det trykkes penger hver dag. Spørsmålet er helt enkelt hvor mange som trengs.

Som fhv industriarbeider må jeg si at jeg lurer på hvor i industrien og verden du befinner deg:

http://www.ssb.no/emner/10/07/industri/fig04-prosent1946-.gif

Nå skal man ikke alltid stole på statistikken.....
http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200801/09/index.html

Mvh
OMF

 

[Asbjørn]

Vår industri er nedbygd.

Som industrimann vil jeg si meg uenig. Industrien i fastlands-Norge går forbausende bra, og land som Tyskland og Sverige gjør det helt utmerket. Det er ikke det som er problemet, men at en del land (i Europa) og husholdninger (i USA) har levd over evne for lånte penger i en årrekke og nå har betydelige problemer med å betale for gammel moro uten å strupe ned dagens virksomhet altfor mye.

Det trykkes penger hver dag. Spørsmålet er helt enkelt hvor mange som trengs.

Som fhv industriarbeider må jeg si at jeg lurer på hvor i industrien og verden du befinner deg:

http://www.ssb.no/emner/10/07/industri/fig04-prosent1946-.gif

Hvis du ser på de samme tallene som du linket til som absolutte antall, heller enn prosent, og starter tidsserien et annet sted enn midt under gjenreisningen etter andre verdenskrig, så ser det slik ut:

Nedbygd? Tror ikke det.

Dette er egentlig ganske imponerende, når du tar hensyn til hvor dramatisk produktivitetsøkningen har vært i den samme perioden. En fabrikk med 200 ansatte kan produsere mer nå enn den samme fabrikken kunne gjøre med 1000 ansatte for 25 år siden, men det samlede antallet industriarbeidsplasser har bare falt med ca 25 % siden toppen i 1974. Altså har et enormt antall industriarbeidsplasser blitt flyttet over i ny virksomhet etter hvert. Enkelte bransjer kan fortjene betegnelsen "nedbygget", f eks tekstil- og konfeksjonsindustrien, mens verkstedindustrien faktisk er omtrent like stor nå som på '70-tallet.



Land som Storbritannia, Frankrike, Danmark og Sverige har hatt en kraftigere prosentvis reduksjon i antall ansatte i industrien enn Norge. Samtidig har produktivitetsøkningen også vært større i Norge enn i de fleste andre land. Et aldri så lite industrielt mirakel.

Edit: Jeg synes ikke det er naturlig å skrive så mye her om eksakt hva jeg arbeider med, utover at jeg tilbringer det meste av arbeidstiden på fabrikker i Norge og forskjellige andre steder i verden. Send en PM hvis du vil vite det, eller så har jeg vel ikke kamuflert meg mer enn at det skulle gå ganske fort å finne det ut via google.