Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[nb]

Vår egen statsminister handlet raskt og effektivt i forhold til finanskrisen. Bankene berget og det kostet ikke skattebetalerne ei krone. Men pepper fikk han, fordi han fikk råd fra bankene om hva slags hjelp de trengte.

Det er en vesentlig forskjell. Norske banker var ved god helse, men markedet for finansiering var stengt. Irske banker satt på et berg av råtne lån,.

 

[Gjest.]

Vår egen statsminister handlet raskt og effektivt i forhold til finanskrisen. Bankene berget og det kostet ikke skattebetalerne ei krone. Men pepper fikk han, fordi han fikk råd fra bankene om hva slags hjelp de trengte.

Hvor kom bergingspengene fra?

 

[nb]

Hvor kom bergingspengene fra?

"Gullkortet" bestod i at banker fikk statsobligasjoner i bytte mot sikkerhet i boliglån. Det var en operasjon som først og fremst beroliget markedet. Det ble ikke på noe tidspunkt gitt penger som ikke skulle betales tilbake. Det som evt kan diskuteres er renten på lånene som ble gitt, et eventuelt "tap" må da være at renten kunne vært satt høyere.

 

[Roberten]

Pauseunderholdning

EDIT: forøvrig hørte jeg på Alltid Nyheter i dag at det var en del mumling i periferien(altså ikke Norge,) om at oljefondet hadde vært et finfint reservoar å dyppe hendene i. Det er nesten så jeg burde varsle Høvdingen om dette, da det fort kan hende at serveren til hfs knekker av all indignasjonen og karakterdrapene som vil følge i kjølvannet av en slik diskusjon.

 

[vredensgnag]

Vår egen statsminister handlet raskt og effektivt i forhold til finanskrisen. Bankene berget og det kostet ikke skattebetalerne ei krone. Men pepper fikk han, fordi han fikk råd fra bankene om hva slags hjelp de trengte.

Det er en vesentlig forskjell. Norske banker var ved god helse, men markedet for finansiering var stengt. Irske banker satt på et berg av råtne lån,.

Det som skjedde i Irland er vanskelig å tro, og har skapt blodsplid mellom folket og politikerne, samt eiendomsutviklerne som mente det var klokt å tapetsere landet med boligfelt.

Under et dusin irske politikere og bankfolk presset gjennom at landet skulle garantere bankenes gjeld. Og irene har etterhvert skjønt hva det vil bety for levestandarden der.

Den irske tigeren ligger som møllspist fell foran peisen på et gods der strømmen er frakoblet.

http://www.vanityfair.com/business/features/2011/03/michael-lewis-ireland-201103

 

[Pedal]

"Gullkortet" bestod i at banker fikk statsobligasjoner i bytte mot sikkerhet i boliglån. Det var en operasjon som først og fremst beroliget markedet. Det ble ikke på noe tidspunkt gitt penger som ikke skulle betales tilbake. Det som evt kan diskuteres er renten på lånene som ble gitt, et eventuelt "tap" må da være at renten kunne vært satt høyere.

Så vidt jeg husker var ikke "Gullkortets" rentebetingelser fra Norges Bank spesielt gunstige og det var heller ikke så mange banker som benyttet seg av tilbudet.

 

[vredensgnag]

DN Lørdags artikkel om rike amerikanere som anskaffer "military grade" vaktbikkjer, for å kunne forsvare seg mot opprør, var underholdende lesning.

Minner meg om Al Franken (nå senator) som orienterte om hva klassekamp egentlig er for noe. I USA trekker republikanerne ofte "class war" kortet når noen blant de 80% av befolkningen de ikke kan fordra klager.
Han viste til historikeren Barbara Tuchmans bok "A Distant Mirror", da republikanske politikere enda en gang klagde over at man ønsket å øke de rikes skatter. Det kom straks rop om "Class war!"

Anytime a liberal points out that the wealthy are disproportionately benefiting from Bush's tax policies, Republicans shout: "class warfare!" In her book "A Distant Mirror: The Calamitous Fourteenth Century, Barbara Tuchman writes about a peasant revolt in 1358 that began in the village of St. Leu and spread throughout the Oise Valley. At one estate, the serfs sacked the manor house, killed the knight, roasted him on a spit in front of his wife and kids-then, after ten or twelve peasants violated the lady, with the children still watching, they forced her to eat the roasted flesh of her husband and then killed her. THAT IS CLASS WARFARE. Arguing over the optimum marginal tax rate for the top one percent is not.

~ from Al Franken's "Lies, and the lying liars who tell them."

 

[Pedal]

En studie av politikere i Europa fant at dette var blitt en profesjon - og at de meget ugjerne ga fra seg makt frivillig, ved å simpelthen avstå denne. Av over 700 ledende politikere man studerte var det kun åtte som hadde forlatt sine verv frivillig. Selv når de taper valg klarer de å gi hverandre nye politiske oppgaver i noen av det mylder ulike råd, organisasjoner og kammer de oppretter.

-Altså på tide å bygge ned byråkratiet og trappe opp privatiseringen. Eller?

 

[nb]

-Altså på tide å bygge ned byråkratiet og trappe opp privatiseringen. Eller?

Byråkrati er først og fremst et nasjonalt anliggende. I antall personer ansatt utgjør EU-kommisjonen et forsvinnende lite antall sammenlignet med de som er ansatt på ymse administrasjonsnivåer i de enkelte statene.

Og byråkrater er for øvrig ikke politikere. De er embetsmenn og -kvinner som har jobben sin stort sett uavhengig av skiftende politisk landskap. De langt fleste offentlig ansatte er heller ikke byråkrater, forresten. De arbeider innen ymse offentlig tjenesteyting.

 

[vredensgnag]

En studie av politikere i Europa fant at dette var blitt en profesjon - og at de meget ugjerne ga fra seg makt frivillig, ved å simpelthen avstå denne. Av over 700 ledende politikere man studerte var det kun åtte som hadde forlatt sine verv frivillig. Selv når de taper valg klarer de å gi hverandre nye politiske oppgaver i noen av det mylder ulike råd, organisasjoner og kammer de oppretter.

-Altså på tide å bygge ned byråkratiet og trappe opp privatiseringen. Eller?

Ja, det er nok en total feiloppfatning. Kontorveldet (byråkrati) skal det godt la seg gjøre å unnslippe, og de som besitter poster i dette er heller ikke folkevalgte. Enkelte land har dog posisjoner som følger valgutfall, og rydder i korridorene når det skjer skifter.

Dette gjaldt folkevalgte, som ikke kunne forstå at folket ikke likte dem lenger, og som ordnet seg slik at de kunne fortsette å være politikere, i politiske verv - som de ble "valgt" til ad omveier.

Politikere glemmer fort hvor de egentlig befinner seg i forhold til folket. La oss skifte blikket hjemover, og se på krisen vi har med gjennomføring av pensjonsreformen. Hvorfor? Jo, fordi våre folkevalgte så ugjerne vil gi slipp på de fantastiske fordelene de har gitt seg selv, som belønning for noen års innsats på ting eller taburett.

 

[vredensgnag]

Krugman mener Europas politiske elite om mulig ser enda latterligere ut enn USAs.

http://www.nytimes.com/2011/10/24/opinion/the-hole-in-europes-bucket.html?ref=opinion

Og han påpeker hva som snart vil gå opp for folk flest:

Yet that achievement is under threat because the European elite, in its arrogance, locked the Continent into a monetary system that recreated the rigidities of the gold standard, and — like the gold standard in the 1930s — has turned into a deadly trap.


October 23, 2011
The Hole in Europe’s Bucket
By PAUL KRUGMAN
If it weren’t so tragic, the current European crisis would be funny, in a gallows-humor sort of way. For as one rescue plan after another falls flat, Europe’s Very Serious People — who are, if such a thing is possible, even more pompous and self-regarding than their American counterparts — just keep looking more and more ridiculous.

I’ll get to the tragedy in a minute. First, let’s talk about the pratfalls, which have lately had me humming the old children’s song “There’s a Hole in My Bucket.”

For those not familiar with the song, it concerns a lazy farmer who complains about said hole and is told by his wife to fix it. Each action she suggests, however, turns out to require a prior action, and, eventually, she tells him to draw some water from the well. “But there’s a hole in my bucket, dear Liza, dear Liza.”

What does this have to do with Europe? Well, at this point, Greece, where the crisis began, is no more than a grim sideshow. The clear and present danger comes instead from a sort of bank run on Italy, the euro area’s third-largest economy. Investors, fearing a possible default, are demanding high interest rates on Italian debt. And these high interest rates, by raising the burden of debt service, make default more likely.

It’s a vicious circle, with fears of default threatening to become a self-fulfilling prophecy. To save the euro, this threat must be contained. But how? The answer has to involve creating a fund that can, if necessary, lend Italy (and Spain, which is also under threat) enough money that it doesn’t need to borrow at those high rates. Such a fund probably wouldn’t have to be used, since its mere existence should put an end to the cycle of fear. But the potential for really large-scale lending, certainly more than a trillion euros’ worth, has to be there.

And here’s the problem: All the various proposals for creating such a fund ultimately require backing from major European governments, whose promises to investors must be credible for the plan to work. Yet Italy is one of those major governments; it can’t achieve a rescue by lending money to itself. And France, the euro area’s second-biggest economy, has been looking shaky lately, raising fears that creation of a large rescue fund, by in effect adding to French debt, could simply have the effect of adding France to the list of crisis countries. There’s a hole in the bucket, dear Liza, dear Liza.

You see what I mean about the situation being funny in a gallows-humor fashion? What makes the story really painful is the fact that none of this had to happen.

Think about countries like Britain, Japan and the United States, which have large debts and deficits yet remain able to borrow at low interest rates. What’s their secret? The answer, in large part, is that they retain their own currencies, and investors know that in a pinch they could finance their deficits by printing more of those currencies. If the European Central Bank were to similarly stand behind European debts, the crisis would ease dramatically.

Wouldn’t that cause inflation? Probably not: whatever the likes of Ron Paul may believe, money creation isn’t inflationary in a depressed economy. Furthermore, Europe actually needs modestly higher overall inflation: too low an overall inflation rate would condemn southern Europe to years of grinding deflation, virtually guaranteeing both continued high unemployment and a string of defaults.

But such action, we keep being told, is off the table. The statutes under which the central bank was established supposedly prohibit this kind of thing, although one suspects that clever lawyers could find a way to make it happen. The broader problem, however, is that the whole euro system was designed to fight the last economic war. It’s a Maginot Line built to prevent a replay of the 1970s, which is worse than useless when the real danger is a replay of the 1930s.

And this turn of events is, as I said, tragic.

The story of postwar Europe is deeply inspiring. Out of the ruins of war, Europeans built a system of peace and democracy, constructing along the way societies that, while imperfect — what society isn’t? — are arguably the most decent in human history.

Yet that achievement is under threat because the European elite, in its arrogance, locked the Continent into a monetary system that recreated the rigidities of the gold standard, and — like the gold standard in the 1930s — has turned into a deadly trap.

Now maybe European leaders will come up with a truly credible rescue plan. I hope so, but I don’t expect it.

The bitter truth is that it’s looking more and more as if the euro system is doomed. And the even more bitter truth is that given the way that system has been performing, Europe might be better off if it collapses sooner rather than later.

 

[Pedal]

Politikere glemmer fort hvor de egentlig befinner seg i forhold til folket. La oss skifte blikket hjemover, og se på krisen vi har med gjennomføring av pensjonsreformen. Hvorfor? Jo, fordi våre folkevalgte så ugjerne vil gi slipp på de fantastiske fordelene de har gitt seg selv, som belønning for noen års innsats på ting eller taburett.

Vil man ha bedre politikere så må man betale bedre. Sikkert mange løsningsorienterte smartinger som kunne gjort en god (bedre) innsats på Tinget i en periode eller tre, dersom de fikk konkurransedyktig lønn.
Men så var det dette med å ha partiboka i behold. Hvem gidder å dele ut løpesedler på torvet i fritiden i årevis, dersom toppstillingene går til "proffene". Altså må man gå gradene innad i partiet først.
Og partiarbeidet starter i lokale partilag. Ikke akkurat et arnested for briljante mennesker. Mye middelmådighet ute og går her, av det jeg har sett.

-Så der har vi det: Landet styres av en forsamling middelmådigheter, hvor retrettstillinger og gunstige pensjoner er guleroten. (Med noen unntak, selvsagt).

Folket får som kjent de politikerne de fortjener. Og da må man akspetere unnfallenhet, middelmådighet og tabbekvoter. Styresettet vårt blir aldri "proft".

 

[vredensgnag]

Politikere glemmer fort hvor de egentlig befinner seg i forhold til folket. La oss skifte blikket hjemover, og se på krisen vi har med gjennomføring av pensjonsreformen. Hvorfor? Jo, fordi våre folkevalgte så ugjerne vil gi slipp på de fantastiske fordelene de har gitt seg selv, som belønning for noen års innsats på ting eller taburett.

Vil man ha bedre politikere så må man betale bedre. Sikkert mange løsningsorienterte smartinger som kunne gjort en god (bedre) innsats på Tinget i en periode eller tre, dersom de fikk konkurransedyktig lønn.
Men så var det dette med å ha partiboka i behold. Hvem gidder å dele ut løpesedler på torvet i fritiden i årevis, dersom toppstillingene går til "proffene". Altså må man gå gradene innad i partiet først.
Og partiarbeidet starter i lokale partilag. Ikke akkurat et arnested for briljante mennesker. Mye middelmådighet ute og går her, av det jeg har sett.

-Så der har vi det: Landet styres av en forsamling middelmådigheter, hvor retrettstillinger og gunstige pensjoner er guleroten. (Med noen unntak, selvsagt).

Folket får som kjent de politikerne de fortjener. Og da må man akspetere unnfallenhet, middelmådighet og tabbekvoter. Styresettet vårt blir aldri "proft".

Som nevnt over, farvel til demokratiet.

 

[nb]

Folket får som kjent de politikerne de fortjener. Og da må man akspetere unnfallenhet, middelmådighet og tabbekvoter. Styresettet vårt blir aldri "proft".

Nja, det spørst hvor mye av de reelle beslutningene som fattes i byråkratiet (les: embetsverket i departementene). Norge har for eksempel ett av de mektigste finansdepartementene i verden og de har mye reell innflytelse. Det er en vits som går på at det reelt finnes to partier i Norge: Finansdepartementet og alle de andre.

 

[Pedal]

Nå er det veldig populært (og enkelt) å "skylde på politikerne". Jeg gjør egentlig ikke det, jeg bare konstanterer at "sånn er det" og sånn vil det nok forbli i overskuelig fremtid. "Den demokratiske modellen" scorer høyt på rettferdighet, som er meget viktig, men har altså litt lavere score på effektivitet. Det blir noe middelmådig over det hele når landets beslutningstagere er oppskalerte lokalpolitikere*.


*En klok mann jeg kjenner (ja da, det er han samme jeg refererer til hver gang) sa en gang at en dårlig ide ikke bør oppskaleres, mens gode ideer gjerne kan nedskaleres. Han tenkte på forsterkerkonstruksjoner, men prinsippet er selvsagt allmengyldig.

 

[vredensgnag]

Martin Sandbu er blitt redaktør i Financial Times, og skriver godt. Her skriver han om bankfusk i regnskapsføringen.

http://www.ft.com/intl/cms/s/0/ca38a830-fb2d-11e0-8756-00144feab49a.html#axzz1biLWAjBN

Men det er andre måter å fuske på. Bank of America har store problemer, og har vansker med å dekke inn tapene sine. Men her om dagen fikk de en kjempeidé - om de overførte USD 75 billioner (norske billioner, altså amerikanske trillions) i tap fra sin finansavdeling til sin personbankavdeling, og fikk det amerikanske bankgarantifondet til å dekke tapet, så vil jo alt ordne seg. Noe av det beste kapitalister vet i disse dager er å få blemmene sine dekket av skattebetalerne.
http://problembanklist.com/fdic-to-cover-losses-on-trillion-bank-of-america-derivative-bets-0419/

75 trillioner dollar i derivater. Kult! Ikke rart det blir bonusutbetalinger som monner da!

Bank of America Corp. (BAC), hit by a credit downgrade last month, has moved derivatives from its Merrill Lynch unit to a subsidiary flush with insured deposits, according to people with direct knowledge of the situation.
The Federal Reserve and Federal Deposit Insurance Corp. disagree over the transfers, which are being requested by counterparties, said the people, who asked to remain anonymous because they weren’t authorized to speak publicly. The Fed has signaled that it favors moving the derivatives to give relief to the bank holding company, while the FDIC, which would have to pay off depositors in the event of a bank failure, is objecting, said the people. The bank doesn’t believe regulatory approval is needed, said people with knowledge of its position.
Three years after taxpayers rescued some of the biggest U.S. lenders, regulators are grappling with how to protect FDIC- insured bank accounts from risks generated by investment-banking operations. Bank of America, which got a $45 billion bailout during the financial crisis, had $1.04 trillion in deposits as of midyear, ranking it second among U.S. firms.
“The concern is that there is always an enormous temptation to dump the losers on the insured institution,” said William Black, professor of economics and law at the University of Missouri-Kansas City and a former bank regulator. “We should have fairly tight restrictions on that.”
Moody’s Investors Service downgraded Bank of America’s long-term credit ratings Sept. 21, cutting both the holding company and the retail bank two notches apiece. The holding company fell to Baa1, the third-lowest investment-grade rank, from A2, while the retail bank declined to A2 from Aa3.
The Moody’s downgrade spurred some of Merrill’s partners to ask that contracts be moved to the retail unit, which has a higher credit rating, according to people familiar with the transactions. Transferring derivatives also can help the parent company minimize the collateral it must post on contracts and the potential costs to terminate trades after Moody’s decision, said a person familiar with the matter.
Bank of America’s holding company — the parent of both the retail bank and the Merrill Lynch securities unit — held almost $75 trillion of derivatives at the end of June, according to data compiled by the OCC. About $53 trillion, or 71 percent, were within Bank of America NA, according to the data, which represent the notional values of the trades.
That compares with JPMorgan’s deposit-taking entity, JPMorgan Chase Bank NA, which contained 99 percent of the New York-based firm’s $79 trillion of notional derivatives, the OCC data show.
Moving derivatives contracts between units of a bank holding company is limited under Section 23A of the Federal Reserve Act, which is designed to prevent a lender’s affiliates from benefiting from its federal subsidy and to protect the bank from excessive risk originating at the non-bank affiliate, said Saule T. Omarova, a law professor at the University of North Carolina at Chapel Hill School of Law.

 

[nb]

Det er, for å si det meget forsiktig, en ENORM fordkjell i notional ammount på et derivat og verdien på det. Det er altså ikke snakk om å flytte et tap i den størrelsesorden fra den ene til den andre.

 

[Asbjørn]

Det underliggende problemet, eller ihvertfall ett av dem, er at eventuell gevinst tilfaller ledelse og aksjonærer, selv om den er kortsiktig og forbigående, mens tap må dekkes av skattebetalerne. Den asymmetrien er særdeles problematisk, og dette er bare enda en kreativ metode for å få til dette. Det andre underliggende problemet er at land og husholdninger har lånt en helskottas mye penger for å finansiere en levestandard de ikke egentlig hadde råd til. Det går en stund. Kombinér de to, sånn at banksterne får megafortjeneste på å pushe kreditt på de lånenarkomane og skattebetalerne får regningen når den engang kommer, så er vi der.

 

[vredensgnag]

Det er, for å si det meget forsiktig, en ENORM fordkjell i notional ammount på et derivat og verdien på det. Det er altså ikke snakk om å flytte et tap i den størrelsesorden fra den ene til den andre.

Moralen - etikken - det moralske. "There is no honor in this."
Det er en torpedo rett i statsskuta, men for mange er det en god gjerning.

 

[BT]

Vår egen statsminister handlet raskt og effektivt i forhold til finanskrisen. Bankene berget og det kostet ikke skattebetalerne ei krone. Men pepper fikk han, fordi han fikk råd fra bankene om hva slags hjelp de trengte.

Det er en vesentlig forskjell. Norske banker var ved god helse, men markedet for finansiering var stengt. Irske banker satt på et berg av råtne lån,.

Poenget var at politikere bør ha et visst handlingsrom.

Bankene blir gjerne et resultat av de rammevilkårene de får av myndighetene. Norske banker har vært underlagt et strengt regime som følge av forrige bankkrise, og det nøt de fruktene av denne gangen.

 

[nb]

Moralen - etikken - det moralske. "There is no honor in this."
Det er en torpedo rett i statsskuta, men for mange er det en god gjerning.

Vel - for det første: Hadde BofA/ML tapt 75.000 milliarder dollar på noe hadde de vært konk så mange ganger at knapt hadde vært plass på kalkulatoren din for å regne det ut. Kan være greit med en liten sanity-sjekk

For det andre: Hva verdien av disse ørten derivatkontraktene, som da altså totalt er gjort på et nominelt beløp på 75.000 milliarder dollar er vet man ikke. Den kan være positiv, den kan være negativ, den kan være nærme null.

Merk at det også et kontraktsmotpartene til BofA som ønsker dette, siden de - naturlig nok - ønsker å handle med den "sikreste" delen av banken for å makisimere sannsynligheten for at BofA/ML honorerer kontraktene sine.

FDIC - eller det amerikanske banksikringsfondet om du vil, eksisterer heller ikke for å betale BofA ut av sure kontrakter i tilfelle en konkurs, det er der for at privatinnskytere ikke skal tape sparepengene sine. FDIC liker naturlig nok ikke aktiviteter som øker risikoen i enheten hvor de forsikrer innskuddene.

Mistenker at denne saken ikke er heeelt hva du tror den er...

 

[vredensgnag]

Moralen - etikken - det moralske. "There is no honor in this."
Det er en torpedo rett i statsskuta, men for mange er det en god gjerning.

Vel - for det første: Hadde BofA/ML tapt 75.000 milliarder dollar på noe hadde de vært konk så mange ganger at knapt hadde vært plass på kalkulatoren din for å regne det ut. Kan være greit med en liten sanity-sjekk

For det andre: Hva verdien av disse ørten derivatkontraktene, som da altså totalt er gjort på et nominelt beløp på 75.000 milliarder dollar er vet man ikke. Den kan være positiv, den kan være negativ, den kan være nærme null.

Merk at det også et kontraktsmotpartene til BofA som ønsker dette, siden de - naturlig nok - ønsker å handle med den "sikreste" delen av banken for å makisimere sannsynligheten for at BofA/ML honorerer kontraktene sine.

FDIC - eller det amerikanske banksikringsfondet om du vil, eksisterer heller ikke for å betale BofA ut av sure kontrakter i tilfelle en konkurs, det er der for at privatinnskytere ikke skal tape sparepengene sine. FDIC liker naturlig nok ikke aktiviteter som øker risikoen i enheten hvor de forsikrer innskuddene.

Mistenker at denne saken ikke er heeelt hva du tror den er...

Du er som Don Quijote, stiller opp med lanse på øket hver gang en bank nevnes i negative vendinger.

Bloombergs redaktør:

Editor’s note: Now, some will point out that all these trillions mentioned are notional values of derivatives that are composed of complex off-setting positions. Thus, the “accountants” will point out, the value at risk nets out to a very small amount. Thus, the argument goes, it doesn’t matter how many trillions are out there if they nearly completely offset each other.
The problem with this argument has a famous portrait child: Lehman Brothers. Lehman had only a few billion in derivatives but their bankruptcy almost brought down the entire global financial structure with hundreds of trillions (notional) in derivatives. Yes, these positions were largely offsetting. Yes, bank capital was probably sufficient to cover all value at risk (the net liabilities). But, when one little domino tipped over, the entire offsetting position structure became potentially unstable and the gigantic global chain of dominoes was at risk of going down. Once Lehman collapsed the entire question of how counterparties would be affected and how that could cascade through the entire global financial system brought the world to the edge of collapse.
The notional value of derivatives today is larger than it was before the financial crisis. A good question: What did we learn from the 2008 collapse?

http://econintersect.com/b2evolutio...rica-piling-risk-into-fdic-insured-subsidiary

 

[nb]

Du er som Don Quijote, stiller opp med lanse på øket hver gang en bank nevnes i negative vendinger.

Bloombergs redaktør:

Editor’s note: Now, some will point out that all these trillions mentioned are notional values of derivatives that are composed of complex off-setting positions. Thus, the “accountants” will point out, the value at risk nets out to a very small amount. Thus, the argument goes, it doesn’t matter how many trillions are out there if they nearly completely offset each other.
The problem with this argument has a famous portrait child: Lehman Brothers. Lehman had only a few billion in derivatives but their bankruptcy almost brought down the entire global financial structure with hundreds of trillions (notional) in derivatives. Yes, these positions were largely offsetting. Yes, bank capital was probably sufficient to cover all value at risk (the net liabilities). But, when one little domino tipped over, the entire offsetting position structure became potentially unstable and the gigantic global chain of dominoes was at risk of going down. Once Lehman collapsed the entire question of how counterparties would be affected and how that could cascade through the entire global financial system brought the world to the edge of collapse.
The notional value of derivatives today is larger than it was before the financial crisis. A good question: What did we learn from the 2008 collapse?

http://econintersect.com/b2evolutio...rica-piling-risk-into-fdic-insured-subsidiary

Jeg vet ganske svært mye om hva som skjedde da Lehman gikk konk.

Jeg korrigerte kun dine faktaopplysninger. Det er ikke et tap på 75.000 milliarder, ikke en gang et potensielt tap på det beløpet eller noe i nærheten av det. Derav slutter jeg at du ikke helt skjønte denne saken. Rundtomkring på nettet omtales også dette som gjeld, så da er vel det også sant da siden det stod på internett? Så du kan altså, basert på hvilken nettside du liker best, velge å se på det som 75.000 milliarder dollar i "notional ammount", du kan se på det som et tap på 75.000 milliarder dollar (din versjon) eller du kan se på det som en gjeld f.eks her http://www.veteranstoday.com/2011/10/20/bank-of-americas-fdic-robbery-in-progress/

 

[Voff]

Vil man ha bedre politikere så må man betale bedre. Sikkert mange løsningsorienterte smartinger som kunne gjort en god (bedre) innsats på Tinget i en periode eller tre, dersom de fikk konkurransedyktig lønn.

For noe sludder. Våre politikere har mer enn konkuransedyktig lønn. Her jeg bor har ordføreren dobbel lønn enn gjennomsnitts LEDERLØNNING for fylket. Våre politikere har dobblet lønnen sin på få år; de fleste av dem er bokstavelig talt millionærer eller noksånær (når hadde vi debatten om at vi skulle bli styrt av millionærer?). De bevilger seg selv høy lønn og goder samtidig som de formaner vanlige folk om å vise moderasjon.
Ved å gjøre politikerlønningene høy får vi de grådigste menneskene i maktposisjoner. Politikere burde ha en gjennomsnittslønn. Makt og innflytelse er bonus god nok utover dette. På denne måten hadde vi fått politikere som var interesert i politikk og et ønske om å gjøre noe for samfunnet i stedet for de vi har nå hvis mål er å plyndre felleskapet til egen berikelse.

 

[Pink_Panther]

Vil man ha bedre politikere så må man betale bedre. Sikkert mange løsningsorienterte smartinger som kunne gjort en god (bedre) innsats på Tinget i en periode eller tre, dersom de fikk konkurransedyktig lønn.
Men så var det dette med å ha partiboka i behold. Hvem gidder å dele ut løpesedler på torvet i fritiden i årevis, dersom toppstillingene går til "proffene". Altså må man gå gradene innad i partiet først.
Og partiarbeidet starter i lokale partilag. Ikke akkurat et arnested for briljante mennesker. Mye middelmådighet ute og går her, av det jeg har sett.

-Så der har vi det: Landet styres av en forsamling middelmådigheter, hvor retrettstillinger og gunstige pensjoner er guleroten. (Med noen unntak, selvsagt).

Folket får som kjent de politikerne de fortjener. Og da må man akspetere unnfallenhet, middelmådighet og tabbekvoter. Styresettet vårt blir aldri "proft".

Slike som Berlusconi du vil ha ? ;D

 

[Pedal]

For noe sludder. Våre politikere har mer enn konkuransedyktig lønn. Her jeg bor har ordføreren dobbel lønn enn gjennomsnitts LEDERLØNNING for fylket. Våre politikere har dobblet lønnen sin på få år; de fleste av dem er bokstavelig talt millionærer eller noksånær (når hadde vi debatten om at vi skulle bli styrt av millionærer?). De bevilger seg selv høy lønn og goder samtidig som de formaner vanlige folk om å vise moderasjon.
Ved å gjøre politikerlønningene høy får vi de grådigste menneskene i maktposisjoner. Politikere burde ha en gjennomsnittslønn. Makt og innflytelse er bonus god nok utover dette. På denne måten hadde vi fått politikere som var interesert i politikk og et ønske om å gjøre noe for samfunnet i stedet for de vi har nå hvis mål er å plyndre felleskapet til egen berikelse.

For noe sludder. Hvilken kommune bor du i?
Folk flest er "millionærer" i dag i voksen alder, om ikke annet så pga boligformue (markedsverdi minus gjeld).
Å være toppolitiker er en utsatt jobb med mediapress og et konstant konfliktnivå med politiske motstandere. Et usikkert yrke med lange arbeidsuker. Skal dette være attraktivt for flinke folk, så må lønna være konkurransedyktig.
Rekrutteringen av leger, ingeniører, økonomer, politifolk, jurister og andre yrker påvirkes av gjengse lønnsmekanismer. (Bedre vilkår/bedre søkere). Å tro at samme mekanisme ikke gjelder heltidspolitikere er naivt/ønsketenkning.

At "makt og innflytelse" skal være en del av lønnsbildet til politikerne er lite gjennomtenkt. Er det noe vi ikke skal ha, så er det politikere med hang til maktmisbruk og korupsjon.
-Nei, gi de en skikkelig lønn her og nå, still høye krav og kast de hvis de ikke innfrir!

 

[Pedal]

Slike som Berlusconi du vil ha ? ;D

Nei han er jo en dust. Men tenk deg hvis vi fikk en kar som Trygve Hegnar til å drive inn skatter i Norge. Eller en Industriminister á la Trond Mohn til å skape arbeidsplasser. Ellers synes jeg vi har dyktig både Utenriksminister og Statsminister (i motsetning til hans forgjenger Jagland, som jeg oppfatter som ganske usmart).

 

[Gjestemedlem]

Slike som Berlusconi du vil ha ? ;D

Nei han er jo en dust. Men tenk deg hvis vi fikk en kar som Trygve Hegnar til å drive inn skatter i Norge. Eller en Industriminister á la Trond Mohn til å skape arbeidsplasser. Ellers synes jeg vi har dyktig både Utenriksminister og Statsminister (i motsetning til hans forgjenger Jagland, som jeg oppfatter som ganske usmart).

Det er nok litt fåfengt å håpe på at folk som Hegnar og Mohn skal involvere seg i politikken bare lønningene blir høye nok.

Men det er viktig at ikke lønningene blir for lave, slik at man bare får politikere som er glødende opptatt av å styre over andre mennesker bare fordi de får et kick ut av å utøve makt, eller har en eller annen forskrudd ideologisk eller religiøs agenda.

Det er en viktig jobb, og lønnen må i alle fall være på et nivå der gode ledere ikke automatisk betakker seg fordi de må leve av en gjennomsnittslønn. Skal ikke være ekstravagant på noen måter, men godt betalt.

 

[Voff]

Folk flest er "millionærer" i dag i voksen alder, om ikke annet så pga boligformue (markedsverdi minus gjeld).
Å være toppolitiker er en utsatt jobb med mediapress og et konstant konfliktnivå med politiske motstandere. Et usikkert yrke med lange arbeidsuker. Skal dette være attraktivt for flinke folk, så må lønna være konkurransedyktig.
Rekrutteringen av leger, ingeniører, økonomer, politifolk, jurister og andre yrker påvirkes av gjengse lønnsmekanismer. (Bedre vilkår/bedre søkere). Å tro at samme mekanisme ikke gjelder heltidspolitikere er naivt/ønsketenkning.

At "makt og innflytelse" skal være en del av lønnsbildet til politikerne er lite gjennomtenkt. Er det noe vi ikke skal ha, så er det politikere med hang til maktmisbruk og korupsjon.
-Nei, gi de en skikkelig lønn her og nå, still høye krav og kast de hvis de ikke innfrir!

Det dreier seg ikke om formue men lønn. Vi kan gi alle borgerne i landet èn million i lønn. Praktisk talt alle jobber i et samfunn er viktig og folk vil jo gjøre en bedre jobb med bedre lønn. : Det er viktig å få de beste folkene i alle stillinger. Og hvem skal definere hvilke grupper som skal ha høy lønn for å gjøre en god nok jobb? Vaskekjærringene, maktelitene og/eller politikerne? Det er vel de sistnevne noe som viser at de som sitter med makta bevilger til seg selv. Det sitter en lukket maktelite som sier at dersom det skal bli gjort en god nok jobb må man bevilge (oss selv) mer penger. Samtidig som det er underforstått at vanlige folk skal vise moderasjon.

Politikere er i en særstilling fordi de lønnes av felleskapet og skal representere folket. De skal ikke være der for personlig berikelse; du kan halvere lønna til de fleste av dem og de vil fremdeles være godt over snittet lønnsmessig.Makt og innflytelse er ikke endel av lønnsbilde men fordel med jobben. Jeg argumenterer på ingen måte mot at millionærer ikke skal kunne være politikere, bare at de ikke skal bli millionærer i kraft av å være politikere.
De beste folkene er ikke de som krever høyest lønn. Det har alle fallskjermene til udugelige ledere hvis eneste kvalitet er ublu grådighet visst engang for alle. Politikerne har nå lønninger på nivå med hva toppsjefer i milliardbedrifter hadde for ca. 5år siden. Før hadde vi bedre politikere; da tjente de ikke så mye mer en folket de skulle representere.
Det er nok dyktige folk derute som ikke krever å være millionær for å inneha eller gjøre en usedvanlig bra jobb. Kirkegårdene er forøvrig fulle av uunværlige mennesker.

Undersøkelser i Tyskland viser at toppsjefene svindler mest (http://www.hegnar.no/okonomi/article663448.ece). Som kjent tjener Tyske toppsjefer usedvanlig bra. Dette gjør at man rekruterer de grådigste. Med høyere lønn til politikere vil vi få grådigere politikere, og antagelig dårligere politikere, og derfor mer korrupsjon. For å ikke snakke om mangelen på empati og forståelse for vanlige folk, som de tross alt representerer, når de selv vasser i overflod.

 

[vredensgnag]

Rebecca Wilder:

http://www.economonitor.com/rebeccawilder/2011/10/26/the-euro-area-precedent-for-policy-failure/

Atrios (Duncan Black) kommenterer:

 

[BT]

Får håpe nattens enighet kan snu trenden nå da.

Var det dette som fikk Silvio på glid, tro?
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10015407

Han var jo ikke helt fornøyd med denne...
http://www.dailymail.co.uk/news/article-2037414/Silvio-Berlusconis-vulgar-Angela-Merkel-insult-caught-wiretap.html

 

[BT]

Det viktigste er at de kommer til enighet, ikke hvordan... ;D

http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2253927.ece

 

[vredensgnag]

Jeg tviler egentlig litt på at vi nå ser slutten på demokratiet.

 

[BT]

Den folkeavstemningen blir det neppe noe av.
Beslutningen av Papandreou om folkeavsetmning gjør sannsynligvis at Hellas snart er konkurs.

 

[vredensgnag]

Den folkeavstemningen blir det neppe noe av.
Beslutningen av Papandreou om folkeavsetmning gjør sannsynligvis at Hellas snart er konkurs.

Og dette er en styrke for demokratiet, i dine øyne?

 

[BT]

Den folkeavstemningen blir det neppe noe av.
Beslutningen av Papandreou om folkeavsetmning gjør sannsynligvis at Hellas snart er konkurs.

Og dette er en styrke for demokratiet, i dine øyne?

Jeg tror iallefall ikke det er slutten på demokratiet.
Men noen spesielle spåmannegenskaper skal jeg ikke påberope meg.

Det er vanskelig å si stort om hvordan dette vil utvikle seg. Men vakkert blir det neppe.

 

[Gjestemedlem]

Papandreou gjør det eneste riktige i denne situasjonen. Hvis en folkeavstemning gir flertall for pakken, og det som følger med den, har regjeringen god dekning for å støtte opp om den, og all legitimitet til fortsatte demonstrasjoner, uro , streiker og alt slikt vil falle bort.

Sier de nei, blir det likeså. Da har de selv valgt en annen løsning, med konkurs og exit Euro. Da får de også ta følgende av det. En konkurs er ikke nødvendigvis noen dårlig løsning det. Det pekes på Argentina som et godt eksempel på dette. Det vil nok bli vanskeligere for landet å få kreditt i ettertid, men det gjør rett og slett at de ikke så lett havner i samme situasjon igjen om noen år og i stedet må balansere utgifter og inntekter.

Alt i alt en styrking av demokratiet og et helt nødvendig skritt for å gjenopprette litt orden i landet. Følgene må de ta på en eller annen måte uansett, så hva deres politikere har gjort med landet slipper de ikke utenom.

Når det gjelder EU så hevdes det at man slapp inn hellas i Eurosonen på falske premisser, og helt med åpne øyne. Da får de også ta omkostningene med dette nå.

 

[vredensgnag]

Papandreou gjør det eneste riktige i denne situasjonen. Hvis en folkeavstemning gir flertall for pakken, og det som følger med den, har regjeringen god dekning for å støtte opp om den, og all legitimitet til fortsatte demonstrasjoner, uro , streiker og alt slikt vil falle bort.

Sier de nei, blir det likeså. Da har de selv valgt en annen løsning, med konkurs og exit Euro. Da får de også ta følgende av det.

Alt i alt en styrking av demokratiet og et helt nødvendig skritt for å gjenopprette litt orden i landet. Følgene må de ta på en eller annen måte uansett, så hva deres politikere har gjort med landet slipper de ikke utenom.

Når det gjelder EU så hevdes det at man slapp inn hellas i Eurosonen på falske premisser, og helt med åpne øyne. Da får de også ta omkostningene med dette nå.

Enig. Men følg med nå - kanskje husker du hvordan det ble gjennomført folkeavstemninger i EU før innføring av Euroen. Hver gang folk stemte mot, arrangerte man en ny folkeavstemning, til man fikk resultatet man ønsket.

Det blir et himla liv.

 

[Gjestemedlem]

Enig. Men følg med nå - kanskje husker du hvordan det ble gjennomført folkeavstemninger i EU før innføring av Euroen. Hver gang folk stemte mot, arrangerte man en ny folkeavstemning, til man fikk resultatet man ønsket.

Det blir et himla liv.

Nja, ikke så sikker på det. Slike situasjoner er litt anderledes. I tidligere avstemninger krevdes det at alle landene i EU stilte seg bak traktatene, dermed ble det også et voldsomt press på enkelte land slik at de ikke skulle kunne blokkere dem. e.g. Mastricht.

Her er det en avtale som omhandler ett enkelt land, selv om ringvirkningene er store. Kan jo tenkes at man prøver seg med en ny avtale hvis den første ikke går igjennom på hjemmebane, men i så fall vil det måtte bli en bedre avtale for Hellas del uansett. Så de har lite å tape på dette. Men hvis grekerne ønsker seg ut av Euroen så mener jeg bestemt at det er rom for det. Det er ingen dårlig løsning for noen parter, for slik det er i dag er dette et haltende prosjekt. Så en slik innstramning behøver ikke være noe negativt. EU frykter sikkert at andre land skal følge etter... så det er nok ikke en løsning som de er særlig glade for. Men dette kan jo grekerne utnytte til fulle for å få en bedre avtale.

 

[nb]

Enig. Men følg med nå - kanskje husker du hvordan det ble gjennomført folkeavstemninger i EU før innføring av Euroen. Hver gang folk stemte mot, arrangerte man en ny folkeavstemning, til man fikk resultatet man ønsket.

Det blir et himla liv.

Liv blir det nok denne gangen også. Det som taler i mot å holde folkeavstemninger om EU-relaterte ting som har vært gjort enkelte steder er at elektoratet faktisk ikke skjønne hva de stemmer over. Som en av foreleserene mine sa etter at Irland hadde stemt for en del år tilbake (var vel over Nice-traktaten). "Halvparten av de spurte sa på valgdagen at de faktisk hadde skjønt hva de stemte over. Det vil si at halvparten løy i spørreundersøkelsen". Selv for han som hardbarka EU-akademiker var det ikke så lett å skjønne hva traktaten inneholdt og hvilke konsekvenser det ville få.

Alternativet er dog ikke så lett å få øye på.