Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[Asbjørn]

Ja, det er mitt inntrykk også. Steg 1: Lånesøknaden innvilges. Sist jeg kjøpte noe var det på en allerede innvilget boligkreditt, så pengene ble aldri godskrevet min konto. De var bare synlige som en innvilget låneramme knyttet til en bankkonto. Steg 2: Jeg overførte pengene til meglers klientkonto. De forsvant ut av min konto, jeg hadde en negativ saldo, og banken hadde en fordring på meg om å betale det tilbake. Steg 3: Megler betalte videre til selger. I dette tilfellet var megler i Sverige og selger i USA. Pengene kommer først tilbake til min bank når jeg nedbetaler kreditten. Om banken har tenkt å opprettholde sine krav til egenkapital og soliditet må noen andre skyte inn pengene i mellomtiden, enten det er innskytere, andre långivere, eller bankens aksjonærer.

Det "doble bokholderiet" er her aktiva vs passiva i balansen. Sett fra bankens side er mitt lån (her negativ saldo på innskuddskonto) aktiva, en fordring som banken eier. Siden balansen må balansere må det være noe på motsatt side som motveier det. Der er det ikke så mye annet enn gjeld (dvs innskudd/innlån til banken) og bankens egenkapital å velge mellom. Det er ihvertfall ikke mine penger som skytes inn der i dette tilfellet. Banken fører opp (debiterer) fordringen på meg som en eiendel (aktiva) på venstre side av balansen og fører opp (krediterer) hvor den tok pengene fra på høyre side i balansen (passiva).

 

[Kalle Klovn]

Er i farten, så jeg får ikke skrevet et utfyllende innlegg nå. Lyngen er tett på i noen av de beskrivelsene jeg har sett og nøkkelen er at bankene genererer penger ved utlån. For de som vil forstå det kan jeg anbefale Bank of England sin beskrivelse fra 2014.

https://www.bankofengland.co.uk/-/media/boe/files/quarterly-bulletin/2014/money-creation-in-the-modern-economy.pdf?la=en&hash=9A8788FD44A62D8BB927123544205CE476E01654

 

[Cyber]

Banker betaler i rente hva de mener de trenger for å holde en passe mengde innskudd. Folk som har overskuddslikviditet må jo putte den et sted. Banker som har litt shaky kredittverdiget som f.eks forbrukslånsbanker betaler typisk mest siden alternativ finansiering er dyrer for de. De utnytter også at staten garanterer inntil et visst beløp. Kundeinnskudd teller som langsiktig finansiering da empirien er bra for at de er relativt stabile. Bedriftsinnskudd teller lavere (en prosentsats jeg ikke husker). Det finnes også typer innskudd teller ikke som langsiktig fianansiering i det hele. Dersom innskuddene går for mye med må man enten prøve å få mer av sorten eller hente annen finansiering i markedet.

Forbrukslånsbanker gir gjerne også gunstige innskuddsrenter for å få inn mer midler. F.eks. Kraft Bank som gir 1,13% nå, men sparebanken "din" gir 0,35%.

 

[weld77]

Forbrukslånsbanker gir gjerne også gunstige innskuddsrenter for å få inn mer midler. F.eks. Kraft Bank som gir 1,13% nå, men sparebanken "din" gir 0,35%.

Ja det var det jeg mente om det var uklart. Siden de anses som mindre solide enn "vanlige" banker må de typiske betale mer for finansiering i markedet og da er å betale opp for å få innskudd fra kunder et greit alternativ. Så lenge det er stasgarantert tar ikke kundene noen risiko uansett, hadde de ikke vært omfattet av bankgarantiordningen for innskytere så hadde de neppe fått så mye innskudd og måttet finansiert seg dyrere på en annen måte.

 

[Asbjørn]

Er i farten, så jeg får ikke skrevet et utfyllende innlegg nå. Lyngen er tett på i noen av de beskrivelsene jeg har sett og nøkkelen er at bankene genererer penger ved utlån. For de som vil forstå det kan jeg anbefale Bank of England sin beskrivelse fra 2014.

https://www.bankofengland.co.uk/-/media/boe/files/quarterly-bulletin/2014/money-creation-in-the-modern-economy.pdf?la=en&hash=9A8788FD44A62D8BB927123544205CE476E01654

Det er ingen som argumenterer mot beskrivelsen i linken. Lyngen kunne med fordel lese det en gang til. Det er riktig at penger skapes i det et lån innvilges. For min del er det nokså likegyldig om jeg har en positiv saldo på en sparekonto eller en ubrukt kredittramme som jeg kan trekke på. Det er penger som er disponible for meg, bare med ulik månedlig kostnad.

Det Lyngen ikke ser ut til å forstå er hva som skjer når et lån utbetales. Beskrivelsen i linken er korrekt, siden den ser på summen over alle kommersielle banker. I mitt eksempel ovenfor gikk pengene ut av Sbanken, til Swedbank, derfra til Handelsbanken, og så til Citibank hvor de kanskje står ennå for alt jeg vet. Min utbetaling fra Sbanken ble til et innskudd i Citibank. Helt ekte penger som noen vekslet til USD og satte inn der etter å ha solgt farsarven sin.

Utbetalingen skapte ingen nye penger. Summen som er disponibel for meg gikk ned med det beløpet jeg sendte avgårde. Men idet jeg ville gjøre om den innvilgede kredittrammen til penger på vei ut i verden fikk Sbanken en ny eiendel, fordringen på meg, og måtte finansiere den på en eller annen måte. Forhåpentligvis var det noen andre som hadde innkassert en lottogevinst eller noe og satt pengene i banken, siden det ville være det billigste innlånet for Sbanken. Fra din link:

 

[weld77]

På en litt mer jordnær skala er det strengt tatt ikke så nøye om man har brukt tid på å tenke over det eller ikke. Det er til en viss grad relevant for reguleringsmyndigheter, sentralbanken, akademikere (som har vist en fascinerende evne til ikke å skjønne det for øvrig) osv, men selv om man driver med utlån og innlån eller noe slikt i en bank så påvirker det ikke hva man gjør eller ikke gjør. Kredittgiving er en vurdering av kredittverdighet, sikkerhet osv ikke en filosofisk øvelse om at man skaper penger. Om man sitter på andre siden av balansen og er ansvarlig for innlån så trenger man først og fremst å vite at man på den ene eller andre måten må låne inn det man har lånt ut og så ha et visst begrep om løpetiden på ting slik at misforholdet i durasjon på inn- og utlån ikke blir for stort. Og så er det etter hvert en bråte reguleringer man må oppfylle som også legger store føringer på hva man driver med og hvordan man kan og må finansiere seg.

Å la være å finansiere eiendeler fordi det er fiktive penger er imildertid ikke på listen over aktuelle strategier.

En annen sak litt på siden er at nesten ingen boliglån er så lange som 25-30 år. Det er noen år siden jeg så tallene på det, men typsik levetid er 5-7 år i snitt eller noe deromkring. Hver eneste gang man refinansierer flytter lånet til en annen bank, selger boligen og kjøper en ny osv så blir lån innfridd og eventuelt erstattet med et nytt.

 

[utgatt60135]

Det Lyngen ikke ser ut til å forstå er hva som skjer når et lån utbetales.

Det blir et oppgjør hver dag kl. 15:30 hos oppgjørsbanken ved slottet. Banker som mangler penger må låne og de som har overskudd vil låne dem ut. Noen får inn penger fra boligsalg, andre trekkes. Norges bank sørger for at sentralbabkpengene holder seg nogenlunde jevnt. Men oppgjør staten foretar seg påvirker også balansen.

 

[utgatt60135]

Nics heter de

 

[Kalle Klovn]

Det er ingen som argumenterer mot beskrivelsen i linken. Lyngen kunne med fordel lese det en gang til. Det er riktig at penger skapes i det et lån innvilges. For min del er det nokså likegyldig om jeg har en positiv saldo på en sparekonto eller en ubrukt kredittramme som jeg kan trekke på. Det er penger som er disponible for meg, bare med ulik månedlig kostnad.

Det Lyngen ikke ser ut til å forstå er hva som skjer når et lån utbetales. Beskrivelsen i linken er korrekt, siden den ser på summen over alle kommersielle banker. I mitt eksempel ovenfor gikk pengene ut av Sbanken, til Swedbank, derfra til Handelsbanken, og så til Citibank hvor de kanskje står ennå for alt jeg vet. Min utbetaling fra Sbanken ble til et innskudd i Citibank. Helt ekte penger som noen vekslet til USD og satte inn der etter å ha solgt farsarven sin.

Utbetalingen skapte ingen nye penger. Summen som er disponibel for meg gikk ned med det beløpet jeg sendte avgårde. Men idet jeg ville gjøre om den innvilgede kredittrammen til penger på vei ut i verden fikk Sbanken en ny eiendel, fordringen på meg, og måtte finansiere den på en eller annen måte. Forhåpentligvis var det noen andre som hadde innkassert en lottogevinst eller noe og satt pengene i banken, siden det ville være det billigste innlånet for Sbanken. Fra din link:

Vis vedlegget 789221

Vi er jo inne i teknikalitetene her. Det er litt tid siden jeg så på dette sist, men mener å huske at det i praksis er utbetalingen som fører til at det skapes både en asset og en liability i balansen. Hvis du har fått innvilget kreditt og ikke trukket på rammen så får ikke banken en asset (du skylder dem ikke penger helt enda) og det oppstår heller ikke en liability (de har ikke satt penger på din konto slik det ville vært med et lån som ble utbetalt til deg). Bokføringen skjer teknisk sett i det lånet utbetales eller det trekkes på kreditten. Teksten til BoE er ikke nøye på dette punktet da man i praksis tenker at lånet trekkes opp i det man får det innvilget. Hvis en kreditt er innvilget, men ikke trukket så oppstår det en "contingent liability" og som kunde i banken betaler man gjerne et gebyr for å ha en "stående mulighet" for å trekke på kreditten. I det du trekker på kreditten eller lånet utbetales så bokfører banken debit asset (deres eiendeler øker ved at du nå skylder dem penger) og samtidig credit liability ( de øker sin forpliktelse ved at de skylder deg pengene du har på kontoen). I det pengene betales ut fra din konto så skjer ikke noe nytt i forhold til å genererer nye penger, men liabilitien som de hadde til din konto er nå endret til å være at de nå skylder banken som er motparten i transaksjonen det samme beløpet.

 

[Asbjørn]

Vi er jo inne i teknikalitetene her. Det er litt tid siden jeg så på dette sist, men mener å huske at det i praksis er utbetalingen som fører til at det skapes både en asset og en liability i balansen. Hvis du har fått innvilget kreditt og ikke trukket på rammen så får ikke banken en asset (du skylder dem ikke penger helt enda) og det oppstår heller ikke en liability (de har ikke satt penger på din konto slik det ville vært med et lån som ble utbetalt til deg). Bokføringen skjer teknisk sett i det lånet utbetales eller det trekkes på kreditten. Teksten til BoE er ikke nøye på dette punktet da man i praksis tenker at lånet trekkes opp i det man får det innvilget. Hvis en kreditt er innvilget, men ikke trukket så oppstår det en "contingent liability" og som kunde i banken betaler man gjerne et gebyr for å ha en "stående mulighet" for å trekke på kreditten. I det du trekker på kreditten eller lånet utbetales så bokfører banken debit asset (deres eiendeler øker ved at du nå skylder dem penger) og samtidig credit liability ( de øker sin forpliktelse ved at de skylder deg pengene du har på kontoen). I det pengene betales ut fra din konto så skjer ikke noe nytt i forhold til å genererer nye penger, men liabilitien som de hadde til din konto er nå endret til å være at de nå skylder banken som er motparten i transaksjonen det samme beløpet.

Nesten. Pengene skapes når kreditten er innvilget. Plutselig finnes det penger som jeg kan bruke, og de pengene var ikke der for litt siden. La oss si det er en boligkreditt. At banken har innvilget meg kreditt er ingen eiendel eller forpliktelse. Det er utbetalingen fra min konto etterpå som skaper en eiendel (asset) i bankens balanse, og den må balansere mot noe på motsatt side, enten gjeld (som innlån/innskudd) eller egenkapital. Men min bank skylder ikke mottakerbanken noe som helst etter at pengene er sendt fra min konto. De pengene er jo sendt. De skylder ikke meg noe heller, og det gir ingen mening å dekke inn eiendelen (fordringen mot meg) med en forpliktelse om at de skylder meg enda mer penger. Jeg har jo fått utbetalt lånet og nå er det jeg som skylder banken penger. Problemet, i den grad det er noe, er hvor min bank dekker inn det beløpet som er utbetalt fra min konto.

I prinsippet kan banken betale ut lånet fra egen kassabeholdning (også på venstre side av balansen). Innskuddene ville være uendret og banken ville lånt ut sine egne penger til meg. Kassabeholdning blir omgjort til en fordring, høyre side av balansen er uendret. Det stopper seg selv ganske fort på risikobetraktninger om likviditet. Om banken fortsatte slik ville det ende med at neste gang noen ville ta ut penger måtte kassøren si "beklager, det er tomt". Det er omtrent det siste en bank noensinne vil si. Så banken må fylle på sin egen kassabeholdning ganske fort etter å ha utbetalt lånet til meg for å unngå "bank run" i ytterste konsekvens.

Det betyr at banken må hente inn tilsvarende mye penger et annet sted. Den får dem ikke fra meg, siden jeg ikke har dem lenger, og den jeg kjøpte huset (eller bilen eller...) fra er kunde i en annen bank, til og med i en annen valuta i et annet land. Pengene blir satt inn på konto der, ikke i min bank. Så min bank må enten låne beløpet eller hente inn aksjekapital for å fylle på kassen. Den billigste formen for innlån er innskudd på konto i banken. Det er andres innskudd, ikke mine. Nest billigste er å legge ut obligasjoner i markedet, dyreste er å gjøre en emisjon for å øke egenkapitalen. I alle tilfeller er det noen som legger penger i bankens kasse. I praksis må banken tiltrekke seg omtrent like mye innskudd som den nettopp har utbetalt på mitt lån for å kunne ha en bærekraftig forretningsmodell.

Dette er ikke veldig komplisert, men man må holde tungen rett i munnen. Hvis man ikke fatter hva som foregår, og likevel slår om seg med ord som "dobbelt bokholderi" uten å kunne se forskjell på aktiva og passiva om man fikk dem servert på en tallerken foran seg, så blir det lett ganske originale teorier om hvordan økonomien fungerer.

 

[weld77]

Nesten. Pengene skapes når kreditten er innvilget. Plutselig finnes det penger som jeg kan bruke, og de pengene var ikke der for litt siden. La oss si det er en boligkreditt. At banken har innvilget meg kreditt er ingen eiendel eller forpliktelse. Det er utbetalingen fra min konto etterpå som skaper en eiendel (asset) i balansen, og den må balansere mot noe på motsatt side, enten gjeld (som innlån/innskudd) eller egenkapital. Men min bank skylder ikke mottakerbanken noe som helst etter at pengene er sendt fra min konto. De pengene er jo sendt. De skylder ikke meg noe heller, og det gir ingen mening å dekke inn eiendelen (fordringen mot meg) med en forpliktelse om at de skylder meg enda mer penger. Jeg har jo fått utbetalt lånet og nå er det jeg som skylder banken penger. Problemet, i den grad det er noe, er hvor min bank dekker inn det beløpet som er utbetalt fra min konto.

Kredittkort blir litt samme greia. Om man takker ja til ett av sorten med en ramme på la oss si 100.000 kroenr så har man plutselig 100k å bruke på generell spas og morro som ikke var der før. Men så lenge kredittkortet bare blir liggende ubrukt så har det ikke skjedd spesielt mye, men anledningen til å bruke det ligger der fortsatt. Det mest spennende som skjer er vel at den innvilgede rammen dukker opp i gjeldsregisteret som en gjeld man kan påta seg. Så lenge kortet ikke brukes er det ikke noe brukersted som skal få betalt av utsteder og utsteder har heller ingen fordring på kortinnehaver så lenge det ikke er brukt.

Men om man går på pub og drar kortet for en halvliter for eksempel så skal baren ha betalt av kortutsteder og da har kortselskapet lånt en penger tilsvarende prisen på denne halvliteren.

 

[Kalle Klovn]

Nesten. Pengene skapes når kreditten er innvilget. Plutselig finnes det penger som jeg kan bruke, og de pengene var ikke der for litt siden. La oss si det er en boligkreditt. At banken har innvilget meg kreditt er ingen eiendel eller forpliktelse. Det er utbetalingen fra min konto etterpå som skaper en eiendel (asset) i bankens balanse, og den må balansere mot noe på motsatt side, enten gjeld (som innlån/innskudd) eller egenkapital. Men min bank skylder ikke mottakerbanken noe som helst etter at pengene er sendt fra min konto. De pengene er jo sendt. De skylder ikke meg noe heller, og det gir ingen mening å dekke inn eiendelen (fordringen mot meg) med en forpliktelse om at de skylder meg enda mer penger. Jeg har jo fått utbetalt lånet og nå er det jeg som skylder banken penger. Problemet, i den grad det er noe, er hvor min bank dekker inn det beløpet som er utbetalt fra min konto.

I prinsippet kan banken betale ut lånet fra egen kassabeholdning (også på venstre side av balansen). Innskuddene ville være uendret og banken ville lånt ut sine egne penger til meg. Kassabeholdning blir omgjort til en fordring, høyre side av balansen er uendret. Det stopper seg selv ganske fort på risikobetraktninger om likviditet. Om banken fortsatte slik ville det ende med at neste gang noen ville ta ut penger måtte kassøren si "beklager, det er tomt". Det er omtrent det siste en bank noensinne vil si. Så banken må fylle på sin egen kassabeholdning ganske fort etter å ha utbetalt lånet til meg for å unngå "bank run" i ytterste konsekvens.

Det betyr at banken må hente inn tilsvarende mye penger et annet sted. Den får dem ikke fra meg, siden jeg ikke har dem lenger, og den jeg kjøpte huset (eller bilen eller...) fra er kunde i en annen bank, til og med i en annen valuta i et annet land. Pengene blir satt inn på konto der, ikke i min bank. Så min bank må enten låne beløpet eller hente inn aksjekapital for å fylle på kassen. Den billigste formen for innlån er innskudd på konto i banken. Det er andres innskudd, ikke mine. Nest billigste er å legge ut obligasjoner i markedet, dyreste er å gjøre en emisjon for å øke egenkapitalen. I alle tilfeller er det noen som legger penger i bankens kasse. I praksis må banken tiltrekke seg omtrent like mye innskudd som den nettopp har utbetalt på mitt lån for å kunne ha en bærekraftig forretningsmodell.

Dette er ikke veldig komplisert, men man må holde tungen rett i munnen. Hvis man ikke fatter hva som foregår, og likevel slår om seg med ord som "dobbelt bokholderi" uten å kunne se forskjell på aktiva og passiva om man fikk dem servert på en tallerken foran seg, så blir det lett ganske originale teorier om hvordan økonomien fungerer.

Beklager, men det stemmer faktisk ikke det du sier. Det er et komplekst tema, men det viktige å forstå er at pengemengden måles ut fra enkelte balanseverdier i regnskapene. Du blander sammen bankens totale balanse med med funksjonen knyttet til hvordan et lån skaper penger. Kapitaldekningen til en bank forteller om hvor mye egenkapital banken har i forhold til den totale balansen - det er dette du blander inn i lånesituasjonen. I Norge kreves det at banken har minimum 8% kapitaldekning av bankens utlån (litt forenklet). I tillegg kan det være reservekrav, som betyr at sentralbanken krever at banken må holde en viss mengde med innskudd i sentralbanken.

Derfor adresserer jeg bare det første poenget. Resten blir en følgefeil derfra. Transaksjoner som ikke påvirker balanseverdier endrer heller ikke pengemengden. Altså trenger vi at det skjer en transaksjon. Vi opererer for øvrig med flere pengemengder alt etter hva som analyseres (M0, M1, M2 og M3). her er klassifiseringen (fra Wikipedia):

• M0: Basispengemengden. Penger med opphav fra sentralbanken. Bankenes innskudd i sentralbanken og kontanter i omløp.
• M1: Det smale pengemengdebegrepet består av penger umiddelbart tilgjengelig til bruk i form av transaksjonskonti og kontanter i omløp.
• M2: Publikums likviditet består av M1 pluss øvrige bankinnskudd inklusive banksertifikater og pengemarkedsfond. Begrepet "publikum" inkluderer her ideelle organisasjoner, kommuner og bedrifter som ikke er banker og andre finansinstitusjoner.
• M3: Det brede pengemengdebegrepet består av M2 pluss publikums beholdning av gjenkjøpsavtaler, derivater.[1]

Hvis vi ser på feks M2 så inkluderer det bankinnskudd.

Hvis vi feks ser på at et lån utbetales til min konto. I det banken godskriver min konto så får jeg et bankinnskudd med positiv verdi, som øker pengemengden M2. Banken overfører ikke disse pengene fra noe sted - her er hele trikset! De bokfører en asset (jeg skylder dem penger), så det står en verdi i balansen, med en forpliktelse som er pengene som nå helt plutselig står på min konto. Banken er selv ansavrlig for å opprettholde kapitalkravet (se over), men det betyr ikke at de må ta pengene fra noen plass. Her blir pengene skapt og blir en del av M2. Hvis dette overføres til en annen bank så betyr det bare at forpliktelsen overføres. Hvis jeg tar pengene fra min konto og betaler ned lånet så reduseres bankens asset (jeg skylder dem ikke lenger noen penger) og samtidig reduseres bankens forpliktelse (jeg har ingen penger på konto). Da faller pengemengden M2.

Se for øvrig denne linken. Her ser dere at pengene "ikke flyttes rundt" slik man kanskje tror.

A simple explanation of how money moves around the banking system | Richard Gendal Brown

Håper det er til hjelp.

 

[weld77]

Se for øvrig denne linken. Her ser dere at pengene "ikke flyttes rundt" slik man kanskje tror.

A simple explanation of how money moves around the banking system | Richard Gendal Brown

Håper det er til hjelp.

Finnes også for andre deler av baksystemet, i CLS nettes FX-transaksjoner for å redusere eksponeringen mellom motparter og også det som på fint heter "settlement risk". Det er litt kjeldelig dersom man gjør en valutaveksling og så sender man fra seg ene valutan før man får den andre tilbake, spesielt et problem når "bena" i handelen er i ulike tidssoner. I gamle dager gikk Euro-oppgjøret umiddelbart, men om man skulle motta USD så kunne man ikke se før i 14-tiden norsk tid at man faktisk hadde mottatt dollarene.

 

[Kalle Klovn]

Finnes også for andre deler av baksystemet, i CLS nettes FX-transaksjoner for å redusere eksponeringen mellom motparter og også det som på fint heter "settlement risk". Det er litt kjeldelig dersom man gjør en valutaveksling og så sender man fra seg ene valutan før man får den andre tilbake, spesielt et problem når "bena" i handelen er i ulike tidssoner. I gamle dager gikk Euro-oppgjøret umiddelbart, men om man skulle motta USD så kunne man ikke se før i 14-tiden norsk tid at man faktisk hadde mottatt dollarene.

Jeg må innrømme at jeg har en brokete fortid som blant annet valutamegler I en av de store bankene. Pengevekslernes bord…. Lenge siden nå, så gamle synder er nok glemt!

 

[utgatt60135]

Hvis vi feks ser på at et lån utbetales til min konto. I det banken godskriver min konto så får jeg et bankinnskudd med positiv verdi, som øker pengemengden M2. Banken overfører ikke disse pengene fra noe sted - her er hele trikset! De bokfører en asset (jeg skylder dem penger), så det står en verdi i balansen, med en forpliktelse som er pengene som nå helt plutselig står på min konto. Banken er selv ansavrlig for å opprettholde kapitalkravet (se over), men det betyr ikke at de må ta pengene fra noen plass. Her blir pengene skapt og blir en del av M2. Hvis dette overføres til en annen bank så betyr det bare at forpliktelsen overføres. Hvis jeg tar pengene fra min konto og betaler ned lånet så reduseres bankens asset (jeg skylder dem ikke lenger noen penger) og samtidig reduseres bankens forpliktelse (jeg har ingen penger på konto). Da faller pengemengden M2.

Korrekt!

 

[Asbjørn]

Beklager, men det stemmer faktisk ikke det du sier. Det er et komplekst tema, men det viktige å forstå er at pengemengden måles ut fra enkelte balanseverdier i regnskapene. Du blander sammen bankens totale balanse med med funksjonen knyttet til hvordan et lån skaper penger. Kapitaldekningen til en bank forteller om hvor mye egenkapital banken har i forhold til den totale balansen - det er dette du blander inn i lånesituasjonen. I Norge kreves det at banken har minimum 8% kapitaldekning av bankens utlån (litt forenklet). I tillegg kan det være reservekrav, som betyr at sentralbanken krever at banken må holde en viss mengde med innskudd i sentralbanken.
[…]
Håper det er til hjelp.

Ja, og takk for den detaljerte forklaringen, men jeg ser ikke egentlig motsetningen vs det jeg skrev. Du beskriver transaksjonene som øker pengemengden. Det skjer i det øyeblikket lånet innvilges og blir disponibelt for låntakeren.

Det jeg forsøkte å forklare var derimot hvordan økt utlån fra en bank også skaper et behov for innlån/innskudd i omtrent samme størrelsesorden som utlånet. DNB har innskudd tilsvarende ca 70 % av utlånene. Disse innskuddene er i liten grad saldo på innvilgede og ennå ikke utbetalte lån. Innskuddene i DNBs balanse er absolutt ikke noe som bare oppstår ved «dobbelt bokholderi» på innvilgede lån. Det tar vanligvis ikke lang tid fra et boliglån innvilges til det brukes til å kjøpe noe.

Deretter behøver banken å skaffe frem tilsvarende likvide midler av hensyn til egen risiko og diverse myndighetskrav. Min beskrivelse av dette fulgte beskrivelsen du linket til fra Bank of England ganske nært. Jeg brukte et scenarie med boligkreditt heller enn et vanlig lån for å fokusere på bankens kontantbeholdning/reserver.

Se s 18-19, «Limits on how much banks can lend» og figuren på s 19. Du forklarer den første pilen her bedre enn jeg gjorde, men jeg ville fokusere på det siste steget (som Lyngen ikke ser ut til å ha fått med seg).

https://www.bankofengland.co.uk/-/media/boe/files/quarterly-bulletin/2014/money-creation-in-the-modern-economy.pdf?la=en&hash=9A8788FD44A62D8BB927123544205CE476E01654

 

[utgatt60135]

som Lyngen ikke ser ut til å ha fått med seg

Noe så enkelt hadde jeg fått meg meg lenge før disse diskusjonene. Selvfølgelig må bankenes RTM konto i NBO gå i null etter et tap, men dette går jo alle veier. En annen bank vil kanskje sette inn tilsvarende beløp fra en annen bank. Det er jo veldig veldig mange beløp som kommer inn og ut i løpet av en dag. Bankenes budsjett må jo være komplekse. Innskudd fra publikum vil jeg anta er endel av de pengene bankene skaper også. Du må se på M2. Pengemegden bare øker og øker og det er bankene som sørger for det. Økt boliglån øker M2 og nedbetaling minker dem. Hva tror du forresten skjer når avdragene blir innbetalt og slettet uten at det går tll andre. Hvis vi følger din og weld sin logikk så er det vel noe som skurer der?

 

[Asbjørn]

Nei, det er ingen ting som skurrer. Lån innløses, pengemengden går litt ned, og banken har litt større reserver enn strengt nødvendig. Den kan enten låne ut til noen andre, eller kanskje sette ned renten på innskudd og si sayonara til noen innskuddskunder.

 

[utgatt60135]

Hvordan øker M2 da?

 

[weld77]

Lån innløses, pengemengden går litt ned, og banken har litt større reserver enn strengt nødvendig. Den kan enten låne ut til noen andre, eller kanskje sette ned renten på innskudd og si sayonara til noen innskuddskunder.

Om noen lurer på hvorfor forbrukslånsbankene kollektivt har satt rentene langt ned er dette noe av forklaringen. De renner til dels over av innskudd. Da de betalte f.eks 2% mens andre betalte 0.75% så flokket kundene til (det er jo som kjent statsgarantert). Så har nordmenn betalt ned ganske mye gjeld og ikke hatt noe å bruke penger på osv så nå har de altfor mye innskudd og har kuttet rentene betydelig. Men når differansen er kanskje at de betaler 1.1% mens en vanlig bank betaler 0.7-08% så gidder ikke folk å ta pengene ut i samme tempo.

For Q3 2021 hadde f.eks Bank Norwegian 34.2 mrd i utlån og 38.2 mrd i innskudd.

 

[utgatt60135]

Nei, det er ingen ting som skurrer.

Du burde da lest Kalle Klovn sitt innlegg om igjen. Siste del. Det er presist og helt korrekt og det er ikke det samme som dere hevder.

 

[Asbjørn]

Du burde da lest Kalle Klovn sitt innlegg om igjen. Siste del. Det er presist og helt korrekt og det er ikke det samme som dere hevder.

Hele poenget er at vi snakker om hva som skjer etterpå, ikke når lånet først godskrives din konto, men når du kort tid etter bruker de pengene til å kjøpe et hus eller en bil for. Da forsvinner pengene ut av kontoen, banken står igjen med en fordring på deg, og pengene går enten inn på selgerens bankkonto, brukes til å nedbetale selgerens gjeld, eller en kombinasjon. Og banken som lånte deg pengene må gjøre noe på den andre siden av balansen for å etterfylle reservene. Les BoE's beskrivelse.

 

[Asbjørn]

Hvordan øker M2 da?

M2 øker bl.a. når lån innvilges og godskrives låntagerens konto. Det er ingen som er uenige i det. M2 inneholder bankinnskudd, pengemarkedsfond, etc. Når du bruker det innvilgede lånet til å kjøpe noe og selgeren setter pengene på sin konto er M2 uendret. M2 går ned når lån nedbetales og innløses, enten det er ditt eller selgerens lån som innløses.

Men vi forsøkte fortsatt å forklare deg bankens behov for å dekke inn utbetalte utlån med innskudd fra andre eller andre former for innlån.

 

[utgatt60135]

Når bankenes kapitalkrav er 8 % (i følge kalle), så betyr det 8%. Da må de ikke dekke inn alt det andre. Det er kreditt, eller på fagspråket extending credit. Sett fra bankens sider er de vi som låner banken penger. Noe vi lover med fremtidig lønn.


Dette sier Norges Bank:

"Bankenes utlån er først og fremst finansiert av kundeinnskudd (som bankene skaper selv når de gir lån) og obligasjonslån (som bankene utsteder i bytte mot innskudd)"

Merk utlån. Bankene låner ut mye mer enn boliglån.

 

[Asbjørn]

Når bankenes kapitalkrav er 8 % (i følge kalle), så betyr det 8%. Da må de ikke dekke inn alt det andre. Det er kreditt, eller på fagspråket extending credit. Sett fra bankens sider er de vi som låner banken penger. Noe vi lover med fremtidig lønn.


Dette sier Norges Bank:

"Bankenes utlån er først og fremst finansiert av kundeinnskudd (som bankene skaper selv når de gir lån) og obligasjonslån (som bankene utsteder i bytte mot innskudd)"

Ja, det siste der er vel omtrent hva noen av oss har forsøkt å gni inn hos deg noen ganger nå. Poenget er fortsatt at pengene som utbetales fra banken blir til innskudd i en annen bank, og banken som låner dem ut må låne inn tilsvarende i form av innskudd eller på andre måter.

De 8 % er forøvrig er egenkapitalkrav, ikke et krav på reserver eller innskudd. Som du har sett har DNB innskudd tilsvarende 70 % av utlån, mens Bank Norwegian for tiden har mer enn 100 %.

 

[utgatt60135]

Hele poenget er at vi snakker om hva som skjer etterpå, ikke når lånet først godskrives din konto, men når du kort tid etter bruker de pengene til å kjøpe et hus eller en bil for. Da forsvinner pengene ut av kontoen, banken står igjen med en fordring på deg, og pengene går enten inn på selgerens bankkonto, brukes til å nedbetale selgerens gjeld, eller en kombinasjon. Og banken som lånte deg pengene må gjøre noe på den andre siden av balansen for å etterfylle reservene. Les BoE's beskrivelse

SELVFØLGELIG! Hvor mange ganger må jeg si dette? Jeg har da aldri påstått noe annet. Men det går begge veier. Det skjer motsatt også. Totalen øker.

 

[utgatt60135]

Ja, det siste der er vel omtrent hva noen av oss har forsøkt å gni inn hos deg noen ganger nå…

Himmel og hav. Som du vrir og vender på alt. Jeg har jo sagt dette hele veien. Kontopenger som bankene selv skaper!

 

[Asbjørn]

Himmel og hav. Som du vrir og vender på alt. Jeg har jo sagt dette hele veien. Kontopenger som bankene selv skaper!

Og som blir til innskudd i en annen bank når du bruker lånet til å kjøpe noe, eller forsvinner som nedbetaling av selgerens lån, og din bank må matche det med innlån fra noen andre.

 

[utgatt60135]

M2 øker

Hvor kommer pengene fra? Det er kun to instanser som har lov til å skape penger av ingenting. De kommer i liten grad fra sentralbankene.

 

[Asbjørn]

Hvor kommer pengene fra? Det er kun to instanser som har lov til å skape penger av ingenting. De kommer i liten grad fra sentralbankene.

Som vi har skrevet ørten ganger: Oppstår når et lån innvilges. Vi er ikke uenige om det. Spørsmålet er hva som skjer når lånet utbetales og banken behøver å låne inn tilsvarende beløp fra noen andre.

Derfor Norges Banks formulering som du selv siterte: Bankenes utlån er først og fremst finansiert av kundeinnskudd og obligasjonslån.

 

[utgatt60135]

Og som blir til innskudd i en annen bank når du bruker lånet til å kjøpe noe, enner firsvinner som nedbetaling av selgerens lån, og din bank må matche det med innlån fra noen andre

Det går alle veier! Din fremstilling av dette er altfor enkel.

 

[utgatt60135]

Spørsmålet er hva som skjer når lånet utbetales og banken behøver å låne inn tilsvarende beløp fra noen andre.

Spørsmålet er hva som skjer med totalen. Bankene har ikke alle de pengene som de skaper. Alt blir ikke refinansiert.

 

[weld77]

Når bankenes kapitalkrav er 8 % (i følge kalle), så betyr det 8%. Da må de ikke dekke inn alt det andre. Det er kreditt, eller på fagspråket extending credit. Sett fra bankens sider er de vi som låner banken penger. Noe vi lover med fremtidig lønn.

Bankers kaialkrav er ikke en prosentsats av eiendelene, bankenes kapitalkrav er beregnet i forhold til risikovektete eiendeler (Risk-weighted assets på utenlandsk). Hvor mye egekapital man må holde for en gitt eiendel avhenger av risikovekten. Den er f.eks 0% for en statsobligasjon, høyere for et boliglån (varier litt etter hvordan bankene regner på dette) 20% for et kommunelån eller 100% for et utlån til en bedrift (litt forneklet, men det illustrerer i alle fall konseptene). I tillegg må en bank holde egenkapiital for en del andre typer risko som f.eks makedsrisiko (renterisk, valutarisk osv) og operasjonell risiko. Kapaitalkrav for motsyklisk buffer kan man også få. Og så er det mer om man er systemkritisk (er vel kun DNB og Kommunalbanken som er regnet som det tror jeg)

 

[Asbjørn]

Det går alle veier! Din fremstilling av dette er altfor enkel.

Jaha, forklar. Hva går alle veier?

 

[utgatt60135]

Jeg vet selvsagt at det er ulik risikovekting. Alt det du skrev her er greit.

 

[utgatt60135]

Hva går alle veier?

Nei, nå må du klare å lese. Det har jeg skrevet mange ganger. Og slutt å skriv noe seg ikke har skrevet.

 

[utgatt60135]

Når nesten alle penger i verden skapes av kommersielle banker så betyr det selvsagt ikke at bankene må låne inn alle disse nye pengene. Hvor i all verden skulle de komme fra? Det burde vært innlysende.

 

[weld77]

Når nesten alle penger i verden skapes av kommersielle banker så betyr det selvsagt ikke at bankene må låne inn alle disse nye pengene. Hvor i all verden skulle de komme fra? Det burde vært innlysende.

Enhver bank må låne inn alt som ikke er dekket av innskudd (og egenkapital/ansvarlige lån). Hvor stor andel av en banks balanse som er finansiert av innskudd varierer ganske mye og varierer også over tid. I Norge har totalandelen gått fra noe over 50% i 2005 til ca 40% innskuddsdekning i 2019. I det siste har det steget en del som følge av relativt gode tider i bedriftene og heller laber vilje til å investere i de samme. I tillegg har husholdningen spart ganske mye de siste par årene siden det ikke har vært allverden å bruke penger på.

Som nenvt tidligere henter de langt fleste banker bøtter og spann av finansiering i markedet i form av ulike typer gjeld (OMFer, senorlån, sertifikater osv). Siden Norge er et lite land med et lite marked hentes en betydelig mengde av dette i utlandet også. Og vi kan vel i det minste være enig om at når jeg går i banken og får et lån i Norske Kroner så har ikke banken min plutselig skapt Euro eller Amerikanske Dollar som er de to mest populære valutaene å hente finansiering i. Pemgemengden i USD eller EUR øker ikke av at jeg får et lån i NOK å handle bolig for.

Da tikker det stadig inn børsmeldinger som f.eks dette knippet fra Sparebank 1 Boligkreditt. 3.25 milliarder Euro i OMFer i løpet av noen måneder.


January 13, 2022
SpaBol issued a new EUR 1.25 bn Covered Bond with a six year maturity.
October 27, 2021
SpaBol issued a new 7 year EUR 1 bn covered bond at MS+3, maturing on 3.11.2028
May 6, 2021
SpaBol issued a new EUR 1 bn covered bond, with a 10 year maturity at MS +3 bps.

 

[utgatt60135]

Enhver bank må låne inn alt som ikke er dekket av innskudd

Bankenes utlån er først og fremst finansiert av kundeinnskudd (som bankene skaper selv når de gir lån) og obligasjonslån (som bankene utsteder i bytte mot innskudd)

 

[utgatt60135]

Norge er et lite land med et lite marked hentes en betydelig mengde av dette i utlandet også.

Ja, litt mer enn fra norske slik som forsikringsselskaper. Mest i Euro. Men dette er ikke det vi snakker om, det er resten. Og bankene låner ut mye mer enn boliglån.