Løssalgsavisene har sakte men sikkert tatt over musikkdekningen. Musikkjournalistene som tidligere jobbet i spesialblader og tidsskrifter jobber nå i de store redaksjonene. Avishusene pumper ut musikk/artiststoff i fredagsbilagene, lørdagsbilagene og søndagsbilagene, samt features resten av ukedagene. Dette gjelder for så vidt ikke bare musikk, men også i stigende grad forbrukerelektronikk, auto, interiør, reiseliv og andre fagfelt. Musikkartister og popmusikere er mediekjendiser. Plateslepp og konserter med de store navnene får flere helsider enn statsbudsjettet. Nyhetsløpet er kjørt lenge før neste nummer av Fidelity foreligger. Sist men ikke minst har internett revolusjonert tilgjengeligheten på musikkstoff. Det finnes en trillion oppslagsverk, musikkblogger og søkebare databaser for all slags musikk (av ymse kvalitet riktignok). Sånn sett er leseren både bortskjemt og stappmett lenge før Fidelity dumper ned i postkassa.
Fidelity er, med noen unntak, henvist til å dekke nisjene. Artister og utgivelser som går under radaren til avishusene, slik som audiofile utgivelser, jazzartister som er mindre kjent enn Diana Krall, blues, folk, retro, osv. Her synes jeg Fidelity gjør en bra jobb. I hvert fall ikke noen dårligere jobb enn hva de andre Hi-Fi tidsskriftene presterer. En kontrolltitt i The Absolute Sound, Stereophile, Hifi+, HiFi News og andre internasjonale hi-fi blader, viser at de befinner seg i noenlunde samme båt.
Jeg er meget musikkinteressert og har en allsidig smak. Jeg har glede av å lese om artister som jeg ikke kjenner. Lista over interessante utgivelser jeg aldri rekker å kjøpe blir stadig lengre. Jackie Leven er en av de. Ble ikke obs på han før intervjuet i Fidelity. Kan nevne mange lignende eksempler men velger i et anfall av påtatt beskjedenhet å avslutte her.
, men gjerne diskuterer/krangler her om f.eks. Fidelity.
