Politikk, religion og samfunn Faktisk.no (faktasjekk i Norge)

[Slubbert]

Fakta er etterprøvbart, meninger er ikke fakta. Det har ikke noe å si hvem som fremfører fakta hvis det er fakta. Fakta er fakta. Meninger er noe annet.

 

[Disqutabel]

Fakta er etterprøvbart, meninger er ikke fakta. Det har ikke noe å si hvem som fremfører fakta hvis det er fakta. Fakta er fakta. Meninger er noe annet.

Selvsagt enig.
Problemet er komplekse sammenstillinger av en rekke fakta, som så skal samles til ett enkelt faktum (aka. politikk). Da blir det hele straks mer vanskelig. Politikerne benytter seg (for det meste) en rekke fakta, som de så trekker sine konklusjoner ut fra. Da blir deres tolkninger fremtredende, og det går ikke nødvendigvis an å si at det som fremføres er "den eneste sannhet".
Så støtter man seg på spesialister og vitenskapsfolk, men heller ikke disse er ufeilbarlige i det øyeblikk det skal trekkes konklusjoner med basis i en rekke forhold.

Disqutabel

 

[Slubbert]

Politikk er ikke noen vitenskapelig øvelse. Eller til en viss grad er det selvsagt det, budsjetter må gå opp etc, men det handler i like stor grad om å definere mål å styre etter og gjøre verdivalg. Men faktisk.no skal ikke utforme politikk, de skal avsløre bruk av løgn og faktafeil i politikernes (og formodentlig andres) utsagn og påstander i det offentlige ordskiftet. Og da må de ta for seg utsagn som faktisk er etterprøvbare, som kan falsifiseres på et objektivt grunnlag, ellers har det lite for seg.

Kommentaren var forøvrig et tilsvar til Fjernis litt merkelige påstand om "det de kaller fakta". Fakta er ikke noe man bestemmer seg for, et faktum er et faktum uansett om man er enig i det eller ikke.

 

[Fenalaar]

Kommentaren var forøvrig et tilsvar til Fjernis litt merkelige påstand om "det de kaller fakta". Fakta er ikke noe man bestemmer seg for, et faktum er et faktum uansett om man er enig i det eller ikke.

Å være enig eller ikke er egentlig ikke relevant for et faktum.

Enig eller ikke må i så fall peke på konklusjonen/tolkningen man drar av dette.

Som Oluf sa det: Et fetta komplætt...

Johan-Kr

 

[Gjestemedlem]

Fakta må gjerne ned på et detaljnivå før det er helt enkelt å verifisere det.

Du skal ikke mange byggesteiner opp før noen konfronterer med "tolkning". Mennesker er ikke vant med å være presise, konsise og etterprøvbare. De har standpunkter som er faktaenes antipartikler.

Konfronter enhver politiker verdt sin frokost med en påstand som er "delvis feil" så kommer den med hauger av forutsetninger, henvisninger og forbehold (som man ikke hadde tid til å fremsi men som var inneforstått i deres begrepsverden)

Hva som er sant og ikke sant når det begynner å bli komplisert er sannelig ikke lett å være bastant om.

Min bekymring er at faktasjekkerne fort kan overse viktige inneforståttheter som ikke staves med blokkbokstaver, og at de derfor kan bli en fordummende kraft.

... selv om jeg heier på fakta og realitetsorientering.

 

[Gjestemedlem]

Studies reveal that water tastes like water.

Helsikke ... huff on nei, nå må alt snus på hodet og jeg må gå barneskolen om igjen.. .. .(

http://www.theguardian.com/education/2011/aug/08/bottled-water-taste-research

 

[Voff]

https://www.aftenposten.no/kultur/i/GVqa6/Faktisk-en-ganske-darlig-start

 

[weld77]

Alle som har lest litt fag, spesielt innen samfunnsvitenskap og humaniora vet også at det at en forsker/professor/rapport/whatever sier at noe er sånn og sånn ikke betyr at noe faktisk er slik. Som regel er det ganske enkelt å finne en tilsvarende av sorten som mener noe annet om sakskomplekset og det meste er omdiskutert. Det finnes et slags unntak for realfag siden det der i alle fall i prinsippet er mulig å gjøre kontrollerte og repeterbare eksperimenter, bevise ting matematisk, samt gjerne sjekke om en teori faktisk fungerer (tilfredsstillende) i den virkelige verden.

Økonomi er kanskje det mest problematiske - det er et realtivt tungt ideologibasert fag som prøver å fremstille seg selv som noe nær et realfag. Det finnes fancy matematiske og statistiske modeller, men typisk ligger en eller annen teori med en rekke forutsetninger og forenklinger i bunnen. For den som har lest "Thinking fast and slow" av Kahneman burde dette være velkjent - han fikk mer eller mindre nobelprisen i økonomi for å påpeke en rekke fenomener som fremstår som relativt opplagte for alle andre enn økonomer.

Siden SSB var nevnt som en slags absolutt autoritet i linken over - du skal ikke lete veldig lenge innen offentlig forvaltning for å finne noen som mener at SSB er befolket av ravgale økonomer som mener at det er virkeligheten som er feil om den ikke stemmer overens med modellene deres.

Eller se litt hva som ligger bak en beregning av "samfunnsøkonomisk lønnsomhet" av eksempelvis et veiprosjekt.

Edit: Litten bonussak om metodekrangel, modellvalg og dets like i SSB:
https://www.dagogtid.no/oppror-i-ssb/

 

[65finger]

Ble ikke videre imponert over faktasjekk da de konkluderte med at en påstand om noe var fordoblet var helt rivruskende feil. Fasit var nemlig at det var 60% økning.

Det blir bedre Larson, de sa på Dagsnytt 18 i går at de skal ansette rådgivere og eksperter, så da kommer nok Gule og de vanlige politiske korrekte med fakta, i hvert fall det de kaller fakta.

definer politisk korrekt. Hva er motsatsen? Er det upolitisk korrekt?

 

[AndersR]

definer politisk korrekt. Hva er motsatsen?

Det må jo være "politisk feil".

 

[Voff]

Alle som har lest litt fag, spesielt innen samfunnsvitenskap og humaniora vet også at det at en forsker/professor/rapport/whatever sier at noe er sånn og sånn ikke betyr at noe faktisk er slik. Som regel er det ganske enkelt å finne en tilsvarende av sorten som mener noe annet om sakskomplekset og det meste er omdiskutert. Det finnes et slags unntak for realfag siden det der i alle fall i prinsippet er mulig å gjøre kontrollerte og repeterbare eksperimenter, bevise ting matematisk, samt gjerne sjekke om en teori faktisk fungerer (tilfredsstillende) i den virkelige verden.

Ikke alle realfag er eksakte vitenskaper. Tør jeg nevne klima?

 

[Fjernis 2.0]

Ble ikke videre imponert over faktasjekk da de konkluderte med at en påstand om noe var fordoblet var helt rivruskende feil. Fasit var nemlig at det var 60% økning.

Det blir bedre Larson, de sa på Dagsnytt 18 i går at de skal ansette rådgivere og eksperter, så da kommer nok Gule og de vanlige politiske korrekte med fakta, i hvert fall det de kaller fakta.

definer politisk korrekt. Hva er motsatsen? Er det upolitisk korrekt?

Alt annet enn det de politiske korrekte mener er jo upolitisk korrekt.

Document og HRS får det hardt fremover, dette er latterlig og begynner å minne om Stasi.

Konklusjonen er som følger:

Ifølge dommen sparket den syriske asylsøkeren helt umotivert ni-åringen i ansiktet. Men det står ikke noe verken i dommen eller i påtalen om at han gjorde det fordi han hadde fått avslag på asylsøknaden. Mannen var imidlertid sint fordi han følte at han ikke hadde fått hjelp av Migrationsverket. Han hadde også ifølge dommen sagt at han skulle gå ut på byen og drepe noen om de ikke hjalp han.

Rating: Delvis sant.

Vi vil gjerne gi dere mulighet til å komme med et kort tilsvar (3-4 setninger) som skal publiseres sammen med faktasjekken. Håper dere har mulighet til å gjøre dette ganske raskt.

Ring meg gjerne hvis dere har spørsmål.

https://www.document.no/2017/07/08/document-no-ble-testet-av-faktisk-no/

Bare tull og bortkastet penger, bruk heller penger på mennesker med kreft istedenfor.

 

[65finger]

Alt annet enn det de politiske korrekte mener er jo upolitisk korrekt.

Document og HRS får det hardt fremover, dette er latterlig og begynner å minne om Stasi.

Konklusjonen er som følger:

Ifølge dommen sparket den syriske asylsøkeren helt umotivert ni-åringen i ansiktet. Men det står ikke noe verken i dommen eller i påtalen om at han gjorde det fordi han hadde fått avslag på asylsøknaden. Mannen var imidlertid sint fordi han følte at han ikke hadde fått hjelp av Migrationsverket. Han hadde også ifølge dommen sagt at han skulle gå ut på byen og drepe noen om de ikke hjalp han.

Rating: Delvis sant.

Vi vil gjerne gi dere mulighet til å komme med et kort tilsvar (3-4 setninger) som skal publiseres sammen med faktasjekken. Håper dere har mulighet til å gjøre dette ganske raskt.

Ring meg gjerne hvis dere har spørsmål.

https://www.document.no/2017/07/08/document-no-ble-testet-av-faktisk-no/

Bare tull og bortkastet penger, bruk heller penger på mennesker med kreft istedenfor.

Så alt du mener er upolitisk korrekt?

 

[ePi]

https://www.aftenposten.no/kultur/i/GVqa6/Faktisk-en-ganske-darlig-start

Kristoffersen kan ikke fortelle Faktisk.no nøyaktig hvor mange penger som er brukt på makroner, men understreker at det «svært begrenset».
(Faktisk.no har bedt om dokumentasjon på dette, og vil oppdatere saken.)

Godt noen tar på seg å komme til bunns i dette!

 

[Voff]

Elin Ørjasæter - arbeidsliv politikk ledelse

 

[Voff]

Faktisk.no er pressens eget organ for selvskading | Nordnorsk Debatt

 

[Gjestemedlem]

http://www.faktisk.no/faktasjekker/...pbygging-av-byrakrati-og-konsulentbruk-i-oslo

PÅSTAND

«Effektivisering er [for dagens regjering] nedleggelse av lokale tjenester rundt omkring i hele landet, og tidenes oppbygging av byråkrati og konsulentbruk i Oslo.»
TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM, SENTERPARTIET

KONKLUSJON
I perioden 2009–13 økte antall ansatte i den sentrale statsforvaltningen med 16 prosent. I treårsperiodene 2009-12 og 2010-13 var økningen henholdsvis 14 og 12 prosent. Fra 2013 til 2016 var veksten på fem prosent, ifølge tallene Vedum selv viser til. Økningen i byråkrati var dermed større under den rødgrønne regjeringen enn under Solberg-regjeringen. Konsulentbruken i staten har økt, men det er ikke dekning for å si at det har vært «tidenes» vekst siden dagens regjering overtok. Andelen statsansatte lokalisert i Oslo var omtrent den samme under den rødgrønne regjeringen som under dagens regjering.

 

[Dr Dong]

Minner meg om scrabble. Hvilke ord er det lov å bruke. Det totale nederlag for en opplyst offentlighet og nok et skritt på fordummingens vei. Hvorfor skal vi lære noe som helst når vi har wiki, som det heter. Dette medianorges svar på fake news - fake news strategien lever ikke på sannheten, så det å å opprette en sannhetsdomstol er fånyttes - er sannsynligvis like håpløst som norsk politisk og byråkratisk forsvarspolitikk. Trygghet for egne meninger: Go faktisk.no

 

[Slubbert]

Faktasjekket Støre: Ble kalt inn på teppet hos Ap.

Jeg trodde vi ble invitert på en uformell kaffe, men opplevde at det heller var som å bli kalt inn på teppet, hvor vi på en brysk måte ble bedt om å forklare oss. Vi har blitt skjelt ut etter noter på telefon av rådgivere og politikere flere ganger, men denne seansen skiller seg ut, sier Egeberg.

 

[BT]

Faktasjekket Støre: Ble kalt inn på teppet hos Ap.

Jeg trodde vi ble invitert på en uformell kaffe, men opplevde at det heller var som å bli kalt inn på teppet, hvor vi på en brysk måte ble bedt om å forklare oss. Vi har blitt skjelt ut etter noter på telefon av rådgivere og politikere flere ganger, men denne seansen skiller seg ut, sier Egeberg.

Det må ha vært frustrerende å være politiker og bli konfrontert med faktafeil gjennom hele valgkampen. Får håpe det fører til mer redelighet for framtiden.

 

[Audiophile-Arve]

Å vere politisk korrekt er vel berre ein måte å framstå slik at ein ikkje fornærmar andre, t.d. det som er gjengs oppfatning. Det vil altså vere eit relativt omgrep, som heng saman med kva som er "gjengs". Ikkje spesielt nyttig omgrep, eigentleg.

 

[Audiophile-Arve]

Alle som har lest litt fag, spesielt innen samfunnsvitenskap og humaniora vet også at det at en forsker/professor/rapport/whatever sier at noe er sånn og sånn ikke betyr at noe faktisk er slik. Som regel er det ganske enkelt å finne en tilsvarende av sorten som mener noe annet om sakskomplekset og det meste er omdiskutert. Det finnes et slags unntak for realfag siden det der i alle fall i prinsippet er mulig å gjøre kontrollerte og repeterbare eksperimenter, bevise ting matematisk, samt gjerne sjekke om en teori faktisk fungerer (tilfredsstillende) i den virkelige verden.

Ikke alle realfag er eksakte vitenskaper. Tør jeg nevne klima?

Det er vel berre matematikk som er ein eksakt vitskap. All anna vitskap er i beste fall basert på empiri, og såleis ikkje heilt sikker....

 

[Audiophile-Arve]

Fakta er etterprøvbart, meninger er ikke fakta. Det har ikke noe å si hvem som fremfører fakta hvis det er fakta. Fakta er fakta. Meninger er noe annet.

Nettopp, jfr våre mange kabeldebattar.

 

[Audiophile-Arve]

http://www.faktisk.no/faktasjekker/...pbygging-av-byrakrati-og-konsulentbruk-i-oslo

PÅSTAND

«Effektivisering er [for dagens regjering] nedleggelse av lokale tjenester rundt omkring i hele landet, og tidenes oppbygging av byråkrati og konsulentbruk i Oslo.»
TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM, SENTERPARTIET

KONKLUSJON
I perioden 2009–13 økte antall ansatte i den sentrale statsforvaltningen med 16 prosent. I treårsperiodene 2009-12 og 2010-13 var økningen henholdsvis 14 og 12 prosent. Fra 2013 til 2016 var veksten på fem prosent, ifølge tallene Vedum selv viser til. Økningen i byråkrati var dermed større under den rødgrønne regjeringen enn under Solberg-regjeringen. Konsulentbruken i staten har økt, men det er ikke dekning for å si at det har vært «tidenes» vekst siden dagens regjering overtok. Andelen statsansatte lokalisert i Oslo var omtrent den samme under den rødgrønne regjeringen som under dagens regjering.

Nedbygginga av det offentlege tilbodet er iallfall reell her eg bur.

 

[totte]

Alle som har lest litt fag, spesielt innen samfunnsvitenskap og humaniora vet også at det at en forsker/professor/rapport/whatever sier at noe er sånn og sånn ikke betyr at noe faktisk er slik. Som regel er det ganske enkelt å finne en tilsvarende av sorten som mener noe annet om sakskomplekset og det meste er omdiskutert. Det finnes et slags unntak for realfag siden det der i alle fall i prinsippet er mulig å gjøre kontrollerte og repeterbare eksperimenter, bevise ting matematisk, samt gjerne sjekke om en teori faktisk fungerer (tilfredsstillende) i den virkelige verden.

Ikke alle realfag er eksakte vitenskaper. Tør jeg nevne klima?

Det er vel berre matematikk som er ein eksakt vitskap. All anna vitskap er i beste fall basert på empiri, og såleis ikkje heilt sikker....

Matematikk er heller ikke en naturvitenskap.

 

[weld77]

Alle som har lest litt fag, spesielt innen samfunnsvitenskap og humaniora vet også at det at en forsker/professor/rapport/whatever sier at noe er sånn og sånn ikke betyr at noe faktisk er slik. Som regel er det ganske enkelt å finne en tilsvarende av sorten som mener noe annet om sakskomplekset og det meste er omdiskutert. Det finnes et slags unntak for realfag siden det der i alle fall i prinsippet er mulig å gjøre kontrollerte og repeterbare eksperimenter, bevise ting matematisk, samt gjerne sjekke om en teori faktisk fungerer (tilfredsstillende) i den virkelige verden.

Ikke alle realfag er eksakte vitenskaper. Tør jeg nevne klima?

Det er vel berre matematikk som er ein eksakt vitskap. All anna vitskap er i beste fall basert på empiri, og såleis ikkje heilt sikker....

Meningsløs relativisering. Se bare på hva fysikk, kjemi, elektronikk osvosv har bragt frem sammenlignet med hvasomhelst innen humaniora, samfunnsfag, økonomi eller hvasomhelst. Det er en stor fordel når man kan bygge sten på sten og det å definere sin egen forståelse av noe ikke er en spesielt farbar vei.

Det er over 100 år siden relativitetsteorien kom og den står fortsatt som en påle. Men man kan fortsatt forske seg frem til at rumenere i Bergen ikke er en del av et organisert nettverk - noe som tok NRK eller hvem det var noen uker å falsifisere med langt større grad av sannsynlighet helt uten fine fagbegreper og sikkert sidevis med henvisninger til sosiologisk teori osv.

Realfag har repeterbarhet, kontrollerte eksperimenter, matematisk forankring og muligheten for å sjekke om teori stemmer med observasjoner. Det er langt mer enn man kan si om stort sett alt annet. Derfor er utviklingen mye større.

 

[Dr Dong]

Det litt spesielt å sammenlikne vitenskaper med å trekke inn relativitetsteori i sammenlikning med undersøkelser av rumenere i Bergen.

Relativitetsteorien sier oss intet om fremveksten av kapitalismen, men Webers terori (og i spann med andre) gir oss kanskje en indikasjon. Eller er det bare å dikte i vei for alle og enhver; for spørsmålet er legitimt og svarene er ikke alle like gode.

 

[weld77]

Det litt spesielt å sammenlikne vitenskaper med å trekke inn relativitetsteori i sammenlikning med undersøkelser av rumenere i Bergen.

Det må du gjerne mene. Men hvordan kunne noen forske seg frem til at intet organisert foregikk? Min ville gjetning er at konklusjonen var gitt på forhånd og at konklusjonen er rent ideologisk. Å finne ut hva som faktisk foregikk var neppe særlig interessant.

(Discalimer: det er mulig at det ikke fantes noe organisering av rumenere, men det fremstår ikke som spesielt sannsynlig).

En annen sak som du sikkert synest er like irrelevant: khaneman fikk nobelprisen i økonomi for essensielt å påvise noe som er så selvsagt at man er nødt til å være økonom for å i det hele ha tenkt noe annet. Det var i 1980. Han påpekte at det faktisk ikke er slik at mennesket til enhver tid er et rasjonelt, optimerende vesen.

 

[Dr Dong]

Det litt spesielt å sammenlikne vitenskaper med å trekke inn relativitetsteori i sammenlikning med undersøkelser av rumenere i Bergen.

Det må du gjerne mene. Men hvordan kunne noen forske seg frem til at intet organisert foregikk? Min ville gjetning er at konklusjonen var gitt på forhånd.

Det du da sier at det var dårlig forskning. Det kan godt være. Dårlig forsking fins vel innen alle fag?

 

[weld77]

Selvsagt. Men det hjelper mye når noe greit kan falsifiseres eller gjenprøves, noe som i sakens natur er vanskelig innen de fleste fag. Jeg las en del bedadm da jeg gikk på universitetet. Typisk artikkel: 1/3 henvisning til teori 1/3 lage sin egen modell for ett eller annet 1/3 finne (sannsynligvis høyst selektive) eksempler som passer inn i modellen. Lurer på hvor mange slike modeller som er laget opp gjennom årene.

 

[Bjørn.H]

Alle som har lest litt fag, spesielt innen samfunnsvitenskap og humaniora vet også at det at en forsker/professor/rapport/whatever sier at noe er sånn og sånn ikke betyr at noe faktisk er slik. Som regel er det ganske enkelt å finne en tilsvarende av sorten som mener noe annet om sakskomplekset og det meste er omdiskutert. Det finnes et slags unntak for realfag siden det der i alle fall i prinsippet er mulig å gjøre kontrollerte og repeterbare eksperimenter, bevise ting matematisk, samt gjerne sjekke om en teori faktisk fungerer (tilfredsstillende) i den virkelige verden.

Ikke alle realfag er eksakte vitenskaper. Tør jeg nevne klima?

Det er vel berre matematikk som er ein eksakt vitskap. All anna vitskap er i beste fall basert på empiri, og såleis ikkje heilt sikker....

Meningsløs relativisering. Se bare på hva fysikk, kjemi, elektronikk osvosv har bragt frem sammenlignet med hvasomhelst innen humaniora, samfunnsfag, økonomi eller hvasomhelst. Det er en stor fordel når man kan bygge sten på sten og det å definere sin egen forståelse av noe ikke er en spesielt farbar vei.

Det er over 100 år siden relativitetsteorien kom og den står fortsatt som en påle. Men man kan fortsatt forske seg frem til at rumenere i Bergen ikke er en del av et organisert nettverk - noe som tok NRK eller hvem det var noen uker å falsifisere med langt større grad av sannsynlighet helt uten fine fagbegreper og sikkert sidevis med henvisninger til sosiologisk teori osv.

Realfag har repeterbarhet, kontrollerte eksperimenter, matematisk forankring og muligheten for å sjekke om teori stemmer med observasjoner. Det er langt mer enn man kan si om stort sett alt annet. Derfor er utviklingen mye større.

Ja kan sikkert si mye om humanoria, men bla. samfunnsfagene, historie og arkeologi har bidratt med mye innsikt innen politikk, organisasjonskunnskap, sosiale sammenhenger og forhold, og avdekker stadig at ting ikke er helt det de menes å utgi seg for å være. Men man må ofte være innenfor fagene for å forstå hva som foregår på de ulike felt.

 

[Audiophile-Arve]

Diskusjonen om kva som er "best" er som å sette poteter opp mot kjøttkaker. Og ertestuning.

Alle vitskapar er med på å skaffe større erkjenning.

 

[totte]

Innenfor naturvitenskapene opererer vi innenfor paradigmer. Energi oppstår eller mistes ikke, organismer er evolverte, E=mc^2, osv. Paradigmene er premisser og alle hypotesene ligger innenfor dette rammeverket. Det som ofte slår meg når jeg leser populær samfunnsvitenskap er at teorier behandles som paradigmer og verden tolkes innenfor teorien. Det er i tilfelle ikke bra. Veldig dårlig, faktisk.

 

[Audiophile-Arve]

Innenfor naturvitenskapene opererer vi innenfor paradigmer. Energi oppstår eller mistes ikke, organismer er evolverte, E=mc^2, osv. Paradigmene er premisser og alle hypotesene ligger innenfor dette rammeverket. Det som ofte slår meg når jeg leser populær samfunnsvitenskap er at teorier behandles som paradigmer og verden tolkes innenfor teorien. Det er i tilfelle ikke bra. Veldig dårlig, faktisk.

Korleis?
Eit paradigme er berre eit sett normer, ein metodikk eller generell strategi for å løyse problem innan eit eller anna felt.
Eg rykkjer det er bra når ein løyser problem.

 

[OMF]

Problemet med mye av forskningen som foregår innen humanoria er at det er vanskelig å rangere ulike utfall. Man kan i det store og hele definere "suksesskriteriene" selv.

Det ser man feks om diskusjonen rundt fraværsgrensen på VGS.

Såvidt jeg forstår har fraværet blitt redusert ned 40% - og i min verden tror jeg knapt det finnes eksempler på noe som er riktigere og mer virkningsfullt en denne regelen. Derimot ser jeg i Fcebookstreamen min til stadighet ulike artikler og kommentarer om at dette ikke fungerer fordi målt på andre måter så virker det ikke. Karaktersnittet har ikke gått opp, mer stress - syke elever må gå på skolen, angst osv osv osv.

Og da forsvinnner all min tillitt til de som uttaler seg om dette.

Mvh
OMF

 

[Dr Dong]

Kjenner ikke talla, men er frafallet blitt mindre; dvs. er det flere som står med eksamenspapir i hånda?

 

[OMF]

Kjenner ikke talla, men er frafallet blitt mindre; dvs. er det flere som står med eksamenspapir i hånda?

Utfordringen er selvsagt at det går an å definere seg vekk fra dette:

Man kan spørre om " er du redd for at du ikke skal oppfylle de fomelle kravene til å få vitnemål?" og trolig vil fraværskravet gjøre at flere studenter bekrefter påstanden, og da kan man i denne sjangeren av forskning publisere ulike tabloide varianter av "ny regel gir angst blant studenter", "studenen blir truet til å møte opp" - også har du en innesnødd SVer som proklamerer at man ikke lærer noe under tvang, også greier man å lage en masse debatt rundt noe som er helt ufattelig ukomplisert. Studeneter skal være på skolen om de ikke er syke, og er de syke har gyldig fravær....hva er problemet...?

Mvh
OMF

 

[Dr Dong]

Dette er da ingen grunn til å sitte å fordumme samfunnsvitenskap og humaniora på basis av diktning.

Økning på 30% av legekonsultasjoner i den aldersgruppen. Fornuftig bruk av ressurser? I tillegg blir foreldre involvert for å frakte dem til lege. Den muligheten er sannsynligvis også ujevnt fordelt i forhold til inntekstmessig tilhørighet.

Kunne ikke foreldre, som har lov til å skrive egenmelding på seg selv for tre dager, også kunne få skrive melding på avkommet?

Alle vil ha ned fraværet, det er ikke det.

Tillegg:

Er det noen som en kan latterliggjøre, så er det kanskje økonomene…

 

[OMF]

Dette er da ingen grunn til å sitte å fordumme samfunnsvitenskap og humaniora på basis av diktning.

Økning på 30% av legekonsultasjoner i den aldersgruppen. Fornuftig bruk av ressurser? I tillegg blir foreldre involvert for å frakte dem til lege. Den muligheten er sannsynligvis også ujevnt fordelt i forhold til inntekstmessig tilhørighet.

Kunne ikke foreldre, som har lov til å skrive egenmelding på seg selv for tre dager, også kunne få skrive melding på avkommet?

Alle vil ha ned fraværet, det er ikke det.

Jeg synes du retter blikket feil vei.

Hva sier fraværsgrensen:
https://www.udir.no/regelverk-og-ti...e---udir-3-2016/fravarsgrensen-i-korte-trekk/


Elever i videregående skole skal møte opp og delta aktivt i opplæringen.
Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget, og læreren kan heller ikke sette slike karakterer.
Eleven må legge fram relevant dokumentasjon for å få fravær unntatt fra fraværsgrensen.
Hvis eleven har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær og fraværsårsaken gjør det klart urimelig at eleven ikke skal kunne få karakter, kan rektor bestemme at han eller hun likevel får karakter.
Fraværsgrensen gjelder timefravær i enkeltfag, ikke elevenes totale fravær.
Eleven skal få et varsel om han eller hun står i fare for å ikke få karakter på grunn av fravær.

Så det kravet vi stiller til elevene er at de skal ha mindre enn 10% fravær etter at legemeldt sykefravær er trukket fra.
Og hvis man har en god grunn så kan man ha 15%.

Vær så snill og fortell meg hvem dette rammer...

Jeg hadde selv 1 dag fravær i 1. klasse på videregående (en sydentur hvor jeg kom en dag for sent hjem), 1 time fravær i 2 klasse (tannlege) og 6 dager og 12 timer i 3. klasse (en del av det førerkort, og sikkert litt skulk i russetiden)

Mvh
OMF

 

[Dr Dong]

Kjenner den regelen. I praksis kjører mange legemelding fra første fravær… (Ikke spør meg hvorfor…) Økningen på fastlegene er tallfestet.

Men nok engang: Hjelper det på gjennomføringen? Kunne en like godt overlatt melding om fravær til foreldre som i andre sammenhenger er tilkjent autoritet til egenmelding i tre dager?

Men poenget var: Dette er sannsynligvis en dårlig sak for å kunne fortelle verden hvor hinsides samfunnsfag og humaniora er. Det var utgangspunktet.