Ja, sorry, jeg mente selvsagt bassrefleks...Trykkammer....? Antar den bassporten ikke er till diskantelementet, for å si det sånn.
(AN-K er trykkammer, men da med SEAS 8")
Diverse Et oppgjør med virkeligheten!
- Trådstarter Håkon_Rognlien
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Er ikkje sikker på kva du vil fram til, men om vi kjenner impulsresponsen til høgtalaraen hh(t) og impulsresponsen til rommet (målt i eit punkt) hr(t) vil den samla impulsresponsen vera
H(t) = hh(t)* hr(t),
der * er folningsoperatoren. Eller uttrykt i s-planet:
H(s) = Hh(s)Hr(s),
der Hh(s) og Hr(s) er transferfunksjonane til høgtalaren respektivet rommet, og s er kompleks frekvens. I lågfrekvensområdet vil dei aller fleste høgtalarar vera rundtstrålande, men korleis dei koplar til rommet avheng av plassering. Vi kan eksitera alle modane i rommet ved å plassera høgtalaren i eit hjørne. For å måla impulsresponsen til ein høgtalar måler vi berre direktelyden. For å måla langt ned i frekvens treng vi halen av impulsresponsen, Da treng vi eit stor rom, om vi skal unngå å få med refleksjonar frå vegger, tak og golv.
Slutt å bytt nic
Men en mer riktig måte å fremstille ting på det.
Veit hvem du er nå, eller rettere sagt. Var før her på sentrale.
Nei Bohlinder, du har ikke EN impulsrespons fra en høyttaler.
Dere understreker jo hvor fort kompleksiteten i systemet øker så snart vi går fra et elektrisk signal til et akustisk. Det elektriske signalet er enkelt. Det er endimensjonalt, en amplitude som varierer som funksjon av tid. Eneste kompleksitet er at det både består av spenning og strøm med et visst faseforhold, men det er hva vi har komplekse tall til. Vi kan fint skrive ut transferfunksjonen fra input til output på en forsterker eller kabel. For en kabel er den tilnærmet lik H(s) = 1, for en forsterker bare litt mer komplisert. Har vi flere komponenter koblet etter hverandre kan vi enkelt multiplisere transferfunksjonene for komponentene og få transferfunksjonen for kjeden. For de frekvensene vi er interessert i kan dette håndteres som ansamlinger av ideelle diskrete komponenter som resistorer, kondensatorer, induktorer og gyratorer.
Det er ikke så mye mer komplisert når det elektriske signalet omformes til mekanisk bevegelse langs en akse som i en høyttalermotor. Det er et mekanisk svingesystem, helt analogt til et elektrisk. Masse = induktans, fjær = kapasitans, friksjon = resistans. De samme underliggende formlene fungerer. Simuleringsprogram for høyttalere er basert på å omforme element og kasse til en elektrisk kretsrepresentasjon, løse denne, og oversette resultatene tilbake til mekaniske størrelser. Unntaket er hvis man skal analysere magnetsystemet i detalj for å forstå de ulineære effektene.
Men så snart signalet forlater den mekaniske delen av høyttaleren og blir til en lydbølge i luft er det en helt annen historie. Luften er tredimensjonal. Trykk og hastighet i ethvert punkt kan påvirke trykk og hastighet i ethvert annet punkt i henhold til bølgeligningene. Selv de første centimetrene gjennom en waveguide er mer kompliserte enn hva man kan redusere til en enkel formel. Det er fullt mulig å beregne, men med numeriske metoder og mye regnekraft. Det blir ikke enklere når lyden kommer ut i rommet og begynner å spre seg i alle tre dimensjoner, reflekteres, diffrakteres, absorberes, og hva den nå enn kan finne på. Fortsatt godt forstått og fullstendig målbart. Til og med mulig å beregne, men med desto mer behov for regnekraft.
Det blir først riktig komplisert etter at trykkbølgene treffer trommehinnene og omformes tilbake til elektriske impulser som analyseres og datareduseres av neuroner, for til sist å bli til en bevisst opplevelse av lyd. Der er det også en del lovmessigheter om hva vi kan og ikke kan høre (‘time smearing’ på ett nanosekund - glem det), men detaljene er ikke godt forstått. Tooles arbeid med å gjøre systematiske målinger av subjektive lytteinntrykk er et stort steg fremover. Likevel er det fortsatt et godt stykke til vi kan sette opp en differensialligning og integrere frem lytteinntrykket.
Generelt bruker vi altfor mye tid, penger og energi på de enkleste og mest trivielle tingene i signalkjeden, og for lite på å forstå de som virkelig gjør en forskjell.
Veldig godt skrevet Asbjørn!
Selv om jeg ser på den siste setningen som en velment realitetsorientering og generell god oppfordring, synes jeg likevel at de som prøver å kun forholde seg til det strengt rasjonelle skal være litt forsiktige.
Som du sier, elektronikk er tilsynelatende enkelt og godt forstått, men du mener at kompleksiteten får et skarpt oppsving straks signalet forlater det vi nesten utelukkende betrakter med enkle "Newtoniske" modeller. Hvorvidt realiteten faktisk er så enkel skal jeg ikke bruke så mye tid på å argumentere for eller i mot. Men vi vet at det finnes et stort felt innenfor fysikken som ennå ikke er fullstendig forankret i den virkeligheten vi godt kjenner oss igjen i og bevisst sanser. Mange kloke hoder prøver å forskyve grensen mot uvitenhet slik at den får mindre plass. Noen ganger skjer dette ved nitidig systematisk arbeid, andre ganger ved ren slump.
Min oppfordring til deg og dine likesinnede som åpenbart jobber hovedsaklig med det etterprøvbare og det vedtatte, ikke vær så hard mot oss som usystematisk snubler rundt og fra tid til annen kommer med noen tilsynelatende absurde påstander. Ja, det meste er kanskje vås og ønskedrømmer, men innimellom kommer det kanskje frem noe som ikke er skrevet ned i alle de bøkene dere har lest. Kanskje også rasjonelle mennesker burde omdistribuere sin energibruk fra tid til annen?MMusicBear
Gjest
Samme sier jeg til deg - Makkintosken - godt skrevet
Hvis vi greier å se forbi de faktiske anleggene og ulik tilnærming her.
Hva tenker du om disse tilbakemeldingene?
Jeg vil tro at ditt, HCS og HR sine oppsett låter ganske så forskjellig. Likefullt vil jeg tro at eieren av hvert oppsett foretrekker lyden i sitt eget oppsett. Med referanse til Toole - så vil jeg tro ditt oppsett er det som er nærmest "nøytralt" - likefullt foretrekker erfarne lyttere oppsett som da ikke kan være like nøytralt..?
Det viktigste er at det får meg til å tenke.
Det er noen refleksjoner jeg har gjort meg etter disse og andre besøk. En er at vi hører de samme tingene, men vektlegger dem forskjellig. Jeg forstår godt hva HCS og H_R mener med sine tilbakemeldinger og jeg hører stort sett det samme selv. Derimot er det et element av smak & behag over noe av det. HCS nevner at han gjerne ville hørt mer detaljer, mens jeg synes umusikalske smålyder som strengegniss og klaffelyder er forstyrrende. Jeg foretrekker selv å bruke flatwound strenger for å unngå å lage strengelyder når jeg spiller amatørmessig. Det er ikke slike detaljer jeg ønsker å fremheve i avspilt lyd. Heller en basslinje som funker både harmonisk og rytmisk. For mine ører og min smak er det viktigere. Dette er nok en mer eller mindre bevisst prioritering fra min side, men jeg har respekt for at andre velger å prioritere annerledes.
En beslektet refleksjon er at mange av innspillene og synspunktene, ikke bare fra disse to besøkene, handler om personlige preferanser for klangbalanse. Noen etterlyser mer bass, andre mer luft og detaljer. Jeg opplever det som nokså klare synspunkter om frekvensgang, muligens gjensidig utelukkende. Jeg har forsøkt å ikke fremheve noe frekvensområde spesielt, og da kan det jo være at noen foretrekker noe annet.
En annen observasjon er at lydminnet er ganske kort for de fleste av oss. Ved ett besøk ble det gjort et utilsiktet forsøk ved at jeg skulle skifte mellom to DSP-profiler, men jeg skravlet et minutt eller to mellom at den ene stoppet og den andre startet. Da var det vanskelig også for meg å høre forskjell på dem. Kort etter gjorde jeg samme bytte mellom DSP-profiler hvor jeg holdt kjeft og gikk direkte fra den ene til den andre. Da var det mye lettere å høre forskjell, og det var ikke noen liten forskjell heller. Det ville nok uansett falt på plass ved litt mer lyttetid, men det var en interessant observasjon. Omtrent som å sammenligne fargeprøver for maling. Lettere hvis man holder dem ved siden av hverandre.
Det er også litt fascinerende hvor vanskelig det er å høre forskjell på eq-profiler som skiller seg fra hverandre med 1-2 dB her og der, eller med tilsvarende antall millisekunder gruppeforsinkelse. Det gjør meg ekstremt skeptisk til hørbarheten av alle disse knøttsmå «forskjellene» som kanskje gir 0,1 dB utslag eller et par nanosekunder gruppeforsinkelse. Ja, det kan nok hende det er teoretiske og målbare forskjeller, men jeg skulle gjerne sett noen peke dem ut med bare å bruke ørene uten å titte samtidig.
Og så er det tydelig at vi ikke har noen god felles forståelse av hvordan selv store utslag i frekvensgang subjektivt oppleves. Tross alt, det som kommer frem til trommehinnene er trykkvariasjoner i luft, så det er bare frekvensgangen med amplitude og fase og eventuell ulineær forvrengning der. Alt tyder på at vi er tilnærmet døve for endringer i fasegang, og at vi tolererer ganske mye lavereordens forvrengning før den blir hørbar, mens vi gjerne forklarer opplevde forskjeller med alt annet enn det mest opplagte av alt, ulikheter i frekvensgang.
Når det gjelder synspunktene på opplevd dynamikk og livaktighet som er utgangspunktet for tråden er jeg fortsatt undrende. I prinsippet har jeg oppfylt de fleste kjente kriterier for «god dynamikk» med høyeffektive elementer etc. Det som står igjen er egentlig frekvensgangen. Forsterkerne har høy dempefaktor og gir ingen skjult «smilende» eq-profil med topper ved bass- og diskantelementets resonansfrekvens. Jeg skal forsøke med mer bredbåndede forsterkere og strammere kontroll på impulsresponsen, men også se om jeg kan skru sammen en «dynamisk» eq-profil for bruk i festlig lag. Men dette er nok ikke helt forstått ennå, og derfor ganske interessant.
https://www.soundguys.com/frequency-response-explained-16507/
Grunnen til at jeg gnager litt på dette er flere.Det viktigste er at det får meg til å tenke.
............
I prinsippet har jeg oppfylt de fleste kjente kriterier for «god dynamikk» med høyeffektive elementer etc.
I begynnelsen av min "hifi" karriere - så ble jeg egentlig litt overrasket over en del tilbakemeldinger jeg fikk av de som var på besøk og også hva de var opptatt av. En ting var at de ikke alltid likte lyden, men det var jo også noen som ikke tok seg bryet med å sette seg i sweetspot og noe spilte musikk som overhodet ikke var egnet for å få frem kvaliteten i oppsett jeg hadde.
Jeg har jo etterhvert hatt ganske mange innom på besøk og inntrykket står seg - dvs jeg er ikke så overrasket lenger og har ikke lengre en forventning om at de som kommer på besøk skal dele mine synspunkter - men jeg observerer at vi har vledig ulike preferanser for hva vi ønsker at anlegget skal gjøre.
En annen ting er jo den opplevelsen jeg selv hadde når jeg etterhvert kom i mål med hornoppsettett mitt. Da hadde jeg litt som du skriver "oppfylt de fleste kjente kriterier" for god lyd...., men det var fortsatt noe som manglet - lyden var ikke så engasjerende som jeg ønsket at den skulle være.
Men tilbake til tråden tema - så tror jeg altså ikke at vi har så like preferanser som en del av referansene til Toole antyder.
Og det er vel noen fellestrekk med hvordan lyden beskrives hos oss som har "målemessig" bra lyd - det er jo ofte kropp, PRAT - kjøtt og blod som mangler....
Jeg trodde du rattet DSP mot en nådeløs avsløring av opptaket og ikke en likandes lyd i form av voicing?
Tenker da på at de 'forstyrrende' lydene (for deg) må komme med som del av gjengivelsen, hvis disse er en del av opptaket?Interessant å lese om betraktningene deres fra denne seansen. Veldig enig med Asbjørn i hans betraktninger rundt dette med hvor mye mer komplisert det er å gjøre kontrollerte målinger av det vi hører i forhold til det signalet som forlater et effekttrinn.
Å kun plassere en målemikrofon i sweet spot slik vi gjorde hos HR er milevis fra å gi særlig matnyttig informasjon. Målinger med mikrofon komplekst og det er fremdeles mye å lære. Elektronikken derimot er en helt annen sak.
Han antyder jo ikke dette. Jeg oppfatter det som at han har brukt mye ressurser på å finne beviser for at det er nettopp slik. Korrelasjonen han viser til mellom måledata og blindtester er bevis godt nok i min bok.
Eh. Ethvert delefilter er eq. Baffelstep er eq. Resistordemping av en diskantenhet er eq. RIAA er eq.
Himmel og hav mann,gutten har jo hatt transparent elektronikk som en rød tråd gjennom mange år for å få frem hvordan innspillingene/opptaket er,for deretter å komme her å si at han slører til innspillingene med dsp fordi gutten ikke liker hvordan instrumentene låter.Det er jo så selvmotsigende at det ikke henger på greip.Sist redigert:
Når man setter opp en EQ bruker man den i et spesifikt oppsett, i et spesifikt rom. Om man så stiller denne inn til perfeksjon, kobler den i fra, og setter den opp i et helt annet oppsett, i et helt annet rom, så blir det grusomt.
Derfor er det mange av oss som ikke er spesielt tilhengere av å tilføre tilfeldig EQ i et oppsett. Det er ikke det at det i seg selv er problematiske følger av EQ-ingen annet enn avvik i frekvensrespons og faserespons, men det er det at sjansen for at det er en optimal match er et godt stykke under null. Da må man liksom nøye seg med "helt ok".
Så grunnen til å velge EQ fremfor komponenter med avvik er rett og slett presisjonen, at man kan velge å korrigere der det behøves, og å ikke korrigere der det ikke behøves. Jeg føler egentlig at dette langt på vei er retorikken til de som er motstandere av EQ-korreksjon, men det burde vært motsatt.
Jeg tror du misforstår litt hva Ymir prøver å si Snickers.
Uansett rom så vil vel eq i enhver form tilføre et eller annet, og dette et eller annet vil da uomtvistelig stå i veien for «kunsten som den er ment».
(Uttrykket er så teit at jeg bevisst bruker anførselstegn. [emoji12])
Nei, det er rommet som står i veien for "kunsten som den er ment". Det er dette man forsøker å fjerne med EQ.
Så du mener rommet får frem klaffelyder og strengegnikking, og at dette ikke ligger i opptaket? Jeg må virkelig ha undervurdert rommets betydning. [emoji6]
Det er her man kan få noe nyttig ut av diskusjonen - når man kan sammenligne og finne ut hvilke parametre som korresponderer med opplevd dynamikk.Når det gjelder synspunktene på opplevd dynamikk og livaktighet som er utgangspunktet for tråden er jeg fortsatt undrende. I prinsippet har jeg oppfylt de fleste kjente kriterier for «god dynamikk» med høyeffektive elementer etc. Det som står igjen er egentlig frekvensgangen. Forsterkerne har høy dempefaktor og gir ingen skjult «smilende» eq-profil med topper ved bass- og diskantelementets resonansfrekvens. Jeg skal forsøke med mer bredbåndede forsterkere og strammere kontroll på impulsresponsen, men også se om jeg kan skru sammen en «dynamisk» eq-profil for bruk i festlig lag. Men dette er nok ikke helt forstått ennå, og derfor ganske interessant.
Det jeg har registrert i min dsp-skruing, er at om jeg retter ut frekvensgangen i bunn, så følger det med at det blir mere merkbart mere attack i gjengivelsen. På Kef Reference three, som ikke går voldsomt dypt i utgangspunktet, så er dette godt merkbart.
Johan-Kr
Akkurat dette finner jeg temmelig oppsiktsvekkende - ikke for at jeg på noen som helst måte har problemer med tilnærmingen i seg selv, men etter måneder med diskusjon hvor mange har vektlagt high fidelity, enhver tilførsel av varme er fy-fy, man vil få presentert kunsten som den er ment osv. er det ikke så rent lite overraskende å lese det du skriver over. Strengegniss og klaffelyder ER jo en del av "kunsten", lik det eller ei, og må da nettopp være eksempel på det dere ønsker å bevare så ubesudlet som mulig?
Kan legge til at for egen del er det akkurat sånne lyder som gir liv og troverdighet, jeg forstår ikke at man kan ønske dem filtrert vekk, men det er meg. Jeg setter ofte på Bodil Niskas Danny Boy for nye lyttere her da jeg liker nærheten i det opptaket. Klaffelyder og pusting hører med!
Jeg har en hypotese om at tilførsel av harmoniske overtoner er det som gjør at slike ting som strengegnikking blir tydeligere. Skal se om jeg får laget en miks som kan demonstrere dette en dag.
Ser absolutt ikke bort fra det, min lekmannstilnærming og erfaringsbaserte synsing tilsier at rørforsterkere er ekstra gode på dette.
Jeg må virkelig ha undervurdert hva som kan leses mellom linjene på det jeg skriver...
Ser jo at jeg dermed kan fortsette å provosere de målekyndige litt med denne linken, da: https://rognlien.wordpress.com/2020/02/24/zero-the-hero/
Ser absolutt ikke bort fra det, min lekmannstilnærming og erfaringsbaserte synsing tilsier at rørforsterkere er ekstra gode på dette.
Snickers, du kan med fordel ikke klikke på linken, for jeg tror ikke du blir verken imponert eller overbevist. Derimot blir du kanskje ganske oppgitt, så du er herved advart.Når jeg sitter å hører dattera spille på sin Boosey&Hawkes Sovereign og hører ventil-klikkingen,
og at tidligere anlegg fikke dette frem,noe jeg savner,er dette noe som skal med under avspilling.
Men når hun skulle være solist og fikk med seg en Schilke,som var uten den sedvanlige ventil-klikkingen,
vel da låter Schilke slik,og det skal frem ved avspilling.
Det samme med klaffene på en tverrfløyte.
Når de åpner og lukker og det høres skal denne myke behagelige lyden være der.Den skal ikke fjernes.
De sier dessuten noe om teknikken utøver benytter.
Det samme gjelder valg av strenger.En lokal helt sa det slik."Jeg liker lyden som uslipte strenger gir bassgitaren"
Vel,da skal dette ikke fjernes fordi en ikke liker den lyden under avspilling av ett opptak.
Så hva vil en med ett transparent anlegg når en egentlig ikke like hva som serveres?ZZomby_Woof
Gjest
Et hifianlegg uten intendert eq er et anlegg som kun er preget av uintendert eq. Greier meg fint uten sånt.
Er ikke provoserende i det hele tatt. Dem tekniske forståelsene rundt dette er oppklart
Ser jo at jeg dermed kan fortsette å provosere de målekyndige litt med denne linken, da: https://rognlien.wordpress.com/2020/02/24/zero-the-hero/
Ser absolutt ikke bort fra det, min lekmannstilnærming og erfaringsbaserte synsing tilsier at rørforsterkere er ekstra gode på dette.
Snickers, du kan med fordel ikke klikke på linken, for jeg tror ikke du blir verken imponert eller overbevist. Derimot blir du kanskje ganske oppgitt, så du er herved advart.
Fikk litt tilsnakk sist gang jeg hadde Trompetnerd på besøk Det var grenser på hvor tydelig bilyder på instrumenter bør være. Ble lagt til litt mer varme i lyden og vips så kom klangfarger og det musikalske litt bedre fram.Sist redigert:
For meg hører dette godt inn under kategorien "imponatoreffekter. Neste gang du kjører henne på øving, spør læreren hennes hvordan han/hun vektlegger ventilklikkingen som del av det musikalske uttrykket. Dette er et typisk hififenomen.
Nå tenker du kanskje at jeg bryr meg filla om detaljer, men det er ikke tilfellet, absolutt ikke. Det er bare det at når man begynner å fokusere på denne type detaljer så er veien veldig kort til å overeksponere. Man tuner og tweaker og lar seg forføre av slike imponatoreffekter, uten at man egentlig vet hvilken rolle disse har i innspillingen. For meg er det ikke noe problem om det er lyd av ventilene, og heller ikke om det ikke er dette.
Jeg kritiserte nylig en lydmann etter å ha micet bassklarinetten til min datter helt feil. Det ble altfor mye tekstur og klaffelyder, og for lite fundament. Utgangspunktet for kritikken er selvsagt at alt høres når ting ikke er micet men når man micer med bare én mikrofon vil man ikke kunne få med seg et balansert lydbilde som representerer virkeligheten. Denne lydmannen har da altså ikke tatt seg bryet å høre instrumentet skikkelig uten mic, og har dermed fått for seg at det er slik det låter i virkeligheten.
Selve fremføringen er i utgangspunktet akustisk, og er derfor ingen produksjon. Det er virkeligheten som er referansen da dette stykket var øvd inn som en akustisk kvintett, men så ble det micet opp for å fremføres i en mye større sal.
Men det er ikke dette vi holder på med innen hifi. Det vi holder på med er å gjengi innspillinger. Dersom man har valgt å mice en bassklarinett slik denne lydmannen gjorde kan man fint tweake seg frem til skikkelig trøkk og "nær virkeligheten"-lyd. Men da låter ikke andre ting fornuftig, for da har man løftet bassområdet voldsomt.
Dersom man derimot har en innspilling der mikrofonen er plassert enten ved utløpet eller stemmehullet nederst vil man virkelig få frem trøkket, men teksturen blir dempet, og det blir ingen ventillyder annet enn kanskje fra den nedre oktaven.
Om man skal tweake seg frem til "riktig lyd" med denne mikrofonplasseringen vil man ende opp med å tune anlegget helt motsatt, og da blir det feil i en annen retning på andre innspillinger, og for den saks skyld andre instrumenter i samme innspilling også.
Man kan godt tweake seg frem til den perfekte lyd, det er bare det at det er en enormt stor jobb, og når man har gått gjennom mange nok innspillinger ender man der de som er opptatt av vitenskaplig tilnærming mener man burde begynt allerede fra starten.
Dessverre er det mange som aldri går hele veien, og da ender man opp med anlegg som er påfallende selektive på musikk og innspillinger, også begynner man i stedet å skrive på nettet om dårlige innspillinger.
For meg virker denne diskusjonen så totalt unødvendig.
Ja, og da må man stille seg spørsmålet: Skal jeg legge til dette i mitt system eller skal jeg la være. Det siste er det jeg legger i et transparent system og jeg mener det er nettopp dette som er mest "riktig". Om dette er det man liker best er an annen sak.
Ser absolutt ikke bort fra det, min lekmannstilnærming og erfaringsbaserte synsing tilsier at rørforsterkere er ekstra gode på dette.
ZZomby_Woof
Gjest
Får meg til å tenke på min egen opplevelse hos Tangen. Besnærende, men mye mer klaffer og ventiler på blåseinstrumentene enn man hører når man ikke spiller dem selv. Litt krasj om man kommer for tett på 100% gjengivelse av nærmikk?Fikk litt tilsnakk sist gang jeg hadde Trompetnerd på besøk Det var grenser på hvor tydelig bilyder på instrumenter bør være. Ble lagt til litt mer varme i lyden og vips så kom klangfarger og musikalske litt bedre fram.
Men det er klart at man kan justere seg rundt den saken også, gjennom nennsom bruk av eq, eller med litt mer (men velbalansert) reduksjon av akustikkdempingen. Hadde det alminnelige miljøet for gjengivelse vært så dødt som hos deg, så ville vi nok med det samme fått mer rombidrag i det innspilte materialet.
Nei, det er ikke det jeg sier. Det er mulig jeg ikke uttrykte meg klart nok. Jeg sier at jeg ikke vil fremheve noe frekvensområde spesielt. Min bestemte oppfatning er at mye «hifi-detaljer» handler om et litt unaturlig fokus på øvre mellomtone/nedre diskant. Det er der «detaljene» bor. For mine ører er det ikke slik virkeligheten låter, det er ikke slik jeg lytter til instrumenter på konsert, og det er ingen grunn til å tro at det er slik opptaket låter. Nøytalt lydende forsterkere med lav utgangsimpedans skaper ikke dette fokuset rundt diskantelementets resonansfrekvens, og jeg ser heller ingen grunn til å etterligne den med et eq-pådrag i stedet. Den «tilsløringen» du snakker om er flat eq fra 300 Hz og opp.
Hvis man skal gjøre et opptak av en akustisk gitar eller klarinett er det ikke et poeng å maksimere nivået av strengegniss og klaffelyder på bekostning av melodinotene.
https://douglasniedt.com/Tech_Tip_String_Squeaks.html
Legge inn eq boost for å fremheve de ulydene når artist og produsent har gjort sitt beste for å minimere dem? Tror ikke det, nei.Sist redigert:
Ja, men som sagt legger jeg ikke inn en eq-boost for å fremheve dem heller. Jeg mistenker at det som gjør at noen foretrekker en to-veis høyttaler og effektforsterker med høy utgangsimpedans er at det automatisk skaper en eq-profil med boost ved elementenes resonansfrekvenser, ofte ca 50 Hz og 2 kHz, og et tilsvarende dalsøkk ved impedansminimum. Det er helt enkelt Ohms lov.Sist redigert:
Er det på opptaket vil jeg gjerne høre det.. Og legger til grunn at den som har produsert opptaket vil ha det med. Hører jeg det ikke er det maskering. Har ikke noe med imponator effekt å gjøre, men et ønske om å høre musikk så nært opptaket når det ble gjort.
- Ble medlem
- 12.02.2016
- Innlegg
- 1.835
- Antall liker
- 962
vel, har du sett målinger av dine 12" fulltoner? hvordan vet du at desse detaljene du hører ikke er en feil og f.eks sterkt økende diskant oppover i presensområdet når elementene bryter opp? illusjonen av detaljer.
Fordi jeg har hørt disse detaljene flere andre steder.
Dette er det største BS jeg har hørt på lenge og en retorikk som er på ett lavmål.
Ventil-lyder er der naturlig,avhengig av instrument og skal med under avspilling.Dette er HIGH FIDELITY.
Det har ingen ting med imponatoreffekter å gjøre,dette er så lavmål at det rett og slett er komisk.
På enkelt musikkformer må detaljformidling være til stede for å få frem innhold.
Og slik musikk er ikke lagd for å vise hva ett stereoanlegg duger til og for å imponere.
Det er noen av som setter pris på slik musikk.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…