Vet du noe om
hva det er som gjør at kabler og plugger noen ganger forvrenger lyden? Har det noe med hastigheten elektronene beveger seg med? Er overgangene mellom ledning/plugg spesielt viktig mht. hvordan elektronene beveger seg? Forskjellige metaller leder jo strøm forskjellig, men hva er det som egentlig gjør utslag på lyden? Jeg er ganske grønn på dette området - skulle gjerne visst litt mer
En leder som overfører strøm danner et magnetfelt rundt seg. Er strømmen konstant vil magnetfeltet også være konstant. Magnetfelt som går motsatt vei vil frastøte hverandre, og tiltrekke hverandre når magnetfeltet går samme vei. Magnetfeltets retning bestemmes av strømretningen gjennom kabelen.
En kabel består gjerne av to ledere som er støpt i samme isolasjon. Hver leder kan bestå av mange tynnere ledere - såkalte kordeller. Disse kordelllene har ofte bevegelig frihet i forhold til hverandre.
Når det går en variert strøm gjennom kabelen vil alle disse kordellene i større eller mindre grad trekke seg sammen med en bevegelse som tilsvarer produktet av positiv og negativ strømretning. I samme leder, trekker kordellene seg sammen med variert styrke uansett om strømmen går den ene eller andre veien.
En slik bevegelse vil øke impedansen i kabelen bittelitt, men bare når den er i bevegelse, med en økning i impedans som står i forhold til sammentrekningens hastighet og strømmen som får dem til å trekke seg sammen. I praksis betyr dette at kabelen til en viss grad ikke slipper gjennom nok strøm i den perioden der strømstyrken øker eller reduseres. Maks impedans gis der bevegelseshastigheten er størst pr. strømenhet. Det er flere steder langs kabelens lengde der kordellene er låst og ikke beveger seg, og like mange steder der kordellene kan bevege seg.
Dette kalles selvinduksjon, og er kjent fysikk for de som driver med elektromotorer. En elektromotor som får lov å rotere fritt trekker mindre strøm enn om samme motor blir forhindret i å rotere, dette fordi den frie motoren roterer fortere, og induserer derfor mer motstrøm pr. tilført strømenhet.
For å gå tilbake til kabelen, og dens selvinduksjon så er selvinduksjonen begrenset av kordellenes og hver enkelt leders innbyrdes bevegelighetsfrihet. I en kabel der to isolerte massive ledere er tvunnet eller flettet stramt sammen vil denne form for selvinduksjon være et minimum, da det ikke er bevegelighet som kan forårsake selvinduksjon. En slik kabel vil jeg tro er den konstruksjonen som forvrenger minst.
Selvinduksjonens størrelse kan beregnes ut i fra hver enkelt bevegelige områdes induktans, strømstyrke, og bevegelseshastighet, der summen av dem utgjør den totale selvinduksjonen. Hvert enkelt frie område i kabelen, har forskjellige bevegelsesbetingelser. Noen kordeller kan dulte bort i andre, og bråstoppe selvinduksjonen et øyeblikk. Dette i seg selv skaper harmonisk forvrengning i selvinduksjonen, og impedanvariasjonen er ulineær. Sånn sett kan man faktisk se på en kabel totalt sett som et ledd i kjeden som tilfører harmonisk forvrengning. Dette gjelder imidlertid alle kabler i større eller mindre grad.
Så lenge man betrakter en kabel som en ikke perfekt mekanisk innretning som reagerer mekanisk på elektriske signaler, vil den også påvirke forvrengningsgraden av signalene den leder gjennom seg.
I ekstreme tilfeller er det ingen sak å måle forskjeller på kabler, men det er bare det at forskjellene på fornuftig konstruerte kabler er så små at de ikke kan registreres av hørselen. For sammenligningens skyld, og som jeg har tatt opp tidligere, kan man se for seg at man spiller med en styrke på 100dB og samtidig skal greie å høre en flygende mygg på noen meters avstand. hvis man klarer å høre myggen, og skille den ut fra de andre lydene fra musikken, burde man være i stand til å høre forskjell på kabler i kraft av deres ulike egenskaper.
EDIT:
Et nylig eksperiment viser at:
To 60cm lange 8um2 kordeller med 2mm avstand, trekker seg sammen maks 1mm ved 1A likestrøm. Kordellene ble ikke strammet i særlig grad så hovedsakelig stivheten i kordellene hindret dem i å gå helt sammen. Det er mao. svært liten tiltrekningskraft mellom to ledere i forhold til strømmen som går gjennom dem. Dette betyr at selvinduksjonen i en høyttalerkabel, der mesteparten a kordellene er i berøring av hverandre (Altså svært begrenset bevegelsesfrihet) er forsvinnende liten.
1A strøm tilsvarer 8Watt i en 8 ohms høyttaler
Mvh.
Vidar
