- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Et ikke så hett tema, men likevel et viktig tema. Dynamikk. Hva er dynamikk? Jo det er rett og slett et forhold mellom svake og sterke signaler - sagt veldig enkelt. Riktig dynamikk er på lik linje med rett frekvensgang, viktig for å kunne oppleve musikk på en troverdig måte. Dynamikken en høyttaler evner å gjengi avhenger mye av tilført effekt. Jo høyere effekt som tilføres høyttaleren jo mindre relativ forskjell blir det mellom svake og sterke signaler rent akustisk og dermed mer begrenset dynamikk. Hvorfor det? Fordi høyttalerelementenes membran er festet til et oppheng som har en fysisk begrensning for hvor mye membranet kan flytte seg. Dette opphenget er et ulinjært system som bremser utsvinget med større kraft jo lenger ut membranet beveger seg. Disse forholdene vil automatisk begrense dynamikken pga. begrenset vandringsfrihet.
Så er sp.målet: Hvor går grensen for hva som er akseptabel tap av dynamikken?
Det er særlig basselementer og diskantelementer som må lide av begrenset dynamikk, og da særlig i den dypeste bassen for basselementer og de laveste frekvensene for diskanten.
Som allerede nevnt vil den dynamiske begrensningen avhenge av tilført effekt til høyttaleren, men det er et par forhold til som er avgjørende for dynamikk: Elementets arbeidsområde i frekvens, og elementmembranens areal/vandringsfrihet - så dette kan selvsagt berøre mellomtonen også hvis denne er for liten i forhold til dens nedre arbeidsområde.
Sp.målet om hvor grensen går for akseptabelt tap av dynamikken, avhenger til slutt av hvor høyt man i praksis spiller musikk. Spiller man ofte veldig høyt, stilles det store krav til høyttalerelementenes evne til å flytte den luften som signalet krever for å opprettholde god dynamikk, men hvis man stort sett holder seg til moderate lydstyrker stilles det mindre krav.
Diskantelementets begrensning.
Domediskanter i 25mm klassen har i praksis ingenting å gjøre særlig under 4kHz. De måler ofte rett frekvensgang så langt ned som 1 - 1,5kHz, men dette er ved 1W tilført effekt. Skrur man opp lydstyrken en god del, vil frekvensomfanget bli begrenset til f.eks 3kHz som nedre frekvens diskanten kan gjengi. Dette fordi vandringsfriheten av diskantmembranet er veldig begrenset og arealet er alt for lite. Dette begrenser frekvensomfanget når tilført effekt øker. Du får begrenset dynamikk i de nedre frekvensene, og i tillegg masse forvrengning som etterhvert høres ut som skriking i diskanten. Alternativet for å få økt dynamikk og et noen lunde konstant frekvensomfang ved økt effekttilførsel er å bruke en diskant med større areal. For å oppfylle kravet om frekvensgang opp til minimum 20kHz er vel bånddiskanter det eneste alternativet med stort areal og stort frekvensomfang.
Min erfaring er at bånddiskanter spiller renere, luftigere, og mer dynamisk enn nesten hvilken som helst domediskant. Man kan med en god bånddiskant spille skikkelig høyt uten at det låter høyt - hvis dere er med på hva jeg mener. Alternativet er hornladet diskant. Dette gir bedre dynamikk pga. høyere følsomhet - som betyr at lavere effekttilførsel er påkrevet for å få samme lydtrykk. Ulempen er et dårligere signal/støyforhold da hornladningen ikke bare forsterker signalet men også støy fra forsterker og spiller.
For bassen sin del gjelder de samme prinsippene som for diskanten. De nedre frekvensene i bassen krever at det flyttes mye luft. Dette stiller krav til vandringsfrihet av bassmembranet. Jo mer et basselement må jobbe for å opprettholde et visst lydtrykk, jo dårligere blir dynamikken. Et stort areal vil i stor grad kompensere for membranets vandringsfrihet, og for å oppnå god dynamikk i bassen er det et ultimatum at membranet beveger seg så lite som mulig ved høyt lydtrykk.
Målet er at dynamikken følger økt effekttilførsel, men det er samtidig poengløst å ha et system som har så enorm dynamisk frihet at man må opp i øredøvende lydtrykk før dynamikken blir dårlig.
Mvh.
Vidar
Så er sp.målet: Hvor går grensen for hva som er akseptabel tap av dynamikken?
Det er særlig basselementer og diskantelementer som må lide av begrenset dynamikk, og da særlig i den dypeste bassen for basselementer og de laveste frekvensene for diskanten.
Som allerede nevnt vil den dynamiske begrensningen avhenge av tilført effekt til høyttaleren, men det er et par forhold til som er avgjørende for dynamikk: Elementets arbeidsområde i frekvens, og elementmembranens areal/vandringsfrihet - så dette kan selvsagt berøre mellomtonen også hvis denne er for liten i forhold til dens nedre arbeidsområde.
Sp.målet om hvor grensen går for akseptabelt tap av dynamikken, avhenger til slutt av hvor høyt man i praksis spiller musikk. Spiller man ofte veldig høyt, stilles det store krav til høyttalerelementenes evne til å flytte den luften som signalet krever for å opprettholde god dynamikk, men hvis man stort sett holder seg til moderate lydstyrker stilles det mindre krav.
Diskantelementets begrensning.
Domediskanter i 25mm klassen har i praksis ingenting å gjøre særlig under 4kHz. De måler ofte rett frekvensgang så langt ned som 1 - 1,5kHz, men dette er ved 1W tilført effekt. Skrur man opp lydstyrken en god del, vil frekvensomfanget bli begrenset til f.eks 3kHz som nedre frekvens diskanten kan gjengi. Dette fordi vandringsfriheten av diskantmembranet er veldig begrenset og arealet er alt for lite. Dette begrenser frekvensomfanget når tilført effekt øker. Du får begrenset dynamikk i de nedre frekvensene, og i tillegg masse forvrengning som etterhvert høres ut som skriking i diskanten. Alternativet for å få økt dynamikk og et noen lunde konstant frekvensomfang ved økt effekttilførsel er å bruke en diskant med større areal. For å oppfylle kravet om frekvensgang opp til minimum 20kHz er vel bånddiskanter det eneste alternativet med stort areal og stort frekvensomfang.
Min erfaring er at bånddiskanter spiller renere, luftigere, og mer dynamisk enn nesten hvilken som helst domediskant. Man kan med en god bånddiskant spille skikkelig høyt uten at det låter høyt - hvis dere er med på hva jeg mener. Alternativet er hornladet diskant. Dette gir bedre dynamikk pga. høyere følsomhet - som betyr at lavere effekttilførsel er påkrevet for å få samme lydtrykk. Ulempen er et dårligere signal/støyforhold da hornladningen ikke bare forsterker signalet men også støy fra forsterker og spiller.
For bassen sin del gjelder de samme prinsippene som for diskanten. De nedre frekvensene i bassen krever at det flyttes mye luft. Dette stiller krav til vandringsfrihet av bassmembranet. Jo mer et basselement må jobbe for å opprettholde et visst lydtrykk, jo dårligere blir dynamikken. Et stort areal vil i stor grad kompensere for membranets vandringsfrihet, og for å oppnå god dynamikk i bassen er det et ultimatum at membranet beveger seg så lite som mulig ved høyt lydtrykk.
Målet er at dynamikken følger økt effekttilførsel, men det er samtidig poengløst å ha et system som har så enorm dynamisk frihet at man må opp i øredøvende lydtrykk før dynamikken blir dårlig.
Mvh.
Vidar
