2.Ikke bare, men du har tydeligvis dine ømme punkter du og, som f.eks det å snakke nedsettende om nynorsk. Jeg kan skjønne at man blir irritert til tider, det blir jeg selv og, men det er sjelden en genistrek å legge seg ned på samme nivå som dem man misliker tonen til. Honkey startet sin karriere med brask og bram med det mål for øyet å ta Affa, men fant etter hvert ut at han ikke kom særlig langt med det, og fremstår som en man respekterer i mye større grad med det nivået han befinner seg på nå, Andre har tydeligvis lagt seg på samme linje overfor BB, uten at det slår heldig ut på noen måte. Om man vil sette noen på plass er det mye bedre, som Oddgeir påpeker, å drite de ut med å være saklig og ironisk og ellers overse deres usakligheter.
Affa er jo et kapittel for seg, han har nok såret og krenket mange, men samtidig er han er av dem mange også setter mest pris på her. Men det tar tid å venne seg til sånne, når man vet hvem han er og hva han står for, blir man ikke like såret over drittslenging som om det var den sakligste av alle som plutselig kaller deg for ting man ikke liker å høre.
3. Nei, det var ment generelt, ikke til deg. Men jeg ser ofte noen forsvare en gruppe, mens de selv harselerer med andre.
4.Ja, det er riktig, men jeg tror mange blander bønder og fjøsnisser og ikke helt skiller der. Jeg kjenner bønder, og de tåler akkurat like godt som andre å bli spøkt med. Har stor respekt for dem jeg, og uttrykket sunt bondevett er vel ganske betegnende. At mange i byene ser ned på bønder og folk som bor på landet generelt tror jeg de fleste hever seg over, det sier mest om dem som har slike vrangforestillinger. Jeg bor på landet selv, og ser at enkelte her inne tror jeg er helt bortreist og ikke vet opp og ned på noe som helst av den grunn, sier vel i grunn mest om folks uvitenhet og fordommer å tro dårligere om alle som ikke springer etter trikken hver dag.
Det er generelt lite av dei som tek sjansen på å målføre seg på nynorsk på vårt felt, så eg bestemte meg tidleg for å skrive alt eg gjorde om hifi slik. Eg vart iallfall sur då Puls HiFi omsette ein omtale frå nynorsk til bokmål utan å spørje eingong (....attende på midten av 80-talet -jaja..)
Finn det enklast å tenkje på meg sjølv som fanatikar, og slikt forpliktar til ein viss grad.
Dette med å legge seg på same nivå som sendaren av ei melding, er spennande som eksperiment. Som regel funkar det ikkje særleg godt, men på same måte som ein del ironi, teater, poesi m.m. kan det fungere som spire til ettertanke. Kanskje ikkje så mykje til den som ein debatterer med, men til dei som står og observerar på sidelinja. Kor mykje skal til før dei engasjerer seg? Ein slags form for drama, og i alle fall eit kunstnarleg uttrykk.
Affa visste også korleis ein skulle provosrere, men hans kunstnarlege uttrykk var på ein måte meir krevjande ut frå at ein måtte ha forståing for rollefiguren, litt historie m.m. Både Honkey og eg forstod ikkje uttrykket i starten, men det kom seg etter kvart, trur eg...
Når det gjeld BB sitt kunstlarlege nivå, vert det eigentleg litt for naivistisk til at eg har sansen for det. Eg let meg eigentleg ikkje forarge (bortsett frå når det gjeld nynorsken, sjølvsagt ;D), men er elles litt famlande ovanfor korleis ein skal gjere dei passande dansetrinna mot denne makkaren. Skjønar godt dei som er redde for tærne sine.....
Har tenkt litt på ironi. Men ironi er vanskeleg utan kroppsspråk. Og så må ironi forståast.....
Når det gjeld å bryte eit mønster (i mitt tilfelle av å vere sakleg, vel eg å tolke...
), er det oftast grunna i å skape kontrast. Kontrast er eit av dei sterkaste verkemiddel vi har, tenk berre på "paukeslaget" til Haydn, eller bruk av komplementærfargar i eit maleri. Så når eg vel å bruke ord som "kødd" eller "idiot", er det rimeleg gjennomtenkt.
3. Svært menneskleg, og rimeleg forståeleg når ein t.d. tykkjer måten Per Sandberg og Øysten Djupedal vert "tilgjevne" for sine feiltrinn. Det ser ut som folk er tilbøyelege til å tilgje "sine eigne" feil langt lettare enn "dei andre". Jfr flisa i sin brors auge....
4. Eg er oppteken av at også banning, kalleord og kjefting skal innehalde ei grunnkjerne av språkleg informasjon. Når omgrepa mister si grunntyding og berre er ein funksjon av konteksten, vert vi svært så fattige i ånda, tykkjer eg.
Kjenner ingen som baserer seg utelukkande på fordomar mot andre, og heller ingen som er heilt fri slike. I ganske mange samanhengar må ein rasjonalisere litt og sjå somme som medlemer av ei gruppe, i staden for einskildindivid. Kinesarar, høgrefolk og vinylentusiastar kan vere både utmerka og drittsekkar.....men det er ikkje alltid tema.
