Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.866
    Antall liker
    1.679
    Sted
    Bislett
    Iflg en internasjonal studie klarer kun 2% av norske fjerdeklassinger å løse regnestykket 53x26.
    I Taiwan klarer 88% det samme regnestykket.
    Hva sier det om kvaliteten på den norske skolen?
    Har vi kanskje vilt litt vel lenge på laubærene mon tro, og hva mener utdanningsministeren om dette?
    Er vi i ferd med og kaste fremtiden vår på båten?
    Men det er jo fremdeles typisk norsk og være norsk da...
    Setter egentlig den moderne lærer seg i respekt i klasserommene, eller vil han/hun bare være "kul" og lar elevene styre?
     

    Vegardaase

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.07.2005
    Innlegg
    1.963
    Antall liker
    2
    Helt klart for dårlig nivå på skolen. Jeg tror løsningen er høyere krav, men dette vil selvfølglig gjøre at færre klarer seg og det er nok ikke politisk ønskelig.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    decibelius skrev:
    Iflg en internasjonal studie klarer kun 2% av norske fjerdeklassinger å løse regnestykket 53x26.
    I Taiwan klarer 88% det samme regnestykket.
    Hva sier det om kvaliteten på den norske skolen?
    Isolert sett ingen verdens ting. Kanskje det norske pensumet er litt anderledes enn det taiwanske? Det er jo litt forskjellig i norsk skole også. En steinerskolelev kan jo gjerne snakke litt tysk i 3. klasse men en i den offentlige skolen kanskje ikke forstår et ord før valgfagtimene i 9.klasse er påbegynt.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    decibelius skrev:
    Setter egentlig den moderne lærer seg i respekt i klasserommene, eller vil han/hun bare være "kul" og lar elevene styre?
    Lærere som er nødt til "å sette seg i respekt" er gjerne de aller dårligste lærerene. Hvis man ikke kan engasjere og inspirere elevene uten å bruke autoritet og sanskjoner, så burde man heller finne noe annet å gjøre.
     

    Vegardaase

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.07.2005
    Innlegg
    1.963
    Antall liker
    2
    Leste akkurat artikkelen på vg nå. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=539280

    Jeg er oppgitt over at så få av våre fjerdeklassinger ikke klarer dette regnestykket
    personlig synes jeg det er verre at 70% av lærerskolestudentene strøk matematikkeksamen med oppgaver av lignende vansklighetsgrad (husker jeg leste om saken på en nettavis der det lå en link til selve eksamen, men finner det ikke igjen).
     

    Polka

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.07.2003
    Innlegg
    5.472
    Antall liker
    3.616
    Torget vurderinger
    96
    Gjestemedlem skrev:
    decibelius skrev:
    Setter egentlig den moderne lærer seg i respekt i klasserommene, eller vil han/hun bare være "kul" og lar elevene styre?
    Lærere som er nødt til "å sette seg i respekt" er gjerne de aller dårligste lærerene. Hvis man ikke kan engasjere og inspirere elevene uten å bruke autoritet og sanskjoner, så burde man heller finne noe annet å gjøre.
    Snakker du av erfaring her? Har selv jobbet innen skole og barnehage de siste 5 årene. Hvor lett tror du det er å inspirere barn som daglig får
    gjøre som de vil hjemme, og ikke har oppdragelse i det hele tatt? Slike barn er det så mange av i skolen, så litt disiplin er helt nødvendig.
    En annen ting er at det er altfor få menn i norsk skole.
    Dessuten er det helt galt at lærere som setter seg i respekt er dårlige, det er tvert om de som har BÅDE autoritet og en overbevisning og glede for faget som er de beste lærerne. Jeg har sett eksempler på snille og gode lærere som bare mener godt, og som tror alt kan løses ved riktig pedagogikk men som ikke har fått til noen verdens ting. En annen lærer jeg har jobbet med hadde veldig klare regler på hva han aksepterte i klasserommet, samtidig lærte ungene mye av han og han var godt likt. Selv om han måtte være streng innimellom.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.083
    Antall liker
    2.620
    Gjestemedlem skrev:
    decibelius skrev:
    Setter egentlig den moderne lærer seg i respekt i klasserommene, eller vil han/hun bare være "kul" og lar elevene styre?
    Lærere som er nødt til "å sette seg i respekt" er gjerne de aller dårligste lærerene. Hvis man ikke kan engasjere og inspirere elevene uten å bruke autoritet og sanskjoner, så burde man heller finne noe annet å gjøre.
    Det at så mange elever er skoletrøtte og leie etter 10 ende klasse, og at mange faller av i vderegående, kan vi da konkludere med at noe er grunnleggende galt i skolen siden man sannsynligvis ikke føler seg trøtt og lei hvis man er inspirert?
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Polkagris skrev:
    Snakker du av erfaring her? Har selv jobbet inne skole og barnehage de siste 5 årene. Hvor lett tror du det er å inspirere barn som daglig får
    gjøre som de vil hjemme, og ikke har oppdragelse i det hele tatt? Slike barn er det så mange av i skolen, så litt disiplin er helt nødvendig.
    En annen ting er at det er altfor få menn i norsk skole.
    Det er klart man skal tilstrebe ro og orden i klasserommet. Hvis de bråkete ungene ikke kan oppføre seg bør de tas ut av den vanlige klassen og settes i egne bråkmakerklasser. Det samme gjelder de vanlige elevene også. Det er bedre å dele dem inn etter evner, kunnskaper og modning og ikke kun etter alder. På denne måte vil alle kunne få en mer tilpasset undervisning og en sjanse til å yte det beste de kan, og læres opp til at det er dem selv de skal forbedre og konkurrere mot og ikke bare måle seg mot de andre som er rundt en til enhver tid.

    De beste elevene har lite utbytte av den vanlige undervisningen, og med mindre de har rike foreldre så skusler de ofte bort sine evner. De svakeste elevene klarer ikke og følge med, og bruker heller tiden på å skaffe oppmerksomhet rundt en selv og ødelegge for de andre. Selv ikke den middelmådige massen har mye glede av å ha sistnevnte rundt seg.

    Så den store falitten i norsk skole er idéen om enhetsskolen og den nesegruse hyllesten til det middelmådige.
     

    Valentino

    JB rünnhilde
    Ble medlem
    23.04.2008
    Innlegg
    28.385
    Antall liker
    20.791
    Sted
    Ottestad
    Torget vurderinger
    1
    På ingeniørgøyskolen var jeg med på å vinne et rebusløp en gang. Vi var nærmest idealtiden, hehe.
     
    • Liker
    Reaksjoner: Bx

    Polka

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.07.2003
    Innlegg
    5.472
    Antall liker
    3.616
    Torget vurderinger
    96
    Gjestemedlem skrev:
    Polkagris skrev:
    Snakker du av erfaring her? Har selv jobbet inne skole og barnehage de siste 5 årene. Hvor lett tror du det er å inspirere barn som daglig får
    gjøre som de vil hjemme, og ikke har oppdragelse i det hele tatt? Slike barn er det så mange av i skolen, så litt disiplin er helt nødvendig.
    En annen ting er at det er altfor få menn i norsk skole.
    Det er klart man skal tilstrebe ro og orden i klasserommet. Hvis de bråkete ungene ikke kan oppføre seg bør de tas ut av den vanlige klassen og settes i egne bråkmakerklasser. Det samme gjelder de vanlige elevene også. Det er bedre å dele dem inn etter evner, kunnskaper og modning og ikke kun etter alder. På denne måte vil alle kunne få en mer tilpasset undervisning og en sjanse til å yte det beste de kan, og læres opp til at det er dem selv de skal forbedre og konkurrere mot og ikke bare måle seg mot de andre som er rundt en til enhver tid.

    De beste elevene har lite utbytte av den vanlige undervisningen, og med mindre de har rike foreldre så skusler de ofte bort sine evner. De svakeste elevene klarer ikke og følge med, og bruker heller tiden på å skaffe oppmerksomhet rundt en selv og ødelegge for de andre. Selv ikke den middelmådige massen har mye glede av å ha sistnevnte rundt seg.

    Så den store falitten i norsk skole er idéen om enhetsskolen og den nesegruse hyllesten til det middelmådige.
    Forstår tankegangen, det er mange gode elever som lider under at alle skal behandles noenlunde likt. Men faren med å lage "taperklasser" er at mange av de svake elevene mister enda mer motivasjon, og klarer seg enda dårligere enn de ellers ville ha gjort. De sterke elevene klarer seg uansett, og det er faktisk ingen menneskerett å få bedre muligheter jo smartere du er? En annen ting du ikke ha tenkt på, er at flere av de urolige elevene faktisk er evnerike. Jeg har sett en gutt som surfet gjennom skolen helt til 8 klasse på bare evner, han gjorde aldri lekser, hadde aldri bøker og bråkte masse. Likevel klarte han alt på prøver, og fikk matteoppgaver for neste årstrinn de gangene han gadd å gjøre noe. Hva gjør vi med slike elever? Dessuten går det fint ann å legge til rette for individuelle ferdigheter i den skolen vi har.

    Det aller største problemet slik jeg har sett det er mangel på ressurser.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.083
    Antall liker
    2.620
    Valentino skrev:
    På ingeniørgøyskolen var jeg med på å vinne et rebusløp en gang. Vi var nærmest idealtiden, hehe.
    Jeg var med på å vinne naturstikonkkuransen, var så flink atte..
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Polkagris skrev:
    Forstår tankegangen, det er mange gode elever som lider under at alle skal behandles noenlunde likt. Men faren med å lage "taperklasser" er at mange av de svake elevene mister enda mer motivasjon, og klarer seg enda dårligere enn de ellers ville ha gjort. De sterke elevene klarer seg uansett, og det er faktisk ingen menneskerett å få bedre muligheter jo smartere du er? En annen ting du ikke ha tenkt på, er at flere av de urolige elevene faktisk er evnerike. Jeg har sett en gutt som surfet gjennom skolen helt til 8 klasse på bare evner, han gjorde aldri lekser, hadde aldri bøker og bråkte masse. Likevel klarte han alt på prøver, og fikk matteoppgaver for neste årstrinn de gangene han gadd å gjøre noe. Hva gjør vi med slike elever? Dessuten går det fint ann å legge til rette for individuelle ferdigheter i den skolen vi har.

    Det aller største problemet slik jeg har sett det er mangel på ressurser.
    Gutten du nevner er jo et stjerneeksempel på hva jeg sikter til. Hans ekstraordinære evner gjorde at han slapp unna uten å gjøre mye. Han fikk kanskje aldri brukt sine evner i den klassen han gikk, fordi han egentlig hørte hjemme på et høyere trinn. Hadde han fått undervisning som var tilpasset hans nivå så var han sikkert en helt annen person i dag. Når han må lide seg igjennom meningsløse timer på skolen fordi han har fått med seg hva det handler om for lenge siden, så er det ikke rart det han blir apatisk eller heller finner på noe baluba siden det i det minster litt mindre kjedelig.

    Det er et godt eksempel på en gutt som ikke hørte hjemme i på det trinnet han gikk... men hans situasjon skyldes jo nettopp at man driter i elever med evner og tenker som du gjør at "De sterke elevene klarer seg uansett". Hvilken bortkastet skolegang det må ha vært for denne gutten som følger av dette.

    Test elevene, grundig, tidlig og ofte og plasser dem i klasser som er tilpasset det modningstrinnet de er på og de evner og kunnskaper de har. Drit i hvor gamle de er og hva sidemannen evner. Gi alle en meningsflyt skolegang!

    Hvorfor denne trangsynte ideen om at en hvilken som helst tilfeldig gruppe elever skal stues sammen kun fordi de har samme postnummer og fødselsår? Er det ikke på tide å komme bort fra denne kollektivistiske tankegangen som egentlig ikke er noen til gavn?

    Kanske det krever mer ressurser. Da får man skaffe det til veie da. Men man løser ikke det grunnleggende problemet kun med å lappe på dagens holdninger til elever og opprettholde den hellige enhetsskolen.

     

    Vedlegg

    decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.866
    Antall liker
    1.679
    Sted
    Bislett
    Mener og huske at jeg hadde kontroll på enkel matte i fjerde klasse (på slutten av 1800 tallet ;D). I dag er sikkert pensum endret siden den gang, men jeg har en niese på 8 og hun sier hun skal lære dette til neste år, og det blir vel tredje klasse...
    Elevene på lærerhøyskolen er sikkert travelt opptatt på Facebook og i nærheten av ølkrana vil jeg tro - er ikke så sikker på at det hjalp å sette opp lønningene kraftig for noen år tilbake - det er nok holdningene til lærerne som kunne vært bedre - men det er jo ett fenomen som ikke bare gjelder lærerne da...
     

    Sleiven

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2003
    Innlegg
    2.302
    Antall liker
    21
    40 års nedvurdering av kunnskap fra venstresidens velmenende idioter setter sine spor..
    Det er lenge siden jeg måtte lære førstårstudenter på Universitetet brøkregning...
    Halvparten av sykepleiestudentene klarer ikke enkel prosentregning, og setter pasienters liv og helse i fare hver gang de setter en medisindose...!!

    Og snart begyner broene å falle ned, forresten tunnellene har jo begynt å rase sammen allerede...
    Sleiven
     

    Hamram

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    10.09.2006
    Innlegg
    1.120
    Antall liker
    8
    Torget vurderinger
    1
    decibelius skrev:
    Iflg en internasjonal studie klarer kun 2% av norske fjerdeklassinger å løse regnestykket 53x26.
    I Taiwan klarer 88% det samme regnestykket.
    Hva sier det om kvaliteten på den norske skolen?
    Har vi kanskje vilt litt vel lenge på laubærene mon tro, og hva mener utdanningsministeren om dette?
    Er vi i ferd med og kaste fremtiden vår på båten?
    Men det er jo fremdeles typisk norsk og være norsk da...
    Setter egentlig den moderne lærer seg i respekt i klasserommene, eller vil han/hun bare være "kul" og lar elevene styre?
    Jeg tok meg den frihet å sjekke litt fakta omkring denne "skandalen". Matematikken det her henvises til, er ikke pensum for norske fjerdeklassinger. Dermed burde vel diskusjonen heller handle om læreplanen?

    Uansett er det litt av et sprang man gjør her, fra å feilaktig kritisere norske fjerdeklassinger (jepp, de kan lese ;) ), til å langt på vei gi "kule" lærere skylden for denne kvalitetsmangelen...

    Førsteamanuensisen som har offentliggjort disse tallene kan vel dessverre stå som et eksempel på alle som ynder å kritisere norsk skole, og som slett ikke vet hva som foregår i skolen.

    Læreplanene som skolene (og lærerne) må forholde seg til, kommer fra departementet. Det er rett og slett våre folkevalgte som roter til norsk skole.

    PS: For hva det er verdt; jeg vedder på at norske fjerdeklassinger er mye bedre i engelsk, enn hva tilsvarende klassetrinn er på Taiwan. ;)
     

    salvatore

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    29.10.2002
    Innlegg
    326
    Antall liker
    15
    Torget vurderinger
    8
    Som grunnskolelærer må jeg si meg enig mange av poengene til Gjestemedlem. Enhetsskolen fungerer kanskje i teorien, men i praksis hemmer den mye. Jeg tør ikke tenke på hvor mye bedre undervisningen ville blitt hvis jeg kunne sparke ut et par av elevene, som åpenbart ikke fungerer i en skolesituasjon, men allikevel blir stuet inn sammen med øvrigheten.

    cj
     

    el_mariachi

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    5.636
    Antall liker
    394
    Greven skrev:
    personlig synes jeg det er verre at 70% av lærerskolestudentene strøk matematikkeksamen med oppgaver av lignende vansklighetsgrad (husker jeg leste om saken på en nettavis der det lå en link til selve eksamen, men finner det ikke igjen).
    Her er vi vel ved kjernen av problemet tenker jeg, ikke lett å engasjere noen i noe man ikke har kunnskap om.

    Hvis man klarer å se hva den enkelte elev er interesert i, og viser at matten kan brukes i den enkeltes sammenheng tror jeg at mye er vunnet.
     

    Haavard

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    30.11.2002
    Innlegg
    7.012
    Antall liker
    2.078
    Sted
    Lena
    Torget vurderinger
    1
    Gjestemedlem skrev:
    Polkagris skrev:
    Snakker du av erfaring her? Har selv jobbet inne skole og barnehage de siste 5 årene. Hvor lett tror du det er å inspirere barn som daglig får
    gjøre som de vil hjemme, og ikke har oppdragelse i det hele tatt? Slike barn er det så mange av i skolen, så litt disiplin er helt nødvendig.
    En annen ting er at det er altfor få menn i norsk skole.
    Det er bedre å dele dem inn etter evner, kunnskaper og modning og ikke kun etter alder. På denne måte vil alle kunne få en mer tilpasset undervisning og en sjanse til å yte det beste de kan, og læres opp til at det er dem selv de skal forbedre og konkurrere mot og ikke bare måle seg mot de andre som er rundt en til enhver tid.

    De beste elevene har lite utbytte av den vanlige undervisningen, og med mindre de har rike foreldre så skusler de ofte bort sine evner. De svakeste elevene klarer ikke og følge med, og bruker heller tiden på å skaffe oppmerksomhet rundt en selv og ødelegge for de andre. Selv ikke den middelmådige massen har mye glede av å ha sistnevnte rundt seg.

    Så den store falitten i norsk skole er idéen om enhetsskolen og den nesegruse hyllesten til det middelmådige.
    Det er ganske dokumentert at dette ikke hjelper.
    Er enig at flinke elver ikke får de utfordringene de trenger, men spesialklasser for flinke er neppe løsningen. Iallefall ikke hvis man ser på læring av sosial kompetanse som viktig.

    Problemen i norsk skole er ganske fundamentale spør du meg, men også komplekse.
    På min skole mangler vi gode lærebøker, eller lærebøker i det hele. blir vanskelig å være en god lærer da. Klipping, liming, kopiering og leiting etter fagstoff tar da livet av meg.

    Håvard
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Haavard skrev:
    Det er ganske dokumentert at dette ikke hjelper.
    Er det dokumentert at undervisning tilpasset den enkelte elev ikke virker?

    Er det dokumentert at det er gunstigere for resten av elevene å ha bråkmakere og evneveike i klasserommet?

    Eller hva i all verden er det du refererer til her?




    Er enig at flinke elver ikke får de utfordringene de trenger, men spesialklasser for flinke er neppe løsningen. Iallefall ikke hvis man ser på læring av sosial kompetanse som viktig.
    Jeg vil nå se på læring av faglig innhold som det viktigste. Å lære seg å dominere i en klasse med middelmådigheter og utvise tolmodighet med ramp og slaur er kanskje viktig, men når det går på bekostning av det de skal lære av skolefag så mener jeg prioriteten blir feil. Hvorfor i all verden skulle ikke en klasse med flinke elever greie å sosialisere like bra som om de ble plassert i et klassetrinn under der de hører hjemme da?

    Det mest fundamentale problemet for slike klasser er foreldres rett til å overstyre skolen og inistere på at deres lille evneveike spesialtilfelle ikke skal få spesielundervisning men heller være et sort hull av ressurser og oppmerksomhet med retten til å ødelegge for alle de andre.

    Man skal gi alle like muligheter, men man skal ikke gi alle den samme undervisning. For det treffer kun den lille gruppen i midten og kaster bort skoleårene til alle de andre. Alle har rett på undervisning, men man skal ikke har rett til å ødelegge for andre.

    Vi må bort i fra denne enhetstanken. Det er mennesker vi snakker om og ikke roboter som kun skal programeres til å bli gode arbeidere i det store samfunnsmaskineriet.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    decibelius skrev:
    1. Iflg en internasjonal studie klarer kun 2% av norske fjerdeklassinger å løse regnestykket 53x26.
    I Taiwan klarer 88% det samme regnestykket.

    2. Hva sier det om kvaliteten på den norske skolen?
    3. Har vi kanskje vilt litt vel lenge på laubærene mon tro, og hva mener utdanningsministeren om dette?
    4. Er vi i ferd med og kaste fremtiden vår på båten?
    5. Men det er jo fremdeles typisk norsk og være norsk da...
    6. Setter egentlig den moderne lærer seg i respekt i klasserommene, eller vil han/hun bare være "kul" og lar elevene styre?
    1. Interessant. Kva for ein studie?
    2. Ingenting. Men det seier noko om kor godt fjerdeklassingar løyser multiplikasjonsoppgåver på dette nivået.
    3. Ministeren vår meiner lite, men seier at det er kommunene og Lokaldemokratiet som har ansvaret for kvaliteten. Med inntekssystemet til kommunene vi fekk i 1986, har Lokaldemokratiet kunna gjort akkurat som det ville når det gjeld nedbygging av uvesentlege oppgåver som t.d. dette med ungar og sånt...
    4. Flott du ser dette. Det har vore åtvara mot dette sidan 86, og når no generasjonen som er utdanna etter den tid står klar til å ta over roret, er det bra at nokon tenkjer to gonger....har vi gjort noko feil med prioriteringane, eller skal vi ta den vanlege: "Lærarane har skulda".
    5. Det er eg slett ikkje sikker på.
    6. Og korleis snakkast det om skulen og lærarane heime og på ymse nettstadar? Ta ein sjekk på kor mange treff du får på "skole", "lærer" og t.d. "hate" på Nettby (viktigaste myldreplassen for "fluenes herre"-generasjonen anno 2008)
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Gjestemedlem skrev:
    decibelius skrev:
    Setter egentlig den moderne lærer seg i respekt i klasserommene, eller vil han/hun bare være "kul" og lar elevene styre?
    Lærere som er nødt til "å sette seg i respekt" er gjerne de aller dårligste lærerene. Hvis man ikke kan engasjere og inspirere elevene uten å bruke autoritet og sanskjoner, så burde man heller finne noe annet å gjøre.
    Eller så har dei kanskje fått dei aller mest umotiverte elevane frå dei dårlegaste heimane?
     

    Haavard

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    30.11.2002
    Innlegg
    7.012
    Antall liker
    2.078
    Sted
    Lena
    Torget vurderinger
    1
    Det jeg sikter til,Gjestemedlem, er at å dele elever inn i klasse etter kjønn ( du snakker ikke om kjønn), flinkhet, modning ikke har spesiell effekt. Tilpassa opplæring er så meget mer og det virker.

    Håvard
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Greven skrev:
    Leste akkurat artikkelen på vg nå. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=539280

    Jeg er oppgitt over at så få av våre fjerdeklassinger ikke klarer dette regnestykket
    personlig synes jeg det er verre at 70% av lærerskolestudentene strøk matematikkeksamen med oppgaver av lignende vansklighetsgrad (husker jeg leste om saken på en nettavis der det lå en link til selve eksamen, men finner det ikke igjen).
    Ja, kvar skal ein finne lærarstudentar som kan løyse slike rekneoppgåver? Kvifor søkjer ikkje våre beste studentemne seg til lærarstudiet? Kan det ha samanheng med at dei innser at jobben er håplaus og løna for dårleg?
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Haavard skrev:
    Det jeg sikter til,Gjestemedlem, er at å dele elever inn i klasse etter kjønn ( du snakker ikke om kjønn), flinkhet, modning ikke har spesiell effekt. Tilpassa opplæring er så meget mer og det virker.

    Håvard
    Å dele inn elever etter kjønn ser jeg rett og slett som negativt og noe som jeg forbinder med strenge religiøse miljøer.

    Å dele inn elever etter deres kunnskapsnivå er ikke det samme som flinkhet. Ne,i jeg vil heller ikke dele inn en klasse i de flinke og de mindre flinke. Men det er lite hensiktsmessig å repetere kunnskap til elever som allerede innehar denne kunnskapen i stedet for å lære noe nytt eller gå litt videre i pensum. Elever et veldig forskjellige selv om alderen er lik. Noen av dem kunne nesten være lærer for de andre, mens noen igjen ikke greier å henge med fordi de mangler det nødvendige grunnlaget fra tidligere.

    Vi deler allerede inn en klasse etter modning. Det er jo derfor klasser deles inn i rigide alderstrinn der fordi man anntar at de da har noenlunne den samme baggasje og evner. Men slik er det jo ikke...

    Jeg har litt sans for den tidligere engleske modellen den elevene valgte A-levels og O-levels der de selv kunne velgt hvor mye de ville fordype seg i de forskjellige fagene alt etter deres egne evner og interesser. Om vi ikke kopierer dette nøyaktig, for det var sikkert svakheter i dette systemet også, så er denne grunnideen noe jeg har stor tro på.

    Det er klart det også er andre modeller for tilpasset undervisning som kan være gode. Det kan være mer individuelle oppgaver og grupper, prosjektarbeid og mindre fokus på foredregsmodellen. Men jeg mener nå likevel at man må ta et oppgjør med tanken om at alle skal lære det samme og i samme tempo og til samme tid og på samme sted omgitt av hverandre til enhvær tid. Det fører bare til middelmådighet for å bruke nok en floskel.

    Jeg mener at alle elever burde ha rett på en undervisning som er tilpasset det nivå de befinner seg på, og ikke bare godta et minste felles multiplum. Vi kan så mye bedre enn det. Og samfunet må da være bedre tjent med at skoleverket oppfordrer til og oppmuntrer elevene til å nå så langt som de har evner og kapasitet til og ikke bare sover seg gjennom år med uinteresasnt undervisning som er tilpasset elever med lærevansker og adferdsproblemer.

    Og like viktig, at skolen har mulihet til lettere å fjerne elever som ødelegger undervisningen for de andre elevene. Ikke ved at de er lite flinke eller krever ressurser og oppmerksomhet, men hvis de har adferdsvansker. Foreldre burde ha anledning til å saksøke skolene hvis ikke skolen grep inn i slike tilfeller. Rett til undervisning innebærer ikke rett til å ødelegge den for andre.
     

    Vegardaase

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.07.2005
    Innlegg
    1.963
    Antall liker
    2
    Helt klart Arve. Det er alt for enkelt å legge skylden alene på lærerne. Jeg kan tenke meg at det kan være en utrolig frustrerende jobb der man kjemper mot bråkmakere og stadig mere frekk ungdom på den ene siden og svært begrensede resurser med elendige lærebøker og dårlige skolebygg på den andre.

    Jeg tror at om kravene hadde vært strengere, ville resultatet vært at elevene selv innså at man måtte konsentrere seg og jobbe hardt for å få gode karakterer som så igjen gjorde at man fikk den høyere utdannelsen man ønsket. Men hva skal motivere elevene til dette? I et land der høyere utdannelse gir svært lite (økonomisk) uttelling og helten er Lottomillionæren eller den ufaglærte grunderen som kommer seg opp og frem utden ordentlig utdannelse?
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Gjestemedlem skrev:
    Polkagris skrev:
    Snakker du av erfaring her? Har selv jobbet inne skole og barnehage de siste 5 årene. Hvor lett tror du det er å inspirere barn som daglig får
    gjøre som de vil hjemme, og ikke har oppdragelse i det hele tatt? Slike barn er det så mange av i skolen, så litt disiplin er helt nødvendig.
    En annen ting er at det er altfor få menn i norsk skole.
    1. Det er klart man skal tilstrebe ro og orden i klasserommet.

    2. Hvis de bråkete ungene ikke kan oppføre seg bør de tas ut av den vanlige klassen og settes i egne bråkmakerklasser.

    3. Det samme gjelder de vanlige elevene også. Det er bedre å dele dem inn etter evner, kunnskaper og modning og ikke kun etter alder.

    4. På denne måte vil alle kunne få en mer tilpasset undervisning og en sjanse til å yte det beste de kan, og læres opp til at det er dem selv de skal forbedre og konkurrere mot og ikke bare måle seg mot de andre som er rundt en til enhver tid.

    5. De beste elevene har lite utbytte av den vanlige undervisningen, og med mindre de har rike foreldre så skusler de ofte bort sine evner.

    6. De svakeste elevene klarer ikke og følge med, og bruker heller tiden på å skaffe oppmerksomhet rundt en selv og ødelegge for de andre.

    7. Selv ikke den middelmådige massen har mye glede av å ha sistnevnte rundt seg.

    8. Så den store falitten i norsk skole er idéen om enhetsskolen

    9. og den nesegruse hyllesten til det middelmådige.
    1. Her trur eg det er få som ikkje er einige. Bortsett frå nokre elevane, då. Slett ikkje alle. Men slike som har ADHD, problem heime, vert mobba, osb.

    2. Kva med ADHD-klasse, det er snakk om elevar som eigentleg kan yte svært mykje under optimaliserte tilhøve (no er det ikkje all ADHD som er lik, vel å merke)? Kva med skilsmisseforhandlings-klasse? Og korleis skal ein finne ressursar til å ha fleire parallellklassar når ein i utgangspunktet har for lite lærarressurs?

    3. Eg er faktisk einig i at det er svært dumt å dele inn elevane etter det årskull dei er fødde. Då heller etter skonummer eller augefarge...
    Aldersblanding, og relativt små grupper (maks 18, ideelt sett endå mindre) på elevar som gjekk saman, slik nærmiljøskulane dreiv tidlegare, og faktisk driv enno, sjølv om talet på slike skular er sterkt redusert. Desse skulane var gjerne mellom dei beste. Men dei leggjast ned av Lokaldemokratane, uansett kor gode dei er.

    4. Eg har jobba i over ti år etter slikt mønster, og det er klart betre enn det systemet eg opplever i skulen pr dato. Men det er ikkje politisk vilje til å satse på slikt, er eg redd. Dei siste 22 åra er det lagt ned om lag 900 skular, og dei fleste av desse med aldersblanda organisasjonsform.

    5. Tull. Dei har stort utbytte når dei berre får den fokusen og den oppfylginga dei treng.

    6. Tull. Dei har stort utbytte når dei berre får den fokusen og den oppfylgjinga dei treng.

    7. Tull. Dei har stort utbytte når dei berre får den fokusen og den oppfylgjinga dei treng.

    8. Nei, trua på at kvalitet er gratis er den store flausa.

    9. Med det eg veit har det aldri vore uttrykt ovasjonar for det gjennomsnittlege. Bjørnson sitt utgangspunkt for Bård skulemester (Ole Viig, det ligg føre ein glimrande biografi skriven av Torstein Høverstad på 30-talet) greidde faktisk å få fram det spesielle i elevane sine. Det kosta rett nok mykje, den gode Ole ga avkall på familieliv og mykje anna for å kunne gjere som "tyttebæret oppå tuva" i songen av Aasmund Olavsson Vinje.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Gjestemedlem skrev:
    Polkagris skrev:
    Forstår tankegangen, det er mange gode elever som lider under at alle skal behandles noenlunde likt. Men faren med å lage "taperklasser" er at mange av de svake elevene mister enda mer motivasjon, og klarer seg enda dårligere enn de ellers ville ha gjort. De sterke elevene klarer seg uansett, og det er faktisk ingen menneskerett å få bedre muligheter jo smartere du er? En annen ting du ikke ha tenkt på, er at flere av de urolige elevene faktisk er evnerike. Jeg har sett en gutt som surfet gjennom skolen helt til 8 klasse på bare evner, han gjorde aldri lekser, hadde aldri bøker og bråkte masse. Likevel klarte han alt på prøver, og fikk matteoppgaver for neste årstrinn de gangene han gadd å gjøre noe. Hva gjør vi med slike elever? Dessuten går det fint ann å legge til rette for individuelle ferdigheter i den skolen vi har.

    Det aller største problemet slik jeg har sett det er mangel på ressurser.
    1. Gutten du nevner er jo et stjerneeksempel på hva jeg sikter til. Hans ekstraordinære evner gjorde at han slapp unna uten å gjøre mye.

    2.Han fikk kanskje aldri brukt sine evner i den klassen han gikk, fordi han egentlig hørte hjemme på et høyere trinn.

    3. Hadde han fått undervisning som var tilpasset hans nivå så var han sikkert en helt annen person i dag.

    4. Når han må lide seg igjennom meningsløse timer på skolen fordi han har fått med seg hva det handler om for lenge siden, så er det ikke rart det han blir apatisk eller heller finner på noe baluba siden det i det minster litt mindre kjedelig.

    Det er et godt eksempel på en gutt som ikke hørte hjemme i på det trinnet han gikk... men hans situasjon

    5. skyldes jo nettopp at man driter i elever med evner og tenker som du gjør at "De sterke elevene klarer seg uansett". Hvilken bortkastet skolegang det må ha vært for denne gutten som følger av dette.

    6. Test elevene, grundig, tidlig og ofte og plasser dem i klasser som er tilpasset det modningstrinnet de er på og de evner og kunnskaper de har. Drit i hvor gamle de er og hva sidemannen evner.

    7. Gi alle en meningsflyt skolegang!

    8. Hvorfor denne trangsynte ideen om at en hvilken som helst tilfeldig gruppe elever skal stues sammen kun fordi de har samme postnummer

    9. og fødselsår?

    10. Er det ikke på tide å komme bort fra denne kollektivistiske tankegangen som egentlig ikke er noen til gavn?

    11. Kanske det krever mer ressurser. Da får man skaffe det til veie da.

    12. Men man løser ikke det grunnleggende problemet kun med å lappe på dagens holdninger til elever og opprettholde den hellige enhetsskolen.

     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Audiophile-Arve skrev:
    1. Her trur eg det er få som ikkje er einige. Bortsett frå nokre elevane, då. Slett ikkje alle. Men slike som har ADHD, problem heime, vert mobba, osb.
    Ja, man bør ha egne klasser og skoler for elever med store adfærdsproblmer. Ikke kun for deres egen del, men like mye for å skjerme omgivelsene.


    2. Kva med ADHD-klasse, det er snakk om elevar som eigentleg kan yte svært mykje under optimaliserte tilhøve (no er det ikkje all ADHD som er lik, vel å merke)? Kva med skilsmisseforhandlings-klasse? Og korleis skal ein finne ressursar til å ha fleire parallellklassar når ein i utgangspunktet har for lite lærarressurs?
    Hvis disse problemene ikke er noe midlertidig som skolen kan hanskes med og det går ut over alle de andre elevene. Så ja, omplasser dem, uahvengig av hva som er årsaken. Men gi dem samtidig hjelp til å takle problemene og komemr tilbake til en normalsituasjon.



    3. Eg er faktisk einig i at det er svært dumt å dele inn elevane etter det årskull dei er fødde. Då heller etter skonummer eller augefarge...
    Aldersblanding, og relativt små grupper (maks 18, ideelt sett endå mindre) på elevar som gjekk saman, slik nærmiljøskulane dreiv tidlegare, og faktisk driv enno, sjølv om talet på slike skular er sterkt redusert. Desse skulane var gjerne mellom dei beste. Men dei leggjast ned av Lokaldemokratane, uansett kor gode dei er.
    Ja de beste løsningen og det mest kostnadseffektive er slett ikke alltid det samme. Det er lett å få en Rema1000 skole hvis man bare henger seg opp i målt undervisning per krone eller noe slikt.

    4. Eg har jobba i over ti år etter slikt mønster, og det er klart betre enn det systemet eg opplever i skulen pr dato. Men det er ikkje politisk vilje til å satse på slikt, er eg redd. Dei siste 22 åra er det lagt ned om lag 900 skular, og dei fleste av desse med aldersblanda organisasjonsform.
    Jo mer budgettavsvar som ligger på lokalpolitikerene, jo større en sjansen for at skole blir nedprioritert når kommunen her stram økonomi eller det er noen prestigeprosjekter som krever sitt.


    9. Med det eg veit har det aldri vore uttrykt ovasjonar for det gjennomsnittlege.
    Nei ovasjoner ligger ikke i middelmådighetens natur, den evner ikke å begeistre, den kveler begeisting og fører til en sedat aksept av at noe er "god nok" i stedet for "godt" . Men enhetsskolen og tanken på at alle elever skal få samme undervisning står svært sterkt i mange miljøer.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Audiophile-Arve skrev:
    1. Han skulle kanskje vore medisinert litegrann...? Eller vore plassert i fosterheim? At han ikkje jobba, og heller ikkje sat stille, hadde nok fleire forklaringar enn at han måtte sitte saman med andre elevar med litt dårlegare evner enn seg sjølv. Etter mi erfaring er intelligensen ein sterkt overvurdert eigenskap.
    Det har jo lite med hvem som sitter rundt å gjøre og deres evner. Men får man aldri større utfordringer enn å prestere like mye som de middelmådige, så fører det til at man kanaliserer sin energi i mer destruktiv retning.

    Joho!

    3. Eller for å seie det med min salige bestefar: Han skulle hatt meir juling. (Eller mindre....?)
    Det er jo de enkle sjelers disiplin.


    4. Sikkert ikkje. Før eller seinare nådde også denne eleven sitt inkompetansenivå, og om han ikkje hadde gjort leksa si, hadde han ganske sikkert heller ikkje lært gloser, forstått føringsmåtar eller meistra korrekt rettskriving. Det må nemleg øving til for å klare dette.
    Elevene bør jo møte sitt inkompetansenivå så ofte som det lar seg gjøre. Det er jo slik man tilegner seg ny kompetanse, og det er vel også hovedpoenget med skolen slik jeg ser det.




    Ikkje belemrast med konfliktløysing på episodene frå sist friminutt, eller finne ut kven som vert mobba kvifor. Elevane skal ganske enkelt ikkje mobbe, stele, drive hærverk eller ha anna destruktiv åtferd. Har dei det, bør foreldra etter mi meining handle.
    Ja her er vi enige. Men hva når foreldrene nekter å gjøre noe da, eller ikke makter det eller er likedan selv? Skal de likevel kunne inistere på at deres yn(d/g)ling skal få fortsette å gjøre dette uten å bli omplassert selv om de er en belasting for de andre elevene og ødelegger deres skolegang?


    6. Er det noko eg etter kvart gjev blanke fan i, er det testar som fortel oss det vi veit frå før.
    Jeg snakker om tester for å hjelpe elevene å finne ut hvilket nivå de hører hjemme på. Som i eksempelet med de engelske A-levels og O-levels. Jeg snakker ikke om tester for å måle undervisningsnivået eller noe slikt. Skal man tilby klasser med forskjellig nivå er det greit å ha noen nøytrale tester i tillegg til lærerenes innspill. Ellers kan vi lett hanve i en situasjon der lærer bruker et slikt system for å kvitte seg med elever de ikke liker trynet på, eller som ikke er tilstrekkelig underdanig og smiskende.. det er endel slike, selv om det selvsagt ikke er normen.


    8. Fordi elevar ikkje har godt av å sendast land og strand rundt med buss eller privatbil. Dei må gå på skule der dei bur. Iallfall dei 7 fyrste åra.
    Geografien er forståelig, men hvorfor alderstrinn er den eneste aksepterte måten å dele klasser på er mindre forståelig.



    10. Med all (...velvel...) respekt: dette er eit populistisk visvasutsegn.
    Slagordspregede utsagn blir jo lett slik ja. :)

    Men jeg er overbevist om at enhetsskolen ikke er den beste modellen for skoleorganisering. Den har for lite fokus på hver enkelt elev og dens individuelle behov alt for stor beskyttelse av likhetsdogmene og har en innebygget aversjon mot dem som hever seg over malens gjennomsnitt og viser evner utover det minimale.


    12. Meir populisme? Kva er det som går av deg?
    Middagsbesøk. Kortversjonen får duge innimellom. ::)
     
    Ø

    ØivindJ

    Gjest
    decibelius skrev:
    Setter egentlig den moderne lærer seg i respekt i klasserommene, eller vil han/hun bare være "kul" og lar elevene styre?
    To tilsvarende dårlige alternativer, om vi snakker om ytterpunktene her.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Så er det opp av skyttergravene og marsj mot maskingeværpostene, ser jeg, fra begge sider.

    Hvorvidt norsk skolevesen er dårlig er kun et problem om man bryr seg med hvordan man gjør det i forhold til omverdenen. Dersom landet skal være et idiotreir som passer på idiotene sine går det helt greit å ha mattelærere som ikke kan regne, språklærere som ikke kan språket, osv. (Min datter har nettopp "fullført" to år med spansk i vgs. En chilener som kunne både norsk og spansk ble sparket ut etter et halvår, fordi han var for god, og fikk de andre spansklærerne til å virke dårlige. Elevene protesterte, men det hjalp lite -- så nå har min datter og klassen sittet i to halvår og løst oppgaver i timene.)

    Jeg gikk ungdomsskolen på tampen av kursplan-inndelingen, og fikk med meg denne med høyeste kursplan. Kom deretter inn på Landsgymnaset i Bø, og tok grunnfag i statsvitenskap på Blindern før jeg reiste utenlands for å studere.
    Norsk gymnas samt ett grunnfag og forberedende var nok til å slippe ett og et halvt studieår av fire ved det amerikanske universitetet jeg søkte meg til.
    I dag kan du bare glemme noe tilsvarende - utenlandske læresteder er dypt skeptiske til norske skolepapirer, og forlanger ofte et batteri av tilleggstester, og i noen tilfeller et innledningssemester.

    Min datter har nylig søkt opptak ved et ledende lærested i England, og senior tutor derfra ringte hennes "referee" ved skolen hun går på med inngående spørsmål om skolens rangering i Norge, samt tradisjon for å sende elever til akademiske læresteder, og kom med detaljerte spørsmål om samtlige av min datters relevante fag, læreplan for disse, o.a.

    Som opptaksansvarlig ved et annet utenlandsk lærested uttrykte det til meg: "It's impossible to take Norwegian grades seriously, they bear no relevance to what the students actually know. Your intermediary higher education awards 5s and 6s for work that at best would barely rate here. What must be particularly frustrating is that students from your tougher schools must accept that students from the schools that grade more leniently get the same or even higher grade point averages. You have a sick system."

    Norsk skolevesen er kjørt fullstendig på ræva, om poenget er å faktisk sørge for at folk lærer i henhold til evner -- men samling i bånn er vi flinke til.
     

    decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.866
    Antall liker
    1.679
    Sted
    Bislett
    Jeg tror en gruppe på +/- 30 elever er altfor stor - dette har mye og si - en halvering blir grisedyr, men hadde vært verdt sin vekt i gull på lang sikt - i Noreg må vi ta oss råd til det!
    Kutt litt ned på byråkratsluket så har vi råd i morgen!
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Gjestemedlem skrev:
    Audiophile-Arve skrev:
    Det har jo lite med hvem som sitter rundt å gjøre og deres evner. Men får man aldri større utfordringer enn å prestere like mye som de middelmådige, så fører det til at man kanaliserer sin energi i mer destruktiv retning.

    Joho!

    3. Eller for å seie det med min salige bestefar: Han skulle hatt meir juling. (Eller mindre....?)
    Det er jo de enkle sjelers disiplin.


    4. Sikkert ikkje. Før eller seinare nådde også denne eleven sitt inkompetansenivå, og om han ikkje hadde gjort leksa si, hadde han ganske sikkert heller ikkje lært gloser, forstått føringsmåtar eller meistra korrekt rettskriving. Det må nemleg øving til for å klare dette.
    Elevene bør jo møte sitt inkompetansenivå så ofte som det lar seg gjøre. Det er jo slik man tilegner seg ny kompetanse, og det er vel også hovedpoenget med skolen slik jeg ser det.



    Ikkje belemrast med konfliktløysing på episodene frå sist friminutt, eller finne ut kven som vert mobba kvifor. Elevane skal ganske enkelt ikkje mobbe, stele, drive hærverk eller ha anna destruktiv åtferd. Har dei det, bør foreldra etter mi meining handle.
    5. Ja her er vi enige. Men hva når foreldrene nekter å gjøre noe da, eller ikke makter det eller er likedan selv? Skal de likevel kunne inistere på at deres yn(d/g)ling skal få fortsette å gjøre dette uten å bli omplassert selv om de er en belasting for de andre elevene og ødelegger deres skolegang?


    6. Er det noko eg etter kvart gjev blanke fan i, er det testar som fortel oss det vi veit frå før.
    Jeg snakker om tester for å hjelpe elevene å finne ut hvilket nivå de hører hjemme på. Som i eksempelet med de engelske A-levels og O-levels. Jeg snakker ikke om tester for å måle undervisningsnivået eller noe slikt. Skal man tilby klasser med forskjellig nivå er det greit å ha noen nøytrale tester i tillegg til lærerenes innspill. Ellers kan vi lett hanve i en situasjon der lærer bruker et slikt system for å kvitte seg med elever de ikke liker trynet på, eller som ikke er tilstrekkelig underdanig og smiskende.. det er endel slike, selv om det selvsagt ikke er normen.


    8. Fordi elevar ikkje har godt av å sendast land og strand rundt med buss eller privatbil. Dei må gå på skule der dei bur. Iallfall dei 7 fyrste åra.
    Geografien er forståelig, men hvorfor alderstrinn er den eneste aksepterte måten å dele klasser på er mindre forståelig.


    10. Med all (...velvel...) respekt: dette er eit populistisk visvasutsegn.
    Slagordspregede utsagn blir jo lett slik ja. :)

    Men jeg er overbevist om at enhetsskolen ikke er den beste modellen for skoleorganisering. Den har for lite fokus på hver enkelt elev og dens individuelle behov alt for stor beskyttelse av likhetsdogmene og har en innebygget aversjon mot dem som hever seg over malens gjennomsnitt og viser evner utover det minimale.


    12. Meir populisme? Kva er det som går av deg?
    Middagsbesøk. Kortversjonen får duge innimellom. ::)
    1. Ein kvar som har undervist litt, oppdagar fort at evnene har forunderleg lite å gjere med kor godt ein elev presterer. Ikkje utan innverknad, sjølvsagt, men eg trur eg har mange med meg når eg seier at det finnest massevis av underytarar som rett og slett ikkje har interesse av å lære noko skulefagleg. Fordi dei ikkje treng det, då dei skal bli fiskarar (for nokre år sidan), profesjonelle foppallspelarar (no for tida) eller jobbe med data (spele spel, altså.)

    2. Det destruktive skjer stort sett i friminutta, når elevane i stor grad er overletne til seg sjølve og dei rammevilkåra som ligg i den samanheng som skuleplassen er. Det er etter mi meining ikkje så mykje destruktivt som skjer i timane. Det er fyrst og framst uro (og dagdrøyming, kanskje spesielt hos jentene?) , som kanskje kan vere destruktivt nok, men eigentleg berre er eit uttrykk for at ein ikkje ynskjer å gjere det ein skal av ulike årsakar, og at ein ynskjer å få fokus frå ein vaksen (som altså er ein lærar i slike samanhengar)

    3. Dei fleste sjeler er enkle.

    4. Det eg meiner, er at fjerdeklassingen som ikkje gadd lære seg den vesle multiplikasjonstabellen, sjølv om evner og anna var på plass (bortsett frå foreldreoppfylgjing, kanskje), møtte ganske store utfordringar når divisjon skulle innlærast seinare på mellomtrinnet. Då har eleven ikkje føresetnaden som skal til. Og må lære fjerdeklassepensum om att (noko han ikkje har tid til i sjette klasse), eller lære seg å leve med den mentale protesa som ein kalkulator utgjer i denne samanheng.
    Du tenkjer forsåvidt greitt her, men det er eit problem med kompetanseomgrepet. Eleven som kan multiplikasjonstabellen vil ha den kompetanse som skal til for å lære seg divisjon. Ein lærer lite av å få oppgåver som er "umulege" ut frå personleg kompetanse, sjølv om alle klassekameratane kan dette.
    Eg har lagt merke til at divisjon er mykje vanskelegare å lære for elevane no enn for berre 7-8 år sidan.

    5. Eg meiner at inkompetente foreldre ikkje må få dominere skulekvardagen. Det må stillast krav til foreldra i myke høgre grad til å samarbeide med skulen. Eg tykkjer også barnevernet må få ein mykje meir stoverein posisjon i dag enn å vere eit skremsel. Institusjonen bør kunne ha ressursar til å hjelpe vanskelegstilte heimar, rådgjeving og coaching er heilt nødvendig for mange. Sjå berre "supernanny"-programma. Banale feil gjerast, utan at ein får hjelp anna enn når tv-selskapet finn underhaldningsverdien av ein sånn serie...

    6. Når vi i skulen i utgangspunktet har og brukar verktøy som diagnostiserer ymse former for lærevanskar, treng vi i veldig liten grad nasjonale prøver, som er det hippaste ein skal satse på frå politikarhald for tida. Nasjonale prøver brukast til å finne ut om du ligg på 3,8 eller 3,1 i gjennomsnittsresultat for dei ymse klassane i dei ulike faga. Ut frå dette skal ein så starte tiltak.
    Tiltaket som verkar aller mest, er når foreldre bryr seg. Når dei snakkar om kor viktig det er å gjere leksa, og kan hjelpe ungane med ein del av arbeidet (men mest av alt hjelpe dei til å komme i gong med arbeidet, hjelpe dei å prioritere vekk TV-seriane som går mellom kl 14.30 og 16.30 som tek all fornuftig leksetid) og aller viktigast; lære dei respekt for kunnskapen og arbeidet.
    Det finnest også ein del verktøy som kan kartleggje og dokumentere problemåtferd, men det er i alt for liten grad tatt i bruk. Og det som er verre; det finnest ingen automatikk mellom det å ha eit dokumentert og diagnostisert problem, og det å få dei nødvendige ressursar til å løyse problemet, endå det eigentleg er ganske enkelt (to lærarar i nokre timar i staden for ein. Eller ein assistent. Dette vil løyse meir enn 50% av alle faglege problem i skulen, vil eg påstå )

    8. Eg har helde kurs over kor tilfeldig den no gjengse organisasjonsforma eg kallar "alderssegrering" har fått den sterke posisjonen den no eingong har. Ikkje fordi ho er god (faktisk ganske dårleg, fordi organiseringa tvingar fram ei slags "gjennomsnittsundervisning" som eg trur er problemet du kritiserer), sjølvsagt (nei, aldersinndelinga vart oppfunnen i Boston i 1820-åra, og spredde seg som Svartedauden ut over heile vesten som det einaste saliggjerande. Berre Montessori, til ein viss grad Rudolf Steiner og norsk landsfolkeskulepedagogikk/didaktikk stod imot. No er vår norske modell med aldersblanding i ferd med å forsvinne, og det bør ropast eit kraftig varsku mot dette. Sjekk debattane på www.lufs.no om dette interesserer) eller kostnadseffektiv (når vi ser kor mange elevar frå noverande skulemodell som er underytarar).

    10. Du gjer ein vanleg tabbe, som sikkert kjem av at vi ikkje har norske ord som kan tydeleggjere skilnad mellom to engelske omgrep; sameness og equality. Tanken bak einskapsskulen har vore å gje eleven den maten han har mest bruk for, ikkje graut til alle saman.
    Då eg var ung, hadde vi kursplaninndeling av dei "viktige" faga. Dette var ingen suksess. Mest av alt fordi ein med kursplan 1 vart avskoren frå å ta høgare utdanning (kompetansekravet til gymnaset var høgste kursplaner, og tysk valfag), og dertil stempla dei som fagleg mindreverdige, til dels taparar. Ein skule tilpassa industrisamfunnet sine behov for arbeidskraft. Skuleverket før dette (altså tidlegare enn 70-talet) var tilpassa bondesamfunnet sine behov. 80-talet sin skule var tilpassa informasjonssamfunnet sine behov. Etter 1986 og det nye inntektssystemet til kommunane har ein ikkje hatt nokon felles nasjonal skulepolitikk. Då L97 vart introdusert var det eit krampaktig forsøk på å gjere noko med dette, men det gjekk ikkje utan økonomiske føringar på korleis skule skulle drivast. Ein ville gjerne køyre bil, men nokon hadde kasta rattet ut av vindauget....
    No har vi som mål å stette postmodernismesamfunnet sitt kompetansebehov. Altså er alt like viktig....og inga prioritering skjer. Berre meir av alt. Kvar gong Noreg har gjort det dårleg på PISA eller PIRLS-testar, aukar vi timetalet for elevane i dei "viktige" faga norsk, engelsk, matematikk. Etter ei stund syner det seg at nivået held fram med å falle. Og kva gjer vi då? Aukar timetalet i dei viktige faga ein gong til, naturlegvis.... Sidan 1997 har elevane starta elevane på skulen som 6-åringar og gått ti år. Dei har hatt auka timetal på små- og mellomskulesteget alvorleg mykje. Og ein har lagt ned ca 900 små grendaskular. Og resultata er vi alle kjende med....
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    vredensgnag skrev:
    1. Så er det opp av skyttergravene og marsj mot maskingeværpostene, ser jeg, fra begge sider.

    2. Hvorvidt norsk skolevesen er dårlig er kun et problem om man bryr seg med hvordan man gjør det i forhold til omverdenen.

    3. Dersom landet skal være et idiotreir som passer på idiotene sine går det helt greit å ha mattelærere som ikke kan regne, språklærere som ikke kan språket, osv.

    4. (Min datter har nettopp "fullført" to år med spansk i vgs. En chilener som kunne både norsk og spansk ble sparket ut etter et halvår, fordi han var for god, og fikk de andre spansklærerne til å virke dårlige. Elevene protesterte, men det hjalp lite -- så nå har min datter og klassen sittet i to halvår og løst oppgaver i timene.)

    5. Jeg gikk ungdomsskolen på tampen av kursplan-inndelingen, og fikk med meg denne med høyeste kursplan. Kom deretter inn på Landsgymnaset i Bø, og tok grunnfag i statsvitenskap på Blindern før jeg reiste utenlands for å studere.

    6. Norsk gymnas samt ett grunnfag og forberedende var nok til å slippe ett og et halvt studieår av fire ved det amerikanske universitetet jeg søkte meg til.

    7. I dag kan du bare glemme noe tilsvarende - utenlandske læresteder er dypt skeptiske til norske skolepapirer, og forlanger ofte et batteri av tilleggstester, og i noen tilfeller et innledningssemester.

    8. Min datter har nylig søkt opptak ved et ledende lærested i England, og senior tutor derfra ringte hennes "referee" ved skolen hun går på med inngående spørsmål om skolens rangering i Norge, samt tradisjon for å sende elever til akademiske læresteder, og kom med detaljerte spørsmål om samtlige av min datters relevante fag, læreplan for disse, o.a.

    9. Som opptaksansvarlig ved et annet utenlandsk lærested uttrykte det til meg: "It's impossible to take Norwegian grades seriously, they bear no relevance to what the students actually know. Your intermediary higher education awards 5s and 6s for work that at best would barely rate here. What must be particularly frustrating is that students from your tougher schools must accept that students from the schools that grade more leniently get the same or even higher grade point averages.

    10. You have a sick system."

    Norsk skolevesen er kjørt fullstendig på ræva, om poenget er å faktisk sørge for at folk lærer i henhold til evner -- men samling i bånn er vi flinke til.
    1. Og kvar har du tenkt deg, unge mann?

    2. Nei! Det handlar om å forløyse kompetanse- og haldningspotensialet i folket. Ikkje noko mindre.

    3. Vi er vel einige om at dette er tullprat?

    4. Det kan kanskje tenkjast at det er andre sider av saka?

    5. Heldig for deg. Kor mange i ditt årskull tok øvste kursplan? Og kor mange kom inn i Bø av ditt kull?

    6. Vi var veldig gode fram til slutten av 80-talet. Og etterpå kom syndfloden...

    7. Men litt av dette har med nasjonal prestisje og lokal prestisje å gjere. Pluss inntekter. (eit semester ekstra er ei semesteravgift ekstra inntekt for lærestaden) Det moderne skulesystem der finansiering og budsjett er hovudsaken, fokuserer på ein del ting eg ikkje likar å tenke på.

    8 . Kva skal ho i England som ho ikkje kan lære andre stader? Det finnest rett nok mange studie som vi ikkje dekkjer godt nok her heime, men er det sikkert at dette er eitt av dei? Alt for mange norske studentar studerer i utlandet "fordi det er så utviklande".

    9. Jfr. #7. Elles eit provoserande, men eigentleg morosamt svar. Dersom dette er snakk om England, ville det vere interessant å sjå kor gode elevane der borte var på dei felta der norske elevar gjer det best (ja, vi har nokre felt der vi framleis kan briske oss. Det går på det kommunikative og kreative)

    10. Dersom dette er England, kan eg nemne at organisasjonsmodellen som dei no er i ferd med å gå bort frå, har vore Tatcher-utgåva som definerte idealskulestorleiken til å vere 300 elevar, grunngjeve slik:
    Det er 10 fag i engelsk skule.
    Kvar klasse har 30 elevar.
    Ein lærar i kvart fag. Så roterer dei.
    (Kjelde Dr. Alan Sigsworth, Univ.of East Anglia, trur eg)
    Svært lite å skryte av. Og engelsk skule skryt då heller ikkje. Om det ikkje er Oxford, Cambrigde eller York du snakkar om, då...
    Om det var USA som svara deg, er det ingen skulesystem i den vestlege verda som produserer fleire taparar... ei massiv nedbygging av nasjonen som vi heldigvis ikkje kan samanlikne oss med.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    decibelius skrev:
    Jeg tror en gruppe på +/- 30 elever er altfor stor - dette har mye og si - en halvering blir grisedyr, men hadde vært verdt sin vekt i gull på lang sikt - i Noreg må vi ta oss råd til det!
    Kutt litt ned på byråkratsluket så har vi råd i morgen!
    Men då vert det vel ikkje skattelette etter nyttår? Vi kan alltids tvangsflytte byråkratane frå sine kontor inn i klasseromma. slik Kim Il Sung gjorde, berre at han sende dei på rismarkene kvart fjerde år. Men eg er redd dei hadde vorte langtidssjukmelde og førtidspensjonerte...

    Elles er eg heilt einig i å prioritere at klassestorleiken må ned.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Audiophile-Arve skrev:
    1. Ein kvar som har undervist litt, oppdagar fort at evnene har forunderleg lite å gjere med kor godt ein elev presterer. Ikkje utan innverknad, sjølvsagt, men eg trur eg har mange med meg når eg seier at det finnest massevis av underytarar som rett og slett ikkje har interesse av å lære noko skulefagleg. Fordi dei ikkje treng det, då dei skal bli fiskarar (for nokre år sidan), profesjonelle foppallspelarar (no for tida) eller jobbe med data (spele spel, altså.)
    Ja evner og prestasjonsnivå henger lite sammen. Det handler vel mer om motivasjon. Manglende motivasjon kan jo skyldes mange ting. Både de du nevner, men like mye det at eleven ikke gidder å anstrenge seg hvis man slipper like lett unan uten. Hvorfor sitte timesvis med lekser hvis man fikk med seg poengene når det ble forklart i klassen første gangen. Når eleven stadig får slike opplevelser om at det ikke er påkrevet med innsats fordi man kan surfe gjennom stoffet med minimal innsats så lærer man seg til håpløse studievaner. Det går en god stund som oftest, men før eller siden får man det tilabe i trynet med full kraft når stoffet krever arbeid og innsats.. og man ikke har rutiner og disiplin til dette. Og da er det ofte for sent for mange å snu.. og frustrasjon og irritasjon tar over.


    2. Det destruktive skjer stort sett i friminutta, når elevane i stor grad er overletne til seg sjølve og dei rammevilkåra som ligg i den samanheng som skuleplassen er. Det er etter mi meining ikkje så mykje destruktivt som skjer i timane. Det er fyrst og framst uro (og dagdrøyming, kanskje spesielt hos jentene?) , som kanskje kan vere destruktivt nok, men eigentleg berre er eit uttrykk for at ein ikkje ynskjer å gjere det ein skal av ulike årsakar, og at ein ynskjer å få fokus frå ein vaksen (som altså er ein lærar i slike samanhengar)
    Dagdrømmere og masekopper er vel neppe alvorlige problemer i en klasse. Men noen steder er det mye mer alvorlig enn som så. Direkte evneveike eller elever med store adferdsproblemer skaper så store problemer for medelevene at det går ut over deres skolegang.

    Et godt miljø i klassen fordrer vel at elevene trives med seg selv og sine medelever. Jeg er ikke sikker på at det å gryte sammen mest mulig 'tilfeller' sammen med vanlige elever er en god oppskrift på et trivelig miljø. Men samhold og respekt for hverandre er jo noe som må vokse frem og ikke noe man kan dispiplinere seg frem til som lærer. Mye kan også gjøres ved selve sammensetningen av grupper og klasser.

    3. Dei fleste sjeler er enkle.
    Skal ikke krangle på det.


    Eg har lagt merke til at divisjon er mykje vanskelegare å lære for elevane no enn for berre 7-8 år sidan.
    Er det et generelt problem i skolen, eller med tilfedlig på din skole grunnet dårligere undervisning eller endrede læreplaner?


    5. Eg meiner at inkompetente foreldre ikkje må få dominere skulekvardagen. Det må stillast krav til foreldra i myke høgre grad til å samarbeide med skulen. Eg tykkjer også barnevernet må få ein mykje meir stoverein posisjon i dag enn å vere eit skremsel. Institusjonen bør kunne ha ressursar til å hjelpe vanskelegstilte heimar, rådgjeving og coaching er heilt nødvendig for mange. Sjå berre "supernanny"-programma. Banale feil gjerast, utan at ein får hjelp anna enn når tv-selskapet finn underhaldningsverdien av ein sånn serie...
    Ja jeg mener at foreldrenes makt over skolesituasjonen er alt for omfattende. Med mindre foreldrene tar ut eleven og kjøper plass til dem på privatskoler bør de ikke ha noen som helst rett til å overstyre skolens vedtak og beslutninger om eleven og klassesituasjonen.


    6. Når vi i skulen i utgangspunktet har og brukar verktøy som diagnostiserer ymse former for lærevanskar, treng vi i veldig liten grad nasjonale prøver, som er det hippaste ein skal satse på frå politikarhald for tida. Nasjonale prøver brukast til å finne ut om du ligg på 3,8 eller 3,1 i gjennomsnittsresultat for dei ymse klassane i dei ulike faga. Ut frå dette skal ein så starte tiltak.
    Jeg har heller ikke noen tro på slike tester. De fører i alt for stor grad kun til at pensum vinkles mer og mer inn mot disse prøvene og tvinger elevene til meningsløs terping på irrelevant materiale som kun har som mål å øke scoren på slike tester, og dermed begunstige de skolene som bruker tid på slikt. De mest grelle eksmpler på dette finner man f.eks. i Texasskolene.

    Det var ikke slike tester jeg tenkte på.


    Tiltaket som verkar aller mest, er når foreldre bryr seg.
    Mange elever har foreldre som ikke burde hatt barn.



    10. Du gjer ein vanleg tabbe, som sikkert kjem av at vi ikkje har norske ord som kan tydeleggjere skilnad mellom to engelske omgrep; sameness og equality. Tanken bak einskapsskulen har vore å gje eleven den maten han har mest bruk for, ikkje graut til alle saman.
    Det lukter besynderlig av kanel og rosiner i skolens korridorer i allefall. Om det er eimen fra heimkunnskapssalen som siger ut er jo tenkelig, men helt overbevist er jeg ikke.

     

    Vedlegg

    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Audiophile-Arve skrev:
    5. Heldig for deg. Kor mange i ditt årskull tok øvste kursplan? Og kor mange kom inn i Bø av ditt kull?
    Det er vel et lite tankekors at det ikke er så mange år siden at det ikke fantes noen formelle krav utover beståtte fag for å komme inn på lærerskolene? Det er, eller var iallefall, også mange videregående retninger som ikke gav studiekompetanse også.

    Men det er ikke alle som er egnet for studier og høyskoler heller. Vi trenger jo fiskere, fotballspillere og lokalpolitikere også...
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Gjestemedlem skrev:
    Audiophile-Arve skrev:
    5. Heldig for deg. Kor mange i ditt årskull tok øvste kursplan? Og kor mange kom inn i Bø av ditt kull?
    Det er vel et lite tankekors at det ikke er så mange år siden at det ikke fantes noen formelle krav utover beståtte fag for å komme inn på lærerskolene? Det er, eller var iallefall, også mange videregående retninger som ikke gav studiekompetanse også.

    Men det er ikke alle som er egnet for studier og høyskoler heller. Vi trenger jo fiskere, fotballspillere og lokalpolitikere også...
    Faktisk var det slik at det var vanskeleg å komme inn på lærarhøgskulane rundt 1980, sjølv om ein hadde bestått. Du måtte ha eit gjennomsnitt på 4,4 attende i 1979, meiner eg å hugse...
    8 år etterpå var det heilt annleis. Då kom alle inn. Og alle ut.
    Lærarhøgskulane fann då ut at dei måtte sile "inne" i skulesystemet. Attende i 79 hadde silinga alt skjedd då elevane kom inn på skulen, ettersom det var konkurranse om studieplassane var det dei med høgst karakter som kom inn av søkjarane. Når etter kvart alle som ville kunne komme inn, gjekk det nokre år der høgskulane ikkje hadde omstilt seg. Men så tok ein til å evaluere studentane mykje meir nøye undervegs i studiet, og kvalitetssikra langt på veg dei ferdige lærarane.
    Men i lengda er problemet at få vil verte lærarar. I laupet av mi yrkeskarriere har vi fått negativ reallønsutvikling og redusert sommarferien med over ei veke. Samstundes er det heil slutt på dette bjønn og lærar om vinter og sommar-mobbinga. Alle veit at lærarane har ein svært tøff arbeidsdag, og det er knytt mot svært lite status samanlikna med andre yrke med lik utdanningslengd (4, snart 5 års høgskule). Då hjelp det lite at Høgre arbeider for at ein skal avgrense inntaket til dei med høgast karakterar.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Audiophile-Arve skrev:
    Men i lengda er problemet at få vil verte lærarar. I laupet av mi yrkeskarriere har vi fått negativ reallønsutvikling og redusert sommarferien med over ei veke. Samstundes er det heil slutt på dette bjønn og lærar om vinter og sommar-mobbinga. Alle veit at lærarane har ein svært tøff arbeidsdag, og det er knytt mot svært lite status samanlikna med andre yrke med lik utdanningslengd (4, snart 5 års høgskule). Då hjelp det lite at Høgre arbeider for at ein skal avgrense inntaket til dei med høgast karakterar.
    Kan ikke egentlig se at det er negativt å begrense opptaket hvis målet er å heve status til læreryrket. Det er ikke mye status i et yrke som stiller som eneste krav at man ikke er pedofil eller kommer full på jobb. Med høyere status følger også høyre lønn og bedre betingelser. Men som sagt, høy status gir en ikke til sub-prime undervisere. Hvis læreryrket skal bli et yrke for dem som vil studere, men ikke kommer inn på ordentlige studier grunnet for lave karakterer og for veike evner .. så er man ikke på riktig vei.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Gjestemedlem skrev:
    Audiophile-Arve skrev:
    Men i lengda er problemet at få vil verte lærarar. I laupet av mi yrkeskarriere har vi fått negativ reallønsutvikling og redusert sommarferien med over ei veke. Samstundes er det heil slutt på dette bjønn og lærar om vinter og sommar-mobbinga. Alle veit at lærarane har ein svært tøff arbeidsdag, og det er knytt mot svært lite status samanlikna med andre yrke med lik utdanningslengd (4, snart 5 års høgskule). Då hjelp det lite at Høgre arbeider for at ein skal avgrense inntaket til dei med høgast karakterar.
    Kan ikke egentlig se at det er negativt å begrense opptaket hvis målet er å heve status til læreryrket. Det er ikke mye status i et yrke som stiller som eneste krav at man ikke er pedofil eller kommer full på jobb. Med høyere status følger også høyre lønn og bedre betingelser. Men som sagt, høy status gir en ikke til sub-prime undervisere. Hvis læreryrket skal bli et yrke for dem som vil studere, men ikke kommer inn på ordentlige studier grunnet for lave karakterer og for veike evner .. så er man ikke på riktig vei.
    Då eg var liten, argumenterte ein for å ha ein skule i kommunen, ut frå at det kom til å vere uråd å finne nok kvalifiserte lærarar til å drive to ungdomsskular. Så fekk heller ungane frå utkantbygdene bu på internat i veka. I laupet av mi grunnskuleperiode gjekk vi laupet frå dei gamle lærararane som etter kvart vart pensjonistar (men tok mykje underivisning likevel) til dei ufaglærte studentane (Desse hadde lite kompetanse, både fagleg og spesielt pedagogisk, men dei fekk jentene til å fokusere...tre av dei som eg visste om, gifte seg seinare med ein av elevane sine). På midten av 70-talet kom alle dei nyutdanna lærarane og inntok skulen (og desse har vore solide nok. Flesteparten er framleis i skulen. Dei har over 30 års erfaring og svært høg kompetanse når det gjeld det faglege, då dei både har hatt den årlege obligatoriske kompetanseoppbygginga for lærarar på ei arbeidsveke, og i tillegg oftast tatt personleg etterutdanning på ein stad mellom 30 og 120 studiepoeng etter avslutta lærareksamen). No er dei kollegaane mine. Dei underviser slett ikkje dårleg, og gjer vel stort sett dei same stunta no som dei gjorde den gongen då skulen var udiskutabelt svært god. Men resultata av undervisninga deira er dårlegare enn nokon gong. Eg vil påstå at dei problema som dukkar opp no har svært lite relasjon til lærarkompetansen, elles hadde problema vore tydelege både eitt og to tiår tidlegare.
    Tal på vaksne i skulen er i ferd med å minke. For å kompensere for dette bygger ein større skuleeiningar, slik at lærarkreftene kan utnyttast betre. Men det fungerer dårleg. Store einingar er slett ikkje effektive i seg sjølv. På min gamle skule var det på 70-talet 28 lærarar. No er talet redusert til 21. Elevtalet er om lag det same, men vi har mista parallellklassene, og i staden fått inn 6-åringane, og utvida timetalet for elevgruppene frå 15 timar pr veke som var vanleg for 7-åringane som gjekk fyrsteklasse i 1985 og før, til det no er snakk om at dei skal gå 30 timar. Vi driv også SFO, og tek oss av oppbevaring av elevane når foreldrene ikkje kan pga arbeid. Ungane er etter mitt syn understimulerte når det gjeld vaksenkontakt. Då hjelper det definitivt ikkje å redusere inntaket. Ungdom som ikkje har dei beste faglege føresetnadar i matematikk, kan verte utmerka omsorgspersonar som gjerne kan undervise brukbart og meir enn det i andre fag. Matematikkunnskapar og norskdugleik er fint å ha, men ikkje avgjerande. Sil ikkje vekk folk som er motiverte for å undervise. Om ein skulle ta ein FrP-variant og sparke 20 % av dei dårlegaste lærarane som underviser i dag, vil dei resterande 80% gå på veggane av di dei alt har vore overarbeidde i mange år.

    Og om alle lærarar fekk 60 studiepoeng med sosionomutdanning hadde det heller ikkje løyst problema i skulen. Problemet er for lite ressursar. Og foreldre som ikkje tek innover seg det å ha ungar.
    Foreldrene må på bana i mykje større grad. Kvalitetstida mellom barn og foreldre vi hadde er i dag erstatta med TV, data og køyring rundt på ulike fritidstilbod.

    Eg tykkjer det er eit lite problem med kvaliteten på lærarane. Om dei i tillegg til eksisterande kompetanse tok etterutdanning for lærarar slik at dei kunne undervist spesielt interesserte elevar i høgare matematikk (kona samlar på studiepoeng i matematikk for tida, så dette veit eg litt om), ville det gjere utslag for matematikkunskapane for ei lita elevgruppe. Men problemet ligg slett ikkje her. Grunnen til at elevane vert dårlegare i matematikk skuldast at dei ikkje gjer leksene sine i den grad dei gjorde før.
    For om lag 15 år sidan fekk eg for fyrste gong ein elev som sa at han ikkje ville gjere leksene sine, fordi han ikkje hadde lyst. Tidlegare fann elevane på unnskyldningar for å ikkje gjere leksa, men det har etter kvart vorte vanleg å bruke manglande lyst som grunn. Dette held ikkje. Dette er foreldreansvaret. Og når ein sjetteklassing kjem på skulen med eit avisutklipp Frå Dagbladet (eller VG) der det vert hevda at lekser er brot på menneskerettane, trur eg neppe foreldreoppslutning om skulen er slik det bør vere.
    Det er viktig elles interessant å sjå kva faktorar som gjev mest utslag for elevane sine. Einaste verkeleg tydelege og eintydige relasjon til elevresultata ein har kunne måla, er foreldredeltaking rundt skulen. Dette er kritisk. Foreldre bør vere på bana i langt større grad, ha møter der dei vert einige om korleis datamaskina skal brukast (Nettbyforbod utan foreldrekontroll er eit must. Og kor lenge dei skal få halde på) TV-bruk (hugs at de berre hadde barne-TV på NRK frå kl 1800 og fram til Dagsrevyen å sjå på. Ungane i dag har minst fem kanalar som sender elevrelaterte program, og det frå midt i skuletida og fram til dei vaksne kjem heim og tek hand om fjernkontrollen) som eg trur er det største problemet i dag, men også leggetider, kosthald og fysisk aktivitet. DESSE OPPGÅVENE MÅ FORELDRE TA PÅ SEG. DET ER IKKJE SKULEN SOM SKAL LØYSE DETTE.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn