Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Dephnot

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    07.09.2004
    Innlegg
    44.777
    Antall liker
    9.801
    Sted
    MQ-9
    Torget vurderinger
    1
    Audiophile-Arve skrev:
    Tal på vaksne i skulen er i ferd med å minke. For å kompensere for dette bygger ein større skuleeiningar, slik at lærarkreftene kan utnyttast betre. Men det fungerer dårleg. Store einingar er slett ikkje effektive i seg sjølv. På min gamle skule var det på 70-talet 28 lærarar. No er talet redusert til 21. Elevtalet er om lag det same, men vi har mista parallellklassene, og i staden fått inn 6-åringane, og utvida timetalet for elevgruppene frå 15 timar pr veke som var vanleg for 7-åringane som gjekk fyrsteklasse i 1985 og før, til det no er snakk om at dei skal gå 30 timar. Vi driv også SFO, og tek oss av oppbevaring av elevane når foreldrene ikkje kan pga arbeid. Ungane er etter mitt syn understimulerte når det gjeld vaksenkontakt. Då hjelper det definitivt ikkje å redusere inntaket. Ungdom som ikkje har dei beste faglege føresetnadar i matematikk, kan verte utmerka omsorgspersonar som gjerne kan undervise brukbart og meir enn det i andre fag. Matematikkunnskapar og norskdugleik er fint å ha, men ikkje avgjerande. Sil ikkje vekk folk som er motiverte for å undervise. Om ein skulle ta ein FrP-variant og sparke 20 % av dei dårlegaste lærarane som underviser i dag, vil dei resterande 80% gå på veggane av di dei alt har vore overarbeidde i mange år.
    Det er vel mindre vanlig med faglærer i grunnskolen enn senere er det ikke. Slik at endel fag blir bare lærerene satt til å undervise om de vil eller ikke. Det virker som det ses på som viktigere at barna kun har en forstander å forholde seg til enn å ha flere lærer som hver er flinke på sitt felt. Ser man bort fra sløyd og gymnastikk så er det jo stort sett de samme folka som undeviser i alle fag (med mindre dette har endret seg de siste årene). Så lærere som knapt kan mer enn sine elever kan jo ende opp med å være dem som skal undervise i matematikk, og da hjelper det jo lite å at de er flink å huske historie eller er aldri så omsorgsfulle.


    Og om alle lærarar fekk 60 studiepoeng med sosionomutdanning hadde det heller ikkje løyst problema i skulen. Problemet er for lite ressursar. Og foreldre som ikkje tek innover seg det å ha ungar.
    Foreldrene må på bana i mykje større grad. Kvalitetstida mellom barn og foreldre vi hadde er i dag erstatta med TV, data og køyring rundt på ulike fritidstilbod.
    Foreldre har ansvar for som skjer hjemme og utenfor skolen, samt deres generelle oppdragelse. Det har egentlig ikke en lærer noe som helst med. Om noen foreldre lar barna spille dataspill i stedet for å sende dem på orientering og håndball, eller ha familiestund med ludo og andakt så er det et valg som er opp til dem å ta.

    Skolen og lærerne får forholde seg til det som skjer på skolen, og det arbeidet elevene viser til der. Og hvis de ikke gjør leksene sine og streber etter noenlunde gode karakterer... så vet de jo at det ikke gjør så mye likevel. For de kan jo alltid bli lærere de også.. Da er det jo smått med krav som stilles... ::)



    Men problemet ligg slett ikkje her. Grunnen til at elevane vert dårlegare i matematikk skuldast at dei ikkje gjer leksene sine i den grad dei gjorde før.
    Det blir for enkelt. Hvis ikke en lærer greier å lære bort elementær matematikk i timene og heller overlater dette til elevene å finne ut av på sin egen fritid i form av lekser og oppgaver så er det noe annet som er galt. Lekser er ingen erstatning for mangelfull undervisning.


    For om lag 15 år sidan fekk eg for fyrste gong ein elev som sa at han ikkje ville gjere leksene sine, fordi han ikkje hadde lyst. Tidlegare fann elevane på unnskyldningar for å ikkje gjere leksa, men det har etter kvart vorte vanleg å bruke manglande lyst som grunn. Dette held ikkje. Dette er foreldreansvaret. Og når ein sjetteklassing kjem på skulen med eit avisutklipp Frå Dagbladet (eller VG) der det vert hevda at lekser er brot på menneskerettane, trur eg neppe foreldreoppslutning om skulen er slik det bør vere.
    Lekser ser ut til å være en form for ansvarsfraskrivelse for lærer. Det virker litt for lett å skylde på at elevene ikke er like gode som de var før i tiden. Legg heller opp undervisningen på en måte som ikke krever så mye tradisjonelle lekser da. Ikke det at elever ikek har godt av egenstudier og lekser, men man må jo bare innse at det er svært forskjellig hvordan det blir utført og vektlagt. Noe elever går på barnehagen (SFO) etter skoletid, eller på leksehjelpen på Røde Kors, eller har foreldre som er noenlunde oppegående. Andre har det ikke. Så en større fokus på en læringsform som alle har utbytte av er kanskje å foretrekke hvis for mange elever ikke finner seg tilrette i den modellen du foretrekker.



    Det er viktig elles interessant å sjå kva faktorar som gjev mest utslag for elevane sine. Einaste verkeleg tydelege og eintydige relasjon til elevresultata ein har kunne måla, er foreldredeltaking rundt skulen. Dette er kritisk. Foreldre bør vere på bana i langt større grad, ha møter der dei vert einige om korleis datamaskina skal brukast (Nettbyforbod utan foreldrekontroll er eit must. Og kor lenge dei skal få halde på) TV-bruk (hugs at de berre hadde barne-TV på NRK frå kl 1800 og fram til Dagsrevyen å sjå på. Ungane i dag har minst fem kanalar som sender elevrelaterte program, og det frå midt i skuletida og fram til dei vaksne kjem heim og tek hand om fjernkontrollen) som eg trur er det største problemet i dag, men også leggetider, kosthald og fysisk aktivitet. DESSE OPPGÅVENE MÅ FORELDRE TA PÅ SEG. DET ER IKKJE SKULEN SOM SKAL LØYSE DETTE.
    På den ene side sier du at oppdragelse er noe foreldrene bør ta seg av og ha ansvar for, og i neste setning så prøver du å legge føringer for hvordan de skal oppdra dem i ditt bilde og hvilke TVprogrammer du ikke synes er passende og hvilke nettsteder du vil at de skal sensurere?

    Sorry, det henger bare ikke sammen. Du får konsentrere deg om det du kan gjøre på skolen, og heller ta inn over deg at barns medieverden er anderledes enn det du kunne ønske den var. Hvis du er bekymret for hvordan barn bruker nettet, så kanskje noen skoletimer avsatt til hvordan barn skal forholde seg til det de møter på nettet er på sin plass i stedet for å prøve å få foreldre til å forby alt man selv ikke liker eller ønsker for sine barn. Men det krever jo lærere som forstår hva dette handler om da, og har erfaring selv på disse områdene. Hvorvidt lærer har dette eller ikk eer jeg ikke sikker på, det er lenge siden jeg gikk på skolen. De ferske og de oppdaterte har kanskje denne ekunnskapen, men jeg blir ikke forbauset om store deler av lærerstanden fortsatt bruker skrivemaskin og får tåre i øyekroken når de minnes lukten av en bunke nystensilerte hjemmelekseoppgaver.
     
    V

    vredensgnag

    Guest
    Audiophile-Arve skrev:
    vredensgnag skrev:
    1. Så er det opp av skyttergravene og marsj mot maskingeværpostene, ser jeg, fra begge sider.

    2. Hvorvidt norsk skolevesen er dårlig er kun et problem om man bryr seg med hvordan man gjør det i forhold til omverdenen.

    3. Dersom landet skal være et idiotreir som passer på idiotene sine går det helt greit å ha mattelærere som ikke kan regne, språklærere som ikke kan språket, osv.

    4. (Min datter har nettopp "fullført" to år med spansk i vgs. En chilener som kunne både norsk og spansk ble sparket ut etter et halvår, fordi han var for god, og fikk de andre spansklærerne til å virke dårlige. Elevene protesterte, men det hjalp lite -- så nå har min datter og klassen sittet i to halvår og løst oppgaver i timene.)

    5. Jeg gikk ungdomsskolen på tampen av kursplan-inndelingen, og fikk med meg denne med høyeste kursplan. Kom deretter inn på Landsgymnaset i Bø, og tok grunnfag i statsvitenskap på Blindern før jeg reiste utenlands for å studere.

    6. Norsk gymnas samt ett grunnfag og forberedende var nok til å slippe ett og et halvt studieår av fire ved det amerikanske universitetet jeg søkte meg til.

    7. I dag kan du bare glemme noe tilsvarende - utenlandske læresteder er dypt skeptiske til norske skolepapirer, og forlanger ofte et batteri av tilleggstester, og i noen tilfeller et innledningssemester.

    8. Min datter har nylig søkt opptak ved et ledende lærested i England, og senior tutor derfra ringte hennes "referee" ved skolen hun går på med inngående spørsmål om skolens rangering i Norge, samt tradisjon for å sende elever til akademiske læresteder, og kom med detaljerte spørsmål om samtlige av min datters relevante fag, læreplan for disse, o.a.

    9. Som opptaksansvarlig ved et annet utenlandsk lærested uttrykte det til meg: "It's impossible to take Norwegian grades seriously, they bear no relevance to what the students actually know. Your intermediary higher education awards 5s and 6s for work that at best would barely rate here. What must be particularly frustrating is that students from your tougher schools must accept that students from the schools that grade more leniently get the same or even higher grade point averages.

    10. You have a sick system."

    Norsk skolevesen er kjørt fullstendig på ræva, om poenget er å faktisk sørge for at folk lærer i henhold til evner -- men samling i bånn er vi flinke til.
    1. Og kvar har du tenkt deg, unge mann?

    2. Nei! Det handlar om å forløyse kompetanse- og haldningspotensialet i folket. Ikkje noko mindre.

    3. Vi er vel einige om at dette er tullprat?

    4. Det kan kanskje tenkjast at det er andre sider av saka?

    5. Heldig for deg. Kor mange i ditt årskull tok øvste kursplan? Og kor mange kom inn i Bø av ditt kull?

    6. Vi var veldig gode fram til slutten av 80-talet. Og etterpå kom syndfloden...

    7. Men litt av dette har med nasjonal prestisje og lokal prestisje å gjere. Pluss inntekter. (eit semester ekstra er ei semesteravgift ekstra inntekt for lærestaden) Det moderne skulesystem der finansiering og budsjett er hovudsaken, fokuserer på ein del ting eg ikkje likar å tenke på.

    8 . Kva skal ho i England som ho ikkje kan lære andre stader? Det finnest rett nok mange studie som vi ikkje dekkjer godt nok her heime, men er det sikkert at dette er eitt av dei? Alt for mange norske studentar studerer i utlandet "fordi det er så utviklande".

    9. Jfr. #7. Elles eit provoserande, men eigentleg morosamt svar. Dersom dette er snakk om England, ville det vere interessant å sjå kor gode elevane der borte var på dei felta der norske elevar gjer det best (ja, vi har nokre felt der vi framleis kan briske oss. Det går på det kommunikative og kreative)

    10. Dersom dette er England, kan eg nemne at organisasjonsmodellen som dei no er i ferd med å gå bort frå, har vore Tatcher-utgåva som definerte idealskulestorleiken til å vere 300 elevar, grunngjeve slik:
    Det er 10 fag i engelsk skule.
    Kvar klasse har 30 elevar.
    Ein lærar i kvart fag. Så roterer dei.
    (Kjelde Dr. Alan Sigsworth, Univ.of East Anglia, trur eg)
    Svært lite å skryte av. Og engelsk skule skryt då heller ikkje. Om det ikkje er Oxford, Cambrigde eller York du snakkar om, då...
    Det ble mange punkt, Arve.

    Nei, jeg er ikke enig i din karakteristikk av 3. Det jeg skrev står som skrevet.
    Nietzsche var dypt bekymret over utbredelsen av folkeskoler, han mente den kun ville medføre elendighet, ved at en mengde mennesker som overhodet ikke hadde bruk for alfabetet ville bli gjort ulykkelige når de lærte å lese, og bedre forstod verdens elendighet. Han foretrakk at store deler av befolkningen forble i en tilstand av ignorant, men opplyst, religiøsitet.
    Hvorvidt man har fordeler av å "forløyse potensialet i folket," gitt hva vi har valgt å bruke vår større innsikt på, vil jeg ikke komme inn på.

    Det jeg er helt sikker på er at dagens norske skolevesen sløser med talenter, innen praktiske og abstrakte disipliner.
    Min datter søkte et engelsk lærested som rangeres blant noen av de beste i verden, så det var grunnen til at hun peiler seg utenlands, hvilket jeg syns hun er i sin fulle rett til uten at du behøver sette spørsmålstegn ved beslutningen. Nei, vi har ikke tilsvarende utdannelse i Norge - dette er et bittelite, avlukket og ytterst ubetydelig land i internasjonal, akademisk sammenheng. At vi på typisk norsk vis blåser opp enhver akademisk erkjennelse vi har fra utlandet hinsides proporsjoner er noe annet.

    Jeg syns det "morosame, men provoserande" svaret ble misforstått av deg. Vedkommende uttrykte bekymring på vegne av dyktige elever i Norge, ved mer krevende skoler, som måtte se at deres snittkarakter var like mye verdt som den en gjennomsnittselev fra en lekeskole kunne skilte med. Nå er målsetningen at det ikke skal være forskjell på norske skoler, og den illusjonen kunne man holde fast ved inntil resultatet av de nasjonale prøvene forelå. (Selv om disse ble motarbeidet av lærere, elever o.a. som ønsket å holde liv i tanken om at alle er like flinke.) Tilsvarende forskjeller i undervisningsgehalt finner man på alle trinn i skolevesenet.

    Jeg minnes en stakkars rektor nylig som fikk en ordentlig reprimande fordi han premierte noen dyktige elever med videospill. Da ble det fart i foreldrene. Godt de lar seg engasjere når det er viktige ting på dagsorden.

    Skal man forløse det nasjonale potensialet tror jeg det ville være en klok ting å ta utgangspunkt i hva folk er dyktigst til, snarere enn å tvinge dem gjennom årevis med umotiverende korridorgange.

    Denne mannen sier noen ytterst kloke ting om nettopp dette. Det tar tyve minutter, men det er viktige minutter. Det kan godt være at den stakkars eleven som gjør det så dårlig i teoretiske fag er en fantastisk koreograf, for eksempel?
    Som han påpeker, er dagens undervisningssystem basert på behovene til den industrielle revolusjonen, mens vi i dag har en mengde andre inntektsmuligheter som skolesystemet underprioriterer, pga vanens makt.

     

    Dephnot

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    07.09.2004
    Innlegg
    44.777
    Antall liker
    9.801
    Sted
    MQ-9
    Torget vurderinger
    1
    vredensgnag skrev:
    Denne mannen sier noen ytterst kloke ting om nettopp dette. Det tar tyve minutter, men det er viktige minutter. Det kan godt være at den stakkars eleven som gjør det så dårlig i teoretiske fag er en fantastisk koreograf, for eksempel?
    Som han påpeker, er dagens undervisningssystem basert på behovene til den industrielle revolusjonen, mens vi i dag har en mengde andre inntektsmuligheter som skolesystemet underprioriterer, pga vanens makt.
    Bra forelesning som absolutt er verdt å få med seg.
     

    Sleiven

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2003
    Innlegg
    2.300
    Antall liker
    15
    En enkel test.
    Ta fram de normerte prøvene fra 1970, og se om dagens elever klarer dem i samme grad som i 1970.

    Klarer de det ikke så er fasiten enkel. Brenn opp de siste 40 års læreplaner og ta fram det gamle som virker.
    Sett bråkmakerne og sinker og genier i egne spesialklasser/grupper. Og sett logopeder på de som ikke kan snakke reint ( sjøpe sjokolade på sjino etc). Gjeninnfør praktiske fag og redusert teoretiseringen og intelektualiseringen som dreper lærelysten hos de "skolesvake" elevene.
    Gjeninnfør displin, orden og respekt i Hjemmet og deretter i Skolen.
    Start med oppstilling innmarsj, og alminnelig høflighet.

    Værre er det ikke...
    Sleiven
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    19.446
    Antall liker
    6.532
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Dephnot skrev:
    1. Det er vel mindre vanlig med faglærer i grunnskolen enn senere er det ikke. Slik at endel fag blir bare lærerene satt til å undervise om de vil eller ikke.

    2. Det virker som det ses på som viktigere at barna kun har en forstander å forholde seg til enn å ha flere lærer som hver er flinke på sitt felt.

    3. Ser man bort fra sløyd og gymnastikk så er det jo stort sett de samme folka som undeviser i alle fag (med mindre dette har endret seg de siste årene).

    4. Så lærere som knapt kan mer enn sine elever kan jo ende opp med å være dem som skal undervise i matematikk, og da hjelper det jo lite å at de er flink å huske historie eller er aldri så omsorgsfulle.


    5. Foreldre har ansvar for som skjer hjemme og utenfor skolen, samt deres generelle oppdragelse. Det har egentlig ikke en lærer noe som helst med.

    6. Om noen foreldre lar barna spille dataspill i stedet for å sende dem på orientering og håndball, eller ha familiestund med ludo og andakt så er det et valg som er opp til dem å ta.

    7. Skolen og lærerne får forholde seg til det som skjer på skolen, og det arbeidet elevene viser til der. Og hvis de ikke gjør leksene sine og streber etter noenlunde gode karakterer... så vet de jo at det ikke gjør så mye likevel.

    8. For de kan jo alltid bli lærere de også.. Da er det jo smått med krav som stilles... ::)

    9. Det blir for enkelt. Hvis ikke en lærer greier å lære bort elementær matematikk i timene og heller overlater dette til elevene å finne ut av på sin egen fritid i form av lekser og oppgaver så er det noe annet som er galt.

    10. Lekser er ingen erstatning for mangelfull undervisning.


    11. Lekser ser ut til å være en form for ansvarsfraskrivelse for lærer. Det virker litt for lett å skylde på at elevene ikke er like gode som de var før i tiden.

    12. Legg heller opp undervisningen på en måte som ikke krever så mye tradisjonelle lekser da. Ikke det at elever ikek har godt av egenstudier og lekser, men man må jo bare innse at det er svært forskjellig hvordan det blir utført og vektlagt. Noe elever går på barnehagen (SFO) etter skoletid, eller på leksehjelpen på Røde Kors, eller har foreldre som er noenlunde oppegående. Andre har det ikke.

    13. Så en større fokus på en læringsform som alle har utbytte av er kanskje å foretrekke hvis for mange elever ikke finner seg tilrette i den modellen du foretrekker.


    14. På den ene side sier du at oppdragelse er noe foreldrene bør ta seg av og ha ansvar for, og i neste setning så prøver du å legge føringer for hvordan de skal oppdra dem i ditt bilde og hvilke TVprogrammer du ikke synes er passende og hvilke nettsteder du vil at de skal sensurere?

    15. Sorry, det henger bare ikke sammen. Du får konsentrere deg om det du kan gjøre på skolen, og heller ta inn over deg at barns medieverden er anderledes enn det du kunne ønske den var.

    16. Hvis du er bekymret for hvordan barn bruker nettet, så kanskje noen skoletimer avsatt til hvordan barn skal forholde seg til det de møter på nettet er på sin plass i stedet for å prøve å få foreldre til å forby alt man selv ikke liker eller ønsker for sine barn. Men det krever jo lærere som forstår hva dette handler om da, og har erfaring selv på disse områdene.

    17. Hvorvidt lærer har dette eller ikk eer jeg ikke sikker på, det er lenge siden jeg gikk på skolen. De ferske og de oppdaterte har kanskje denne ekunnskapen,

    18. men jeg blir ikke forbauset om store deler av lærerstanden fortsatt bruker skrivemaskin og får tåre i øyekroken når de minnes lukten av en bunke nystensilerte hjemmelekseoppgaver.
    1. Dei fleste lærarar har ei samansett "fagblanding". I mi tid var det obligatorisk med norsk, kristendom og pedagogikk, i dag er det berre den siste som framleis er obligatorisk (heldigvis?)

    2. Du treng strengt tatt ikkje 60 studiepoeng integrasjonsrekning for å lære 1 - 7 klassingar dei fire rekneartane. Vi snakkar vel framleis om grunnskulen? For om vi trekk inn vidaregåande er problema med å få tak i kvalifiserte faglærarar stadig veksande.

    3. Ja, eg har forsåvidt undervist i alle fag på dei aller fleste nivå i grunnskulen, så du har eit poeng. Eg er betre til somme oppgåver enn til andre. Spanskundervisninga eg dreiv var t.d. tvilsam, men ved hjelp av data m.m. gjekk dette forbausande bra...

    4. Sjølv har eg hatt tre interessante mattelærarar. Den med høgast kompetanse innan matematikk, hadde minst innan pedagogikk. Og han var då også den dårlegaste formidlaren av kunnskap. Naturleg nok, meiner no eg, då.

    5. Nei. Og når skulen varslar manglar ved oppsedinga sånn generelt (t.d. leggetider, for lite leksearbeid m.m.), er det foreldra som skal ordne opp.

    6. Ja. Men om foreldra er ute av stand eller manglar vilje til å oppsede ungane, må barnevernet inn. På eit så tidleg tidspunkt som råd.

    7. Grenseoppgåingane her er vanskelege. Kven har ansvaret for mobbing, t.d.? Det er forbode gjennom norsk lov. Men kven skal gjere kva med dette problemet som svært mange opplever kvar dag?

    8. Dei vert nok ikkje lærarar, nei. Men trygd skal dei ha.....

    9. Du har visst ikkje greie på lekse? Sjølvstudium er noko anna. Lekse er arbeid som eleven gjer heime på eiga hand. Leksehjelp er stort sett å legge til rette for at eleven skal få fred og struktur rundt dette skulearbeidet.

    10. Same kva du trur, skulearbeid kan ikkje åleine føre til nok innlæring av detaljar, gloser, matematiske føringsmåtar m.m. Lekser er nødvendig. Eg har aldri gjeve ein 6ar (og eg trur heller ikkje 5arar) som standpunktkarakter til elevar som ikkje har hatt struktur over heimearbeidet sitt.

    11. Eg ser kva du skriv. Eg trur ikkje du har peiling.

    12. Har du nokre tips for korleis ein skal innlære glosene til kapittel 6 utan å øve på dei?
    Gjerne utradisjonelt, video og anna gøy. Eller eit dataspel. Det må då sjølvsagt vere i samsvar med læreboka, dersom vi skal bruke denne.

    13. Var det ikkje nettopp du som ikkje hadde tru på einskapsskulen?
    Utfordringa er som den gamle historien om dei fem dyra som skulle ha undervisning. Apen var flink til å klatre i tre, fisken greidde å symje ganske greitt, fuglen...osb. Og så kom eksamen for alle desse... Du kan alltids starte med å finne på ein matrett som alle tykkjer er god. Og det er "barne-mat" samanlikna med å undervise.

    14. Inkompetente foreldre treng kompetanse. Dei som gjer jobben skikkeleg, slepp heller ikkje frå seg ungar med problem som ikkje kan løysast. Dei ungane som mobbar, har eit problem. Dei som vert mobba, har også eit problem. Når heimen grip tak i desse problema, løyser det seg når det samarbeidast med skulen. Når det svarast med "ein må då tåle såpass", nyttar det ikkje å ignorere problemet. Om arenaen for mobbing er skulevegen, er det relativt enkelt å fylgje med for vaksne. Det er verre på nettby eller via SMS. Dette fiksar ikkje ungane åleine. Og kva skal ein gjere når foreldra ikkje bryr seg, eller ikkje evner å sette seg inn i problema av ulike årsaker?

    15. Jepp. Det er det som skjer.

    16. Det vekte ei viss merksemd då dette vart demonstrert for ei foreldregruppe. Dei var rett og slett ikkje klar over kor mykje jævelskap og drittslenging som gjekk føre seg der ungane deira ferdast. Hadde det vore ute på gata at ungane hadde oppført seg slik, hadde dei fått bank, var ein kommentar eg høyrde....(ikkje bra det heller, sjølvsagt..)

    17. Datakompetansen varierer, sjølvsagt. Slik alle andre moment varierer. Sjølv meiner eg meg rimeleg kompetent, men det er frykteleg tidkrevjande å arbeide med dette. Og det kan ikkje gjerast utan foreldremedverknad vil eg påstå. Foreldra må passe på ungane sine. På alle måtar.

    18. Det er skjedd store endringar, og eg trur alle lærarar brukar data i planlegginga, og er fortrulege med både windows og musebruk. Men å undervise skikkeleg i data, krev mykje, mykje meir.
     

    Dephnot

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    07.09.2004
    Innlegg
    44.777
    Antall liker
    9.801
    Sted
    MQ-9
    Torget vurderinger
    1
    Audiophile-Arve skrev:
    3. Ja, eg har forsåvidt undervist i alle fag på dei aller fleste nivå i grunnskulen, så du har eit poeng. Eg er betre til somme oppgåver enn til andre. Spanskundervisninga eg dreiv var t.d. tvilsam, men ved hjelp av data m.m. gjekk dette forbausande bra...
    Jo, man kan sikkert undervise en liten stund i spansk selv om man ikke kan språket. Men der er da langt fra en ideel situasjon dette vel? Vi har da nok spansktalende personer også i distriktene som man kan hente inn til slike formål selv om de kanskje mangler noe på den pedagogiske siden.


    4. Sjølv har eg hatt tre interessante mattelærarar. Den med høgast kompetanse innan matematikk, hadde minst innan pedagogikk. Og han var då også den dårlegaste formidlaren av kunnskap. Naturleg nok, meiner no eg, då.
    Det er jo todelt dette. Hvis man er veldig pedagogisk men ikke kan det faglige så er jeg ikke helt overbevist om at dette er så mye bedre. Det hjeler lite å være en flink formidler hvis man ikke har noe å formidle som er relevant. Nå kreves det jo ikke all verden for å lære en 4.klassing litt regning, men det må da finnes noen lærere på skolen som har både kunnskap og pedagigiske evner nok til dette hvis en av delene mangler hos vedkommende som har fått oppgaven tildelt.

    6. Ja. Men om foreldra er ute av stand eller manglar vilje til å oppsede ungane, må barnevernet inn. På eit så tidleg tidspunkt som råd.
    Ja jeg er enig med at barnevern bør kobles tidlig inn. Men man kan ikke ringe dem med en gang en elev ikke gjør hjemmeleksen sin eller er litt obsternasig i timen.


    7. Grenseoppgåingane her er vanskelege. Kven har ansvaret for mobbing, t.d.? Det er forbode gjennom norsk lov. Men kven skal gjere kva med dette problemet som svært mange opplever kvar dag?
    Jeg mener skolen bør ha mye større myndighet til å fjerne mobbere fra klassen og skolen og plassere dem på spesialskoler for ramp. I allefall hvis ikke andre tiltak ser ut til å hjelpe. Men det kan likegodt hende at mobberene har gode grunner til å mistriver selv. Kanskje de burde vært i en annen klasse som drev med skogsturer, fotball og strikking i stedet for engelsk og matematikk?



    10. Same kva du trur, skulearbeid kan ikkje åleine føre til nok innlæring av detaljar, gloser, matematiske føringsmåtar m.m. Lekser er nødvendig. Eg har aldri gjeve ein 6ar (og eg trur heller ikkje 5arar) som standpunktkarakter til elevar som ikkje har hatt struktur over heimearbeidet sitt.
    Det er klart at det hjelper når man har flinke elever som leser og pugger og arbeider på egenhånd. Men noen gjør ikke dette av forskjellige grunner og blir dermed hengende etter og forsinker alle de andre i klassen når dette må gjennomgås av læreren nok en gang i plenum. Slike elever bør tas ut av den klassen de går i og samles i en egen klasse med undervisning som er mer tilpassed det nivået de er på. Så kan de andre eleven fortsette med sitt og gå videre i pensum uten å bli holdt tilbake fordi noen slaur ikke gjør lekser eller følger med i timene.

    11. Eg ser kva du skriv. Eg trur ikkje du har peiling.
    Ng+ + :'(


    12. Har du nokre tips for korleis ein skal innlære glosene til kapittel 6 utan å øve på dei?
    Gjerne utradisjonelt, video og anna gøy. Eller eit dataspel. Det må då sjølvsagt vere i samsvar med læreboka, dersom vi skal bruke denne.
    Noe av det jeg lærte aller mest engelsk av i hine dager var å spille tekstadventures på datamaskinen, samt å lese engelske tidsskrifter om ting som opptok meg (dataspill).

     

    Vedlegg

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    19.446
    Antall liker
    6.532
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Dephnot skrev:
    Audiophile-Arve skrev:
    1. Jo, man kan sikkert undervise en liten stund i spansk selv om man ikke kan språket. Men der er da langt fra en ideel situasjon dette vel? Vi har da nok spansktalende personer også i distriktene som man kan hente inn til slike formål selv om de kanskje mangler noe på den pedagogiske siden.

    2. Det er jo todelt dette. Hvis man er veldig pedagogisk men ikke kan det faglige så er jeg ikke helt overbevist om at dette er så mye bedre. Det hjeler lite å være en flink formidler hvis man ikke har noe å formidle som er relevant. Nå kreves det jo ikke all verden for å lære en 4.klassing litt regning, men det må da finnes noen lærere på skolen som har både kunnskap og pedagigiske evner nok til dette hvis en av delene mangler hos vedkommende som har fått oppgaven tildelt.

    3. Ja jeg er enig med at barnevern bør kobles tidlig inn. Men man kan ikke ringe dem med en gang en elev ikke gjør hjemmeleksen sin eller er litt obsternasig i timen.

    4. Jeg mener skolen bør ha mye større myndighet til å fjerne mobbere fra klassen og skolen og plassere dem på spesialskoler for ramp. I allefall hvis ikke andre tiltak ser ut til å hjelpe. Men det kan likegodt hende at mobberene har gode grunner til å mistriver selv.

    5.Kanskje de burde vært i en annen klasse som drev med skogsturer, fotball og strikking i stedet for engelsk og matematikk?

    6. Det er klart at det hjelper når man har flinke elever som leser og pugger og arbeider på egenhånd. Men noen gjør ikke dette av forskjellige grunner og blir dermed hengende etter og forsinker alle de andre i klassen når dette må gjennomgås av læreren nok en gang i plenum.

    7. Slike elever bør tas ut av den klassen de går i og samles i en egen klasse med undervisning som er mer tilpassed det nivået de er på. Så kan de andre eleven fortsette med sitt og gå videre i pensum uten å bli holdt tilbake fordi noen slaur ikke gjør lekser eller følger med i timene.

    8. Ng+ + :'(

    9. Noe av det jeg lærte aller mest engelsk av i hine dager var å spille tekstadventures på datamaskinen, samt å lese engelske tidsskrifter om ting som opptok meg (dataspill).


    10. Nå er vel ikke disse like aktuelle lenger. Men mitt tips til å lære bort engelsk er å gi elevene oppgaver der de må hente informasjonen på engelske nettsider, og bruke dette i annen undervisning. Gjør engelsk og andre språk til nødvendige verktøy for å lære andre fag.

    11. Min løsning er fremdeles å dele inn elevene etter evner, interesser, ferdigheter og ressurser i stedet for å samle dem i plenum og gi dem samme pensum å forholde seg til. Slutt å tenke på elevene som en grå masse men som individer med forskjellige behov og potensiale. Behandle dem ikke likt, for de er ikke like.

    12. Ja opplærimg i hvordan man bør forholde seg til andre mennesker i nettsamfunn burde være noe som skolen kunne bidra med. Det er såpass sentralt i dagliglivet til mange elever at det ikke kun er nok et emne som man burde undervise i, men et ganske viktig et.
    Det samme gjelder hvordan man best skal forholde seg når andre ikke oppfører seg som de bør. For nettet og nettsamfunnene er store og uoversiktlige, og de er mange utrivelige mennesker der.

    13. Men man kan ikke ignorere dette og tro at man oppnår noe som helst bare ved å nekte noen elever tilgang hjemme eller på skolen. De finner veien dit helt på egnhånd hvis de vil uansett. Bedre da å gjøre dem i stand til å takle det de kan møte.

    14. Ja det er bra å gjøre foreldre oppmerksom på hva som foregår slik at de kan påvirke hvordan deres barn oppfører seg og takler andres dårlige oppførsel. Mange foreldre er jo lite oppdaterte på slikt. Men lærere burde følge såpass godt med i tiden at de i det minste kan ta tak i dette temaet. Og det er ikke datatekniske ferdigheter som her er viktig, men mer en forståelse av mekanismene i de kommunikasjonsformer som brukes av elever i dag.

    15. Ja det er nok tidkrevende å lære seg noe nytt. Kanskje dette vil bli et viktig område for videreopplæring av lærere i tiden som kommer? Og igjen, det er ikke det datatekniske som er viktigst her, men mer hvordan man kommuniserer og bruker de nye kanalene for kunnskap som er tilgjengelig på en måte som de aldri noensinne har vært i mennesket historie.

    16. Lærer som ikke henger med her vil snart gå ut på dato. For de gamle læringsmetodene med forelesning, lekser, pugging og slikt er ikke lenger den eneste og beste måten å lære og å arbeide på.
    1. Det gjekk bra. Dels grunna ein flink, sjølvdisiplinert elev, dels ein kollega på skulen der denne eleven hadde gått før, som via mine datainnspelingar av eleven si høgtlesing + sending av epostskriftlege arbeid gjorde susen. Men ideelt var det sjølvsagt ikkje. Og nei - det er svært få som er villege til å ta spanskundervisning, iallfall i mitt distrikt.

    2. Det vert sjølvsagt både og. Men som i kabeldebattar er det eit poeng kor mykje ressursar som bør brukast på dei ulike "komponentane" for maksimal kostnadseffektivitet.

    3. Skuleverket har ikkje synt seg spesielt triggerhappy i slike samanhengar, så det er liten fare for at barnevernsnemnda skulle dukke opp før mange verkemidlar alt har vore utprøvd. Det viktige er igjen at ressursane er der.

    4. Institusjonsskulane er borte i samsvar med tankane bak hvpu-reform og lokaldemokratisering. Elles er det ganske radikalt å røske ein elev opp frå familie og nærmiljø og plassere han på ein institusjonsskule. Vi har til dels svært dårlege erfaringar med barneheimar og internat frå tidlegare tider. Men desse problema må nok løysast. Myndet skulen skal ha, er veldig vanskeleg. I gamle dagar var det lov med kroppsleg avstraffing. Slik det er i land vi ikkje likar å samanlikne oss med.

    5. Det er til dels veldig viktig å drive med skogsturar, fotball og strikking. Spesielt for å la elevane utvikle sine læringstrategiar og -preferansar. Men også for å stimulere til fysisk fostring og utvikle motorikk og samhandling.

    6. Dette er rett.

    7. Og dette er etter mitt syn heilt feil kur. Det må i så fall lagast ulike klassar for ulike fag. Det vil også vere vanskeleg å gjennomføre undervisnings etter spiralprinsippet (som er den føretrukne arbeidsforma i Europa, og etter mitt syn langt betre enn USA-metoden, der dei underviser berre ein gong i eitt emne (men då grundigare). Sjansen for å vere umoden akkurat når geometrien går føre seg, er litt for stor.

    8. Det ante meg....

    9. Eg veit at tilsvarande opplegg der t.d. nordnorske fiskaraspirantar har lært seg betre engelsk ut frå ymse brukarhandbøker innan reint yrkesmessige emne. Men du lærer ikkje pensum, berre det du er interessert i. Pensum er rimeleg variert i tema, slik at du får "lurt inn" mykje nyttig grammatikk og den slags om eleven berre les leksa si. Men som eg seier til elevane: du må lære så mange glosar som råd. Du kan vere så flink i språk at det lyser av deg, men kan du ikkje glosane, vert du som den flinke legobyggjaren som ikkje har klossar. Og det går ikkje an å få for mange klossar, sjølv om du ikkje bygger med alle kvar gong.

    10. Vi har "til alle tider" leita etter relevante tekstar for elevane på dei språka det undervisast i. Sjølv har eg stor lukke med engelske rocketekstar. Her får vi mykje gratis uttaletrening, og veldig mykje pugging av vendingar m.m. Det eg lærte mest på, er diverre ikkje så veldig interesant for elevane (finlesing av the absolute sound)

    11. Eg trur du treng å besøke ein skule der dei er rimeleg flinke til differensiering (og har råd til dette), og sjå korleis dei mange individa får si opplæring. Er ikkje Ringmoen skole nær ditt område? Ein av dei beste skulane i landet. Spør pent om å få komme på besøk før han leggjast ned til våren...
    Eller ta ein Montessoriskule og sjå korleis dei individuelle oppgåvene løysast. Legg merke til arbeidsdisiplinen.

    12. Hadde eg hatt ork, skulle eg nemnt mange slike oppgåver som skulen liksom skal vere den naturlege å ta ansvaret for. Det er ikkje det eg er ueinig, men om skulen skal ta denne jobben, må dei ha langt betre utstyr.
    Ikkje minst må datautstyret på skulen vere sett saman og opp slik at det ikkje kan saboterast (noko som skjer i dag, og som elevane klagar over). Dernest må ein ha både datamaskiner på kvart klasseom til det daglege dataarbeidet, i tillegg til eit eige datarom for innøving av program og praktisk bruk av IKT.

    13. Sant nok. Men dei etiske køyrereglane må vere noko som spesielt heimen er opptatt av. Skulen brukar ikkje IKT meir enn ein brøkdel av undervisningstida, og mobiltelefon er stort sett ikkje tillatt på skulen, iallfall ikkje i timane.

    14. Det er bra du har forstått dette.

    15. Og ikkje berre kunnskap, men informasjon av alle slag, og ikkje minst dei elektroniske omgangsformene - som vi så ofte har fått demonstrert her på hifisentralen er det mykje å forholde seg til av denslags....

    16. Langt frå dei einaste formene. Og slett ikkje dei beste i alle samanhengar. Likevel er eg heilt sikker på at dei aldri kjem til å gå ut på dato....
     

    Dephnot

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    07.09.2004
    Innlegg
    44.777
    Antall liker
    9.801
    Sted
    MQ-9
    Torget vurderinger
    1
    Audiophile-Arve skrev:
    12. Hadde eg hatt ork, skulle eg nemnt mange slike oppgåver som skulen liksom skal vere den naturlege å ta ansvaret for. Det er ikkje det eg er ueinig, men om skulen skal ta denne jobben, må dei ha langt betre utstyr.
    Ikkje minst må datautstyret på skulen vere sett saman og opp slik at det ikkje kan saboterast (noko som skjer i dag, og som elevane klagar over). Dernest må ein ha både datamaskiner på kvart klasseom til det daglege dataarbeidet, i tillegg til eit eige datarom for innøving av program og praktisk bruk av IKT.
    Eller man kan utstyre hver elev med en laptop med den nødvendige programvare ferdig installert og et OS de ikke er i stand til å modifisere uten å skaffe seg så god datakunnskap at dette i seg selv overveier ulempen med de modifiseringer de foretar.

    Det trenger ikke koste all verden med penger heller. Man får en helt grei maskin i dag til 3-4000, og den holder i flere år. Holder den i 3-4 år så er det snakk om en 1000-lapp i året i rene materialkostnader. + endel til reparasjoner, vedlikehold og drift. Ikke gratis, men er det ikke slik mange privatskoler opererer allerede da? Man trenger jo da ikke alle de stasjonære maskinene og datarommene lenger. Et trådløst nettverk og en laptop samt en server eller to og noen nettverksskrivere og slikt er alt som behøves.

    Hadde jeg selv hatt barn ville jeg sikkert vurdert å ta det ut av den offentlige skole og over i en privat skole. Men slikt er vel lettere i byene der skolevalg og venner ikke er like geografisk betinget. Forlater man siviliasjonen og beveger seg ut lå landsbygda er nok dette litt anderledes. Men det er vel en ulempe man får på kjøpet når man velger å bosette seg i naturen.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    19.446
    Antall liker
    6.532
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Dephnot skrev:
    Audiophile-Arve skrev:
    12. Hadde eg hatt ork, skulle eg nemnt mange slike oppgåver som skulen liksom skal vere den naturlege å ta ansvaret for. Det er ikkje det eg er ueinig, men om skulen skal ta denne jobben, må dei ha langt betre utstyr.
    Ikkje minst må datautstyret på skulen vere sett saman og opp slik at det ikkje kan saboterast (noko som skjer i dag, og som elevane klagar over). Dernest må ein ha både datamaskiner på kvart klasseom til det daglege dataarbeidet, i tillegg til eit eige datarom for innøving av program og praktisk bruk av IKT.
    Eller man kan utstyre hver elev med en laptop med den nødvendige programvare ferdig installert og et OS de ikke er i stand til å modifisere uten å skaffe seg så god datakunnskap at dette i seg selv overveier ulempen med de modifiseringer de foretar.

    Det trenger ikke koste all verden med penger heller. Man får en helt grei maskin i dag til 3-4000, og den holder i flere år. Holder den i 3-4 år så er det snakk om en 1000-lapp i året i rene materialkostnader. + endel til reparasjoner, vedlikehold og drift. Ikke gratis, men er det ikke slik mange privatskoler opererer allerede da? Man trenger jo da ikke alle de stasjonære maskinene og datarommene lenger. Et trådløst nettverk og en laptop samt en server eller to og noen nettverksskrivere og slikt er alt som behøves.

    Hadde jeg selv hatt barn ville jeg sikkert vurdert å ta det ut av den offentlige skole og over i en privat skole. Men slikt er vel lettere i byene der skolevalg og venner ikke er like geografisk betinget. Forlater man siviliasjonen og beveger seg ut lå landsbygda er nok dette litt anderledes. Men det er vel en ulempe man får på kjøpet når man velger å bosette seg i naturen.
    Kostnadane på ein skule med 200 elevar vert då om lag 200 000 pr år, og 800 000 som grunninvestering. Og når vi i tillegg ikkje "har råd til" å prioritere vedlikehald, har eg ein mistanke om at dette vert luftslott.

    Elles ville eg ynskje eit anna operativsystem enn Windows velkome. Då forsvinn ein masse spelemessig bullshit også.

    Privatskular dukkar stadig opp i utkantane, spesielt der det offentlege skuletilbodet forsvinn ut av bygdene. Montessori-skular har tilnærma same pedagogiske plattform som den tradisjonelle norske grendaskulen (i praksis, ikkje nødvendigvis ut frå planverk. Dessutan har Montessori-skulane langt betre læremidlar, kanskje det beste som finnest til spesielt 1 -7.klasse)
     

    Dephnot

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    07.09.2004
    Innlegg
    44.777
    Antall liker
    9.801
    Sted
    MQ-9
    Torget vurderinger
    1
    Audiophile-Arve skrev:
    Kostnadane på ein skule med 200 elevar vert då om lag 200 000 pr år, og 800 000 som grunninvestering. Og når vi i tillegg ikkje "har råd til" å prioritere vedlikehald, har eg ein mistanke om at dette vert luftslott.
    Det er sikkert ikke feil. Så da blir det som ellers i samfunnet, de med ressurser skaffer seg det som trengs. Og det offentlige skoleverkets sentineler prøver å stanse dem fordi noen av elevene kommer fra fattige kår og ikke kan følge med. Så for at alle skal ha det like trasig, så får ingen bruke slike hjelpemidler selv om de betales av egen lomme. Enhetsskolen i et nøtteskall.


    Elles ville eg ynskje eit anna operativsystem enn Windows velkome. Då forsvinn ein masse spelemessig bullshit også.
    Jepps. Få elever i grunnskolen er i stand til å modifisere en linuxmaskin. Og greier de det så skal de har ros for sin innsats og kreativitet.

    Privatskular dukkar stadig opp i utkantane, spesielt der det offentlege skuletilbodet forsvinn ut av bygdene. Montessori-skular har tilnærma same pedagogiske plattform som den tradisjonelle norske grendaskulen (i praksis, ikkje nødvendigvis ut frå planverk. Dessutan har Montessori-skulane langt betre læremidlar, kanskje det beste som finnest til spesielt 1 -7.klasse)
    Kjenner ikke så godt til Montessori. Men det høres jo ut som en mye bedre plass å sende sine barn hvis man har råd enn til den lokale nedslitte barneskolen. Og det har jeg ingen problemer med heller. Ingen grunn til at alle barn skal ha det like ille, kun fordi kommunen de bor i er et høl som ikke prioriterer dem og heller vil bygge vei og gamlehjem.

    Synd at det ikke er mange flere slike skoler, og at privatskoletilbudet ofte er begrenset til religiøse ghettoskoler.
     

    Espen R

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    7.887
    Antall liker
    848
    Dephnot skrev:
    Kjenner ikke så godt til Montessori. Men det høres jo ut som en mye bedre plass å sende sine barn hvis man har råd enn til den lokale nedslitte barneskolen. Og det har jeg ingen problemer med heller. Ingen grunn til at alle barn skal ha det like ille, kun fordi kommunen de bor i er et høl som ikke prioriterer dem og heller vil bygge vei og gamlehjem.
    En veldig god venn av meg har barna i Montessori skole.
    Den vanlige folkesskolen har de senere år nærmet seg Montessori pedagogisk sett. Montessori bruker en del verktøy som ikke er så vanlig i den tradisjonelle skolen.
    Husker godt da jeg gikk på barneskolen, et par ganger i året fikk vi lære/leke med sånne brikkespill som vi syns var morsomt (og lærerikt). Men det var vel det som var problemet! Det var gøy, derfor skulle det vel ikke brukes så mye! ::)
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    8.229
    Antall liker
    1.514
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    2
    Har gjort meg maaange tanker rundt temaet de siste årene, siden jeg selv arbeider i skoleverket.
    Anbefaler folket å lese boken "Skulen som forsvann", forfatterens navn har jeg glemt, men boken sier en god del om hvorfor vi er der vi er i dag. Og enten bifaller en bokens innhold, eller så får en forfatteren i vrangstrupen. Gjett hvilken kategori jeg bekjenner meg til...?

    mvh
    Proffen
     

    rama

    biskopen av holmlia
    Ble medlem
    09.06.2003
    Innlegg
    14.625
    Antall liker
    13.136
    Sted
    oslo
    Torget vurderinger
    11
    http://www.klassekampen.no/artikler/kultur_medier/29994/article/item/null

    jeg er glad jeg tok en beslutningen om å droppe læreyrket for ca. ti år siden.
    jeg var faktisk på full fart inn i yrket, men backet ut da jeg så hvilken vei det gikk med den norske skolen.

    gikk den norske skolen glipp av en god lærer da jeg bestemte meg for å droppe ut?
    tja, jeg liker å tro det selv, men skal ikke være for skråsikker.
    klassene jeg hadde ansvar for fikk i alle fall karakterer godt over snittet, og det var alltid ro og orden i rekkene.
    jeg var streng som en nazi-offiser, men likevel godt likt og "down" med elevene. så noe riktig må jeg ha gjort.

    var det feig av meg å droppe skolen da jeg så at ting gikk til helvete? ("progressiv pedagogikk"...)
    ja, det var vel det. men jeg har tross alt et liv å leve, og har ikke tenkt å bruke halvparten av livet mitt på å kjempe mot mektige raddispolitikere + deres likesinnede (som dermed får fremtredende stillinger) i skoleverket.

    bare se på den nye generasjon av skoleledere. de er der for å forvalte budsjettet - så å si null pedagogisk innsikt. kløften mellom lærerne og lederne har aldri vært større. lederne har jevnt over lite erfaring med klasseundervisning, de er broilere, som igjen mottar direktiver fra politikkere. lederne er ikke der for elevenes beste, men for budsjettets/økonomiens beste, pluss å forvalte de idiotiske skrivebordsteoriene til raddispoliktikere

    lønna var aldri noe tema for meg. jeg synes lærerne tjener helt ok. jeg er ikke opptatt av å bli rik. har man en trygg jobb i norge, så lever man godt.

    en digresjon:
    jeg tror ikke nordmenn er dummere enn folk i andre land.
    derfor hadde jeg en sjokkerende opplevelse da jeg besøkte noen slektninger i vietnam på 90-tallet.
    jeg ble spurt om å hjelpe fetterene mine med mattelekser. de hadde nettopp begynt på det som tilsvarer ungdomskolen her i norge. selv var jeg ferdig med gymnaset, og fikk tross alt 5 i matte.
    kort fortalt: jeg ble satt kraftig til veggs av smårollingene. de holdt på med matematikk på et langt høyere plan, og løste ligninger som gjorde meg sjøsjuk.
    nå skal det sies at disse to fetterene mine var over gjennomsnittlig skoleflinke, og har i ettertid fått stipender til å studere i sydney og på harvard.
    likevel ringte det en bjelle oppi hodet mitt vedrørende den norske skolen.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    19.446
    Antall liker
    6.532
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Proffen skrev:
    Har gjort meg maaange tanker rundt temaet de siste årene, siden jeg selv arbeider i skoleverket.
    Anbefaler folket å lese boken "Skulen som forsvann", forfatterens navn har jeg glemt, men boken sier en god del om hvorfor vi er der vi er i dag. Og enten bifaller en bokens innhold, eller så får en forfatteren i vrangstrupen. Gjett hvilken kategori jeg bekjenner meg til...?

    mvh
    Proffen
    Det er denne av Jon Hustad du meiner, tenkjer eg: http://www.samlaget.no/item.cfm?id=13431.
     

    frans

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.12.2003
    Innlegg
    1.457
    Antall liker
    2
    Dephnot skrev:
    Ja, man bør ha egne klasser og skoler for elever med store adfærdsproblmer. Ikke kun for deres egen del, men like mye for å skjerme omgivelsene.
    Da kan man jo like godt deportere de ut av landet. Her bør man se lengre enn det typisk norske kortsiktigheten og lettvinte løsninger.

    Disse elevene skal jo ut i samfunnet etterpå. Forskning viser at elever som har "spesielle" problemer klarer seg bedre ved å gå i vanlige skoleklasser og de klarer seg bedre senere i livet.

    Marginalisering kan gjøre stor skade.
     

    Dephnot

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    07.09.2004
    Innlegg
    44.777
    Antall liker
    9.801
    Sted
    MQ-9
    Torget vurderinger
    1
    frans skrev:
    Da kan man jo like godt deportere de ut av landet. Her bør man se lengre enn det typisk norske kortsiktigheten og lettvinte løsninger.

    Disse elevene skal jo ut i samfunnet etterpå. Forskning viser at elever som har "spesielle" problemer klarer seg bedre ved å gå i vanlige skoleklasser og de klarer seg bedre senere i livet.

    Marginalisering kan gjøre stor skade.
    Ja de klarer seg nok bedre, men det må jo oppveies av hvor mye verre de andre får det senere i livvet grunnet mangelfull utdanning som følge av destruktive tilfeller, og da se på hva samfunnet er mest tjent med. De andre er jo også enkeltmennesker som blir rammet hvis bråkmakere og evneveike ødelegger deres arbeidsforhold på skolen. De skal tross alt være der i mange mange år før de er ferdig.

    Det er jo ikke slik at man skal segregere uten grunn. Men man skal ikke være redd for å fjerne mobbere og svært destruktive elever fra klassene og skolene og over til steder med spesialkompetanse til å ta seg av dem.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    8.229
    Antall liker
    1.514
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    2
    Audiophile-Arve skrev:
    Proffen skrev:
    Har gjort meg maaange tanker rundt temaet de siste årene, siden jeg selv arbeider i skoleverket.
    Anbefaler folket å lese boken "Skulen som forsvann", forfatterens navn har jeg glemt, men boken sier en god del om hvorfor vi er der vi er i dag. Og enten bifaller en bokens innhold, eller så får en forfatteren i vrangstrupen. Gjett hvilken kategori jeg bekjenner meg til...?

    mvh
    Proffen
    Det er denne av Jon Hustad du meiner, tenkjer eg: http://www.samlaget.no/item.cfm?id=13431.
    Der er den, ja! Noen som har lest den og vil kommentere innholdet...?

    Føler meg ellers litt ambivalent i forholdet til hvorvidt det skal være plass til "værstingene" i "vanlige" grupper.... ;D

    mvh
    Proffen
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    19.446
    Antall liker
    6.532
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Dephnot skrev:
    frans skrev:
    Da kan man jo like godt deportere de ut av landet. Her bør man se lengre enn det typisk norske kortsiktigheten og lettvinte løsninger.

    Disse elevene skal jo ut i samfunnet etterpå. Forskning viser at elever som har "spesielle" problemer klarer seg bedre ved å gå i vanlige skoleklasser og de klarer seg bedre senere i livet.

    Marginalisering kan gjøre stor skade.
    Ja de klarer seg nok bedre, men det må jo oppveies av hvor mye verre de andre får det senere i livvet grunnet mangelfull utdanning som følge av destruktive tilfeller, og da se på hva samfunnet er mest tjent med. De andre er jo også enkeltmennesker som blir rammet hvis bråkmakere og evneveike ødelegger deres arbeidsforhold på skolen. De skal tross alt være der i mange mange år før de er ferdig.

    Det er jo ikke slik at man skal segregere uten grunn. Men man skal ikke være redd for å fjerne mobbere og svært destruktive elever fra klassene og skolene og over til steder med spesialkompetanse til å ta seg av dem.
    Det kan verke som det er mange som tenkjer at vi skal fjerne dårlege elevar, lærarar og folk som er middelmådige eller "verre enn" det.
    Kvar skal vi gjere av dei? Kven har ansvaret for at dei ikkje er gode nok?
     

    Sleiven

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2003
    Innlegg
    2.300
    Antall liker
    15
    Når jeg tok Pedagogisk Seminar i 1986 trodde jeg at jeg skulle lære hvordan man lærte bort diverse ting til elever.
    Det viste seg at teknikker for å lære bort kunnskap, inkludert matte og naturfag(som jeg hadde) var fullstendig fraværende.

    PedSem var et skikkelig kaffeslaberas ispedd diskusjon og litt (barne)psykologi, og genrelt pjatt om at "læring er for livet", og at barne ønsker rettferdige lærere. Genrelle vendinger og svært lite prakstisk utøving av fag.

    Jeg gikk sammen men en del lærerstudenter som satte stor pris på endeløse diskusjonener uten konklusjoner eller resultat, og muligens hadde noe utbutte av det i motsetning til meg.

    Den som lærte meg det like jeg kan om undervisning var veilederen på skolen jeg hadde praksis på!!

    Får håpe et dette har bedret seg nå!!
    Sleiven
     
    V

    vredensgnag

    Guest
    Først er det vel klokt å kikke litt på hvordan vi rangerer, og hva vi forventer av elevene og lærerkorpset.
    Vansken oppstår fordi vi vil at alle skal holde på med alt, på samme nivå.
    Straks vi innser at folk bør holde på med det de kan/egner seg for, på sitt nivå (og gjerne med en utfordring lagt inn), kommer det til å ordne seg.
     

    Dephnot

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    07.09.2004
    Innlegg
    44.777
    Antall liker
    9.801
    Sted
    MQ-9
    Torget vurderinger
    1
    Audiophile-Arve skrev:
    Det kan verke som det er mange som tenkjer at vi skal fjerne dårlege elevar,
    Hvis de ikke er i stand til å følge den undervisningen som blir gitt, men f.eks. bare oppholder seg i klassrommet og vifter litt med armene av og til og okkuperer en støttelærer.. bør kan dette gjøres andre steder, f.eks. på et grupperom eller sammen med likesinnede.

    Hvis det er elever som ødelegger for andre med sin oppførsel og dette ikke er noe man klarer å få bukt med på andre måter, så bør eleven plasseres i en klasse eller på en skole med dette som spesialfelt.


    lærarar og folk som er middelmådige eller "verre enn" det.
    Middelmådige elever kan få bli, de passer godt i en standardklasse. Men de som er godt forbi dette kan få slippe og heller få undervisning i en klasse som holder et høyere faglig nivå slik at deres tid på skolen ikke blir kastet bort.

    De som verre er, bør samles i en klasse eller i grupper som får undervisning som prøver å få dem opp å det nivået som man håper fortest mulig. Det er mange som henger etter fordi endel nøkkelkunnskap ikke er på plass, og som hurtig kommer a jour når dette er på plass. Men det er bortkastet til å ta dette i plenum i en stor klasse. Bortkastet for alle de andre i hvertfall.

    De fleste lærere er gode i endel fag, men de bør ikke få lov til å undervise i fag de ikke er kompetente til. Noe lærere har også en personlighet som gjør at de er uegnet til å jobbe med barn eller totalt mangler pedagogiske evner. Da bør de finne noe annet å gjøre, eller bli satt til administrative oppgaver hvis det er for sent å gjøre noe med.


    Kven har ansvaret for at dei ikkje er gode nok?
    Når det gjelder lærere er det en blanding av utvelgelsessystemet og lærerutdanningen, men det reflekterer også like mye eventuell mangelfull grunnutdannelse de selv har fått som følge av de problemer vi har drøftet her.

    Når det gjelder elever kan det ha mange årsaker, eksempel kan være

    dårlige forhold hjemme og slaur som foreldre
    psykiske problemer eller medisinske tilstander
    dårlig undervisning
    mangelfull undervisning som følge av enhetsskolen
    manglende kapasitet og evner
    dårlig oppdragelse
    dårlig miljø som følge av konfliktsky lærere og en skole som ikke tar slike problemer alvorlig nok og som tillater vold, mobbing og trakasering

    sikkert 1000 andre ting også, og mange av dem langt utenfor skolens rekkevidde å gjøre noe med

    Men det skolen kan bidra med er å lage et system der elevene får mest mulig nytte av å være der. Et system som deler dem inn i mer hensiktsmessige grupper slik at man kaster bort minst mulig tid og læreressurser.

    Det løser selvsagt ikke alle problemer, men det er et solid steg i riktig retning.. selv om det bryter med det misforståtte sosialistiske likhetsdogmet. Tilpasset undervisning slik at hver elev kan lære så mye som mulig, ok ikke bare nøye seg med minste felles multiplum, er en mye bedre mal.
     

    decibelius

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2007
    Innlegg
    7.866
    Antall liker
    1.679
    Sted
    Bislett
    Sitat fra en Prima Vera låt (husker ikke hvilken): Eg heiter Skule og skal begynne på skoole her... ;D
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    19.446
    Antall liker
    6.532
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Dephnot skrev:
    1. Hvis det er elever som ødelegger for andre med sin oppførsel og dette ikke er noe man klarer å få bukt med på andre måter, så bør eleven plasseres i en klasse eller på en skole med dette som spesialfelt.

    2. Middelmådige elever kan få bli, de passer godt i en standardklasse.

    3. Men de som er godt forbi dette kan få slippe og heller få undervisning i en klasse som holder et høyere faglig nivå slik at deres tid på skolen ikke blir kastet bort.

    4. De som verre er, bør samles i en klasse eller i grupper som får undervisning som prøver å få dem opp å det nivået som man håper fortest mulig. Det er mange som henger etter fordi endel nøkkelkunnskap ikke er på plass, og som hurtig kommer a jour når dette er på plass.
    Men det er bortkastet til å ta dette i plenum i en stor klasse. Bortkastet for alle de andre i hvertfall.

    5. De fleste lærere er gode i endel fag, men de bør ikke få lov til å undervise i fag de ikke er kompetente til.

    6. Noe lærere har også en personlighet som gjør at de er uegnet til å jobbe med barn eller totalt mangler pedagogiske evner. Da bør de finne noe annet å gjøre, eller bli satt til administrative oppgaver hvis det er for sent å gjøre noe med.

    7. Når det gjelder lærere er det en blanding av utvelgelsessystemet og lærerutdanningen, men det reflekterer også like mye eventuell mangelfull grunnutdannelse de selv har fått som følge av de problemer vi har drøftet her.

    Når det gjelder elever kan det ha mange årsaker, eksempel kan være

    8. dårlige forhold hjemme og slaur som foreldre
    psykiske problemer eller medisinske tilstander

    9. dårlig undervisning

    10. mangelfull undervisning som følge av enhetsskolen
    manglende kapasitet og evner

    11. dårlig oppdragelse

    12. dårlig miljø som følge av konfliktsky lærere og en skole som ikke tar slike problemer alvorlig nok

    13, og som tillater vold, mobbing og trakasering

    14. sikkert 1000 andre ting også, og mange av dem langt utenfor skolens rekkevidde å gjøre noe med

    15. Men det skolen kan bidra med er å lage et system der elevene får mest mulig nytte av å være der. Et system som deler dem inn i mer hensiktsmessige grupper slik at man kaster bort minst mulig tid og læreressurser.

    16. Det løser selvsagt ikke alle problemer, men det er et solid steg i riktig retning.. selv om det bryter med det misforståtte sosialistiske likhetsdogmet.

    17. Tilpasset undervisning slik at hver elev kan lære så mye som mulig, ok ikke bare nøye seg med minste felles multiplum, er en mye bedre mal.
    1. Vi har diverre ikkje slike spesialskular lenger.

    2. Tenkjer du intelligensmessig, modningsnivå eller berre ut frå karakterar? Karakterar får ein ikkje før i ungdomsskulen. då er 7/10 av laupet køyrt. Det viktigaste grunnlaget er etter mitt syn arbeidsvanane. Dette dannast stort sett før ungdomsskulen.

    3. Stort sett er dette eit knapt-eksisterande problem. Ulike fag sin eigenart verkar sjølvsagt inn, men det vil alltid vere tilgong på ekstrastoff som kan engasjere den engasjerte. Verre er det å motivere slike med gode evner til å faktisk gå vidare. Dette treng eit godt samarbeid mellom heim og skule.
    Mi erfaring er at svært flinke elevar har meir enn nok å gjere. For å vere ein flink elev, trengs ikkje spesielt høg intelligens. Men det er veldig bra å vere "moden for alderen" (iallfall for gutane. Jentene har stor fordel av å vere gjennomsnittlege når det gjeld iallfall fysisk modning. Dei slit som kjent litt meir med pubertet og det sosiale. Noko som faktisk kan gjere det fornuftig å kjønnsdele deler av undervisninga). Lærevanskar må ein også fikse, men det går oftast greitt om det er klare diagnoser som t.d. dysleksi.

    Dei flinke elevane er ofte med på mykje aktivitetar, kanskje fleire enn gjennomsnittet (som må velje mellom fotball eller musikk). Eg trur at grunnlaget både for å vere skuleflink og aktiv på fritida er at desse elevane framtvingar sterk struktur hos seg sjølve. Fordi dei skal rekke over alt, køyrer dei timeplan heile døgnet, der dei har målt av tida til dei ulike aktivitetane + leksa svært presist. Det vert ikkje tid att til å somle. Eg er rimeleg sikker på at soml, TV, ei-bane-til-på-dataen og "skal-berre" tek mesteparten av tida til gjennomsnittsungdomane.

    4. Det er sant. Og dei fleste skular løyser dette ved hjelp av studietimar, der ein differensier mellom dei som treng repetisjonar og dei som kan arbeide på eiga hand med fordjuping.
    Men det viktigaste for desse med hol i kunnskapen, er å motivere dei for å komme i gang. Det er så mange fleire som er umotiverte i dag enn for nokre år sidan.

    5. Det er ikkje så enkelt. Dersom du går for formalkompetanse, vil det vere ein kjempekabal å få fyrst timeplanen til å gå opp med spesialrom m.m. og i tillegg syte for at alle elevar får undervisning i alle fag av lærarar som har minst 30 (eller 60) studiepoeng i dei aktuelle faga. For å få til dette, må du ha lærarar med fagkombinasjonar som oftast ikkje eksisterer. Eigen skule har ti klassar, av og til elleve, maksimum tretten. Alle desse skal ha anten to eller tre timar kroppsøving, naturfag, samfunnsfag, RLE osb. og fleire timar i norsk, engelsk matematikk, færre timar i programfag og mat&helse. Desse lærarane skal ideelt sett ha 100% stilling. Dei fleste har ulike fagkombinasjonar. Kanskje har dei 60 studiepoengs kompetanse i eitt fag, og 30 studiepoent i to-tre andre. I tillegg kan dei ha 15 studiepoeng i mange andre fag. Så skal dette settast saman på best måte.

    6. Ja. Mange av desse finn ymse fluktvegar. Heldigvis er lærarutdanninga slik at ho kan brukast i mange samanhengar. Nyare lærarutdanning legg opp til å sile ut dei ueigna på eit tidleg stadium, slik at studentane kan velje alternativ utdanning. Men dette hjelp ikkje på den største utfordringa; korleis få nasjonens beste hovud inn som lærarar? (I fleirtalet av norske kommuner vil 30% av lærarane gå av med pensjon om ganske få år. Og utdanningsinstiusjonane for lærarar har redusert søkjartal kvart einaste år. Eg trur Sogndal har fått redusert talet på søkjarar til lærarutdanninga frå 120 til 25 eller noko sånt på ganske få år. Dette vil verte eit uløyseleg kjempeproblem om kort tid)
    Men dei må IKKJE setjast til admninistrative oppgåver. Dersom du let dei mest ueigna personane fylle jobbar som maskinist eller kokk om bord på ein båt, vil du veldig fort oppleve ekstreme problem.

    7, Desse problema har alltid vore der, og vil alltid vere til stades. Vi har eit relativt godt system for å bøte på dette; alle lærarar skal kvart år bruke ei vekes arbeidstid til å heve kompetansen. Eg trur inga anna yrkesgruppe har tilsvarande ordningar, så dette er bra. I tillegg snakkast det om å finne gunstige ordningar som stimulerer lærarar til å ta etterutdanning. Sjølv tok eg 30 studiepoeng innan data sist år, og det kosta meg svært lite, berre studieavgift, kost under studieopphald og sjølvsagt ein viss arbeidsinnsats. Eg fekk fri vikar og dekte reiseutgifter for å vere på seminar, eit par lesedagar, og enda opp med lønsauke. No skal dette verte endå betre, slik at ein kan få reduksjon i posten sin for å studere, utan å miste løn. Vi får sjå.

    8. Dette meiner eg er problem som må gripast fatt i. Og ikkje av skulen. Barnevern, sosialkontor og andre instusjonar må vere problemløysarane. Men skulen eig problem med desse årsakane, og det må det ordnast opp i.

    9. Veldig uspesifisert. Eg sorterer dette under "synseri", og skal heller kommentere om du har noko konkret å komme med.

    10. Vi har ingen problem som skuldast einskapsskulen. Berre den manglande viljen til å satse på undervisning frå offentleg hald, og då spesielt kommunane. Sjekk: http://skoleplassen.no/index.php?sideID=117&side=forum

    11. sjå #1 og #8. Same problematikk. Foreldreansvaret må opplevast litt sterkare av somme. Dersom ein skal ha det statussymbolet ungar er, må ein vere innstilt på å ofre tid på dei. Gjer ein ikkje det, tilrår eg at ein kjøper seg eit flott stereoalegg i staden. Det er billegare, og det går ikkje ut over andre sine ungar.

    12. Skulane må ha verktøy til å løyse slike oppgåver. Korleis løyser du mobbeproblema på din arbeidsplass? Er du fornøgd med det? I så fall, høyrer du til mobbarane?

    13. Skulen har aldri tillete slikt. Det vert som å hevde at politiet tillet råkøyring. Skulen gjer sitt beste, men oppgåvene er langt tøffare i dag enn for få år sidan. Og vi lærarar er ikkje utdanna som sosionomar, men som pedagogar. Og innan psykologien er vårt felt knytt til dette, ikkje til å lækje dei med store problem.

    14. Eg hevdar at dei fleste av skulen sine problem må løysast utanfor skulen. I heimen, fyrst og framst.

    15. Eg skulle likt å hatt eit system der det ikkje vart kasta bort tid. Men til større skulane vert, til meir tid kastast bort. Dette er rasjonelt meiner tydelegvis dei som løyver pengar og tek avgjerder om skulesentralisering.

    16. Du kjem ikkje med noko innspel her, dette er berre ei populistisk ytring som i beste fall kunne få nokre FrP-arar til å heie på deg. Konstruktive framlegg vil derimot verte mottekne med åtgaum.

    17. Ja! Slik planverk og ordningar, men ikkje ressursar legg opp til i dag.
     

    Dephnot

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    07.09.2004
    Innlegg
    44.777
    Antall liker
    9.801
    Sted
    MQ-9
    Torget vurderinger
    1
    Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (Ap) fra Buskerud vil tilbake til alternative skoler for problemelever. Det vil gagne både dem og elevene som blir igjen, mener han.

    – Snakker vi om spesialskoler?
    – Jeg vil ikke bruke det ordet. Men jeg mener vi bør tenke alternative løp, kanskje bare for en viss periode, som bør bygge på det disse barna er flinke til, slik at de i det hele tatt skal klare å fullføre grunnskolen, sier Ap-politikeren, og legger til at dette er tiltak når alt annet er prøvd.

    – Er du ikke redd for å skape et A- og B-lag?
    – Nei, men jeg forstår at spørsmålet stilles. Jeg mener likevel vi må tørre å snakke høyt om at dette kanskje er mer nødvendig enn vi har trodd, og allerede nå er det jo tydelig for alle hvem som bråker. Det er et større nederlag at elevene mistrives enn at noen får et tilpasset utdanningsløp et annet sted, mener Micaelsen, som mener dette vil være bedre utnyttelse av ressursene enn å pøse på med penger til spesialundervisning på den enkelte skole.
     

    Sleiven

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2003
    Innlegg
    2.300
    Antall liker
    15
    Det siste nye fra dustefompene som vil styre norsk skole er at lekser bør forbys.

    Det viser seg nemlig at de som gjør leksene sine lærer mer enn de som av ulike grunner ikke gjør leksene. Det er jo urettferdig mot de som ikke gjør lekser ,så da er løsningen å fjerne leksene!!!!

    O hellige enfold og middelmådigheter, hva med å oppdra foreldrene i ansvar for egen barn, og litt leksehjelp på skolen..

    Jeg er glad jeg er død og begravet når den neste generasjonen uten lekser arver styringen over landet!

    Jeg ser intet håp norsk skole etter at en lærer på PedSem presterte å si at ingen har noensinne lært noe av lekser.


    Godkveld og takk for meg.
    Sleiven
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    8.229
    Antall liker
    1.514
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    2
    Sleiven skrev:
    Det siste nye fra dustefompene som vil styre norsk skole er at lekser bør forbys.

    Det viser seg nemlig at de som gjør leksene sine lærer mer enn de som av ulike grunner ikke gjør leksene. Det er jo urettferdig mot de som ikke gjør lekser ,så da er løsningen å fjerne leksene!!!!

    O hellige enfold og middelmådigheter, hva med å oppdra foreldrene i ansvar for egen barn, og litt leksehjelp på skolen..

    Jeg er glad jeg er død og begravet når den neste generasjonen uten lekser arver styringen over landet!

    Jeg ser intet håp norsk skole etter at en lærer på PedSem presterte å si at ingen har noensinne lært noe av lekser.


    Godkveld og takk for meg.
    Sleiven
    Langt på vei enig med deg, Sleiven!
    Som lærer ser jeg helt klart nytteeffekt av å "gi lekser", og det i flere aspekter.
    Dog gjør jeg det på den måten at jeg ser ukens arbeidsmengde som en helhet, som skal fullføres og gjøres på skolen OG hjemme. Dvs at en elev har mulighet til å begrense hjemmearbeidet ved å være effektiv på skolen, og tilsvarende sørge for å få mer å gjøre hjemme ved å "sose" bort tiden på skolen.

    Heia SV! ;D ;) :p

    mvh
    Proffen
     

    Sleiven

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.12.2003
    Innlegg
    2.300
    Antall liker
    15
    Proffen skrev:
    Sleiven skrev:
    Det siste nye fra dustefompene som vil styre norsk skole er at lekser bør forbys.

    Det viser seg nemlig at de som gjør leksene sine lærer mer enn de som av ulike grunner ikke gjør leksene. Det er jo urettferdig mot de som ikke gjør lekser ,så da er løsningen å fjerne leksene!!!!

    O hellige enfold og middelmådigheter, hva med å oppdra foreldrene i ansvar for egen barn, og litt leksehjelp på skolen..

    Jeg er glad jeg er død og begravet når den neste generasjonen uten lekser arver styringen over landet!

    Jeg ser intet håp norsk skole etter at en lærer på PedSem presterte å si at ingen har noensinne lært noe av lekser.


    Godkveld og takk for meg.
    Sleiven
    Langt på vei enig med deg, Sleiven!
    Som lærer ser jeg helt klart nytteeffekt av å "gi lekser", og det i flere aspekter.
    Dog gjør jeg det på den måten at jeg ser ukens arbeidsmengde som en helhet, som skal fullføres og gjøres på skolen OG hjemme. Dvs at en elev har mulighet til å begrense hjemmearbeidet ved å være effektiv på skolen, og tilsvarende sørge for å få mer å gjøre hjemme ved å "sose" bort tiden på skolen.

    Heia SV! ;D ;) :p

    mvh
    Proffen
    Det var hyggelig å høre. Det vanvittige er at det ser ut til at byråkrater og raddisholdningere skal få lov til å styre norsk skole og ikke sunne lærerkrefter.

    Da jeg spurte en meget dyktig lærer som var min veileder i praksis (PedSem) om dette , så svarte han at de lærerne som ikke dugde i praktisk skolevirkelighet ofte gikk inn i departemenet og ble skolebyråkrater og dermed ødela skolen for alle skikkelige lærer og elever. Sterk kost!

    Stå på og ikke la reformene ta knekken på skikkelig lærerhåndverk!

    Sleiven
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    8.229
    Antall liker
    1.514
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    2
    Som sagt: Les boken "Skulen som forsvann" av Jon Hustad, så vil mye fremstå mye klarere...

    mvh
    Proffen
     

    Bjørn.H

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    03.07.2004
    Innlegg
    22.339
    Antall liker
    5.043
    Torget vurderinger
    1
    decibelius skrev:
    Sitat fra en Prima Vera låt (husker ikke hvilken): Eg heiter Skule og skal begynne på skoole her... ;D
    Eg heiter Skule og ska byrje på skule her...

    Det heter skoole..!

    Eg visste ikkje at dei var så kule her...

    Det heter coole..!

    Skule!

    Skole!

    Kule!

    Coole!

    Her trengs en grepa tolk
     
    V

    vredensgnag

    Guest
    Lekser er udemokratisk! Ned med lekser! Vi vil ha rett til å være ignorante!
     

    Bjørn.H

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    03.07.2004
    Innlegg
    22.339
    Antall liker
    5.043
    Torget vurderinger
    1
    Det er like overraskende hver gang det kommer til skole, læring og pedagogikk og ren psykologi. Barn og ungdom har ikke beskyttelse gjennom hverken arbeidsmiljøloven eller interesseorganisasjoner. At mange mener seg berettiget til å mene noe om skole og pedagogikk er forståelig, men folk flest er ikke fagpedagoger og argumenter som at "barn alltid har gjort lekser" nærmest gjøres til en universell lov og at det derfor ikke kan endres.

    For det første tar man utgangspunkt i debatten i at alle er like. Det er man ikke, og barn og og ungdom i ulike aldre skiller seg fra hverandre i forhold til modning og evner (pedagogisk nivå). Slik sett er de ikke noen "homogen masse".

    For det andre så er man av den oppfatning at lesser man på mer (kvantitet) så øker kunnskapsnivået. Man glemmer av at belastningevnen har sine begrensninger, og at ulike aldersgrupper har ulike behov. Når det ikke frigjøres tid til barns fritid og aktiviteter så overføres belastningen og læringsansvaret mer og mer over på foreldrene og dette er heller ikke en gruppe med ubegrensede resurser i form av tid og kunnskaper.

    For det tredje passiviseres barn og ungdom mer og mer fysisk av økte teoretiske krav til elevene. At befolkningen sin gjennomsnittsvekt øker, har også sammenheng med at barn og ungdom er mindre fysisk aktive i dag enn de var før. Når mindre og mindre tid frigjøres til barn og ungdoms "egne ting" som den viktige leken og fysisk adspredelse, så kan vi ikke regne med annet enn økte helseproblemer og frustrasjon av å være "fanget i det umettelige systemet".


    -er fritid en rettighet..?


    Mvh.
     

    frans

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.12.2003
    Innlegg
    1.457
    Antall liker
    2
    Siden den nasjonale kulturen er utpreget feminin i forhold til andre land, er det ikke overraskende at (resultat)likhet blir brukt som argument mot lekser på samme måte som at en elev ikke bør lære mer enn andre i klassen. Alle skal lære likt og vi skal ha resultatlikhet - det er et kjennetegn på feminin kultur.

    Man kan jo se også de nasjonale læreprøvene i lys av en femininkultur. Formålet vil da være at resultatene da skal harmoneres til hverandre - og stort sprik på nasjonale prøver er da uønsket.

    Men siden det er en del skolefolk som frekventerer her - ville det vært interessant på hvilke grep skolen gjør og hva satsing på skolen skal innebære (såkalt kvalitetsløft) dersom målet er resultatlikhet? - Da snakker jeg ikke om den formelle læreplanen, men den reelle.
     

    Dephnot

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    07.09.2004
    Innlegg
    44.777
    Antall liker
    9.801
    Sted
    MQ-9
    Torget vurderinger
    1
    frans skrev:
    Siden den nasjonale kulturen er utpreget feminin i forhold til andre land, er det ikke overraskende at (resultat)likhet blir brukt som argument mot lekser på samme måte som at en elev ikke bør lære mer enn andre i klassen.
    Det er ingen underdrivelse. Norge er mer og mer preget ikke bare av feminin men av feministisk tenking for tiden. Enten det er likhetstvangen eller det er ideen om at det er et helt greit å bruke lovverket for å påvirke folks holdninger og meninger og tankegang i deres ønskede retning.

    Når det gjelder lekser og tanken om at ingen skal ha fortrinn av oppegående foreldre er det vel så misforstått som det kan bli, eller kanskje ikke.. avhengig av hva som er målet.

    Jeg har inntrykk av at endel lavt utdannede og/eller kunnskapsløse foreldre i det minste har étt prinsipp de overholder, se til at ungene gjør hjemmeleksen sin. Selv om de ikke har så mye mer å bidra med. Mister ungene denne biten også i tro på at de oppegående foreldrene også skal bry seg like lite med barnas utdanning slik at de synker ned på samme nivå er i beste fall ganske naivt. Om noe vil vel bare forskjellen øke enda mer. Barn med foreldre av pøbelen er avhengig av større grad av selvstudium.

    Om leksene gjøres hjemme, på skolen etter vanlig undervisning er ferdig, på leksehjelpen der slike tilbud finnes, sammen med klasskamerater, på bussen eller fergen eller hjemme på rommet er av underordnet betydning.

    Men hva som er innholdet i leksene er vel mye mer interessant å se på. Selv om det er kjedelig så må det nok til endel pugging, memorisering og repitisjon for å lære stoffet. Denne biten egner seg godt til selvstudium og hjemmelskser, mens den biten som skal bygge forståelse og anvendelse av stoffet i større grad kan gjøres sammen med en lærer.

    Hvis evneveike foreldre er det egentlige problemet så kan kanskje en utvidelse av skolefritidsordningen være en kompenserende faktor heller enn å kutte i skolearbeidet for alle.
     

    frans

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.12.2003
    Innlegg
    1.457
    Antall liker
    2
    Tror at dette vil føre til flere privatskoler, der elever som går på privatskoler er de som ønsker det beste for barna sine når det gjelder læring og personlig utvikling. Det at den offentlige skole ikke skal gi lekse til ungene, tror jeg vil den et dårlig omdømme i forhold til f.eks. privat skoler som gir lekser.

    Skoledebatt er helt fraværende her jeg bor. Vår kommune er en av de som bruker mest ressurser pr. elev, men hører blant den nedre delen når det gjelder resultater på de nasjonale skoleprøvene. Det viser også at det ikke er en sammenheng mellom hvor mye penger som brukes på skolen og resultatene.

    Men siden debatten har uteblitt her, så innebærer det at både politikere, lærere, foreldre og øvrige innbyggerne gir blanke f... i skoleprestasjoner.

    Bedre blir det ikke når skolelederforbundet også gir blanke f... i skolens innhold (utdrag fra avisa Finnmarken):

    Børre St. Børresen er fylkesleder i Norsk Skolelederforbund Finnmark, og ber innstendig de som vurderer å forandre på skolestrukturen om å ta til vett. (Skolelederforbundet er fagorganisasjonen for ledere i oppvekst- og opplæringssektoren).

    – Jeg vil, så sterkt jeg kan, oppfordre skoleeierne i Finnmark til å ikke skape usikkerhet om skoletilbudet lokalt.

    Børresen presiserer at hans utspill i første rekke er bekymring for hva slik usikkerhet fører til for Finnmark sine muligheter til å rekruttere og beholde fagfolk, både i og utenfor skoleverket.
    – Så vel grunnskole som videregående skole, er skoleeiernes viktige strategiske verktøy for å nå mål om
    økt aktivitet og verdiskaping, sier Børresen og illustrerer skoles betydning i fraflytningsproblematikken:

    – Når kommuner og fylkeskommunen skaper usikkerhet om skoletilbudet, så er det naturlig at foreldre teller på knappene om de tar sjansen på å bli boende her, sier Børresen


    (avisa Finnmarken 11. desember 2008)

    Det er her illustrerer tydelig at skolens formål først og fremst skal være å ivareta de voksnes interesser som bor ute på bygdene og ikke skolens innhold for elevene.
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    7.037
    Antall liker
    2.455
    bjornh skrev:
    For det andre så er man av den oppfatning at lesser man på mer (kvantitet) så øker kunnskapsnivået. Man glemmer av at belastningevnen har sine begrensninger, og at ulike aldersgrupper har ulike behov.
    Enig med bjornh, tror jeg.

    Jeg kjører en del workshops og underviser ett fag på BI. Det er de færreste voksne som klarer å holde høy konsentrasjon i mer enn 4-6 timer hvis det er litt trøkk i opplegget. Hvis man skal være 6-7 timer på skolen og deretter gjøre lekser i et par timer så blir noen av timene bli ren sløving. Det er ingen som orker å være så konsentrert i så mange timer.

    Hvis elevene hadde strevd mere/jobbet hardere mens de var på skolen ville det hverken være krefter igjen eller behov for hjemmelekse. Skolen som institusjon - med lærersentrert undervisning - ligger ganske langt unna det optimale læringsmiljøet. Hva mine egne unger angår så har de en forventning om at de skal bli lært i stedet for å lære. De kommer hjem med lekser og sier: "Men dette har vi ikke lært". Og dette tror jeg faktisk er en mentalitet de deler med store deler av det norske folk. Man forventer å bli undervist i stedet for å ta rede på ting selv. Det er en forførende ide. Forførende og passiviserende.

    Alle med lang skolegang burde OGSÅ være autodidakte! Man skulle tro at folk flest hadde lært å lære etter 12-18 års skolegang, men viljen og evnen til å søke kunnskap og læring når man trenger det er høyst varierende. Man har vel kanskje blitt avvent i unge år. Før ungene begynner på skolen så spør og graver de om alt mulig rart. De er nyskjerrige og forsøker å ta rede på ting de ikke forstår. Det er jo nesten ikke fred å få ;D Men etter 3-4 år på skolen så er de nesten avvent. Da har de lært seg mentaliteten at kunnskap - det er noe man får servert av en som kan.

    Så jeg er betinget tilhenger av leksefri. Forutsetningen er at man klarer å få vesentlig mer utav de timene som elevene er på skolen. Det er ingen liten utfordring.
     

    Hamram

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    10.09.2006
    Innlegg
    1.115
    Antall liker
    5
    Torget vurderinger
    1
    Tittelen på denne tråden kunne like gjerne vært en annen, og handlet om en hvilken som helst del av samfunnet vårt. "Dårlig kvalitet på norsk fiskerinæring, -asfaltlegging, -resaurantbransje osv osv." Jeg garanterer at mange ville visst best uansett. Det er forbausende mange her inne som synes å vite alt om norsk skole, og det i detalj. Noen kan til og med komme med råd om hva som er best i klassen som enhet, eller også vet de grunnen(?) til hvorfor mange gjør det dårlig i matematikk, angivelig vet de det.

    Lekser for eksempel; noen mener det er "oppskrytt". Vel, la oss sammenligne med en annen form for skole, nemlig trafikkskole. Det er velkjent at de av elevene som har fått øvelsekjørt mye på "hjemmebane", gjør det best i trafikkskolen. Denne øvingen med foresatte og/eller venner, kan vel muligens sidestilles med lekser..?

    Ut fra det som mange av dere ramser opp av mulige årsaker, tror jeg dere ville gjort det like bra som mange av våre forhenværende ministre. Dere hadde sikkert klart å få gjennom vedtak om opptil flere revolusjoner i norsk skole. Akkurat slik som mange andre ministre har klart å få til, uten å ha vært innom en eneste skole...

    Matematikknivået i grunnskolen ligger mange hakk lavere enn nivået på en lærerhøyskole. Selv en lærer med D i matematikk, vil kunne tilstrekkelig til å lære bort pensum i grunnskolen. Kanskje det er for dårlig kvalitet på hjelpen hver enkelt får hjemme?

    Om det er slik at en eller flere elever i en klasse sliter med matematikken, er det alt for enkelt å skylde på læreren, det håper jeg de fleste er enig i. I motsatt fall må det da også være lærerens "feil" at resten av klassen har klart seg bra, og at enkelte greide det helt suverent? Jeg tipper at en eventuell feil vil finnes i lovene og reglene skolene har å rette seg etter. Disse reglene kommer fra departementet, som igjen hovedsaklig er styrt av en minister og dennes rådgivere.

    Jeg foreslår herved at alle som ønsker seg en rolle i nevnte departement må inneha topp karakterer på minimum høyskolenivå for å være kvalifisert til jobben, ministeren inkludert. Det er ganske skremmende at selv du og jeg kunne blitt sjef over norsk skole, ikke sant..?

    "Dårlig kvalitet på norske politikere?"

    (Dårlig kvalitet på oss som velger dem..?)


    ;)
     

    frans

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.12.2003
    Innlegg
    1.457
    Antall liker
    2
    Man kan jo si at politikerne gjenspeiler innbyggernes oppfatning og verdier. Det er en viss diskusjon nå og da om politikernes oppgaver først og fremst er å være gode forbilder eller være populister.

    Politisk sett kan man kanskje plassere partiene på en skale ut i fra deres ideologiske oppfatninger om likhet. En kan ta utgangspunkt i de to dimensjonene resultatlikhet og sjanselikhet som prinsippielt er forskjellig.

    Resultatlikhet = Lik resultat (samme output). Alle skal bli like friske, få samme karakter, ha samme inntekt osv.
    Sjanselikhet = Like muligheter. Alle har samme muligheter og tilgang på de samme ressursr, men enketindividene selv bestemmer hva resultatet skal bli.

    Resultatlikhet ---------------------------------------------------------- sjanselikhet
    SV AP SP H


    Utspillene om at elevene ikke bør få lekser fordi det øker forskjellene mellom elevene (fører til økt resultatulikhet) er å anse som god SV-politikk.

    Edit (ressurser og ikke resultater)
     
    V

    vredensgnag

    Guest
    Interessant.

    I alt annet her i livet er innsats en forutsetning for suksess, og ekstra innsats har sin egen belønning. Men i Norge er utdanning noe suspekt og forskjellskapende som man helst skal gjøre så innholdsløst og lite krevende som mulig. Vi må gjerne fortsette å lese statistikk med trollglass om hvordan Norge rangerer i forhold til andre lands utdanningssystemer, men det hjelper lite.

    Min datter og to andre elever ved skolen hennes, som forøvrig rangeres meget høyt blant våre utmerkede videregående skoler, søkte seg til to navngjetne engelske universiteter i høst, og alle tre ble innkalt til intervjuer, som gikk over to til tre dager i desember. Alle tre har meget gode karakterer, og klarte disse universitetenes karakterkrav for norske søkere (høyere snittkrav enn for andre land) med glans. Den ene av elevene var skolens duks, og mottok priser for realfag, matematikk, osv ved skolens juleavslutning.
    Etter intervjuene ved disse to universitetene fikk ingen av dem tilbudt plass - til tross for formidable engelskkunnskaper, sterk motivasjon, og ualminnelig interesse for å skulle komme inn på slike læresteder (min datter tok et kurs ved dette universitetet for første gang da hun var femten ...)

    Dette er elever som enkelt klarer karakterkravet til en hvilken som helst studieplass i Norge, men i konkurranse med elever fra hele verden om de ledige plassene ved disse universitetene falt de gjennom. Noe å tenke på, her vi sitter i verdens beste land og mener at leksefri er fint å ha.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    443
    Antall liker
    54
    Sted
    Sunnmøre
    vredensgnag skrev:
    Dette er elever som enkelt klarer karakterkravet til en hvilken som helst studieplass i Norge, men i konkurranse med elever fra hele verden om de ledige plassene ved disse universitetene falt de gjennom. Noe å tenke på, her vi sitter i verdens beste land og mener at leksefri er fint å ha.
    Det er jo vanskeleg å konkludera veldig mykje ut frå denne historia. Det stod og fall på konkrete vurderingar av desse søkjarane, og du fortalte jo at dei hadde gode nok karakterer. Eg tykkjer heller ikkje at den viktigaste rolla til norsk vgs skal vera å kvalifisera elevene til internasjonale eliteuniversitet, eller at opptakskomiteen der skal vera dei som avgjer om norsk skule er bra nok.

    (Litt på sida, så meiner eg at den modellen vi brukte i Noreg før "kvalitetsreforma", der det faktisk var til å koma inn og snusa litt på ulike fag for å finna ut kva ein ville driva med, og heller sila kven som fekk byrja på hovudfag, ikkje var heilt ueffen).
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn