K
KindOfBlue
Gjest
Nå er det en bevegelse på gang fra tradisjonell Redbook CD-oppløsning over på høyere formater, i mellomtiden får vi også høre om de store fordelene forbundet med SACD-avspilling sammenlignet med CD.
Spørsmålet er om SACD gir en så mye bedre lyd enn hva man kan oppleve med CD.
SACDs største fordeler er (1) høyere samplerate (2) større dynamisk spenn, potensielt 120dB fra 20Hz-20kHz (3) potensielt større frekvensområde, opp mot 100kHz.
Men det er noen ulemper forbundet med dette. For å ta det siste først:
(3) Det diskuteres om mennesker hører stort over 20kHz, og om de som har råd til et godt SACD-anlegg hører stort over 15kHz. Det kommer motargumenter om at benstammen til mennesker kan oppfatte høyfrekvente lyder, men så påvises det at den type ultrafrekvenser vi snakker om ikke kan trenge gjennom til benstammen men stanses av hudens ytterlag, så her er juryen fortsatt ute og funderer.
Menneskets hørsel går fra 20Hz og opp til 20kHz, infralyd (under 20Hz) kan "høres" med kroppen, og oppfattes som luftpulser mot den.
(2) Det dynamiske spennet er interessant, dersom det utnyttes. Og dette er nok også grunnen til at SACD-innspillinger lyder bedre enn kun til CD. Lydteknikerne vet de har dette spennet å leke med, og utnytter det. I tillegg er det gjengs at SACD-innspillinger tiltrettelegges for et publikum som er villig til å betale for kvaliteten -- av de 5000 SACD innspillinger som er gjort, så er halvparten klassiske og størsteparten av de øvrige innen jazz og akustisk musikk.
Følgelig er dette musikk man i utgangspunktet legger energi ned i å fange.
Ved blindtesting (fy!) så viser det seg at det er vanskeligere å skille mellom formatene - til tross for hva mange måtte mene etter å ha "testet" hjemme.
(1) Så til det mest interessante. Den ev. positive effekten av den høyere sampleraten. Hvordan får man til denne?
En CD har en samplerate på 44.100Hz -- en SACD har en rate på 2,8224MHz. I utgangspunktet skulle dette tyde på walkover for SACD, men husk at her har vi å gjøre med en prosessor som skal behandle signalet, og denne prosessoren har like egenskaper, om den befinner seg i en god CD-spiller eller i en SACD-spiller.
Så hva har man gjort?
Jo, man har redusert ordlengden (wordlength) til 1 bit, mens CD-formatet har en wordlength på 16 bit. Så det man vinner i den ene enden har man gitt tapt i den andre.
Fordeler/Ulemper? Vel, som sagt bedre dynamisk spenn, når det utnyttes. Og ved å øke sampleraten (om enn på kunstig vis ved å sample MINDRE musikk hver gang enn hva tilfellet er med CD) så kan man skryte på seg at det er lyd å høre i høyere frekvenser.
Interessant nok brukes det meget sjelden mikrofoner som kan "høre" lyd i disse høyere frekvensene, så hva det er man avspiller er et mysterium. Siden man er klar over det absurde i å utgi musikk med et frekvensområde man ikke registrerer i opptak, er det utviklet mikrofoner som går over 20kHz, men disse anvendes fortsatt i meget begrenset omfang.
Legg merke til at verdens lydindustri ikke fortsetter å sverge til 1 bit formatet, for heller å øke sampleraten. 24-bit er nå standard, 32-bit er godt innarbeidet og mange arbeider i 64-bit. Det anses ikke som nødvendig eller ønskelig med de ekstreme sampleratene som er lagt inn i SACD-formatet.
Merk også at disse nye ratene som videreutvikler prinsippet i Redbook - f.eks. 24-bit/192kHz, er kommet til for å gi lydteknikerne spillerom når de skal arbeide med lyden, for i siste instans å skulle omsette denne til det formatet man mener er tilstrekkelig for å tilfredsstille registeret til menneskets hørsel.
Men vi mennesker vil gjerne ha det best mulig, og helst med enormt slingringsmonn - vi kjører jo biler med 400 hester under panseret i et land med 90km/h som gjengs øvre fartsgrense; og tilsvarende innen musikkanlegg.
Ellers, til kommentaren i seneste Fidelity (s. 27) om "kunstig søtningsstoff man kan oppleve i en SACD." Formatet trikser med lyden, men det gjør jo alle gjengivelsesformater, hvorvidt man liker det er opp til ens egen smak.
Det er forøvrig verdt å huske at hovedmotivet for innføring av SACD var å forsøke å få en overgang til et format som var kopieringssikkert, og som var Read-Only; dvs. ikke Read/Write, slik CD'en er det.
Spørsmålet er om SACD gir en så mye bedre lyd enn hva man kan oppleve med CD.
SACDs største fordeler er (1) høyere samplerate (2) større dynamisk spenn, potensielt 120dB fra 20Hz-20kHz (3) potensielt større frekvensområde, opp mot 100kHz.
Men det er noen ulemper forbundet med dette. For å ta det siste først:
(3) Det diskuteres om mennesker hører stort over 20kHz, og om de som har råd til et godt SACD-anlegg hører stort over 15kHz. Det kommer motargumenter om at benstammen til mennesker kan oppfatte høyfrekvente lyder, men så påvises det at den type ultrafrekvenser vi snakker om ikke kan trenge gjennom til benstammen men stanses av hudens ytterlag, så her er juryen fortsatt ute og funderer.
Menneskets hørsel går fra 20Hz og opp til 20kHz, infralyd (under 20Hz) kan "høres" med kroppen, og oppfattes som luftpulser mot den.
(2) Det dynamiske spennet er interessant, dersom det utnyttes. Og dette er nok også grunnen til at SACD-innspillinger lyder bedre enn kun til CD. Lydteknikerne vet de har dette spennet å leke med, og utnytter det. I tillegg er det gjengs at SACD-innspillinger tiltrettelegges for et publikum som er villig til å betale for kvaliteten -- av de 5000 SACD innspillinger som er gjort, så er halvparten klassiske og størsteparten av de øvrige innen jazz og akustisk musikk.
Følgelig er dette musikk man i utgangspunktet legger energi ned i å fange.
Ved blindtesting (fy!) så viser det seg at det er vanskeligere å skille mellom formatene - til tross for hva mange måtte mene etter å ha "testet" hjemme.
(1) Så til det mest interessante. Den ev. positive effekten av den høyere sampleraten. Hvordan får man til denne?
En CD har en samplerate på 44.100Hz -- en SACD har en rate på 2,8224MHz. I utgangspunktet skulle dette tyde på walkover for SACD, men husk at her har vi å gjøre med en prosessor som skal behandle signalet, og denne prosessoren har like egenskaper, om den befinner seg i en god CD-spiller eller i en SACD-spiller.
Så hva har man gjort?
Jo, man har redusert ordlengden (wordlength) til 1 bit, mens CD-formatet har en wordlength på 16 bit. Så det man vinner i den ene enden har man gitt tapt i den andre.
Fordeler/Ulemper? Vel, som sagt bedre dynamisk spenn, når det utnyttes. Og ved å øke sampleraten (om enn på kunstig vis ved å sample MINDRE musikk hver gang enn hva tilfellet er med CD) så kan man skryte på seg at det er lyd å høre i høyere frekvenser.
Interessant nok brukes det meget sjelden mikrofoner som kan "høre" lyd i disse høyere frekvensene, så hva det er man avspiller er et mysterium. Siden man er klar over det absurde i å utgi musikk med et frekvensområde man ikke registrerer i opptak, er det utviklet mikrofoner som går over 20kHz, men disse anvendes fortsatt i meget begrenset omfang.
Legg merke til at verdens lydindustri ikke fortsetter å sverge til 1 bit formatet, for heller å øke sampleraten. 24-bit er nå standard, 32-bit er godt innarbeidet og mange arbeider i 64-bit. Det anses ikke som nødvendig eller ønskelig med de ekstreme sampleratene som er lagt inn i SACD-formatet.
Merk også at disse nye ratene som videreutvikler prinsippet i Redbook - f.eks. 24-bit/192kHz, er kommet til for å gi lydteknikerne spillerom når de skal arbeide med lyden, for i siste instans å skulle omsette denne til det formatet man mener er tilstrekkelig for å tilfredsstille registeret til menneskets hørsel.
Men vi mennesker vil gjerne ha det best mulig, og helst med enormt slingringsmonn - vi kjører jo biler med 400 hester under panseret i et land med 90km/h som gjengs øvre fartsgrense; og tilsvarende innen musikkanlegg.
Ellers, til kommentaren i seneste Fidelity (s. 27) om "kunstig søtningsstoff man kan oppleve i en SACD." Formatet trikser med lyden, men det gjør jo alle gjengivelsesformater, hvorvidt man liker det er opp til ens egen smak.
Det er forøvrig verdt å huske at hovedmotivet for innføring av SACD var å forsøke å få en overgang til et format som var kopieringssikkert, og som var Read-Only; dvs. ikke Read/Write, slik CD'en er det.
