Jeg tror jeg er ganske like vredens.
Det har faktisk ført til en boost i både kjøpe og samlegleden igjen, men det siste er ikke kun bundet opp mot fysisk software. Jeg har for eksempel like stor eierglede av den flac-kopien av forlengst ute av produksjon "The Falling" med Carmel, som et av våre svært hjelpsomme medlemmer skjenket meg. Den var bare topp å få i hus igjen, og regnes som like høyverdig del av samlingen som det meste andre. Det samme gjelder (nesten) en mp3-kopi av den obskure liveplaten "Carmel", en vinyl-ep som aldri kom i digitalt format. Hadde begge vært å oppdrive på cd i dag ville ikke eiergleden for filene vært like stor, men det er de ikke. Og derfor...
Men på den annen side har jeg kopiert musikk som jeg senere har kjøpt. Selv om det er mulig å lage skikkelig cover, og på tross av at jeg likevel spiller det av fra pc. Spotify utfyller samlingen. Jeg har ikke råd til å samle på historiske klassiske innspillinger, så kun noen få finner veien hjem her i fysisk format. Men Spotify forsyner meg med mye flott på det området. Litt lite info, men musikken står seg flott. Kleiber-boksen på DG (
http://open.spotify.com/album/3I0JTacVJQH34aehk8BxUF) ville jeg nok aldri ha kjøpt selv i dag, ei heller den stilige "Sprache der welt" (
http://open.spotify.com/album/5t2QWoiTPjCWqV2qkiFdAa)
Det jeg merker er at jeg kjøper stadig mindre uhemmet kommersiell musikk. For eksempel tror jeg ikke jeg kommer til å kjøpe så mye av Beyonce og slike artister lenger, selv når platen er bra. Denslags har ikke alltid så lang levetid som spilleobjekter for meg, og der vil Spotify slå til. Jeg kan jo kjøpe på tidsbegrenses salg på kompaniet, rippe og selge brukt når salget er over for noen uker siden. Kanskje jeg vil få igjen 2/3 av utgiftene? Eventuelt jeg kan ta innbytte, og komme hjem med noe mer høyverdig som jeg betaler litt ekstra for. Men nei, det blir for mye stress. Spotify avgjør hvor lang tid jeg vil høre på denslags, for det forekommer.
Jeg tror i min enfoldighet at det er nok slike som vredens og meg til at kvalitetsmusikk med lang holdbarhet vil være å få tak i framover i lang tid. Nisjebutikker vil eksistere. Produksjonsutstyr vil fortsatt eksistere. Kanskje jeg selv vil åpne et trykkeri i Afrika hvis jeg blir bemidlet. Kontinentet trenger slik industri, og jeg vil tro at det vil være økonomisk forsvarlig å flytte all produksjon av cd til lavkostland med kontroll, i de landene finnes det fortsatt kassettprodusenter. Kanskje jeg har funnet en misjon i livet som kan føre meg til det landet jeg elsker høyest etter Norge, da som god kapitalist på musikkens vegner.
Nå ja, det siste var vel litt fabulering over morgensigaretten. Nå spiller Kleibers musikere Beethovens femte, og det er eneste versjon jeg har av den. Det skyldes at min interesse for Beethoven er sånn passe, og utgjør en utfylling av samlingen som tas fram med behov. Er det ikke slik de fleste av oss tenker, og bruker Spotify til. Utover å sjekke hva pengene skal legges i neste gang? Mange av tipsene fra HFS har jeg sjekket der, før jeg har kjøpt dem i fysisk format.
