Som student hadde jeg tilgang til radiostudio i NRK-kvalitet. Jeg gjorde engang et musikkopptak (langeleik) med Nagra båndspiller og vanlig reportasjemikrofon fra Beyer. Lyden ut fra monitorene i studio rett fra Studer avspiller var fantastisk! Dette var lyd (analog sådan) rett inn på bånd, og rett ut fra bånd. Nærhet! Her & nå!I dag solgte jeg et par høyttalere. Kjøper (som er lydtekniker) hadde med sine egne cd-er, deriblant en som var tatt direkte fra miksebordet (brent selv).
Vi hørte først på en rekke gode jazzopptak før han satte på den hjemmebrente. Opplevelsen var sjokkartet - klasseforskjell. Han forklarte at sluttproduktet som regel var dårligere enn rett fra studio.
Hvorfor trenger vi SACD når det er mulig å få så mye bedre lyd fra dagens format?
Er det virkelig ikke mulig å masseprodusere CDer uten å miste så mye?
tror dette må handle om at de grep som gjøres i produksjonen også fjerner noen kvaliteter. Er det slik at alle mastertapes komprimeres før CD-produksjon? Jürg Jecklin hadde vel i sin tid en boks som tok ned dynamikken; Svein Erik Børja (?) rapporterte at deler av orkesteret plutselig kom tilbake i lydbildet. Realistisk dynamikk funker kanskje i heimen bare på enkle akustiske instrumenter?