Jeg har ikke noen forslag til forbedringer, men jeg lurte litt på hva man trenger et dobbelt diamond buffer etter opamp-en til.
Som regel skal en preamp mate et effekt-trinn. Til det trenger man som regel 1-2 volt for full utstyring som mates inn i trinnets inngangsimpedans som ofte er en eller annen plass mellom 5-50 kiloohm. Avstanden mellom preamp og effekt-trinn er som regel kort, kabellengder på 0.5 til 2 meter er ofte nok, som betyr at kapasitans i kabel ikke er så mye å tenke på.
En slik oppgave greier en opamp helt alene, uten noe buffer på utgangen. En opamp har ofte en utgangsimpedans på null komma ett eller annet ohm, spenningssving på ofte opp mot forsyningsspenningen og sjelden problemer med å dra laster ned til under 1000 ohm.
Så hva skal vi med buffer-trinnet? Vel, det kan dra tyngre laster som f eks hodetelefoner eller kabelstrekk på flere kilometer hvis det skulle være nødvendig. Og et hvert trinn introduserer ulinearitet og forvrenging, buffer-trinn intet unntak.
Så det var det jeg undret litt på, hvorfor komplisere en løsningen (opamp alene) med et tjuetalls flere komponenter?