- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.230
- Antall liker
- 16.089
Se på det som en mulighet til å lære litt om noe nytt. Kommer ganske langt med ok almennkunnskaper og litt common sense.
- Ble medlem
- 09.04.2014
- Innlegg
- 2.548
- Antall liker
- 791
- Ble medlem
- 09.04.2014
- Innlegg
- 2.548
- Antall liker
- 791
Det var da veldig svart/hvitt?
Det er jo massevis å snakke om mellom Wachau og Palestrina.
Nå synes jeg du kverulerer litt
(og det er jo også en form for smalltalk)
C
cruiser
Gjest
Neivel
Kanskje litt, men det er veldig mange her som ikke er i stand til å forstå problemet (hvis man skal kalle det problem).Det var da veldig svart/hvitt?
Det er jo massevis å snakke om mellom Wachau og Palestrina.
Nå synes jeg du kverulerer litt
For å illustrere hvor vanskelig det kan være: Jeg var nettopp ute en tur og skulle ta meg en kopp kaffe. Stoppet innom Kaffebrenneriet, men gikk ut nokså umiddelbart da det allerede var 20 kunder der, og å skulle snakke til servitøren med 20 andre mennesker til stede (selv om de overhode ikke hørte på meg) ble i meste laget. Så jeg gikk hjem og lagde meg kaffe.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 21.075
- Antall liker
- 11.834
^ Høres nesten ut som noe innen autismespkteret
Det er det nok ikke, men i følge Myers-Briggs tester (som jo er noe omdiskuterte) er jeg ekstremt introvert. Å jobbe i åpne landskap (som nå visstnok etter hvert skal innføres på jobben) står for meg som et fullstendig h***. Bra jeg skal pensjoneres før de kommer så langt.
Det underlige er at å holde forelesning for 500 studenter gjør meg ingen ting (men det har jeg gjort i over 30 år, så der har jeg en del trening).
Det hjelper jo ikke cruiser å høre om mine problemer, men forhåpentligvis vil dere som leser det skjønne at det ikke finnes noen quick-fix for cruisers bryllupsproblematikk. Å se på smalltalk som en mulighet til å lære noe høres jo greit ut, men det fungerer dessverre ikke slik.
Det underlige er at å holde forelesning for 500 studenter gjør meg ingen ting (men det har jeg gjort i over 30 år, så der har jeg en del trening).
Det hjelper jo ikke cruiser å høre om mine problemer, men forhåpentligvis vil dere som leser det skjønne at det ikke finnes noen quick-fix for cruisers bryllupsproblematikk. Å se på smalltalk som en mulighet til å lære noe høres jo greit ut, men det fungerer dessverre ikke slik.
C
cruiser
Gjest
Syns det er veldig greit og nyttig å høre at det er andre som har samme "problemer" Man opplever generelt lite forståelse fra omverden og mye oppleves rigget for andre personlighetstyper.
Man ser det ho veldig tydelig i denne tråden, man er kjip, har angst, tidsbruk osvosv
Man ser det ho veldig tydelig i denne tråden, man er kjip, har angst, tidsbruk osvosv
Nå var du veldig introvert...
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 2.099
- Antall liker
- 1.297
Fin tråd dette, interessant. Jeg har også store problemer med slike sammenkomster, men ikke verre enn at jeg har taklet det noenlunde så langt, og noen ganger blitt positivt overrasket i ettertid at det ikke var så ille som jeg trodde det skulle bli. Men grudde meg veldig på forhånd, og bare såvidt jeg ville gå, men følte forpliktelse.
Så er det folk i den helt andre enden. En kamerat ville elsket dette, gå rundt å snakke med alle sammen å fortelle om seg selv og sitt virke. Han er så snakke-kåt at han glemmer drinken sin. Han er nå pensjonist og driver dank i utlandet og hovedpoenget hver dag er å få snakket med så mange som mulig, mest om seg selv eller ingenting.
Så er det folk i den helt andre enden. En kamerat ville elsket dette, gå rundt å snakke med alle sammen å fortelle om seg selv og sitt virke. Han er så snakke-kåt at han glemmer drinken sin. Han er nå pensjonist og driver dank i utlandet og hovedpoenget hver dag er å få snakket med så mange som mulig, mest om seg selv eller ingenting.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.230
- Antall liker
- 16.089
Det er jo en viss forskjell på å grue seg fordj man synest det er døllt/ikke får noe ut av å småprate med fremmede eller å få en eller annen følelse av angst for slike sammenkomster. Jeg er ikke spesielt selskapssyk - skal bruke helgen på å gå gjennom Nordmarka alene med en overnatting og i en ideell verden treffer jeg ingen på turen.
Jeg får ikke angst for slikt, jeg vet bare at etter 30 min er jeg utslitt og klar til å gå hjem. Å da måtte være der 6 timer til er en lidelse. Jeg er den som går først hjem fra julebordet selv om jeg kjenner alle som er der. Dagens episode på Kaffebrenneriet er ikke typisk for meg, men den er ikke helt utypisk heller.
Jeg står fremdeles for konseptet om å finne deg tider du kan stikke av litt underveis. Sjekk området bryllupet finner sted for å finne ut hva du kan gjøre.
Min personlige rekord er ganske mange år siden da jeg var i bryllupet til en god barndomsvenn, og endte opp med å ta en halvannen times pause sammen med en av de andre gjestene som jeg fant ut at følte omtrent det samme som meg. Vi dro og spilte biljard og hadde det egentlig veldig hyggelig, og da vi dro tilbake følte vi oss langt mer klare for å takle fortsettelsen av bryllupsfesten. Var ikke mange som hadde fått med seg at vi hadde forsvunnet uanmeldt heller, for de var mer enn nok opptatt med sitt, i den enorme mengden gjester.
Min personlige rekord er ganske mange år siden da jeg var i bryllupet til en god barndomsvenn, og endte opp med å ta en halvannen times pause sammen med en av de andre gjestene som jeg fant ut at følte omtrent det samme som meg. Vi dro og spilte biljard og hadde det egentlig veldig hyggelig, og da vi dro tilbake følte vi oss langt mer klare for å takle fortsettelsen av bryllupsfesten. Var ikke mange som hadde fått med seg at vi hadde forsvunnet uanmeldt heller, for de var mer enn nok opptatt med sitt, i den enorme mengden gjester.
- Ble medlem
- 09.04.2014
- Innlegg
- 2.548
- Antall liker
- 791
Har du fått noen råd i denne tråden som du føler du kan bruke?
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.882
Åpent landskap er de ekstrovertes endelige seier over de introverte.
Problemet er bare at det går drastisk ut over produktiviteten....
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.882
Min bedre halvdel er en pratsom introvert. Siden de fleste ikke forstår hva introvert betyr, så tror de ikke noe på at hun er introvert. Hun sitter i åpent landskap, og sliter med å få gjort unna alt i løpet av den vanlige arbeidsdagen, og blir fort sliten og drar tidlig hjem. Så drar hun på jobb igjen på kvelden etter at de fleste av barna har lagt seg, og i løpet av to timer helt alene får hun gjort mer enn dobbelt så mye som på en normal arbeidsdag.
Interessante betraktninger, og viser at man skal være forsiktig med å avfeie det som gjør andre ukomfortable og stresset som at det er de selv som er problemet.
Nå har ikke jeg noe problem med small talk eller snakke i større forsamlinger, det utgjør en stor del av mitt arbeid. Men jeg kjenner at jeg har blitt mer sensitiv til «snakke-støy» med økt behov for mulighet til retrett med årene.
Hvordan damene som jobber i min sønns barnehage ikke bare klarer å overleve en hel arbeidsdag men attpåtil fortsatt smiler når jeg kommer for å plukke ham opp, er fullstendig forbi min fatteevne.
De to årene madammen var hjemme med de små var også utfordrende i den forstand at mens jeg helst bare ville ta min del av omsorgs og husarbeid i stillhet etter en lang dag med møter, presentasjoner og forhandlinger, så boblet madammen over av alt hun ville snakke om etter en like lang dag med begrenset voksen-kontakt.
Så det handler vel som alltids å prøve å møtes på halvveien i forståelsen av at vi har ulike behov og utfordringer som alle er like legitime.
For madammen så forsto hun etter hvert at det å ta opp små og store problemer akkurat i det jeg kom over dørstokken ikke var den mest effektive timing. For min del var det å sørge for at jeg hadde nok energi igjen etter en jobbhverdag som ofte talte både ti og tolv timer, også til hennes tanker, ideer, bekymringer og behov, etter at jeg først hadde en halvtimes stille og alene dekompresjon for meg selv.
Så til cruiseren så er vel rådet fra min side ikke så mye om hvordan bli bedre på small-talk med fremmede som å få en best mulig gjensidig forståelse med bedre halvdel om hvordan dere sammen og begge best kommer gjennom slike ting som dette bryllupet.
Nå har ikke jeg noe problem med small talk eller snakke i større forsamlinger, det utgjør en stor del av mitt arbeid. Men jeg kjenner at jeg har blitt mer sensitiv til «snakke-støy» med økt behov for mulighet til retrett med årene.
Hvordan damene som jobber i min sønns barnehage ikke bare klarer å overleve en hel arbeidsdag men attpåtil fortsatt smiler når jeg kommer for å plukke ham opp, er fullstendig forbi min fatteevne.
De to årene madammen var hjemme med de små var også utfordrende i den forstand at mens jeg helst bare ville ta min del av omsorgs og husarbeid i stillhet etter en lang dag med møter, presentasjoner og forhandlinger, så boblet madammen over av alt hun ville snakke om etter en like lang dag med begrenset voksen-kontakt.
Så det handler vel som alltids å prøve å møtes på halvveien i forståelsen av at vi har ulike behov og utfordringer som alle er like legitime.
For madammen så forsto hun etter hvert at det å ta opp små og store problemer akkurat i det jeg kom over dørstokken ikke var den mest effektive timing. For min del var det å sørge for at jeg hadde nok energi igjen etter en jobbhverdag som ofte talte både ti og tolv timer, også til hennes tanker, ideer, bekymringer og behov, etter at jeg først hadde en halvtimes stille og alene dekompresjon for meg selv.
Så til cruiseren så er vel rådet fra min side ikke så mye om hvordan bli bedre på small-talk med fremmede som å få en best mulig gjensidig forståelse med bedre halvdel om hvordan dere sammen og begge best kommer gjennom slike ting som dette bryllupet.
C
cruiser
Gjest
Min kone er ganske så hensynsfull til meg og mitt men det er litt stusselig å være festbrems. Så denne gangen tenkte jeg at jeg skulle borre litt i det, få litt input for å holde ut litt lenger samt å forsøke litt mer sosialisering i et større selskap.
Og trenger du en pause så finner du deg en usjenert krok, garderobe, whatever og setter deg ned med telefonen og skriver litt her
Jeg kan alltids lide meg gjennom et bryllup, en konfirmasjon etc. Men jeg synes denne type feiring har gått litt ut på dato. Greit nok at man ønsker å markere et giftermål, konfirmasjon synes jeg dreier seg mer og mer om å sponse avkommet med mest mulig penger og dyre bunader.
Det kan være en prøvelse å delta i slike sammenkomster, i alle fall om du ikke er nær relatert til brudeparet. En annen ting er at det kan bli svært kostbart, spesielt for gjester som kommer langveisfra. Du må gjerne reise langt med fly, ha hotellovernatting og kanskje også fri fra jobben. Hvis du da er litt fjernt i slekt føler du deg gjerne tvunget til å delta i feiringen og da er neppe smalltalk det største problemet.
Og et bryllup med 50-100 gjester koster fort en halv årslønn men man går vel ut ifra at vertskapet har dette under kontroll.
Jeg vil mene at et mindre bryllup med nærmeste slekt/venner må bli mye mer vellykket for alle parter men her er vi jo alle forskjellige.
Det kan være en prøvelse å delta i slike sammenkomster, i alle fall om du ikke er nær relatert til brudeparet. En annen ting er at det kan bli svært kostbart, spesielt for gjester som kommer langveisfra. Du må gjerne reise langt med fly, ha hotellovernatting og kanskje også fri fra jobben. Hvis du da er litt fjernt i slekt føler du deg gjerne tvunget til å delta i feiringen og da er neppe smalltalk det største problemet.
Og et bryllup med 50-100 gjester koster fort en halv årslønn men man går vel ut ifra at vertskapet har dette under kontroll.
Jeg vil mene at et mindre bryllup med nærmeste slekt/venner må bli mye mer vellykket for alle parter men her er vi jo alle forskjellige.
Har aldri vært i bryllup og ønsker det heller ikke. Mitt eget bryllup var hos sorenskriveren i en bydel i Bangkok..... Feiringen var på et luksushotell med kun meg og min introverte kone. Det ble veldig bra.
Har kona lappen?
Veldig interresant lesing her. Det har kommet fram nyanser om introversjon som jeg ikke kjente til. I forhold til trådstarter og et par andre her er jeg moderat introvert. Jeg kjeder meg i sosiale settinger der kommunikasjonen er overflatisk, og det viktigste synes å være å ha ordet. Og der ingen har noe interessant å si - og de færreste er interessert i hva som sies.
Når jeg er i selskap med folk som jeg kjenner dårlig, så spør jeg gjerne hva de jobber med. Det fører ofte en interessant samtale. I går satt jeg ved siden av en barnehagebestyrer, så da ble det mye snakk om hva barn trenger for å blomstre - og hvordan barnehagen takler det når de ser at alt ikke er 100% hjemme.
Jeg er nok litt hyper, i den forstand at jeg fort begynner å kjede meg i møter, under foredrag, under tanketom mingling og ulike seremonier - ikke minst i jobbsammenheng. Men jeg trives i produktive møter og i samtaler med skikkelig innhold.
Etter 3-4 glass er jeg like glad i å høre min egen stemme som resten av forsamlingen, og noen av de morsomste festene jeg har vært på har vært bryllup. Så jeg når ikke trådstarter til knærne her.
Respekt.
Når jeg er i selskap med folk som jeg kjenner dårlig, så spør jeg gjerne hva de jobber med. Det fører ofte en interessant samtale. I går satt jeg ved siden av en barnehagebestyrer, så da ble det mye snakk om hva barn trenger for å blomstre - og hvordan barnehagen takler det når de ser at alt ikke er 100% hjemme.
Jeg er nok litt hyper, i den forstand at jeg fort begynner å kjede meg i møter, under foredrag, under tanketom mingling og ulike seremonier - ikke minst i jobbsammenheng. Men jeg trives i produktive møter og i samtaler med skikkelig innhold.
Etter 3-4 glass er jeg like glad i å høre min egen stemme som resten av forsamlingen, og noen av de morsomste festene jeg har vært på har vært bryllup. Så jeg når ikke trådstarter til knærne her.
Respekt.
Introversitet er noko alle og einkvar kan få eit anfall av.
Det kan fort bli tema futtboll/ball/hockey - temaer som jeg personelig hater men om en setter seg inn i siste nytt på footballfronten mv og agurknyheter generelt ÅnÆr D seg nok... gad hvite hvor mange ganga Æ har slitt meg igjennom slike anledninger i Osch-Schlum-området der folk kan lite om det meste annet så D R 1 slit D DR.... og nei og det var ikke bryluppene mm til Sinkerud et Al....
Eit forferdeleg sceneri: masse folk du ikkje kjenner, som vil diskutere fotball, og du kan ikkje bruke ironi, sidan dei er framande. Ein kan verte introvert av mykje mindre.
Z
Zomby_Woof
Gjest
Jeg opplever det mer som at jeg har en en linje fra 'for lite' til 'passe' til 'for mye'.
Jeg er kanskje en smule over på introvert-siden, og finner meg dårlig til rette i selskap med mange fremmede.
Det er også noe med formål og hensikt med interaksjon. Blir svett av å ikke ha annet å by på enn small talk. Elsket å formidle fag da jeg gjorde det, om det er en dag på skytebanen med en drøss vilt fremmede kadetter fra luftkrigsskolen, eller hvordan man skal få et maskingevær til å gjøre greia si til tømrere og direktører på lagførerkurs i HV. Ikke noe problem, bare gøy, og ikke bare fordi jeg var trygg på det jeg holdt på med, men også fordi det var faget og ikke jeg. Jeg har en jobb som krever small talk hver eneste dag, men som samtidig handler om noe helt annet enn meg selv i utgangspunktet. Der. Lett. Jobben min er å bli kjent med deg. Det har jeg lyst til, og byr på meg selv i den grad det trengs. Som de fleste her inne vet er jeg ikke sjenert for å mene noe i plenum, om sak, hva det nå måtte være. Men tankene mine får du aldri....
Å snakke om meg selv er ofte ubehagelig, å høre andre snakke om seg selv er gjerne smått uinteressant. Folk jeg kjenner er noe annet, trygt og godt, og aller best når man har kommet dit at man kan holde kjeft sammen.
Når jeg kommer over i 'for mye' i en periode, så er det beste i verden å ikke se folk, ikke fylle på mer, bruke tid på å absorbere og bearbeide. Da melder jeg meg syk og uteblir fra sosiale greier, og den løgnen er ganske hvit.
Fantastisk god beskrivelse av hvordan det å være introvert ofte misforståes og dømmes. Nettopp slike holdinger og manglende innsikt som gjør det vanskelig å ha en åpen diskusjon om temaet.
Det er rett og slett utrolig en nedlatende og og ignorant uttalelse som først og fremst viser at du har null innsikt i hva det å være introvert dreier seg om.
Cruiser, du slipper ikke unna. Men, hvor mange tror du gleder seg til dette arrangementet? Fem? Sju? De aller fleste kunne nok tenkt seg å være et helt annet sted, hjemme, hytta, på sjøen. Den eneste frihelgen dette halvåret spolert. Felles skjebne, felles trøst.
De aller fleste kommer til å drikke seg inn i Disneyland og vil ikke merke at du i perioder er borte. Som anbefalt tidligere i tråden, gå en tur, post statusrapport på sentralen etc.
De aller fleste kommer til å drikke seg inn i Disneyland og vil ikke merke at du i perioder er borte. Som anbefalt tidligere i tråden, gå en tur, post statusrapport på sentralen etc.
Sjå på smultringen, ikkje på holet.
C
Cyber
Gjest
Høres ut som min brother from another mother du.
Jeg får også maur i kroppen på møter der målet er diffust og det føles som man holder møtet gående en stund "fordi alle har møtt opp og 30 minutter er for lite".
I bryllup prater jeg ofte med folk jeg ikke kjenner om hva de driver med, familie, hobby osv... og engasjerer meg i det de sier. (Dog, det forundres stadig at det er en god del folk som ikke gjengjelder interessen, ikke fordi jeg har behov for å prate om meg selv, men fordi det i mitt hode er normalt å ha en symmetri i slike samtaler.)
Omtrent som de gangene man er på butikken og kommer i prat med noen man treffer i ny og ne. De kommer gjerne bort, tar initiativ og hilser på uten å tilføre noe å snakke om utover det. Så må man selv nærmest intervjue dem om familie, livet generelt, ferieplaner osv... uten at de vender samtalen andre veien og spør f.eks. hva jeg skal i ferien når vi har snakket ut om deres feriemål. Har ikke behov for å fortelle om det, men oppfatter det som normal folkeskikk i en samtale.
Godt poeng, Cyber. Iallfall over tid. Det kan vere høve der den eine samtalepartnaren faktisk har noko å fortelje ut over det generelle, og det finnest folk som er så flinke å lytte at det nesten er nifst. Ein får stille opp med litt ordgyteri om dei skulle ha eit behov for å øve seg...
Men folkens,
hva snakker dere om i lunsjen da ? Hos oss er det stort sett bare small talk i lunsjen uten noen ganger når sjefene slår seg ned for de har tilsynelatende ikke annet enn jobb i hodet og har stort sett arbeidslunsjer..
Eller er det bare sjefer her inne og
hva snakker dere om i lunsjen da ? Hos oss er det stort sett bare small talk i lunsjen uten noen ganger når sjefene slår seg ned for de har tilsynelatende ikke annet enn jobb i hodet og har stort sett arbeidslunsjer..
Eller er det bare sjefer her inne og
- Ble medlem
- 25.12.2014
- Innlegg
- 1.492
- Antall liker
- 916
Å være introvert betyr ikke i utgangspunktet å være usosial. Men i en fremmed setting så kan man bruke lenger tid på å bli "varm i trøya".
Det betyr heller ikke at man er uinteressert i forskjellige temaer. Alle, også ekstroverte kan oppleve å komme borti uinteressante temaer.
Man kan ikke diagnoseres som introvert om man ikke evner å diskutere fotball.
Jeg jobber på en arbeidsplass med utrolig mange mennesker. Der føler jeg meg trygg. Men klarer ikke helt å venne meg til å være den som prater til/for alle i større grupper. Men jeg gjør det. For å få ting på rett kjøl der.
Jeg innrømmer at jeg var utrolig spent på om jeg klarte å være hifi-selger på OHC. Men etter noen uker, når jeg følte meg trygg på at jeg faktisk kunne hjelpe folk så hjalp det mye. Men det som hjalp meg mest var at en del kunder som kom tilbake kun ville ha hjelp av meg. Det boostet egoet mitt ganske godt.
Nå hadde vi også en del messedager. Med ekstra mye folk. Det var faktisk en ekstrem påkjenning. Jeg var alltid sliten etter jobben. Og hadde fått mer enn nok av dosen min av "fellesskap". Deilig var det å sette seg ned å gi faen i 4 timer før jeg måtte ut å løpe med avisa.
Folk må også huske at det finnes mange grader av introvert. Og at det en introvert får til kan være en utrolig påkjenning for en annen. Ikke alle kan "trenes" til å "mestre" ting med glans. Og det at man tilsynelatende "klarer"noe. Betyr ikke at det ikke er en påkjenning. Ikke alle er like flinke til å vise følelser heller.
Hos oss snakker de stort sett jobb og hvor flinke de er. Jeg jobber i et miljø der man må ha "spisse albuer". Uten det kommer du ingen vei. Jeg har ikke "spisse albuer", så etter snart 40 år i det samme miljøet har jeg fremdeles den samme jobben, mens folk jeg har lært opp klatrer i hierarkiet.Men folkens,
hva snakker dere om i lunsjen da ? Hos oss er det stort sett bare small talk i lunsjen uten noen ganger når sjefene slår seg ned for de har tilsynelatende ikke annet enn jobb i hodet og har stort sett arbeidslunsjer..
Eller er det bare sjefer her inne og
Det koblet med at jeg veldig fort blir sliten av masse prat og mange mennesker gjør at jeg stikker etter 10 min for å ta meg igjen på kontoret.
Sist redigert:
Regner meg ikke som introvert men synes det er veldig bra med en lunsjen med noe annet enn jobb. Streberene har jobb 24/7 og vet ikke hva fritid er. De får bare holde på for meg selv foretrekker jeg fag.Hos oss snakker de stort sett jobb og hvor flinke de er. Jeg jobber i et miljø der man må ha "spisse albuer". Uten det kommer du ingen vei. Jeg har ikke "spisse albuer", så etter snart 40 år i det samme miljøet har jeg fremdeles den samme jobben, mens folk jeg har lært opp klatrer i hierarkiet.Men folkens,
hva snakker dere om i lunsjen da ? Hos oss er det stort sett bare small talk i lunsjen uten noen ganger når sjefene slår seg ned for de har tilsynelatende ikke annet enn jobb i hodet og har stort sett arbeidslunsjer..
Eller er det bare sjefer her inne og
Det koblet med at jeg veldig fort blir sliten av masse prat og mange mennesker gjør at jeg stikker etter 10 min for å ta meg igjen på kontoret.
Nettopp!!
I de fleste større organisasjoner er det nok dessverre ingen fordel å være introvert, med mindre man besitter unik ekspertise, hva gjelder karriereutvikling. Kall det «spisse albuer», men den uformelle nettverks- og alliansebyggingen som finner sted gjennom alt fra lunsjmøter til fredagspils og julebord har betydning, enten man liker det eller ei.Hos oss snakker de stort sett jobb og hvor flinke de er. Jeg jobber i et miljø der man må ha "spisse albuer". Uten det kommer du ingen vei. Jeg har ikke "spisse albuer", så etter snart 40 år i det samme miljøet har jeg fremdeles den samme jobben, mens folk jeg har lært opp klatrer i hierarkiet.Men folkens,
hva snakker dere om i lunsjen da ? Hos oss er det stort sett bare small talk i lunsjen uten noen ganger når sjefene slår seg ned for de har tilsynelatende ikke annet enn jobb i hodet og har stort sett arbeidslunsjer..
Eller er det bare sjefer her inne og
Det koblet med at jeg veldig fort blir sliten av masse prat og mange mennesker gjør at jeg stikker etter 10 min for å ta meg igjen på kontoret.
Har vært med på hundrevis av internasjonale intervjuprosesser gjennom årene. Erfaringen er at det er de i panelet som faktisk kommer til å jobbe tettest med den utvalgte kandidat som bryr seg minst om hvem som faglig sett er den best kvalifiserte. Linjeledere ser typisk mer på hvem de mener, blant de kvalifiserte, som er den mest passende for rollen, gitt eksisterende arbeidsmiljø og gruppedynamikk.
For egen del skyr jeg jobbmiddager så godt jeg kan, vel vitende om jeg dermed ekskluderer meg selv fra det som for andre er en viktig arena for videre karriereutvikling.
For mange nok uforståelig å takke nei til en rekke bedre middager på byens beste restauranter, og som attpåtil kan ha karrierefremmende virkning, men de kan ikke måle seg med enkle familiemiddager med ungene og generell nedetid hjemme.