Etter seks gode måneder med Lavardin ITx i racket, tenkte jeg det var på tide å dele noen erfaringer. Lavardin har fulgt meg i bakhodet i mange år – faktisk helt tilbake til 2007 dukket den opp i tråden min første gang her på HFS. Den gang hadde jeg Spendor S100, og jeg var i kontakt med en av teknikerne hos Lavardin. Han fortalte varmt om den gode matchen mellom deres forsterkere og nettopp S100-serien. I hovedstudioet til Radio Classique i Paris brukte de blant annet Lavardin Model A80, og kombinasjonen ble beskrevet som spesielt vellykket.
Det tok noen år før det ble Lavardin hos meg, men i dag er jeg utrolig glad for at jeg til slutt tok steget.
Så – hva er det som gjør denne komboen så spesiell?
Lavardin ITx er en forsterker som «forsvinner» i kjeden. Den er usedvanlig transparent, og presenterer musikken med en naturlig renhet som fascinerer meg hver gang jeg setter meg ned for å lytte. Tonene bare flyter ut, uten at forsterkeren legger igjen noe av egen signatur.
Spendor 100 Classic på sin side har den varme, fyldige og karakteristiske britiske monitor‑klangen som jeg alltid har likt. Mange forsterkere jeg har prøvd gjennom årene har tilføyet litt for mye av sitt eget preg, men ITx lar Spendor være Spendor – akkurat slik Classic‑serien fortjener å bli presentert. Resultatet er at Spendors styrker ikke bare får plass, men faktisk forsterkes. Lavardins kontroll, presisjon og timing gjør at helheten fremstår mer realistisk og uanstrengt enn noe jeg har hatt her tidligere.
Memory Distortion – magi eller markedsføring?
Lavardin bygger som kjent på sitt omtalte (og kontroversielle) «memory distortion»-konsept. Kort forklart handler det om at tradisjonelle transistorer kan bli påvirket av tidligere elektronflyt, og at dette igjen skal gi en hardere og mindre naturlig klang. Lavardin hevder at ITx reduserer denne effekten, og dermed låter mer naturlig og «analogt».
Om det er dette som gjør at ITx skiller seg så tydelig fra andre forsterkere jeg har hatt i huset, vet jeg faktisk ikke. Men én ting er sikkert: Det er noe helt spesielt med måten ITx formidler musikk på – uanstrengt, organisk og utrolig tilstedeværende.
Jeg har gjerne for vane å åpne boksene jeg har i huset for å se litt på innmaten, men akkurat her har jeg valgt å la være. Litt fordi Lavardin er notorisk hemmelighetsfulle, og litt fordi jeg mistenker at det bor små «aliens» der inne som jeg ikke vil slippe løs…