Bilder; Vidar P's plater

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

Dette er også en original US førstepressing.

 

[Vidar P]

Men denne da?

 

[Vidar P]

Det er en senere hollandsk nypressing.

 

[Vidar P]

Mercury hadde jo et samarbeide med hollandske Philips for pressinger til det europeiske markedet etterhvert, mens RCA hadde et liknende samarbeide med bl.a Decca og Teldec i hhv England og kontinentaleuropa.

Hvis det er ønskelig kan jeg i denne eller tilsvarende tråder belyse (med bilder) litt hvordan man ser forskjell på f.eks en tysk, engelsk og US utgivelse av en RCA-skive. Likedan for Mercury-skiver etc.

 

[ErosLoveking]

sidene er litt tung å laste på det nettet jeg er på nå, men skitt au.
Herlig tråd, selv om det nødvendigvis ikke er musikk på hjemmebane. Orntli' platecover har noe eget ved seg.
Sorry digitalfreaks.

 

[Kaare G. Opsahl]

Mercury hadde jo et samarbeide med hollandske Philips for pressinger til det europeiske markedet etterhvert, mens RCA hadde et liknende samarbeide med bl.a Decca og Teldec i hhv England og kontinentaleuropa.

Hvis det er ønskelig kan jeg i denne eller tilsvarende tråder belyse (med bilder) litt hvordan man ser forskjell på f.eks en tysk, engelsk og US utgivelse av en RCA-skive. Likedan for Mercury-skiver etc.

Det er ønskelig!!!

 

[kjoenik]

Mercury hadde jo et samarbeide med hollandske Philips for pressinger til det europeiske markedet etterhvert, mens RCA hadde et liknende samarbeide med bl.a Decca og Teldec i hhv England og kontinentaleuropa.

Hvis det er ønskelig kan jeg i denne eller tilsvarende tråder belyse (med bilder) litt hvordan man ser forskjell på f.eks en tysk, engelsk og US utgivelse av en RCA-skive. Likedan for Mercury-skiver etc.

Det er ønskelig!!!

Absolutt!

Håper du har et solid forsikringsselskap. En brann hos deg vil vel sendt et middels stort forsikringsselskap rett i konkursen... ;D

 

[Vidar P]

Jeg har funnet frem fra arkivene eksempler på RCA Living Stereo fra de vanligste land; en US original førstepress (1S/1S faktisk!), en engelsk og en tysk pressing. Skal se om jeg rekker å ta bilder i morgen og legge ut. Det er meget synlige forskjeller. Det er greit å se før man splasher ut gryn, siden det jo er kun US pressinger som er verdt mye for samlere iallefall. Og for audiofile også forsåvidt; de låt klart best.

 

[Vidar P]

Skal vi se litt nærmere på noen originale Living Stereo-utgivelser da. Her er i farta tre typer pressinger;

1) original US tidlig utgivelse
2) original vesttysk Telefunken/Decca-presset (Teldec) tidlig utgivelse
3) original engelsk Decca-presset tidlig utgivelse

Skal vi se på en amerikansk først. Dette er en 1S/1S (første stamper) utgivelse av LSC-2394. Det vil si den første batchen som ble utgitt, med fersk stamper, og disse regnes vanligvis for å være de mest verdifulle. Vi kommer tilbake til 1S-merkingen.

-> LSC står forresten for "Living Stereo Classical", i motsetning til den parallelle serien med jazz, populærmusikk og denslags som hadde sort label og het LSP for "Living Stereo Popular".

 

[Vidar P]

Denne kommer med originalt innleggshefte og det originale innercoveret (som jeg selvsagt legger rispapir slip-in i).

 

[Vidar P]

Hvis du nå klikker opp bildet rett over dette innlegget så legger du merke til flere ting. Området rundt Nipper, denne hunden som hører sin herres stemme, er skyggelagt; dette er en "Shaded Dog" utgivelse. Hvis du titter på inner-rilla så ser du et nummer som avsluttes med 1S. Dette siste forteller hvilken stamper som er brukt.

Her har jeg blåst opp nummeret fra samme bilde;

 

[Vidar P]

Du legger selvsagt merke til at Nipper er med på forsiden av coveret også, noe som betyr at dette er en utgivelse beregnet for det amerikanske markedet. Det var RCA som hadde rettighetene til Nipper i USA, men ikke i Europa.

Derfor kom europeiske pressinger med et annet symbol istedet for Nipper, og amerikanske pressinger som ble sendt til Europa fikk Nipper dekt med et klistremerke!

Amerikansk;



Europeisk;



Dagens Classic Records-utgivelser har gardert seg for det internasjonale markedet;

 

[Vidar P]

Vi kan ta en amerikansk 1S/1S pressing til, av LSC-2516. Nummerene bak LSC er kronologisk ordnet, så LSC-2394 (den gule Haydn-skiva) er litt eldre enn denne Schubert-skiva LSC-2516.

 

[Vidar P]

Vi ser jo forresten også at disse US originalene er merket med "Made in USA" på labelen, og at de har en ring midt på labelen, denne er der for å bryte spenningen i vinylen, slik at den ikke skal bli ujevn på sikt. Decca hadde forresten noe liknende på sine SXL 2000 og SXL 6000-serier.

 

[Vidar P]

Så en tysk pressing av LSC-2654 (1963-årgang) som ikke er en tidlig tysk utgivelse (kommer tilbake til en tidlig tysk utgivelse av LSC-2221). Disse senere utgivelsene ble gjerne titulert "B" og følgelig heter denne LSC-2654-B (originalutgivelsen het selvsagt kun LSC-2654).







Man ser at det er merket tydelig at det er en TELDEC-pressing;

 

[Vidar P]

Disse utgivelsene manglet den opprinnelige labelen og fikk denne Red Seal-labelen som ble vanlig i alle markeder. Her er først LSC-2654-B sin label, og nederst er det en eldre tysk label fra LSC-2221 for å vise forskjellen.

 

[Vidar P]

Her er en tidlig tysk LSC-2221. Merk denne spesielle RCA-logoen med et lyn under C'en. Det er europeisk, fordi EMI satt på HMV-rettighetene her på kontinentet.

Jeg vet ikke om bildene viser det, men coverkvaliteten er mye lavere enn på de amerikanske utgivelsene. Kommer tilbake med sammenlikningsbilder her.







Opprinnelig kjøper har merket plata med "1961" og da dette er en 1958-utgivelse, muligens ikke å få kjøpt i Europa før et år eller to senere, så er det en indikasjon på at dette er en tysk førsteutgivelse.

 

[Vidar P]

Her går det klart frem på labelen at det er en Teldec-pressing, og vi ser på innerrilla at den er "Manufactured in Germany". Merkelignok ikke "West Germany", det har jeg ingen forklaring på.

 

[Vidar P]

Her skal vi se litt på coverene til den tyske LSC-2221 og den amerikanske LSC-2394. Sistnevnte har cover i tykk papp, og det er sirlig limt på coverbilde utenpå dette. Coveret er også mye stivere.

Det er laget slik at platecoveret har en stamme i tykk papp, og så er det begynt med å lime bakside på, og denne ble brettet rundt slik at den dekket noen cm av forsiden også. Utenpå der ble forsiden limt på, slik at den har noen mm igjen før den når ut til kantene av stammen til coveret. Forsidebildet er altså ikke fullt like stort som forsiden av coveret (inkl stamme). Dette gjorde at forsiden satt godt.

Det tyske coveret er til sammenlikning mykere papp, nærmest som tykt papir, og forsiden er glasert for å gi en blank finish. Mye lavere kvalitet på dette. Her er bilder.

 

[Vidar P]

Her er en tidlig engelsk utgivelse av LSC-2466 fra 1960 som hos Decca ble kalt SB-2106. Det var altså Decca som presset disse. Coveret er merkelig nok av samme type som man finner på EMI-skiver fra perioden, laminert med Clarifoil fra British Celanese Limited.

Vi merker oss at istedet for Living Stereo-logo på forsiden så har disse platene samme design som Decca's egne SXL'er fra samme tid.

Richter spiller Brahms 2. klaverkonsert i Chicago under Leinsdorf. Ikke verst.

 

[Vidar P]

Legger ved et bilde av Decca SXL 2265 fra samme periode for sammenlikningens del. Legg merke til at designen øverst på denne er lik som på RCA-innspillingen SB-2106.

 

[Vidar P]

Noen originale amerikanere til.

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

Dynagroove-serien avløste Living Stereo, men de beholdt nomenklaturen (LSC, LSP) og tallrekkene. Dynagroove har fått ufortjent dårlig rykte, mange av de var virkelig vellydende og gode, og mange var vel så gode som noen Living Stereo-utgivelser. Jeg tror det dårlige ryktet hos noen bl.a skyldes at mange har forvekslet Dynagroove-teknologien med de dårlige Dynaflex-pressingene som ble produsert fra 1969 og utover.

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

Her er en Classic Records LSC-2271 fra siste halvdel av 90-tallet til sammenlikning. Det er endel forskjeller, bl.a er det ingen Nipper på forsiden, det er ingen riller til å bryte vinylspenning under labelen (det er heller ikke nødvendig da dette er 200g vinyl). Det er videre litt forskjell på skyggeleggingen av Nipper på labelen, den er mer avgrenset.

Jeg var ikke helt heldig med blitzen på denne plata, det ble noen refleksjoner som gjør at den ser matt ut, men det er den ikke; den er dyp og rik i utseende. Plata er egentlig mye flottere enn bildene viser. Får se om jeg får knipset noen flere nærbilder av andre Classic-skiver.

 

[FZ]

Dette var interessant lesning. Har hørt om Shaded Dog før, men visste ikke hva det var. BTW, hvorfor refereres det til 1S/1S? Er det for at begge sider er 1S, eller....?

 

[Vidar P]

Dette var interessant lesning. Har hørt om Shaded Dog før, men visste ikke hva det var. BTW, hvorfor refereres det til 1S/1S? Er det for at begge sider er 1S, eller....?

Ja, det er så tydelig når man ser en "Shaded Dog". Senere utgivelser var uten denne skyggen, så der står Nipper og hans sveivegrammofon rett mot rød bakgrunn. Skal fiske frem noen skiver for å illustrere forskjellen.

Det refereres til 1S/1S akkurat som du sier fordi de to sidene av en plate er laget av to forskjellige stampere, og det er ingen selvfølge at dersom en side er laget av en 1S stamper så er den andre også det. Ofte ser man f.eks 1S/2S eller 9S/10S, eller sågar 15S/20S.

Nå som vi har hatt et lynkurs i "basic Living Stereo recognition" så burde det vel være svært så enkelt å trekke noen konklusjoner om et eksempel her; er dette mest sannsynlig en amerikansk, tysk, engelsk eller annen pressing? Eller en Classic Records audiofil gjenutgivelse? Og hvorfor?

Man må jo se labelen for å være trygg, siden RCA gav ut noen reissue-serier med Red Seal-labelen på Dynaflex vinyl på 70-tallet, hvor coveret var kliss likt de originale. Men endog…

 

[Vidar P]

Dette var interessant lesning. Har hørt om Shaded Dog før, men visste ikke hva det var. BTW, hvorfor refereres det til 1S/1S? Er det for at begge sider er 1S, eller....?

Ja, det er så tydelig når man ser en "Shaded Dog". Senere utgivelser var uten denne skyggen, så der står Nipper og hans sveivegrammofon rett mot rød bakgrunn. Skal fiske frem noen skiver for å illustrere forskjellen.

Her fant jeg forresten en side som gjorde demo av Shaded vs Non Shaded Dog (og Red Seal) veldig enkelt for meg;







http://ronpenndorf.com/labelography4.html

 

[FZ]

http://ronpenndorf.com/labelography4.html

Her var det mye interessant info. Takk for link.....

 

[Vidar P]

http://ronpenndorf.com/labelography4.html

Her var det mye interessant info. Takk for link.....

Ja, og nederst på siden er det en "Return"-link. Da kommer man videre inn i flere labeler, herunder Mercury, BlueNote etc!

 

[FZ]

Har forresten den første plata som er avbildet, LM-1768:

Men min er en tysk Teldec pressing og Tipper er fraværende..........

 

[Vidar P]

Har forresten den første plata som er avbildet, LM-1768:

Men min er en tysk Teldec pressing og Tipper er fraværende..........

Den er fraværende fordi RCA ikke hadde rettigheter til å bruke den i Europa. Det var det HMV som hadde her.

Nipper forresten. Her er faktisk det originale bildet av denne bikkja.

http://en.wikipedia.org/wiki/Nipper

 

[Griffenfeldt]

Måtte være så frekk og legge inn et bilde av en boks jeg kjøpte på et loppemarked i London.

 

[Vidar P]

Fantastisk. Morsomt å legge merke til at denne maleren, som malte det originale fotografiet i 1899 (Nipper døde i 1895) valgte å bytte ut voksrullen (fotografiet) med en flat skive (maleriet).

Egentlig dro han jo til "The Gramophone Company" for å låne en messing-tut (se bildet) som han kunne male inn istedet for den sorte tuten på fotografiet...

 

[ch]

Veldig bra tråd.
Alle de fine bildene sier vel litt om hvorfor noen av oss stadig er vinyl entusiaster - mp3 filer blir liksom ikke helt det samme

Har du noen synspunkter om lyden av original vs. gjenutgivelser, tenker først og fremst på Living Stereo (1s/1s vs Classic)?
Der var jo litt kontrovers i audiofil kretser når disse først ble gjenutgitt. Jeg hadde aldri sett en original, langt mindre hørt en og var svært glad for muligheten for å høre de gjenutgitte, som jeg syntes (og fremdeles synes) høres helt utmerket ut.

mvh

 

[Vidar P]

Hei ch og takk for vennlige ord.

Det er flere ting å ta med i betraktningen når man skal sammenlikne originalene med Classic sine gjenutgivelser.

For det første, som du sier, hvilket nummer av stampere er det (hvor langt ut i rekka av master-disker fra master-tapen). De vil låte forskjellig utover, og 1S/1S-pressinger er selvsagt sjeldenheter. De fleste originaler vil ha langt høyere stamper-nummer.
For det andre, hvor bra forfatning er mastertapen fra 50-tallet på 90-tallet (eller sågar 2000-tallet for de siste utgivelsene). Det vil også kunne variere endel.
For det tredje; hvor mange av originalene er idag i topp stand og ikke slitte av alskens treskverk av pu'er, platespillere, barn etc gjennom de siste 50 år.

Hvis man husker på alle variablene i dette bildet så begynner det å bli åpenbart at det er veldig vanskelig å generalisere omkring dette. Det er nærmest umulig for en "vanlig" hifientusiast å få anledning til å sammenlikne en strøken/nær uspilt 1S/1S med en Classic reutgivelse fra en "som-ny" mastertape. Så dersom mange mener mye om dette så hadde jeg ville ha tatt det med en klype salt, sånn i prinsippet iallefall.

Så er det dette med at Classic-utgivelsene vil variere også. Innspillinger hvor mastertapen er i 100% suveren stand vil være mye mer takknemlig for Classic å remastere enn innspillinger hvor tapen begynner å oksidere. Det betyr at man på noen plater kan kjøre remastering med mye mindre intervenering enn på andre. Og det vil høres.

Men så får man ha i bakhodet; hvor sannsynlig er det at man skal komme over alle disse platene i original utgivelse attpåtil med et lavt stampernummer og i topp stand, og attpåtil for en betalbar penge? Omtrent null tenker jeg. Så sammenlikning er et vanskelig tema. Men generelt vil jeg si at mine 1S/1S låter noe varmere og mykere (mulig fordi de kuttet HF endel) med en mer sonor glødende klang; mens Classic sine låter noe mer nyansert, åpnere, friskere og mer incisivt. Mer "moderne" egentlig, ikke fullt så romantisk.

For meg er det veldig enkelt; jeg hadde aldri klart å skrape sammen en slik samlig av disse platene i original stand allikevel jeg, og dessuten liker jeg lyden fra både originalene og fra Classic; så jeg sier ja takk til begge deler! Var ikke det lurt? 

 

[Bjørn.H]

Jeg blir stadig imponert av hva du har i den platesamlinga.