Beste album 2012

[Townes]

For å parafrasere salige Doc Watson:

"Listen like the devil"

 

[Horny]

Et klart svakere plateår enn 2011, men det kom da noe godt i 2012 også Min topp 10 liste, utvidet til topp 20:

First Aid Kit - The Lion´s Roar
Frank Ocean - Channel Orange
Saint Etienne - Words and music by...
Paul Buchanan - Mid Air
Tame Impala - Lonerism
Susanne Sundfør - The Silicone Veil
Tindersticks - The Something Rain
Bill Fay - Life is People
Godspeed You! Black Emperor - Alleujah! Don´t Bend Ascend
Beach House - Bloom
Lana Del Ray - Born to Die
Andrew Bird - Break it Yourself
How to Dress Well - Total Loss
Father John Misty - Fear Fun
Swans - The Seer
Bob Dylan - Tempest
Scott Walker - Bish Bosch
Dirty Projectors - Swing Lo Magellan
Mount Eerie- Clear Moon
Lambchop - Mr M

Tormod

 

[decibelius]

I tillegg til gjengangararane skal eg gjennom desse, best of 2012 er klart uti 2014, sidan eg framleis høyrer på best of 2010, ein del på 2007… off, slitsomt.

Hakke hørt om noen av de der jeg. Men så har jeg ikke skryti av att jeg følger med i timen heller.

 

[danelectro]

Jeg regner med å hive meg på til neste år - har vel allerede reservert førsteplassen til den nye fra Nick Cave som kommer i slutten av februar. Får å få til en (litt) seriøs liste må man nesten jobbe målbevisst og systematisk gjennom hele året. Jeg sliter med å skille hva som kom i år og hva som kom i fjor ettersom jeg ikke har laget noe system for å holde styr på denslags.

Plater jeg har merket meg fra dette året (forhåpenligvis) er (i tilfeldig rekkefølge)
Raymond Byron & the White Freighter
Kadavar
Admiral Sir Cloudesley Shovell
Jon Spencer
Jack White
Bäddat för trubbel
John Fullbright (noe ujevn, men du store min tid for noen høydepunkter)
Rival Sons
Thåström
Cold Specks
Wovenhand
Mark Lanegan

Sikkert glemt noen ...

 

[Dazed]

Det var selvsagt en spøk, men som det sikkert kunne tolkes av sammenhengen er en app godt forklart av wikipedia: "programvare som benytter datamaskinens ressurser til en oppgave som brukeren ønsker utført." Til mobiltelefoner som f.eks. iPhone kan man kjøpe eller laste ned slike til alt mulig tenkelig og utenkelig.

 

[rolfozzy]

Det var selvsagt en spøk, men som det sikkert kunne tolkes av sammenhengen er en app godt forklart av wikipedia: "programvare som benytter datamaskinens ressurser til en oppgave som brukeren ønsker utført." Til mobiltelefoner som f.eks. iPhone kan man kjøpe eller laste ned slike til alt mulig tenkelig og utenkelig.

Stygt og spøke med gamle folk Dazed.
Joa jeg tok den, men tøysa litt tilbake. Klart jeg vet hva en app er. Eller?

 

[united]

Må ha vært litt av en jobb og lytte igjenom så mye musikk og klare og bedømme den i forhold til hverandre.

Hvordan greier dere og få lytta på så mye musikk, og kunne rangere og sette karakter på det.
Dere må jo ha lytta på mange hundre plater for og komme ned til de hundre dere har på lista. Det må vel mer enn en gangs lytt for og kunne mene noe om musikken? Det er imponerende, men hva er trickset?

Tricket er tid og anledning.?

Takk, men ikke særlig imponerende, syns nå jeg. Mer sykelig kanskje? Lytter til musikk sikkert 10 timer per dag, i snitt, er ikke DET sykelig, vet ikke jeg.

Kan ikke snakke for Tow, men her er det nok frykten som er drivkrafta, jeg tør ikke la vær, er redd jeg ellers kan gå glipp av noe. Hvis jeg ikke hører på alt...
Men har feks. kutta ut "Pitchforkmusikken" i år, har ikke hatt tid eller lyst.
Men syns det går i bølger, det er flere år oppigjennom jeg knapt nok har interessert meg for ny musikk. Uansett vil jo ikke et skarve musikkår kunne konkurrere med kremen fra de forrige 50.....

Rangeringa mi er nok litt vilkårlig, mulig det etter de 20-25 første burde være 3 puljer med album, i tilfeldig rekkefølge. Jeg har ikke satt karakterer, slik som Townes, men opp gjennom året puttet albumene jeg likte, inn i puljer. Og så internrangerte jeg dem den siste måneden. Og DEN er nok litt avhengig av dagsform mm. Litt "puljeflyt" har det også vært.

For meg har listeføring vært en måte å hjelpe på min dårlige hukommelse. Så jeg husker litt bedre av hva jeg vil høre mer på. Og så er det litt tull og moro. Og egentlig veldig LITE viktig i seg selv.

 

[Bent]

Jeg ser i hvertfall at til neste år skal jeg begynne med listen allerde i Januar, blir for mye og måtte gå gjennom en haug med plater igjen i desember for og finne ut hvordan de står seg i forhold til hverandre. Er nok enda noen dager før jeg er klar med min liste, men det er jo kjempegøy og lese andre sine lister og se hvor mye arbeid enkelte legger ned i de.

 

[Townes]

Ganske enig i det united skriver...

Men eg har ikkje de tvangsnevrosene hans Trur eg då. Eg har bare prioritert musikk litt hardt i år, mye fordi eg har sjekket ut litt nytt sjangerterritorium. På bekostning av film, tv og bøker og sånt. Og såklart på bekostning av familien. Men sånn er det

 

[Bent]

Ganske enig i det united skriver...

Men eg har ikkje de tvangsnevrosene hans Trur eg då. Eg har bare prioritert musikk litt hardt i år, mye fordi eg har sjekket ut litt nytt sjangerterritorium. På bekostning av film, tv og bøker og sånt. Og såklart på bekostning av familien. Men sånn er det

Film og tv har jeg nesten sluttet med, har egentlig aldri vært så veldig opptatt av det heller. Så når samboern ser på tv om kvelden sitter jeg stort sett med hodetelefoner og hører på musikk. Når stort sett og høre litt musikk på jobb også selv om det selsagt ikke blir aktiv lytting. Blir fort 6-7 timer med musikk i døgnet av det, så da når man jo og høre noen plater i løpet av året.

 

[bambadoo]

Mange flotte utgivelser her som blir listet opp.
Noen av de jeg har brukt mest tid på er av en eller annen grunn ikke listet opp. Skal ta et par tre....

1: Elisiane - Mechanics of emotion

Anbefales forøvrig en lytt
Mechanics of Emotion - Elsiane - YouTube

2. Ida Long - Walk into the fire

3. alt-j - an awesome wave

4. Dave Mathews band - away from the world

Dette er bare noen.

Endel av de som listes i denne tråden er rett og slett dårlige album. Det er godt vi har "forskjellig smak"

 

[Townes]

^ Litt nysgjerrig på hvilke album som er dårlige?

 

[rolfozzy]

^ Litt nysgjerrig på hvilke album som er dårlige?

Kan umulig være noe på min liste.

 

[Townes]

^ Litt nysgjerrig på hvilke album som er dårlige?

Kan umulig være noe på min liste.

Ikkje min heller...

 

[bambadoo]

Hehe - Nettopp - smak og behag oppfattes så milevis forskjellig. Bra uansett med mangfold.

 

[.Marcus]

Dave Matthews Band - Away From the World
Steven Wilson - Catalogue / Preserve / Amass
The XX - Coexist

Har vært et tregt musikkår utenom synes jeg. Godt poengtert av Bambadoo at det ikke finnes noen fasit, selv om det virker som om mange tror det

 

[Townes]

Dave Matthews Band - Away From the World
Steven Wilson - Catalogue / Preserve / Amass
The XX - Coexist

Har vært et tregt musikkår utenom synes jeg. Godt poengtert av Bambadoo at det ikke finnes noen fasit, selv om det virker som om mange tror det

Mens andre igjen var borte den norsktimen på skolen da det ble undervist i ironi og andre (humoristiske) språklige virkemidler...

 

[.Marcus]

Dave Matthews Band - Away From the World
Steven Wilson - Catalogue / Preserve / Amass
The XX - Coexist

Har vært et tregt musikkår utenom synes jeg. Godt poengtert av Bambadoo at det ikke finnes noen fasit, selv om det virker som om mange tror det

Mens andre igjen var borte den norsktimen på skolen da det ble undervist i ironi og andre (humoristiske) språklige virkemidler...

Norsk er ikke mitt sterkeste fag, dessverre

 

[Kaare G. Opsahl]

Fint musikkår. jeg aner ikke når nyoppdagelsene er utgitt. Men mye bra!

 

[united]

Ganske enig i det united skriver...

Men eg har ikkje de tvangsnevrosene hans Trur eg då. Eg har bare prioritert musikk litt hardt i år, mye fordi eg har sjekket ut litt nytt sjangerterritorium. På bekostning av film, tv og bøker og sånt. Og såklart på bekostning av familien. Men sånn er det

Hah!
Tro aldri på en kar som sier han ikke har nevroser.!
Men trodde det var av hensyn til familen du gikk bort til anlegget, i stedet for å denge barn og kjærring.

Men seriøst: fordelinga av lyttinga av gammelt og nytt ikke vært et problem i år, syns jeg. Er opptatt av å ikke bli historieløs, sjøl om det muligens ser slik ut til tider. Har til min store glede også oppdaga mye gammel musikk i år, og mange gamle helter har da fått en bra dose spilletid. Eneste måten å få til alt skikkelig, er å lytte 60 timer i døgnet. Så nei, alt er ræva.

 

[united]

Dave Matthews Band - Away From the World
Steven Wilson - Catalogue / Preserve / Amass
The XX - Coexist

Har vært et tregt musikkår utenom synes jeg. Godt poengtert av Bambadoo at det ikke finnes noen fasit, selv om det virker som om mange tror det

Haha, du har misforstått totalt.
Vi trur ingenting. Vi veeeet.

 

[janfrt]

Blir mye likt fra noen av oss. Og, året som helhet har vel vært sånn midt på treet. Ingen kanonutgivelser som både Townes og andre konstaterer. Enig i det. Selv har jeg spilt mye gammelt (og slik er det jo hvert eneste år) av folk som havnet i penalet så altfor for tidlig og som vi bare drømmer om hva kunne ha utgitt:

- Kate McGarrigle + søster

- Calvin Russell

- Bert Jansch

- Captain Beefheart

- Jackie Leven

- Dave Brubeck (vel, han ble 92)

og mange, mange andre. Little Feat med Lowell George kommer til å dure og gå til jeg selv havner i penalet.

Så, jeg har lett efter noe nytt hver eneste dag hele året, sjekket anbefalinger herfra og den selvfølgelige inspirator, Harald Are Lund, musikk-Kalifen.

Jeg velger ut fra flg. kriterier, for kriterier må man jo ha:

- originalitet

- det må være gjennomarbeidet

- fremføring

Her er min liste. Orker ikke flere enn 10 og rekkefølgen er nesten likegyldig. Tok litt plass dette her:

1. Dan Stuart - The Deliverance of Marlow Billings (Cadiz)

Et gjenhør som var efterlengtet. Her har han jobbet (og slitt tror jeg). Instrumentene sniker seg frem, oppå og ved siden av hverandre. Og stemmen er suveren. Jeg har lyttet til denne både i Femundsmarka i mørke høstkvelder og her på Høvik, i begge tilfeller sammen med kona og bikkja. Resultatet er fremragende.

2. The Hangmen - East of Western (Acetate Rec.)

Rock´n roll hvor man må inn i kjøleskapet for å finne frem øllen. Får til melodier oppi all rocken. Og omvendt.


3. Heart Attack Alley - Living in Hell (Voodoo Rhythm)

Dette er noe av det mest hårete jeg har hørt i år. Må spilles på mye guffe. Sexy damer og en lege med koffert. Bra at det ikke bare er amerikanere og europeere som dominerer denne sjangeren. Fra New Zealand.

4. New Riders………. - 17 Pine Avenue (Woodstock Rec.)

Country-hjertet mitt blir aldri mettet. Niks mer Grateful Dead. Men, dette er en erstatning, nesten, og øl-musikk så det holder. Flott, hadde ikke trodd at de skulle få til dette.

5. The Jim Jones Revue - The Savage Heart (Play it Again Sam)

Rocker som bare dét. Flotte riff og t.o.m. melodier. Teksten vræles ut.

6. Alabama Shakes - Boys & Girls (ATO)

Spilt inn i Nashville. Vokalisten, den intense Brittany Howard, spytter teksten ut. Blanding av R´n B og Soul. Solid fremført. Skulle gjerne vært på en konsert.

7. The Sheepdogs - The Sheepdogs (Atlantic)

Sørstatsrock fra Canada. Blir aldri lei denne sjangeren så lenge melodiene holder mål. Og det gjør de her.

8. John Hiatt - Mystic Pinball (New West)

En av hans beste utgivelser. Fantastiske musikere og ditto komposisjoner. Stødig rock.

9. Chuck Prophet - Temple Beautiful (Yep Roc)

Igjen en gjennomført utgivelse. Har fyren noensinne utgitt en drittplate? Nei.

10. Fred Eaglesmith - 6 Volts (JVC Japan)

Stillferdig og sårt. Vakre melodier og stillferdig fremført.

 

[Townes]

Jøss

Som du sier, det er mye likt ute og går... Kanskje det er en fasit allikevel
Skal sjekke New Riders plata. Visste ikkje om den.

 

[united]

Liker lista Janfrt.
Mye ølmusikk ja.

Blei litt forvirra mht. Fred Eaglesmith.
Er sikker på at jeg hørte 6 Volts i fjor, men godt mulig den hadde offisiell release i år. Den hadde absolutt fortjent plass på min liste også.

 

[rolfozzy]

Et par tips fra janfrt som jeg må sjekke.
Jeg har mye gammelt med new Riders, men ikke visste jeg at de fremdeles var oppegående. Så den må hvertfall sjekkes.
Chuck Prophet har jeg også mye eldre timg med, men den siste, ikke.

Ellers syns jeg det er fint at det er fler som rangerer Dan Stuart og John Hiatts plater så høyt. For det er jaggu bra greier det der.

Men det er visst bare jeg som ser at den siste Dylan er årets absolutte beste.

 

[bambadoo]

Men det er visst bare jeg som ser at den siste Dylan er årets absolutte beste.

Du er kanskje fan?

 

[janfrt]

Liker lista Janfrt.
Mye ølmusikk ja.

Blei litt forvirra mht. Fred Eaglesmith.
Er sikker på at jeg hørte 6 Volts i fjor, men godt mulig den hadde offisiell release i år. Den hadde absolutt fortjent plass på min liste også.

Ja, jeg er også noe usikker Eaglesmith-platen. Sjekket mye rundt og er temmelig, men ikke 100% sikker på at den ble utgitt i år. Kanskje desember 2011.

 

[rolfozzy]

Men det er visst bare jeg som ser at den siste Dylan er årets absolutte beste.

Du er kanskje fan?

Ja, men veldig objektiv.

 

[rolfozzy]

Liker lista Janfrt.
Mye ølmusikk ja.

Blei litt forvirra mht. Fred Eaglesmith.
Er sikker på at jeg hørte 6 Volts i fjor, men godt mulig den hadde offisiell release i år. Den hadde absolutt fortjent plass på min liste også.

Ja, jeg er også noe usikker Eaglesmith-platen. Sjekket mye rundt og er temmelig, men ikke 100% sikker på at den ble utgitt i år.

I følge Amazon er den offisielle utgivelsesdatoen 24 januar 2012.

 

[united]

Men det er visst bare jeg som ser at den siste Dylan er årets absolutte beste.

Du er kanskje fan?

Ja, men veldig objektiv.

Hehe, godt sagt.

 

[Eviledorf]

Bidrar med min liste da den inneholder noen godbiter som ikke er blitt nevnt av noen. Kanskje fordi de ikke er på Spotify eller Wimp?

1. OM - Advatic Songs
Fantastisk plate som omtrent ikke er nevnt noe sted. Merkelig i grunn i og med at det er årestes beste
2. Melvins - Freak Puke
En av de aller beste (om ikke den beste) fra Melvins. Dette er vel egentlig ikke hele bandet, men Melvins lite med Trevor Dunn som spiller ståbass!
3. Jack White - Blunderbuss
Når White Stipes er borte så er dette nesten like bra.
4. Dinosaur Jr. - I Bet on Sky
5. Godspeed You! Black emperor - Allelujah! Dont Bend! Ascend!
6. Swans - The Seer
7. Pallbearer - Sorrow and Extinction
8. Mark Lanegan - Blues Funeral
9. Dr. John - Locked up
10. Little Hurricane - Homewrecker

Motorpsycho - Blissard
Er ikke ny men må nevnes da ekstra materialet på deluxe utgaven er bedre enn stort sett alt annet som kom i år.

 

[BurntIsland]

Jeg tror omtrent hver eneste nye skive jeg har snublet borti i løpet av året er nevnt av en eller annen her inne. Av 2012 utgivelser jeg har lyttet til er det kanskje en 15-20 album som ikke er nevnt tidligere på denne lista. (Noe som må bety at det er mange oppegående folk her inne og at jeg har en veldig god musikksmak)

En plate jeg ikke fatter flere fremhever er the Mountain Goats sin Trancendental Youth, som er godt inne på min topp 10 liste. Spilles nå (igjen) faktisk.

 

[bambadoo]

På tampen kom jeg over denne som er blitt spilt noen ganger de siste dagene... :
Står til en veldig sterk 5'er synes jeg.. Og lydmessig flott også..

Nicholas Gunn - Thirty-one nights

Thirty-One Nights is like a case study of the depth and beauty in which Nicholas Gunn communicates the splendor of the natural world and beauty of its environment.

-John P. Olsen, NewAgeMusicWorld.com

 

[Bent]

Først vil jeg bare si at jeg synes dette har vært et helt greit musikkår. Platene som står igjen som klassikere om noen år har det nok ikke vært mye av, men snittet har vært ganske bra. Ser det går en god del igjen de samme platene på min liste som på flere andre sine her, men slik blir det vel fort når musikksmaken er ganske lik og man får mange hint av hverandre. So here it goes, min fasit:

​

Årets plater 2012.


1. Barna Howard - Barna Howard

Denne kommer jeg til og spille i mange år fremover, rett og slett en fantastisk debut.

2. The Avett Brothers - The Carpenter

Denne står ingenting tilbake for tidligere utgivelser, Live & Die årets beste sang imo.

3. The Lumineers - The Lumineers

Utrolig fengende sanger som er lett og like, enten de er lekne og morsomme eller intense og alvorlige.

4. Jack White - Blunderbuss

Det meste Jack White tar i blir til gull og hans første soloplate er intet unntak.

5. Mumford And Sons - Babel

Et par spor på denne som er helt fantastiske, jeg liker denne faktisk vel så godt som debuten fra 2009.

6. Witchcraft - Legend

Svensk doom metal på sitt aller beste, flott plate og avreagere med når man er i rette humøret.

7. Alabama Shakes - Boys And Girls

Jeg liker både musikken og stemmen til vokalist Brittany Howard. Flere meget sterke låter.

8. Two Gallants - The Bloom And The Blight

En av de siste platene fra i år jeg skaffet meg, men var bare nødt og ha den etter og ha hørt de 2 første låtene på Spotify. KJEMPETØFT!

9. Chuck Prophet - Temple Beautiful

Chuck tar oss med på en rundtur i San Fransico med fantastiske catchy melodier og flotte tekster.

10. Mark Lanegan Band - Blues Funeral

Med sin fantastiske stemme og mørke låter er det lett og bli dratt inn i Marks sitt univers. Behagelig musikk og slappe av til.

Resten av platene på listen er alle bra plater, men jeg har ikke numerert de så de er i alfabetisk rekkefølge.

Admiral Sir Cloudesley Shovell - Don't Hear It... Fear It!
Allah-Las - Allah-Las
American Aquarium - Burn.Flicker.Die.
Calexico - Algiers
Chris Robinson Brotherhood - Big Moon Ritual
Chris Robinson Brotherhood - The Magic Door
Diamond Rugs - Diamond Rugs
Dinosaur Jr. - I Bet On Sky
Dr. John - Locked Down
First Aid Kit - The Lion's Roar
Gentleman Jesse - Leaving Atlanta
The Hangmen - East Of Western
I Was A King - You Love It Here
JKutchma & The Five Fifths - Pastoral
Joe Pug - The Great Despiser
John Fullbright - From The Ground Up
John Hiatt - Mystic Pinball
Justin Townes Earle - Nothing’s Gonne Change The Way You Feel About Me Now
Kevin Gordon - Gloryland
Lee Bains & The Glory Fires - There Is A Bomb In Gilead
Memphis Train Union - The Bluebird Sessions
Phantom Limb - The Pines
Rival Sons - Head Down
The Tallest Man On Earth - There's No Leaving Now
Turnpike Troubadours - Goodbye Normal Street
Walter Rose Cast Your Stone​

 

[jokris]

her er min liste over de 10 album jeg likte best fra 2012, tilfeldig rekkefølge egentlig

1 Rival Sons - Head down

2 Huntress - Spelleater

3 Pearl jam - 1992 broadcast

4 porcupine tree - octane twisted

5 Marillion - Sounds that can`t be made

6 Joe Bonamassa - Live from beacon theatre

7 Manowar - Lord of steel

8 Rush - Clockwork angels

9 ACDC - Live at river plate

10 Lonewolf - army of the damned

 

[ErosLoveking]

2012 så lite lovende ut i desember 2011, men endte opp som 00-tallets (nest)beste plateår. Hverdagsdillemaet er å få tid til alt det bra gamle som blir kjøpt inn i kombinasjon med å følge med i tiden. Tipper jeg har kjøpt knapt 100 plater datostemplet 2012, noenogførti av disse listet under. Tenkte først 25, myldret ned på tastaturet det jeg kunne komme på i farten som har surret endel på tallerkenen det siste året. Klarer ikke å rangere de innbyrdes, rekkefølgen er derfor mer eller mindre tilfeldig. Har uthevet i rødt de 11 som jeg tror jeg mener er innafor min topp 10. Et krav for å bli nevnt under, er at jeg har de på fysisk format, dvs. vinyl. Er oldschool sånn, streaming ligger ikke for meg, selv om det betales for et Spoty-abonnement hver måned.

Har helt sikkert glemt noe, hukommelse er noe herk. Noen ganger skulle jeg gjerne hatt min kompis Dumbo´s musikkautistiske trekk.

Dr.John - Locked Down

Fremkaller et glis hver gang jeg setter den på. Dr.John drar meg inn i et mørkt groovy univers godt hjulpet av Dan Auerbach. Utløste umiddelbart en trang til å skaffe alle Dr.John-skivene (er igang)

I Was A King - You Love it Here

Årets favorittskive for min del. Har spilt den halvt ihjel siden den kom ut i høst. Egersund har lite å by på, men et kongeband har de. Produsert av Norman Blake fra Teenage Fanclub. Herlig popteft, serverer låt på låt, fullt på høyden, noen gang nesten bedre enn deres store forbilder, ja nettopp, Teenage Fanclub. De som ikke liker det her, kan ikke like pop.

Jim Jones Revue - The Savage Heart

Deres beste hittil? Tror det. Jim Jones spytter og snerrer som aldri før. Beintøff, ekte rock´n´roll. Tredje utgivelse, bedre produsert og bedre lyd enn deres foregående.

Jon Spencer Blues Explosion - Meat + Bone

The man is back! Jon Spencer er kongen av rå bluespaankraaawk, og steike moro å høre at de er tilbake i god form.

Ty Segall - Twins

Står på min liste over må skaffe alt, for dette svinger. Ty Segall er i overkant produktiv, men unge friske garagehooks gir smaken på mer.

Leonard Cohen - Old Ideas

Leonard er på hell, men med hvilken stil. Behagelig album, og noe av det bedre han har gjort på flere år.

Death By Unga Bunga - The Kids Are Up to No Good

Unga fra Moss begynner virkelig finne uttrykk og form. Ung, vital garagerock som gjør det meste riktig. Det som skiller kidsa fra mye søppel innenfor sjangeren er tidvis gode (egne) låter, instrumentering og evnen til å fornye seg. Kommer til å høre mer fra den kanten.

Calexico - Algiers

Et så bra band vil alltid måtte kjempe mot kritikere som viser til tidligere knallskiver. Calexico har gjort bedre før, men så lenge du gir ut et album med kvaliteter mange mange band som aldri kommer til å nå til anklene engang. Hallo? Ørkenkonger!!

Bill Fay - Life is People

Årets vakreste skive? Slår av alle lys og lar meg bli bergtatt hver gang.

The Men - Open Your Heart

Brutalt herlig indiepunk fra Brooklyn, med storbyens fuck you holdning innabords. Ikke bare umiddelbart catchy, tidvis ganske krevende å følge. Tøft!

Lee Fields and the Expressions - Faithful Man

De siste åra har vi sett en soulrevival med modne artister. Fra ihovedsak å spille med mange forskjellige artister i 40+ år, nå under eget navn. Dette er moden soul langt fra MTV blikkboks RnB/Soulverden

Admiral Sir Cloudesley Shovell -Don´t Hear It … Fear It

Det fine med fysisk format og platebutikker er at noen ganger oppdager en noe nytt der en står i sjappa. Bakgrunnskive en dag jeg (og Townes) var innom Big Dipper i høst. Rasket den med meg og har i ettertid ikke angret. Alene hjemme, skru opp litt ekstra volum, feiterock med høy slengbukse og lårkilefaktor!

Witchcraft - Legend

Massive 70-tallsriff, Tung, tung svensk doom det er moro å blåse ut til.

Rival Sons - Head Down

Litt mindre Led Zeppelin (?) enn deres foregående Pressure and Times. Solid 70s classic rock

Justin Townes Earle - Nothing´s Gonna Change the Way You Feel About Me Now

Soundtracket for en periode sist sommer. Townes Earle har en stor musikalsk baggasje, og dette er folk/rock/americana/songwriting av høy klasse.

Mark Lanegan - Blues Funeral

Lanegan er tilbake som seg selv, etter flere samarbeidsprosjekter. Mørkt og raspende stemningsfullt fra den kanten.

Bäddat För Trubbel - Värdighet

Umulig å toppe deres debutskive, "Det Här Er Inte New York" fra 2010. Fortsatt friskt, fengende og tidseffektiv godpunk fra svenskefavorittene.

Dinosaur Jr. - I Bet on Sky

Nostalgitrippen satte inn ved første lytt. Nesten så jeg sanset det glade nittitall og Planet Rockall igjen. Hvorfor jeg ikke er større fan og kjøper av Dinosaur Jr. skjønner jeg ikke. Catchy, fsmåskeiv indie, samtidig følelsesladet, med et genuint eget låtmateriale det står respekt av.

Redd Kross - Researching the Blues

Dang! Et band jeg for lengst trodde var oppløst og borte vekk. Plutselig står det et album foran meg, Redd Kross, og all skepsis blåst til side. Hooks og harmonier i skjønt passiar, rytmefoten går med et smil om munnen.

Patti Smith - Banga

Wow!! Dama har det fortsatt. Stooooor overraskelse, hvordan et så gammalt kvinnfolk, kan høres såååå vital ut.

Jack White - Blunderbluss

Jo mer jeg hører på Jack White´s forskjellige krumspring, jo mer fremstår han som en ekte genuint dedikert. Blunderbluss er ikke mindre enn en festplate og oppvisning i musikalske røtter. Her er jeg, Jack White, solo. Bæng!!

Paul Weller - Sonic Kicks

Weller har en stor palett å ta av sjangermessig. Her er det mye av og alt, med noen imponerende gjestemusikere innom. Han holder koken, og de tre siste skivene anbefales trygt.

Hunx - Hairdresser Blues

Homoerotisk garagerock som utrolig nok provoserer enkelte. Jangly og småfrekt.​

H&&%$te går jo bare 25 vedlegg i ett innlegg jo, og så kødder dritten det til med noe vedlagte bilder nederst...... Faen ikke gjort på et sekund det her.
Fortsettelse følger!

 

[ErosLoveking]

Fortsettelse!

Bettye Lavette - Thankful N´Thoughtful

Coverskiver er lett å rynke på nesen av. Johnny Cash beviste opptil flere ganger at det er mulig å gjøre til sitt eget. Så også denne fra Lavette som markerer hennes femtiende år som artist. Et levd liv som soul, R´n`B, C&W-sangerske danner et solid fundament.

Ida Jenshus - Someone To Love

Lot meg selvsagt bli sjarmert i senk av Jenshus under instorekonserten på Big Dipper i høst. Lavmælt country for mørke kvelder. Søtt……

Mirror Lakes - Mirror Lakes

Avskrev den ganske kjapt etter at den kom ut. Hørt endel på den igjen i det siste og visse kvaliteter har etterhvert kommet frem. Liker mer og mer westcoastsoundet jeg vet Schreiner er en stor tilhenger av.

Michael Kiwanuka - Home Again

Årets soulnykommer med en fantastisk vokal. Mangler bare et bedre låtmateriale for å komme helt opp.

Alabama Shakes - Boys and Girls

Elskhater denne plata. Noen ganger er den bra, andre ganger stinker den. Den store hypen etter South By South West, og trykket til alle kritikeres bryst. Litt soul, litt garage, litt rock. Skulle bare ønske at vokalist Brittany Howard kunne dratt på mer, vært litt mer sjæfskjærring.

Graveyard - Lights Out

Ikke så opplagt som Hillestad Blues, som hadde flere låter som sto mer frem. Graveyard forer fortsatt folket med feit tung Sabbathbluesrock

Nomads - Solna

Svenske garagekongene blir gråere og gråere i håret uten at det påvirker utgivelsene negativt av den grunn. Nomads anno 2000-tallet er langt mer å foretrekke enn mye de gjorde tiåret før.

Lana Del Ray - Born To Die

Side A er godknall, side B er knell, side C er grei, Side D er grei nok. Posør og artist Lana får mye oppmerksomhet fra mange kanter. På sitt beste er det farlig fengende alternative pop.

The XX - Coexist

Behageklig lydtapet mang en dag i høst.

Bob Dylan - Tempest

Gamlisen henger fortsatt med. Får mest lyst til å sitte ved baren der Dylan og bandet står å skramler bakerst i en krok. Stemningsfullt og surt.

King Tuff - King Tuff

Takk Roberten for at du kjøpte den først, ikke sa hva det var, og jeg måtte bare kjøpe den for å finne det ut.


The Tallest Man On Earth - There´s No Leaving Now

Nok en gang Sverige. Hva er det de har i vannkranene der borte? Singsongwriting, lavmælt folk. En mann og hans kassegitar, som skiller seg ut fra mange andre menn med kassegitar.

Andre Williams & the Sadies - Night and Day

King of sleaze og Canadas ukronede alternative countrykonger. Må bare bli bra. Albumet bærer preg av at gamle Williams i perioden det spilt inn, gikk fra alkohol og morostoffer til å stå på nyktre bein. De feiteste kuttene er nok begått i mindre edru tilstand.

Turbonegro -Sexual Harassment

På tide at de fikk kastet ut nyreligiøs idioti til fordel for god gammal pønk igjen. Gamle takter over det her, og det merkes at bandet har senket skuldrene. Tror nesten jeg får lyst på konsert igjen.

Oslo Ess - Verden På Nakken, Venner i Ryggen

Radiokommerst så det holder. Likevel. Oslo Ess er godt innafor, leverer bunnsolid, fengende, allsangvennlig (soft)punk på norsk.

Wild Billy Chyldish & the Spartan Dreggs - Dreggredation

Plateverdenens mest hyperaktive mann. Billy childish spyr ut skiver i øst og vest. Samme dag som Dreggredation tror jeg sannelig bandet ga ut tre forskjellige skiver. Childish´verden bestående av gargepunkblues er ganske fascinerende. Låtene, fremførelsen, det poetiske og den krypende nerven som er deret sted. Tror nesten en må ha sett og hørt mannen på en scene for å forstå hva jeg mener.

Joey Ramone - Ya Know?

Lett å rynke på nesen når du står der med coveret i hånda. Joey er dau for lengst og Ramones historie enda lengre før det. Denne posthume utgivelsen er likevel mer for bare blodfansen. Umiskjennelig Ramones, 1-2-3-4!!! du vet hva du får

The South - The South

Trønderne har tatt noen kraftsteg siden debuten" A place to Start"(2009). Americana og country, samlet i et stort musikkollektiv og produsert av Bent Sæther. Merkelig at ikke fler her på hjemmebane har fått med seg denne.

Ryanbanden - Ryanbanden

Trøndersmusikkmafia på plate, på trøndersk. Upretensiøst og fengende. Flinke folk fra mer eller mindre kjente band.







​

Ellers er det noen artister/titler som har stått og blitt overmoden på lista mi over må kjøpes/sjekkes ut, noen mer opplagte enn andre. Registrerer uten noen stor overraskelse at Tame Impala nok engang mottar gode kritikker og kommer høyt på diverse lsiter rundt om hos anmeldere og musikktidskrifter. Jeg sliter big time som den første, og klarer nok ikke å knekke koden denne gangen heller. Jeg prøver….




Forøvrig diskuteres det tidsbruk ser jeg. Døgnet har for de av oss som er utstyrt med to noenlunde fungerende ører, 48 timer.

Med forbehold om trykkleifer og mangler​

 

[ErosLoveking]

helsike heller får nesten lyst til å dra en sosialdemokratisk floskel, "Alle Skal Med!"
Jon Spencer & co snurrer på tallerkenen, og det spilles så med hoftepartiet, partiet som får min stemme forøvrig, at den skulle selvsagt vært rødmerket. Det gjør det isåfall til 12 skiver blant de 10 beste. Er det lov?

 

[united]

helsike heller får nesten lyst til å dra en sosialdemokratisk floskel, "Alle Skal Med!"
Jon Spencer & co snurrer på tallerkenen, og det spilles så med hoftepartiet, partiet som får min stemme forøvrig, at den skulle selvsagt vært rødmerket. Det gjør det isåfall til 12 skiver blant de 10 beste. Er det lov?

Lov ja, men betingelsen er at du også tar med en Neil Young eller to. DET her må jo være en skandaløs forglemmelse??!
Men at I Was A Kin er så bra? Javeeeeeeel, får gi den en sjans' til da.

 

[ErosLoveking]

helsike heller får nesten lyst til å dra en sosialdemokratisk floskel, "Alle Skal Med!"
Jon Spencer & co snurrer på tallerkenen, og det spilles så med hoftepartiet, partiet som får min stemme forøvrig, at den skulle selvsagt vært rødmerket. Det gjør det isåfall til 12 skiver blant de 10 beste. Er det lov?

Lov ja, men betingelsen er at du også tar med en Neil Young eller to. DET her må jo være en skandaløs forglemmelse??!
Men at I Was A Kin er så bra? Javeeeeeeel, får gi den en sjans' til da.

Neil Young burde sikkert vært med, men faller denne gang for kriteriet "må eies på fysisk format, vinyl". Skal gjøres noe med ila noen uker, står på kjøpslista, men prio siden platemessa i London har stort sett vært glede seg over det som allerede er i hus.

I Was a King ga (gir) meg den lystfølelsen som oftere kom i yngre dager, til å spille en plate om og om og om igjen. Traff en nerve, så er jeg veldig glad i Teenage Fanclub også da.