|
Audiotronic 70-tallet
- Trådstarter ErJe
- Startdato
Jeg trodde jeg hadde fått med meg det meste når det gjaldt norske forsterkere........ men tydligvis ikke...... hvor har du kommet over dette/disse ?
Det er jo flere produsenter som har benyttet seg av samme navn, den første trodde jeg var en Japansk produsent på tidlig 70 tall som laget forsterkere/tunere i velkjent japansk stil, men som ble borte....... og så har du velkjente svenske Audiotronic som for det meste drev med høyttalere....... men at det fantes en norsk forsterkerprodusent med samme navn var nytt.
)
Litt mer kjente Sonotron stammer jo også i fra noen "gutter" på NTH....... Sonotron utviklet seg senere til og bli Adyton.
Så enten stammer denne Audiotronic fra samme gjengen, eller så var det konkuranse innad på NTH, fordi begge forsterkerier stammer fra samme tidspeiode.
Så enten stammer denne Audiotronic fra samme gjengen, eller så var det konkuranse innad på NTH, fordi begge forsterkerier stammer fra samme tidspeiode.
Svenskene het ogaså Audiotronic . Laget noen strålende gode høyttalere. Toveis transmisjonslinjer med et modda Gamma båndelement i toppen. En Gøteborgare som flyttet til min hjemby på Sørlandet hadde de som hette CM - 3. Det var et hakeslepp for meg å høre disse spille Echoes (Pink Floyd).
AudioTronic EST – Jonny Rosenquist, Arboga
Trodde også jeg hadde fått med meg mye av det norske audiomiljøet. Adyton, Optimal acoustics, Multicell høyttalere fra Geir Fredriksen osv kjenner jeg til fra studietiden i Trondheim og folkene man møtte på Omega Verksted og blant byens pushere, men denne var ny selv om navnet var brukt av flere. Husker subwooferen B2-50 (hvis jeg husker rett modellbenevnelse) mm. Moro med litt nostalgi. Ser de var Mjøs-lokale også med Gjøvikadresse 
Svenske Audio Pro sin B2 -50 aktiv subwoofer med s.k Ace-Bass kretsløp var en liten revolusjon når den kom seint - 70 . Det blei solgt en del slike her til lands bl.a som "tilbehør til" Rogers LS3-5 skoeskene.Trodde også jeg hadde fått med meg mye av det norske audiomiljøet. Adyton, Optimal acoustics, Multicell høyttalere fra Geir Fredriksen osv kjenner jeg til fra studietiden i Trondheim og folkene man møtte på Omega Verksted og blant byens pushere, men denne var ny selv om navnet var brukt av flere. Husker subwooferen B2-50 (hvis jeg husker rett modellbenevnelse) mm. Moro med litt nostalgi. Ser de var Mjøs-lokale også med Gjøvikadresse
Loudandproud musik med närvaro
Audio Pro B2-50 den står på listen over ting jeg aldri skulle ha solgt .
Bo Bengtsson sine Audiotronic Megatrend og Athena .
Jeg var en av grunderne bak Audiotronic. Den andre var Finn Øystein Kristoffersen. Sluttrinnet ble konstruert av Arild Ulleland, det var opprinnelig en prosjektoppgave på NTH, sannsynligvis i 1976. Det bygget på prinsippene som den finske professoren Matti Otala kom fram til, om at effekt transistorene i en Klasse B forsterker trenger å mates med litt bias strøm, da blir overgangen mellom transistorene mykere og med mindre forvrengning. Det ble produsert en 6 - 7 sett av denne. Teknisk var den bra, men vi undervurderte innsatsen som skulle til for å markedsføre og selge produktet. Jeg har fortsatt et sett med preamp og power amp. Hilsen Ola Korsmo
Det er en forklaring på det meste......og veldig artig og høre forklaringen på disse forsterkerne.
Hadde vært veldig artig om det dukket opo et slikt sett til salgs slik at man kunne renovert det og vist det frem......det er jo litt norgeshistorie det også.
Forøvrig.....Ola Korsmo, det navnet synes jeg og ha hørt før ??
Hadde vært veldig artig om det dukket opo et slikt sett til salgs slik at man kunne renovert det og vist det frem......det er jo litt norgeshistorie det også.
Forøvrig.....Ola Korsmo, det navnet synes jeg og ha hørt før ??
Jeg har aldri fått forklart suksessen med den gode lyden i «The 2 channel Audio power amplifier» så enkelt.
Tenk om alle innleggene på HFS var like forståelige
Dette er nok ikke helt riktig. Det du beskriver var kjent lenge før Matti Otala fant transistorforsterkerproblemet. Ingen transistorforsterkere for musikk drives som ren klasse B, de drives alle i klasse AB for å unngå "cross over" distorsjon.
På den tiden som Otala begynte å interessere seg for hvorfor transistorforsterkere tidvis låt python, var det vanlig med veldig sterk spenningstilbakekopling. En populær operasjonsforsterker (i form av en ic) var 741. Uten tilbakekopling hadde den en båndbredde på 0,5Hz (!), det kalles åpen-sløyfe forsterkning. Så ble deler av utgangssignalet sendt tilbake til inngangen og der ble det trukket fra inngangssignalet for å linearisere utgangssignalet. På den måten kunne man få båndbredden til å overstige 20 kHz bare man tilbakekoplet hardt nok. Det så fint ut det, men bare for stasjonære signaler, ikke transiente signaler (signaler preget av brå og hurtige variasjoner i styrke, dvs som i musikk).
Når det da kommer en kraftig transient på inngangen av 741 så skal den gjennom forsterkeren med båndbredde på 0,5 Hz. Det går ikke fort og det er først når signalet har kommet til utgangen på 741 at det kan sendes tilbake til inngangen og dra ned nivået på signalet som går inn i forsterkeren. Frem til det skjer går forsterkeren fullstendig i metning og blokkeres, noe som resulterer i høy forvrengning.
Otala kalte dette for Transient InterModulation Distortion (TIM) og formulerte følgende profylakse (for å låne et legeuttrykk):
En forsterker skal alltid ha en åpen-sløyfe båndbredde som overstiger signalet den skal behandle. Hard tilbakekopling skal ikke brukes til å få opp en utilstrekkelig båndbredde. (Min formulering)
Otalas forsterkertegninger ble publisert i samarbeid med Jan Lostroh, så den ble referert til som Otala-Lostroh forsterkeren. Otala presenterte dette i et AES paper (44. AES Convention i Rotterdam i 1973). De gjorde til og med en lyddemo. Svein Erik Børja var tilstede og lot seg imponere. Vel hjemme i Norge igjen oppsøkte Børja Per Abrahamsen og hans selskap Elektrokompaniet for å snakke om hvorvidt de skulle lage noen slike forsterkere. De startet med to prototyper og bestemte seg fort for å lage ti til. De måtte endre navnet til The 2 Channel Audio Power Amplifier, siden hverken Otala eller Lostroh ville bli knyttet til den. Forsterkeren var på 2x25 W og med "bare" 20 dB tilbakekopling. Som kjent gjorde den stor suksess og forandret synet på analog audioforsterkerkonstruksjon for alltid.
Lydolf, siv.ing. elektroakustikk
Sist redigert:
Takker, alltid kjekt med noen som veit hva de snakker om. Godt forklart !