Audiofile LP reutgivelser; Kvalitet?

[Voff]

Mitt inntrykk og oppfatning er en generell akkumulert opplevelse, så jeg utelukker overhodet ikke at det også fins enkelte gode remastere fra japanere. Har noen av de også. Det er bare det at en slående stor andel av mine japanske remastere er kalde og følelsesløse ift musikken, med imo helt feil eq ift originalen og min smak, og i mitt syn dermed dårlige. Derfor denne skepsisen og mistroen til japanske remastere. Men det er umulig å generalisere med absolutthet på bakgrunn av opphavsland som du sikkert skjønner.

Når jeg snakker om japanske pressinger mener jeg ikke nyere remastre men de originale pressingene som var samtidige med de europeiske og amerikanske. Når det gjelder japanske remastre så er mine erfaringer både med CD og LP at de ikke er noe å hoppe i taket for. Endel av CD remastrene er direkte fæle.

 

[Vidar P]

Det ligger vel i sakens natur at når en plate er direktegravert så blir dens lydkvalitetpotensiale redusert når den trykkes opp fra tape, så det forbauser ikke. De direktegraverte fra Sheffield er jo ikke fra noen form for mastertape i det hele tatt.

"som fanden leser.."
Passer muligens også under
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,59064.0.html

SELVFØLGELIG er ikke Sheffields DIREKTEGRAVERTE fra noen form for mastertape.
Jeg Refererte til REUTGIVELSE fra mastertape,og poenget var den degenererte lyden derfra og da også på de vi til daglig hører fra "normale" og (unnskyld utrykket) High-End utgivelser.

Arrogante hifisnobber? Du sier jo det samme som jeg sier, bare med et innbakt personangrep på kjøpet. Det at en mastertape reduserer kvalitet var jo nettopp poenget mitt også. Jeg skjønte da godt hva du skrev, og det var bare en vennlig støttende kommentar til ditt funn. Skjerp deg.

Når du sier at den låter dårligere fra tape, og jeg sier at det ikke forbauser; hvordan kommer du frem til at jeg er en arrogant snobb da? Saken er vel ganske enkelt den at du ikke skjønte hva jeg skrev.

hei
Har ikke lest hele tråden,men..hadde en gang denne http://www.discogs.com/viewimages?release=1229176 både som direkte gravert og reutgivelse fra master tape.

Reutgivelsen var utrolig mye dårligere.

Det ligger vel i sakens natur at når en plate er direktegravert så blir dens lydkvalitetpotensiale redusert når den trykkes opp fra tape, så det forbauser ikke. De direktegraverte fra Sheffield er jo ikke fra noen form for mastertape i det hele tatt.

 

[leon]

Noen som har hørt på denne utgivelsen til Analogue Productions ?

 

[rogera]

Jeg har hatt Fragile i noen år, og er er svært fornøyd med den. Den har en relativ mørk lyd.
Analogue Productions (AP) er en av mine klare favoritter blant gjenutgivelses-selskapene. De øvrige platene jeg har fra AP er jazz fra 50-60 tallet.
AP sine utgivelser er i mine ører helt uten imponatorlyd og låter isteden naturlig.

 

[leon]

Jeg har hatt Fragile i noen år, og er er svært fornøyd med den. Den har en relativ mørk lyd.
Analogue Productions (AP) er en av mine klare favoritter blant gjenutgivelses-selskapene. De øvrige platene jeg har fra AP er jazz fra 50-60 tallet.
AP sine utgivelser er i mine ører helt uten imponatorlyd og låter isteden naturlig.

Takker for svar, det er vel bare å kjøpe tenker jeg..

 

[Sonny]

Jeg kjøpte en såkalt audiofil, nummerert, begrenset opplag utgave av Patricia Barbers Mythologies (vinyl). Det er den dårligste lyden jeg noensinne har hørt på en remaster. Så plate nr. 1249 blir nok stående som hyllevarmer for evig tid. Jeg har fått andre til å teste platen for en second opinion. Send den tilbake var svaret, men jeg beholder den som en kuriositet.

Sonny

 

[vredensgnag]

Fordi opplagene er små, med ditto marginer, er det sjelden de har anledning til å ta en ordentlig kvalitetskalibrering. Se på seneste Tea for the Tillerman fra Quality Records. Den kom med sterkt varierende vekt, støyende B-side, labels som var foldet i to, osv. De slet lenge med å få til en run som holdt et akseptabelt nivå. (Lang diskusjon på SH)
Men fordi det var første utgivelse fra en storsatsing på ny vinylfabrikk kunne de ikke gi seg, de visste "hele" verden fulgte dem.

Med mindre prosjekter er det større sannsynlighet for at det skjærer ut, dessverre. Ikke så mange av oss rare audiofile som vi liker å tro.
Jeg har kjøpt ny vinyl som høres elendig ut, men også fått fine opplevelser. Bra å kunne sjekke nettreaksjoner før kjøp.

 

[leon]

Jeg har også kjøpt Tea for the Tillerman fra Quality Records, har ikke åpnet den
ennå. Det for bli en kvalitets test før jeg eventuelt bestiller Fragile.
Takker for gode tips.
I mellom tiden er denne på vei i postkassa..

 

[Sonny]

Man har lett for å kun fortelle om det som ikke var bra av reutgivelser, men jeg må jo si at jeg har fått flere positive overraskelser enn negative. Jeg er derfor ikke redd for å kjøpe reutgivelser når det er musikk man sikler etter å høre.

Litt syting - Sivert Høyem, Moonlanding på vinyl. Dette er en skikkelig nedtur. Det starter med en gitar og stemme som låter så bra, og man gleder seg til at trommer og bass skal komme inn og skape det helt store lydbildet, så kommer de, forsåvidt. Men trommene ligger så langt bak med en til tider ikke hørbar basstromme. Dersom bassen er hørbar er det noe ullent, udynamisk greie laaaangt bak i lydbildet.

Det er mulig jeg er sær, men jeg har ingenting av Madrugada eller Sivert med brukbar lyd, uansett format.

Sonny

 

[vredensgnag]

Jeg syns det er fint at slikt gjenutgis, men ser etter bestemte ting.

1. Det bør helst være fra opprinnelige master-tapes, i den grad det er mulig. (Her fuskes det mye).
2. Fint om de ikke bare har kopiert en CD, og lagt det over på vinyl.
3. Og bra om de har ligget unna Noise Reduction for å bli kvitt tapesus.
4. Og en fordel om de har lagt en del energi i vinylkvalitet og coverutførelse.

Og slikt kan man finne ut av på nett, når utgivelsene skjer.

Det er et marked på vei her, og jeg tror vi har mye å se frem til.

 

[Vidar P]

Her er vel en skikkelig løp-og-kjøp-tittel for de som ikke har den. Nylig utgitt. Omtalt i siste HFN/RR.
Såvidt rukket utgitt på DCC i sin tid, men trukket umiddelbart, det var noe med rettigheter. DCC-utgaven (har den selv) er fabelaktig, men koster like mye som en brukbil. Denne er sikkert like bra.

http://store.acousticsounds.com/d/7...harles_and_Betty_Carter-200_Gram_Vinyl_Record

 

[Hornlyd]

Kjøpte 2 lp her om dagen med Sarah MacLachland på 200 gr Quiex press, og de lyder meget bra må jeg si rødvinen tatt i betraktning ;D

Koster ikke det en formue?

 

[Dr Dong]

Noen som har erfaringer med siste utgave fra MoFi av Little Feats Waiting for Columbus på CD og LP?

Hva anser folket beste versjon for å være?

(Har selv en amerikansk utgave; 2BS 3140. Neppe en originalpressing… Hvordan identifiserer en originalen?)

 

[Townes]

Noen som har erfaringer med siste utgave fra MoFi av Little Feats Waiting for Columbus på CD og LP?

Hva anser folket beste versjon for å være?

(Har selv en amerikansk utgave; 2BS 3140. Neppe en originalpressing… Hvordan identifiserer en originalen?)

Har ikkje den, men har de tre andre MoFi har gjort (snakker om LP), og om Waiting for Columbus er av samme "kvalitet" vil eg anbefale deg å styre unna. Debuten og Dixie Chicken låter regelrett "dafft" og "tamt" her. Sailin shoes har eg ikkje spilt etter eg fikk den i hus. Debuten er en av mine all-time favorittplater, men eg ble så skuffet over MoFi utgava at eg like gjerne spiller cd'n.

Men om du skaffer deg Waiting for Columbus på LP er eg nysgjerrig på om den låter bra, for da skal den nok i hus.

 

[grammofon]

Jeg syns det er fint at slikt gjenutgis, men ser etter bestemte ting.

1. Det bør helst være fra opprinnelige master-tapes, i den grad det er mulig. (Her fuskes det mye).

Et lite spørsmål her, som sikkert en aller annen gang er tatt opp tidligere på forumet:

Taper mastertapene seg over tid? Er det bare å ta en 60 år gammel mastertape og tro at utgangspunktet da er like godt i dag som da den originale LP'en ble utgitt? Jeg har en del bånd som jeg spilte inn på tidlig 70-tall. Jeg kan ikke si at jeg registrerer noen åpenbar forskjell på lydkvaliteten når jeg spiller båndene i dag, men jeg er sannelig ikke sikker. ....

 

[vredensgnag]

Jeg syns det er fint at slikt gjenutgis, men ser etter bestemte ting.

1. Det bør helst være fra opprinnelige master-tapes, i den grad det er mulig. (Her fuskes det mye).

Et lite spørsmål her, som sikkert en aller annen gang er tatt opp tidligere på forumet:

Taper mastertapene seg over tid? Er det bare å ta en 60 år gammel mastertape og tro at utgangspunktet da er like godt i dag som da den originale LP'en ble utgitt? Jeg har en del bånd som jeg spilte inn på tidlig 70-tall. Jeg kan ikke si at jeg registrerer noen åpenbar forskjell på lydkvaliteten når jeg spiller båndene i dag, men jeg er sannelig ikke sikker. ....

Det varierer. The Tape Project går garantert tilbake til masters, og gjenutgir disse på spolebånd. Enkelte av disse gjenutgivelsene har drop-outs og andre problemer, pga at båndene har tapt seg i forvaring, men i så liten utstrekning at man anser det som akseptabelt å slippe en kopi av master gjennom prosjektet, til tross for disse skjønnhetsfeilene.

I andre tilfeller er mastertapes blitt ubrukelige, og i en del tilfeller har man måttet gå tilbake til opprinnelige LP-versjoner for å lage seg en ny safety-master; eller også bruke de første CD-utgivelsene som utgangspunkt for en ny safety-master.

Det er også variabelt hva som regnes som en master. Er det miks-versjonen i tre spor? Eller er det downmix til 2-spor der de tok høyde for hva som kunne skjæres inn på en LP (mørk hemmelighet: veldig lite over 11kHz på de fleste LPer fra 1957-slutten av 60-årene). Det er info over 11kHz må 3-sporsversjonen, dersom denne er blitt lagret rett.

I innlegget du henviser til uttrykte jeg skepsis over nye vinylutgivelser som er laget fra CDer. I EU har copyright gått ut - den er på 50 år - og en rekke selskap er begynt å gi ut innspillinger der de har tatt utgangspunkt i en versjon som er hentet fra CDer, blant annet.

MEN - når jeg hører Jazz Tracks Miles Davis "Porgy & Bess" på støyfri vinyl og i gjengivelse med enorm luft og detaljering, så må jeg si at det kanskje ikke er det verste likevel. Jeg har noen opprinnelige utgivelser, og ingen av disse har den renheten i gjengivelsen som jeg får på Jazz Tracks.

 

[grammofon]

Takk for svar.
Er originalutgavene du har, blanke, eller en del spilt? Det har jo en del å si.
Min erfaring er imidlertid den samme som du her gir inntrykk av, nemlig at gode reutgivelser kan overgå originalutgaven. Jeg er så heldig å ha en nabo som har huset fullt (og da mener jeg virkelig fullt) av originale amerikanske jazzlp'er fra 50-tallet (han har tusenvis). Vi har testet en del ut mot CD og nyutgivelser. Noen ganger vinner de gamle. Andre ganger nyutgivelsene. CD'ene har hittil ikke vunnet noe. 8)

 

[vredensgnag]

Det at nye utgivelser på vinyl kan slå tidlige skyldes at det er mer i topp. Også om man har nær NM original.

Dengang var det manuell kontroll på overstyring i skjærer, med tapeloop. Nå har man digital kontroll på samme, med delay lagt inn slik at man har bedre kontroll på skjæringen, og får mer ned på vinylen.
I tillegg tar man gjerne utgang i en digitalt bearbeidet nymaster, som inneholder høyfrekvensinfoen fra mastertape som ble parkert første gang (da de visste at skjærerne ikke taklet over 11kHz uansett).

Jeg har vært heldig med en del av mine originalskiver, som har vært innpå Mint, og har sammenligningsgrunnlag.
Men jeg har ikke tusener av jazzplater fra dentid. Gi et tips når din nabo skal over på harddisk. ;D

 

[Minutten]

@vredensgnag
Interessant det du sier om Jazz Tracks, er andre her inne som er heller kritiske til disse. Jeg er litt usikker så jeg får finne frem noen og teste selv.

 

[vredensgnag]

@vredensgnag
Interessant det du sier om Jazz Tracks, er andre her inne som er heller kritiske til disse. Jeg er litt usikker så jeg får finne frem noen og teste selv.

Det er jo fordommene våre, lider av dem selv. Men hva er sjansene for å finne en NM original? Til noe som ikke koster temmelig mye? Det mislikes at de med stor sannsynlighet kommer fra CD, og så er det ikke offisielle utgivelser, selv om de er lovlige.

Den Jazz Tracks jeg har av Porgy & Bess er tyst i vinylen og har en glassklar renhet i blåsen - sikkert for klar for enkelte, men spiller rikt og stort her - godt ut til venstre og høyre for høyttalerne, og med dybde og høyde i orkesterplasseringen.

 

[Espen R]

Jeg syns det er fint at slikt gjenutgis, men ser etter bestemte ting.

1. Det bør helst være fra opprinnelige master-tapes, i den grad det er mulig. (Her fuskes det mye).

Et lite spørsmål her, som sikkert en aller annen gang er tatt opp tidligere på forumet:

Taper mastertapene seg over tid? Er det bare å ta en 60 år gammel mastertape og tro at utgangspunktet da er like godt i dag som da den originale LP'en ble utgitt? Jeg har en del bånd som jeg spilte inn på tidlig 70-tall. Jeg kan ikke si at jeg registrerer noen åpenbar forskjell på lydkvaliteten når jeg spiller båndene i dag, men jeg er sannelig ikke sikker. ....

Tillegg til det som Vreden skriver:
Masterbånd fra 50 og 60-tallet er i de fleste tilfeller nesten like gode som den dagen de ble til, forutsatt at de er lagret på en akseptabel måte.
Problemene startet ca 1974, omtrent ved oljekrisa. I stedet for naturlig olje som "coating" på båndene ble syntetiske erstatninger laget. Disse viste seg etterhvert å klebre til avspillingshodene på avspillingsmaskinene. løsninga ble å "bake" de i spesielle ovner før avspilling.
F.eks uttalte James Guthrie nylig at multitrack-tapene til albumet The Wall (1979) fra Pink Floyd er i temmelig dårlig forfatning, dette til tross for at de knapt har vært spilt 30 år. (...eller kanskje derfor?)
Aller verst er digitalt innhold på tidligere Philips U-matic taper. Innholdet på mange av disse tapene er tapt for all tid.

Universal i japan har i et par år kjørt et audiofilt prosjekt med SHM-SACD. Her brukes de beste tapene fra japan, europa og USA. I mange tilfeller er de japanske 1:1 dub tapene (fra europeiske og amerikanske artister) bedre enn de originale pga at japanerne tradisjonelt er nøye med alt de foretar seg, også lagring av bånd + at de er spilt lite. I mitt øre låter mange av disse japanske 1:1 dub tapene helt kanonbra!

Om CD overførsler til Lp sa Steve Hoffman nylig at dette er galskap. Fordi det allerede er gjort en mastering tilpasset CD mediet. At man bruker denne masteringen for å produsere en Lp mastering = håll i hauet! Og det må man være helt enig i.

 

[vredensgnag]

Jeg syns det er fint at slikt gjenutgis, men ser etter bestemte ting.

1. Det bør helst være fra opprinnelige master-tapes, i den grad det er mulig. (Her fuskes det mye).

Et lite spørsmål her, som sikkert en aller annen gang er tatt opp tidligere på forumet:

Taper mastertapene seg over tid? Er det bare å ta en 60 år gammel mastertape og tro at utgangspunktet da er like godt i dag som da den originale LP'en ble utgitt? Jeg har en del bånd som jeg spilte inn på tidlig 70-tall. Jeg kan ikke si at jeg registrerer noen åpenbar forskjell på lydkvaliteten når jeg spiller båndene i dag, men jeg er sannelig ikke sikker. ....

Om CD overførsler til Lp sa Steve Hoffman nylig at dette er galskap. Fordi det er gjort en mastering tilpasset CD mediet. At man bruker denne masteringen for å produsere en Lp mastering = håll i hauet! Og det må man være helt enig i.

Nja. Vi får vel gå ut ifra at når CDen avspilles, inneholder den hva den kan/skal. Det ideelle er jo å hente utgangspunktet fra en vellagret og godt oppbevart originalmaster. Men er man utålmodig og foretrekker å avspille fra vinyl, så er jeg faktisk i stand til å lytte fordomsfritt til ting som sannsynligvis kommer fra slike kilder, overført til vinyl. Foretrekker det fremfor audiofile utgivelser som består av overdreven bass og gniss i diskanten for å få frem detaljer.

Men la oss glede oss over at vinylens gjenfødelse gjør at det nå legges ressurser i ordentlige gjenutgivelser, og at vi vha nettet kan sikre oss mot å bruke slantene feil.

Foreslår ellers at man tar sjansen på den Jazz Tracks Porgy&Bess. Koster ikke stort. Om ikke annet for å nyte en ny pressing som er helt flat, støyfri og uten senere tids Classic Records fingeravtrykk og riper.

 

[Zomby_Woof]

Men la oss glede oss over at vinylens gjenfødelse gjør at det nå legges ressurser i ordentlige gjenutgivelser.

Jeg lurer ofte på hvor mye av vinylens 'overlegenhet' som ligger her, snarere enn i selve formatet. CD som format har en historie i skyggen av en del tvilsomme trender når det gjelder studioestetikk.

 

[Minutten]

@vredensgnag
Interessant det du sier om Jazz Tracks, er andre her inne som er heller kritiske til disse. Jeg er litt usikker så jeg får finne frem noen og teste selv.

Det er jo fordommene våre, lider av dem selv. Men hva er sjansene for å finne en NM original? Til noe som ikke koster temmelig mye? Det mislikes at de med stor sannsynlighet kommer fra CD, og så er det ikke offisielle utgivelser, selv om de er lovlige.

Den Jazz Tracks jeg har av Porgy & Bess er tyst i vinylen og har en glassklar renhet i blåsen - sikkert for klar for enkelte, men spiller rikt og stort her - godt ut til venstre og høyre for høyttalerne, og med dybde og høyde i orkesterplasseringen.

Så den sist jeg var innom min platebutikk, skal gi de en kjangs til siden jeg mangler denne på vinyl. Fikk en Round About Midnight som låt helt forferdelig fra disse tidligere, og har etter det ikke kjøpt noe særlig av disse. Men etter jeg fikk platevasker så ble den faktisk spillbar.

 

[Espen R]

Nja. Vi får vel gå ut ifra at når CDen avspilles, inneholder den hva den kan/skal. Det ideelle er jo å hente utgangspunktet fra en vellagret og godt oppbevart originalmaster.

Ja, jeg har jo mange gang harselert over disse "2+2=4 folka" ;D
F.eks har jeg jo ørten ganger lest at siden Brothers in Arms er innspilt 16/44.1 vil følgelig da alt som er av vellyd befinne seg på 16/44.1 CD'en (original utgaven).
Vel..den 22 februar kommer SHM-SACD'en som er basert på DAT-tapen som multitrack-tapene ble mixet ned på. Så får vi høre om 2+2=4 ;D

 

[grammofon]

Til de som har tid, ork - og penger:
Her er en link til en av naboens kilder:

http://www.vjm.biz/
Ikke rare greiene på nettutgaven nå, men papirutgaven inneholder store mengder vinyl og -78.
For en stor del originaler, men det koster.

 

[vredensgnag]

@vredensgnag
Interessant det du sier om Jazz Tracks, er andre her inne som er heller kritiske til disse. Jeg er litt usikker så jeg får finne frem noen og teste selv.

Det er jo fordommene våre, lider av dem selv. Men hva er sjansene for å finne en NM original? Til noe som ikke koster temmelig mye? Det mislikes at de med stor sannsynlighet kommer fra CD, og så er det ikke offisielle utgivelser, selv om de er lovlige.

Den Jazz Tracks jeg har av Porgy & Bess er tyst i vinylen og har en glassklar renhet i blåsen - sikkert for klar for enkelte, men spiller rikt og stort her - godt ut til venstre og høyre for høyttalerne, og med dybde og høyde i orkesterplasseringen.

Så den sist jeg var innom min platebutikk, skal gi de en kjangs til siden jeg mangler denne på vinyl. Fikk en Round About Midnight som låt helt forferdelig fra disse tidligere, og har etter det ikke kjøpt noe særlig av disse. Men etter jeg fikk platevasker så ble den faktisk spillbar.

Forferdelig på hvilken måte?

 

[Minutten]

@vredensgnag
Interessant det du sier om Jazz Tracks, er andre her inne som er heller kritiske til disse. Jeg er litt usikker så jeg får finne frem noen og teste selv.

Det er jo fordommene våre, lider av dem selv. Men hva er sjansene for å finne en NM original? Til noe som ikke koster temmelig mye? Det mislikes at de med stor sannsynlighet kommer fra CD, og så er det ikke offisielle utgivelser, selv om de er lovlige.

Den Jazz Tracks jeg har av Porgy & Bess er tyst i vinylen og har en glassklar renhet i blåsen - sikkert for klar for enkelte, men spiller rikt og stort her - godt ut til venstre og høyre for høyttalerne, og med dybde og høyde i orkesterplasseringen.

Så den sist jeg var innom min platebutikk, skal gi de en kjangs til siden jeg mangler denne på vinyl. Fikk en Round About Midnight som låt helt forferdelig fra disse tidligere, og har etter det ikke kjøpt noe særlig av disse. Men etter jeg fikk platevasker så ble den faktisk spillbar.

Forferdelig på hvilken måte?

Lyden var helt forvrengt. Både på min gamle Kenwood, og etter jeg kjøpte min Rega testet jeg den igjen med samme resultat.
Men noen runder i Audiodesken gjorde den spillbar, men det var egentlig for å test platevaskeren så jeg er litt svar skyldig når det gjelder lydkvaliteten...

 

[vredensgnag]

Har ingen forvrengning på P&B, men godt mulig at det er varierende kvalitet på disse. Tror jeg har en til fra Jazz Tracks, skal sjekke den.

 

[Minutten]

Har ingen forvrengning på P&B, men godt mulig at det er varierende kvalitet på disse. Tror jeg har en til fra Jazz Tracks, skal sjekke den.

Var nok bare uheldig, alle har dårlige pressinger.

 

[Voff]

Det er et marked på vei her, og jeg tror vi har mye å se frem til.

Jeg synes det har vært fremskritt de siste årene. Analogue Production har forbedret seg både når det gjelder lyd og coverkvalitet (f.eks de nye Doors utgivelsene); 4 Men with Beards har forbedret seg kollossalt etter Agartha skiva med Miles Davis jeg nettopp har fått i hus å dømme; flott cover og den mest støyfrie og perfekte pressinga jeg noen gang har sett; ikke ett knepp eller engang støy fra skjærehodene. Bare tapesus noe som viser at ikke har gått amokk i støyreduksjon og godt er det.
Det virker generelt som at flere selskaper er mer bevisst på både original kilde og coverkvalitet. Vinyl er et økende market og det er ikke tvil om at kjøperne er mer kvalitetsbevisste enn kjøpere av digital musikk.

 

[Voff]

Friday Music f.eks reklamerer med mastring fra originale maste tapes. Jeg har erfaring med Close to the Edge som låter mye bedre enn MOFI's utgave men plages med overflatestøy. Har de forbedret seg?
Vurderer Birds of Fire med Mahavishnu Orchestra. Har to(!) britiske originaler av denne men begge låter skit. Noen som har hørt Friday Music sin utgivelse?