Audiofile LP reutgivelser; Kvalitet?

[Voff]

Kunne vært greit med erfaringer/innspill angående lydkvaliteten på reutgivelsene fra de forskjellige selskapene som spesialiserer seg på reutgivelser på heavy vinyl. Her er noen:

Mobile Fidelity: Lite å klage på her. De tidligere utgivelsene presset i Japan hadde nok bedre vinylkvalitet (total taus), men lydkvaliteten har det aldri vært noe i veien med. Mastret fra original tape.

Classic records: Et annet selskap med upåklagelig kvalitet. Mastret fra originalen.
Har noen hørt 45rpm versjonen av "Bridge over troubled water" med Simon & Garfunkel?

Analogue Production: Også superb i følge ryktene (har ikke hørt dem sjøl men mottok i dag Yes "Fragile" på 200g vinyl. RIAA'n er til reparasjon og platespiller er ikke kjøpt ennå). Mastret fra original tape.
Har noen hørt 45RPM versjonene av Creedence?

[her kommer de mer ukjente (for meg)]:

Akarma: CD'ene deres er mastret fra vinyl og låter fælt. Jeg antar at de ikke har master tape derfor er sikkert vinylen deres også mastret fra vinyl! Jeg har hørt rykter at Akarma utgivelsene er bootlegs.

Earmark: Er italienske slik som som Akarma. Er dette også "bootlegs" eller er de mastret fra master tapes? Har mange interessante titler.

Tapestry: Har mye sjeldne saker i begrenset opplag på 180g vinyl. Bla. første Family, Første Caravan og Egg. Mellow Candle og Arthur Brown etc. Hva med masteringjobben?

 

[Pesquera]

Ikke glem DCC. Flere flotte re-issues med bl.a Doors, Elvis, Joni Mitchell, Sonny Rollins, Van Halen osv. Adskillig bedre repetoirpolitikk en f.x. MoFi Anadisc 200. Hoffman/RTI er synonymt med presninger tyste som graven og coverne er nydelig reprodusert. Synes selv de er bedre enn JVC MoFi (EQ) og like gode som Anadisc 200. Er forholdsvis kostbare i USA, men du kan gjøre "kupp" på eBay.co.uk.

 

[Vidar P]

Ikke glem DCC. Flere flotte re-issues med bl.a Doors, Elvis, Joni Mitchell, Sonny Rollins, Van Halen osv. Adskillig bedre repetoirpolitikk en f.x. MoFi Anadisc 200. Hoffman/RTI er synonymt med presninger tyste som graven og coverne er nydelig reprodusert. Synes selv de er bedre enn JVC MoFi (EQ) og like gode som Anadisc 200. Er forholdsvis kostbare i USA, men du kan gjøre "kupp" på eBay.co.uk.

De var jo rimeligere da de var in-print, jeg kjøpte heldigvis de fleste. De gikk jo inn for noen år siden. Firmaet har gjenoppstått som S&P nå, fins noen Peggy Lee-plater..

Mvh Vidar P

 

[quad_lars]

Pure Pleasure Records gir også ut kvalitetsvinyl.

 

[Parelius]

Når det gjelder Classic, så er ikke bejaelsen unison på alt. Ellers; Testament på klassisk, Speakers Corner (for det meste klassisk, men la meg også nevne Lou Reed; Transformer! Ypperlig.), samt Doors på Warner mastret av Makkee (Morrison Hotel (7559-60675-1) og LA Woman (7559-60328-1).

 

[Fosse]

Analogue Production har jeg veldig gode erfaringer med, fin innpakning (men ikke spektakulær) og glimrende lyd. Når det gjelder forseggjorte utgivelser skal det vel noe til å hamle opp med Classic sine utgivelser av gamle rockealbum? Genesis og Led Z f.eks.

Ellers har jeg tenkt å handle en del mer av Pure Pleasure utgivelsene (en del bra Blues her). Akarma har jeg noen utgivelser fra, utrolig fin innpakning, men lyd og vinyl er definitvt ikke i tetskiktet.

Ellers har vi jo Simply Vinyl, som er litt mindre annerkjent, men som har et greit utvalg og lave priser (i Norge). Men dette er vel digitale remastringer? Kvaliteten har jeg hørt en del stille spørsmålstegn ved, men de utgivelsene jeg har, har faktisk fungeret greit.

Vidar er kanskje den som er best kvalifisert til å si noe om forskjellene mellom labelene. Jeg har ikke noe dobbelt opp, og forskjellen mellom utgivelsene er for store til at jeg kan si noe om differansen i reproduksjonen.

DCC har jeg vel bare én plate fra, men der er jo prisene gått helt av skaftet. Nei, det er for mye musikk jeg mangler til at jeg kan betale drøye $100 per plate.

 

[Pesquera]

Ellers har vi jo Simply Vinyl, som er litt mindre annerkjent, men som har et greit utvalg og lave priser (i Norge). Men dette er vel digitale remastringer? Kvaliteten har jeg hørt en del stille spørsmålstegn ved, men de utgivelsene jeg har, har faktisk fungeret greit.

Simply Vinyl har jo et fabelaktig utvalg, og i et tilfelle synes jeg deres versjon lød adskillig klarere enn originalpresningen (Morissey - Arsenal). Aner heller ikke hva slags mastere det er snakk om, skjønt jeg tviler at det er snalkk om 1.ste generasjon, (i hvert fall ikke på nord-amerikanske utgivelser). Er det noen som aner hva slags mastere SV arbeider med?

 

[Fosse]

Platene er i hvert fall veldig fri for feil så langt jeg har erfart. Ikke knitring, ikke kast, ikke skjeve, ikke uregelmessigheter. Mye god musikk (f.eks hele Dire Straits).

Noen andre som kjenner til masterene som brukes?

 

[Vidar P]

Simply Vinyl bruker IKKE 1.generasjons mastere, men der stiller de jo på linje med de aller fleste LP'er på markedet de siste 50 år, og selv om jeg også synes Arsenal låter bedre enn på en (dårlig!) original pressing, så vil jeg ikke kalle SV's gjenutgivelser for audiofile.

Jeg er ikke like enig i at MoFi bør slippe unna kritikk; de har tidvis gått seg litt blind med alle spakene på masteringlab'en synes jeg; og selv om de jevnt over leverer høy grad av detaljering og høy kvalitet på det klangmessige, så har jeg hørt mer enn en gang at de har masteret slik at fokus dreies over fra musikken til hifien... ikke alltid helt bra imo.

Mvh Vidar P

 

[Pesquera]

Tror du har rett i det, for meg er SV mer å betrakte som flotte reproduksjoner enn audiofile utgivelser. Når det gjelder JVC-MoFi, så varierer graden av vellykkethet stort. Anadisc 200 derimot synes jeg er fabelaktige, men der er utvalget mitt temmelig begrenset. De hadde da også en eiendommelig katalog.......

 

[breuer]

Simply Vinyl påsto selv å bruke 1. generasjons masters, men for noen år siden var det opphetet diskusjon om dette var sant. De har vel brukt litt av begge deler. Uansett syns jeg SV har bra kvalitet på sine utgivelser.

 

[Voff]

Jeg er ikke like enig i at MoFi bør slippe unna kritikk; de har tidvis gått seg litt blind med alle spakene på masteringlab'en synes jeg; og selv om de jevnt over leverer høy grad av detaljering og høy kvalitet på det klangmessige, så har jeg hørt mer enn en gang at de har masteret slik at fokus dreies over fra musikken til hifien... ikke alltid helt bra imo.

Mvh Vidar P

Det har du helt rett i. Men jeg synes de har forbedret seg i de senere utgivelsene. Anadisc 200 låter jo alle bra (som jeg har hørt). Steelt Dans "Aja" låter vel spisst.
Nå kommer det nye titler. Har Santanas "Abraxas" i bestilling

 

[Bartesam]

Simply Vinyl bruker IKKE 1.generasjons mastere, men der stiller de jo på linje med de aller fleste LP'er på markedet de siste 50 år, og selv om jeg også synes Arsenal låter bedre enn på en (dårlig!) original pressing, så vil jeg ikke kalle SV's gjenutgivelser for audiofile.

Jeg er ikke like enig i at MoFi bør slippe unna kritikk; de har tidvis gått seg litt blind med alle spakene på masteringlab'en synes jeg; og selv om de jevnt over leverer høy grad av detaljering og høy kvalitet på det klangmessige, så har jeg hørt mer enn en gang at de har masteret slik at fokus dreies over fra musikken til hifien... ikke alltid helt bra imo.

Mvh Vidar P

Har lest at en av de som mastret for Mofi før, visstnok hadde fått en skade på hørselen, slik at f.eks. Beatlesutgivelsene ble for skarpe i diskanten. Leste et stykke i Stereophile for en 10 år tilbake hvor Stan Ricker, mastering engineer for Mofi den gangen, nevnte akkurat dette.

 

[Vidar P]

Stemmer det bartesam. Husker jeg rett, så var det sjefen sjøl det var snakk om.

Mvh Vidar P

 

[Bartesam]

Het han ikke Gary Giorgi eller noe i den duren?

 

[Grumpy]

Nå som jeg for alvor har tatt opp jakten på vinylkos blir det fort én meter eller to med ulike gramvarianter og tykkelser.

Har hatt få skuffelser, men Classic Records har klart det to ganger av to mulige. Det er ikke knitring, men en schhh-lyd som om pu'n sporer litt for mye i kanten på rillene ...hvis du skjønner (litt vanskelig å uttrykke lyden alfabetisk).

Jeg vet ikke om det kan skyldes slurv i "støpen" eller at vinylen ikke har fått tørket tilstrekkelig. Siste teori kan muligens være at selve vinylen som ikke er av tilstrekkelig kvalitet. ...eller er det ørene mine som begynner å bli uthørt?

Foreløpig gir jeg desverre opp Classic Records :'(


Mvh
Jan P.

 

[Voff]

Foreløpig gir jeg desverre opp Classic Records :'(

Classic har ikke verdens beste vinylkvalitet desverre. Den er høyst middelmådig selv sammelignet med kommersielle utgivelser fra 70-tallet. Ingen slår Japanerne når det gjelder taus vinyl selv om tyskerne (særlig ECM) er nær.....

 

[Vidar P]

...tja.... Selv har jeg da samtlige av Classic's jazz- og klassiske utgivelser gjennom årene, og mange av de andre. Kan det være et tresifret antall tro? Jeg tror det. Jeg hadde nok ikke ville ha rådet folk å styre unna; dere må tydeligvis ha vært mer uheldig enn de fleste. Jeg har en eller to som har hatt ulyder; men ikke flere her enn fra andre selskaper. Classic presser hos RTI forresten. De har garanti som alle andre, så ved feil kan man jo bare bytte de.

"The Little Willies" er forresten en av de kjedeligste platene jeg har, et skikkelig langt gjesp, og et realt bomkjøp imo

Mvh Vidar P

 

[Bartesam]

...tja.... Selv har jeg da samtlige av Classic's jazz- og klassiske utgivelser gjennom årene, og mange av de andre. Kan det være et tresifret antall tro? Jeg tror det. Jeg hadde nok ikke ville ha rådet folk å styre unna; dere må tydeligvis ha vært mer uheldig enn de fleste. Jeg har en eller to som har hatt ulyder; men ikke flere her enn fra andre selskaper. Classic presser hos RTI forresten. De har garanti som alle andre, så ved feil kan man jo bare bytte de.

"The Little Willies" er forresten en av de kjedeligste platene jeg har, et skikkelig langt gjesp, og et realt bomkjøp imo

Mvh Vidar P

Er vel enig med deg der, men jeg gav ikke mere enn £10 for den med frakt fra UK, og gikk ikke skoene av meg i den handelen

 

[Parelius]

Debatter på nettet synes å helle mot: "Hold deg borte fra 200g fra Classic"

 

[Vidar P]

Debatter på nettet synes å helle mot: "Hold deg borte fra 200g fra Classic"

Du mener kanskje "syntes å helle mot"? De hadde jo kjente problemer i oppstarten av disse Quiex 200g-pressingene; ellers hevdes det jo at de problemene er passè, noe jeg selv opplever også.
Men det var ikke Classic per se vel, heller RTI som presseri?

Mvh Vidar P

 

[Parelius]

Debatter på nettet synes å helle mot: "Hold deg borte fra 200g fra Classic"

Du mener kanskje "syntes å helle mot"? De hadde problemer i oppstarten av disse Quiex 200g-pressingene; ellers hevdes det jo at de problemene er passè, noe jeg selv opplever også.
Men det var ikke Classic per se vel, heller RTI som presseri?

Mvh Vidar P

Trodde de nettopp hadde kommet ut med noe igjen angående de 200g. Gjør et søk på Vinyll Asylum.

 

[Vidar P]

Debatter på nettet synes å helle mot: "Hold deg borte fra 200g fra Classic"

Du mener kanskje "syntes å helle mot"? De hadde problemer i oppstarten av disse Quiex 200g-pressingene; ellers hevdes det jo at de problemene er passè, noe jeg selv opplever også.
Men det var ikke Classic per se vel, heller RTI som presseri?

Mvh Vidar P

Trodde de nettopp hadde kommet ut med noe igjen angående de 200g. Gjør et søk på Vinyll Asylum.

Om du sier det, så er det sikkert rett. Heldig er jeg da, som ikke har merket noe av det. Tross massive innkjøp

Mvh Vidar P

 

[Parelius]

Jeg sier det ikke. Bare referer hva som er erfaringer der ute. Det gjelder spes. 200g. Mange som har måttet returnere. De 180g har visst ikke det samme problemet.

Men jeg vet ikke av egenerfaring, som sagt.

 

[Vidar P]

Jeg sier det ikke. Bare referer hva som er erfaringer der ute. Det gjelder spes. 200g. Mange som har måttet returnere. De 180g har visst ikke det samme problemet.

Men jeg vet ikke av egenerfaring, som sagt.

Jeg er klar over en kort periode med produksjonsproblemer initialt. Men jeg var ikke klar over at det var problemer fortsatt. Det var pussig i så fall, fordi produsenten har jo erkjent initiale problemer forlengst.
Det blir som sagt hevdet her og der at problemene er løst; og selv har jeg ikke mer problemer med RTI-pressinger pt enn andre presseriers produkter.

Mvh Vidar P

 

[Parelius]

Just got an email from Classic Records:
FOR IMMEDIATE RELEASE
Due to circumstances beyond our control, at the present time, Classic Records has no other option than to press some of our back catalog titles on 180g conventional profile pressings rather than our preferred and better sounding 200g Super Vinyl Profile. Please note that ALL Blue Note releases will continue to be released as 200g Super Vinyl Profile non-groove guard LPs as they have been for the past 5 1/2 years.

 

[Vidar P]

Interessant. Men det står ikke noe om hvorfor? Spesifikt ikke noe om produksjonsproblemer; og de presser jo endel titler fortsatt på 200g? Eller noe om hvor gammel denne emailen er?

Mvh Vidar P

 

[Parelius]

Februar i år.

I tillegg er det jo artig å lese pjattet om at 200g er så lydmessig bedre. Diskusjonene sier noe om kvalitetskontrollen på pressingene.

 

[Vidar P]

I januar og februar har jeg mottatt omlag 20 stk 200g LP'er bare fra Classic; Mercury og BlueNote reissuer.. de låter jo supert alle som en

Kanskje jeg skal tippe lotto siden jeg er i det heldige hjørnet. Hva er forresten grunnen til at de kan presse noen, men ikke alle, på 200g SVP nå?

Kommentar til din edit; jeg har tidligere hevdet at jeg slett ikke er kar om å høre noen gevinst med 200g SVP ift de "gamle" 180g pressingene. Det klarer jeg fortsatt ikke

Mvh Vidar P

 

[Parelius]

Vet ikke. Som sagt, jeg bare formidler inntrykk. Det sies en del på Vinyl Asylum. Gjør et søk der.

Parelius, som ikke er noe sannhetsvitne.

 

[Vidar P]

Vet ikke. Som sagt, jeg bare formidler inntrykk. Det sies en del på Vinyl Asylum. Gjør et søk der.

Parelius, som ikke er noe sannhetsvitne.

Du misforstår en smule kanskje; jeg tar deg ikke dithen at du påstår noe, like lite som jeg har grunnlag for å påstå noe allmenngyldig;- jeg er simpelthen bare nysgjerrig.

Mvh Vidar P

 

[Bartesam]

Kjøpte 2 lp her om dagen med Sarah MacLachland på 200 gr Quiex press, og de lyder meget bra må jeg si rødvinen tatt i betraktning ;D

 

[Parelius]

Vet ikke. Som sagt, jeg bare formidler inntrykk. Det sies en del på Vinyl Asylum. Gjør et søk der.

Parelius, som ikke er noe sannhetsvitne.

Du misforstår en smule kanskje; jeg tar deg ikke dithen at du påstår noe, like lite som jeg har grunnlag for å påstå noe allmenngyldig;- jeg er simpelthen bare nysgjerrig.

Litt småprat om Classic 200g på Audiogon også.

 

[ch]

Analogue Productions; topp lyd, musikk og nest best presse kvalitet (best er japanske pressinger - de er det ingen som slår). Har ikke prøvd 45 rpm.

Classic; det samme som over. Har ikke registrert forskjell på 180g og 200g. Har sett klagene på presse kvalitet, men jeg har ikke hatt et problem. Heldig (som VidarP) eller bare mindre sensitiv til overflate støy? Eller bedre spiller, arm og innstilt pick-up? Eller dårlig hørsel? Vet ikke. Bryr meg ikke heller, kommer definitivt til å forsette som kunde. Musikk utvalg og lydkvalitet ellers er helt i toppskiktet, så hvorfor nekte seg det?

Speakers Corner. Meget sammelignbart med Classic. Med andre ord helt topp, og uten kritikk av pressingene.

Cisco; har kjøpt et par i det siste som jeg har vært meget fornøyd med. Jennfer Warnes - The Well, nå nylig. Fabelaktig lyd. Helt i klasse med Classic og Speakers Corner.

Simply Vinyl; har kjøpt noen først etter anbefaling på nettet. Disse har vært meget bra (Nick Drake, Dire Straits - Love over Gold, Bob Dylan - Blonde on Blonde, Donovan - Greatest Hits).

Sundazed og Four Men with Beards; OK men ikke på samme nivå som de 3 første på listen.

Earmark; Kjøpte Kinks - Arthur. Lyden var helt fæl. Styrer langt unna dem.

MoFi; var tidligere meget fornøyd med dem, presse kvalitet alltid på topp. Men etter å ha fått tak i gode "original"(eller tidlige) pressinger, forstår jeg mer og mer de kritiske synspunktene. Et eksempel; Cat Stevens - Teaser and Firecat - Anadisc 200 (meget god) vs. en tidlig engelsk Pink Rim pressing (likevel litt bedre). Generelt ganske enig med VidarP. Har sammenlignet Aqualung i MoFi vs. Classic, og der er klasseforskjell i favør Classic (MoFi = Boosted treble and bass). Har ikke kjøpt de siste utgivelsene, så et kunne vært interessant å høre om ting har endret seg. Vurderte Santana, men kom til at ARS Joerg Kessler (Hear the music) pressingen var god nok. Noen andre som har hørt denne?

mvh

 

[begr]

Ser at Classic skal gi ut flere av titlene på nytt, denne gang på 180 gr. vinyl (bl.a. The Who, Jethro Tull "Aqualung", Mike Oldfield....etc.) så kan man jo undre på hvorfor....Det er ikke lenge siden disse kom på 200 gr. Quiex.

 

[Vidar P]

Ser at Classic skal gi ut flere av titlene på nytt, denne gang på 180 gr. vinyl (bl.a. The Who, Jethro Tull "Aqualung", Mike Oldfield....etc.) så kan man jo undre på hvorfor....Det er ikke lenge siden disse kom på 200 gr. Quiex.

Det er ingen tvil om at Classic's 200g SVP er svært vellydende LP'er. Når de er i orden. Jeg har vel faktisk et 3-sifret antall av de, og har ingen med feil på. Slik jeg forstår så er feilprosenten høyere enn ønskelig (alle presserier har en feilprosent) og høyere enn hos de tilsvarende 180g pressingene; noe i retning av hva Decca foreslo allerede på 60-tallet, da de sa at 180g var den høyeste vinylvekt som var hensiktsmessig pga pressekvalitet og lagerstøy; men det er ikke til å komme fra at dette er toppklasse masteringer/pressinger... og all den tid man kjøper slikt med garanti (som de jo gir) så er det liten grunn til ikke å kjøpe de... imo. Det er også noe med å veie antall klager/reklamasjoner opp mot antall solgte til fornøyde (og stille) kunder skulle jeg tro.

Poenget mitt er; de som er i orden, som jo er majoriteten, er superbe plater. De som ikke er i orden (som er en noe høyere prosent enn ønskelig) bytter man... akkurat som man bytter en feilpressing fra hvilket som helst presseri. Alle har en viss feilprosent.

Mvh Vidar P

 

[Voff]

Poenget mitt er; de som er i orden, som jo er majoriteten, er superbe plater. De som ikke er i orden (som er en noe høyere prosent enn ønskelig) bytter man... akkurat som man bytter en feilpressing fra hvilket som helst presseri. Alle har en viss feilprosent.

Mvh Vidar P

Bare for å presisere snakket jeg i utgangspunktet om vinylkvalitet; ikke lydkvalitet eller feilpressinger. Med vinylkvalitet mener jeg fravær av overflatestøy og kneppelyder. Min erfaring så langt med Classic er de er helt ordinære her.

 

[Vidar P]

Poenget mitt er; de som er i orden, som jo er majoriteten, er superbe plater. De som ikke er i orden (som er en noe høyere prosent enn ønskelig) bytter man... akkurat som man bytter en feilpressing fra hvilket som helst presseri. Alle har en viss feilprosent.

Mvh Vidar P

Bare for å presisere snakket jeg i utgangspunktet om vinylkvalitet; ikke lydkvalitet eller feilpressinger. Med vinylkvalitet mener jeg fravær av overflatestøy og kneppelyder. Min erfaring så langt med Classic er de er helt ordinære her.

Tror dette kan variere med diamantprofil, armkvalitet, sporingsevne og mye annet. Mao; det fins neppe en universell sannhet her heller. En annen platespiller etc ville kunne ha gitt en annen oppfatning av dette; som eksempel (siden du lovpriser "japanske" pressinger generelt)) så kan jeg opplyse om at de ikke låter like bra som Classic/RTI hos meg. Pressing er og blir et sett kompromisser. RTI er blant de beste presseriene på kloden, men selv ikke de kan presse plater som passer alle pu-profiler og alle slags konstellasjoner.

Mvh Vidar P

 

[Fosse]

Poenget mitt er; de som er i orden, som jo er majoriteten, er superbe plater. De som ikke er i orden (som er en noe høyere prosent enn ønskelig) bytter man... akkurat som man bytter en feilpressing fra hvilket som helst presseri. Alle har en viss feilprosent.

Mvh Vidar P

Bare for å presisere snakket jeg i utgangspunktet om vinylkvalitet; ikke lydkvalitet eller feilpressinger. Med vinylkvalitet mener jeg fravær av overflatestøy og kneppelyder. Min erfaring så langt med Classic er de er helt ordinære her.

Det har vel ikke utelukkende med vinylkvaliteten å gjøre heller.

 

[Voff]

Tror dette kan variere med diamantprofil, armkvalitet, sporingsevne og mye annet. Mao; det fins neppe en universell sannhet her heller. En annen platespiller etc ville kunne ha gitt en annen oppfatning av dette; som eksempel (siden du lovpriser "japanske" pressinger generelt)) så kan jeg opplyse om at de ikke låter like bra som Classic/RTI hos meg. Pressing er og blir et sett kompromisser. RTI er blant de beste presseriene på kloden, men selv ikke de kan presse plater som passer alle pu-profiler og alle slags konstellasjoner.

Mvh Vidar P

I absolutt forstand tror jeg du har rett men i relativ forstand tror jeg vinylkvaliteten avgjør. Dvs at jeg tror ikke at min Lyra Argo i og Nottingham spacedeck får japanske pressinger til å være tause og Classic til å ha mer overflatestøy . Uansett, japanske pressinger har alltid vært totalt tause på alle mine platespilere gjennom åra.
Forøvrig har MOFI's siste utgivelser vinylkvalitet som overgår Classic etter min mening.