|
Diverse Audio Science Review (ASR)...Fake News?
- Trådstarter TAS
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det har jeg også kommet fram til helt på egenhånd, så der er vi absolutt enige.
Frykten for målinger ligger i frykten for at det vi gleder oss over lar seg trivialisere.Jo, tror nok du er inne på noe her.
Allikevel, skjønner du, vil rabulisten i meg tvilholde på at det finnes en "magi" der ute, en som vi ikke helt vet hvor kommer fra, men når den er der, så kjenner vi den øyeblikkelig igjen.
Og du får f... ikke lov til å ta fra meg livsløgnen, Snickers!
Nå er det heldigvis ikke så fryktelig farlig om noen avslører hifi-løgnene, tror det er et ekstremt mindretall som er villige til å starte terroraksjoner fordi noen har målt kablene hans.
Men den dagen vi kan måle hvilke bølger i hjernen som skaper menneskets religiøse overbevisning, og samtidig vise at de kommer fra innsiden av eget hode, da blir det livlig i en del leire rundt omkring...
Så jeg fortsetter å tviholde på mine magiteorier, og så sprer jeg det som en gal.
Mvh
Håkon Rognlien
Hifi-evangelist
menneskets religiøse overbevisning, går vel på hjernevasking eller en trang til å tro på noe?
Ja hvor god er Chromecast ? Ta en titt bak anleggene til OHC da til du bli overrasket over at flere anlegg i x hundretusen og million klassen benytter Chromecast Audio med optisk utgang for å strømme TIDAL til Dac og resten av high/end oppsettet.
Nå tenkte jeg mest på jubelen her inne over hvor god Chromecasten er.
Disse slipper i hvert fall utgiftsposten som en svindyr Mola Mola målemonster-DAC utgjør >
Har flere Chromecast liggende som normalt brukes til Youtube-casting.Dere kan jo starte her :
https://science.howstuffworks.com/life/inside-the-mind/human-brain/brain-religion1.htm
Ikke så mystisk det heller.
Hva meg bekjent så er ikke Chromecast hyllet som dac, men det er sagt at hvis man streamer data fra Chromecast til en fornuftig designet dac (som undertrykker jitter fra Chromecast) så har man en transparent løsning.
Kommentaren ang. jitter er jeg enig i, men 'helt grei streamer' må du gjerne utdype hvor du har fra.
Ingen har sagt at Chromecast er fantastisk bra, nok en stråmann fra deg. Det som er sagt er at hvis man har en DAC som fikser litt jitter så er Chromecast en helt grei streamer.
Nå tenkte jeg mest på jubelen her inne over hvor god Chromecasten er.
Disse slipper i hvert fall utgiftsposten som en svindyr Mola Mola målemonster-DAC utgjør >
Har flere Chromecast liggende som normalt brukes til Youtube-casting.Mitt bidrag til denne posten må bli:
Vi (hifientusiaster) har ofte kritisert tester uten målinger.
Jeg vil gjerne snu dette på hodet å si:
Målinger uten lyttetester.
Dette mangler etter min mening.
Dette med subjektivt mot objektivt.
Når det designes et apparat som skal gjengi musikk som er subjektivt,
holder det ikke med målinger,
Et elektrisk apparat som skal brukes til støvesuging,bør vise til målinger
og hvor praktisk den er i bruk.
En forforsterker-effektforsterker-Riaa-Ad/Da konverter- høytalere- ikke minst
Signalkilder er alle sammen designet for å gjengi musikk.
Da holder det ikke med bare målinger, fordi musikken er subjektiv.
(Som er adikvate for denne type elektronikk)
Hvorfor sitere meg?
Har ingen erfaring med Chromecast, og ikke har jeg til vane og direkte disse dyrt utstyr. Har jo hørt en hel del dyrt og det er mange ganger det spiller under pari, men det er så og si aldri utstyrets feil, bare måten det er satt opp på.
Mye Bra saker som er satt opp og tunet uheldig ja, tipper det kan forklar mye av den grafen i mitt innlegg tidligere.Sist redigert:
Ok.
Trodde ditt svar i post#47 var et direkte svar på post#46, selv om du ikke siterte innhold.Jeg opplever at:
JA - folk må gjerne bli begeistret og subjektivt motta store opplevelser i godstolen sin. Det er også flott at de (vi) deler dette gjennom f.eks forum.
NEI - de som er skribenter og journalister skal ikke gi karakterer og kjøpsanbefalinger ut fra dette - det er på grensen til lureri spør du meg.
DERFOR - er ASR/Amir et godt og seriøst alternativ. Forteller ASR absolutt hele sannheten, nei det gjør de ikke, men de er "gjennomsiktige". Jeg som leser forstår de objektive grunnene til at produktet fikk vurderingen. Og det må da vel være mye bedre enn en "magisk" opplevelse som kun oppsto inne i hodet på en person? Kjøper du medisin på blå resept utskrevet av din lege, godtar du da at medikamentet kun er subjektivt "opplevd" av en person?Sist redigert:
Jeg er på HFS hovedsaklig for å dele mine opplevelser/begeistring og ikke (kun) for å få kjøperåd i form av linker til målegrafer på ASR.
Innser dog at dette kan være interessant for flere. Teknikk er også interessant.
Å lese om andres erfaringer og veien til målet virker å være helt irrelevant her inne for enkelte (med unntak av DIY).
Mulig jeg ikke har skjønt poenget med å henge på et HiFi forum?
Hvis du faktisk leste rangeringen ville du sett at den høyest rangerte forsterkeren, Benchmark AHB2, er en klasse AB/B- eller AB/H-hybrid. På lave effekter opererer den i klasse A. Noen av oss ser den som en liten utfordring til å lodde sammen noe med enda bedre ytelser. Samme type styringssløyfe som i NCore eller Eigentakt, men rundt en klasse AB chipamp i stedet for en klasse D-krets burde gjøre jobben. Da unngår man en del av feilkildene som ligger i klasse D og i AB/H-hybriden, men får heller ikke den samme energieffektiviteten ved middels og høye effekter. Den tredje dårligste i listen, Dayton DTA Pro, er derimot en klasse D-forsterker. Funder litt over det.
Hva du gjør med dine SE-dingser er opp til deg, men det skader sjelden å forsøke å forstå hva man holder på med. For meg fungerer det ofte bedre enn å irritere seg over at noen presenterer objektive fakta uten hensyn hverken til prislapp eller til hvor oppskrytte dingsene er blant selverklærte autoriteter. Your mileage may vary, selvsagt.Sist redigert:XX186841
Gjest
Eller kanskje det er du som har skjønt poenget og undertegnede som snubler rundt steder han ikke skulle vært
Andres vei til målet og lydidealer er ganske uinteressant for meg ihvertfall, har verken samme musikk eller lyd preferanser enn mange andre. Og ikke ville en høyttaler låte likt hos meg som hos mr. X Har ikke hørt på anlegget engang hos flere jeg har vært innom, utenom hos Retep da han har ett preparert rom og mye forskjellig innom som det går ann å sammenligne der under like akustiske forhold, ikke dermed sagt att det passer hos meg.
Tekniske fakta derimot er artig.
Las om toppmodellen til Musical Innovation, MI 23.5 målte serdeles godt. Veldig veldig godt.
Regner med min MI25 også er litt god på måling da.
Men den låter jo også helt rått.
Har vi en sammenheng her?
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 6.674
- Antall liker
- 3.370
Som vanlig kommer Asbjørn med ett viktig og saklig innlegg. Ett innlegg som helt klart viser nytten av tester som blant annet Audio Science Review utfører. Jeg har lenge hatt ett øye til Benchmark sin forsterker, helt siden den kom for flere år siden. Det er ingen tvil om at den representerer ett godt øyeblikk for objektivistene. Dersom dette også er ett ledd i utviklingen av forsterkere med styring som gjør de litt uavhengig av klasse så er dette helt klart riktige steg og riktig retning.
Men kanskje ikke den eneste riktige retningen?
Det er ingen tvil om at helt andre forsterkere også evner å berøre lytteren, og kanskje i enda sterkere grad, selv om de ville befinne seg på bunn av lista til ASR. Det er ikke urimelig å anta at dette skyldes egenskaper ved disse som ikke er forstått fullt ut. Men det er likevel ingen tvil om at man kommer svært langt innenfor dagens "etablerte" modeller som Benchmark og Ncore representerer. Kanskje en dag, når alt stemmer, vil den nye teknologien berøre mest. Er vi der nå eller kommer vi dit snart. Eller må vi vente lenge. Er den siste utviklingen med samme type styringssløyfe som i NCore eller Eigentakt den siste lille biten som fører oss dit, eller må det komme flere slike steg? Man har jo trodd at "state of the art" ville slå "gammel teknologi" uten feedback for lenge, lenge siden. Ting tyder på at det ikke er fullt så enkelt.
Takk for det! For meg er det mest interessante med testene i ASR nettopp at helt ulike forsterkertopologier testes under sammenlignbare forhold. Så får man ta seg bryderiet med å lese hele testene og sette seg inn i hvordan dingsene virker for å forstå hvorfor det blir slik det blir. Benchmark AHB2 har veldig lav støy og forvrengning ved lave effekter, og da kommer den godt ut i testen som ligger til grunn for rangeringen, mens den er på langt nær like imponerende hvis man i stedet ser på intermodulasjonsforvrengning ved 19+20 kHz. Og det er noen interessante grunner til at det blir slik. Hvilket kriterie som er mest relevant får man jo bedømme selv.
Jeg forstår ikke helt hvorfor noen tydeligvis irriterer seg grønne over at Amir gjør disse testene og sier det som han ser det, helt uavhengig av produsentreklame og selverklærte gullørers lyttetester. Det blir som å kritisere at noen publiserer listen over rundetider på Nürburgring med kommentarer til hvordan den enkelte bilmodellen oppfører seg ved Fuchsröhre og Schwedenkreuz. Nei, min Tesla Model S eller Mazda MX-5 ligger ikke på toppen av den listen, og hva så? Skulle jeg liksom gå inn for å forby publisering av en slik liste og bittert kritisere de som tar seg bryderiet med å gjøre det? Det gjør jo ikke bilene hverken mer eller mindre egnet til mine formål. Trabant og Ford Transit ligger heller ikke på topp, mildt sagt, men sannelig er det ikke noen som har testet dem også på Nordschleife. Jeg ser heller ikke hvorfor det skulle være et argument for ikke å publisere listen.
Eller er dette «fake news» også?
https://www.roadandtrack.com/car-culture/g6413/nurburgring-lap-records/
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Nürburgring_Nordschleife_lap_timesSist redigert:Merk at Benchmark AHB2 har svitsja spenningsforsyning. Det betyr at forsyningsspenninga kan haldast konstant, uavhengig av laststraumen (innan rimelege grenser). Det er òg interessant å merkja seg at Benchmark rår til å bruka dei balanserte inngangane.
Ja, i tillegg er railspenningen regulerbar. Det er det som gjør den til klasse H (eller G) ved høyere effekter. Ved lave effekter er den en støysvak klasse A-forsterker med lav forsyningsspenning, deretter AB når signalet overstiger biasstrømmen, og så overtar klasse H-delen når det går varmt for seg. At railspenningen justeres med signalet gjør den ganske energieffektiv, selv om det ikke er klasse D. Men den har fortsatt en typisk loop gain-kurve (NFB) som faller med økende frekvens, så forvrengningen øker allerede fra 2 kHz. Ved 19+20 kHz intermodulasjon ser den ikke like imponerende ut.
Amirs tester bekrefter mye av det jeg trodde om fordeler og ulemper ved kretsløsningen som brukes i AHB2. En viktig grunn til at denne løsningen ble valgt er formodentlig at «negativ feedback» er et stygt ord i visse kretser, og Benchmark ville markedsføre den som «feedforward» i stedet. Det funker jo ganske bra, førsteplassen tatt i betraktning, men Amirs tester viser også kompromissene. Personlig liker jeg ikke kretsløsningen.
https://en.wikipedia.org/wiki/Power_amplifier_classes#Classes_G_and_H
https://patentimages.storage.googleapis.com/87/3b/ca/b85fd90cbe2d2d/US8421531.pdf
https://www.audiosciencereview.com/...-and-measurements-of-benchmark-ahb2-amp.7628/Sist redigert:
Kan ikke annet enn å forstå at nøkterne målinger er nyttig tilleggsinformasjon. Her er alt ryddig og kortfattet. Så kan man oppleve hva man vil i etterkant. Minner litt om Trafikmagasinet i SVT på 80 tallet der svingradius, takhøyde, forbruk og andrehåndsverdi telte like mye som ytelser. Flere "rattar" og bedre bil. Utseendet var selvsagt ikke målbart.
Det er Tafikmagasinet på SVT ja. Man testet jo for Medelsvensson må vite, med ørlite bias for svenske produkter. Etterhvert fikk damene ta seg av Vurdering for brukervennlighet osv med fokus på barneseter, lav lasteterskel osb.
Glenning Och Persson....
Lydkvalitet vs målinger
Målingene til Amir burde ikke plage noen og jeg ser ingen "agenda" bak målingene annet enn nyttig faktaopplysning. Tvert imot, det gir bare nyttig ekstra innsikt så lenge man ikke trekker for store konklusjoner basert på dem...
Det som likevel plager meg er den implisitte måten målingene resulterer i komponentanbefalingene til slutt, og ikke minst hvor unisont enige alle i klubben er om produktets kvaliteter basert på målingene. Målinger er objektive ja, men hva forteller de oss?
Vil virkelig SNR på 110dB låte bedre enn SNR på 109dB? Og i så fall, hvor mye "bedre", sett opp mot for eksempel mer høyfrekvent støy som er typisk i (gammel) klasse-D men som filtreres ut i målingene? Eller forskjellige former for forvrenging?
Og gitt et sett med "komplette" målinger (som selvsagt ikke er komplette), hvilken kombinasjon av måleresultater representerer totalt sett best lydkvalitet?
Ikke at Amir engang påstår at han måler lydkvalitet, men han gir likevel en ganske bastant anbefaling til slutt basert på noen indikatorer som ikke er vitenskapelig validert, og illustrert av en mer eller mindre levende rosa panther.
Er den anbefalingen IKKE ment å si noe om lydkvalitet? Det er litt forvirrende vil jeg si..
Samtidig som man har slike formuleringer:
"One can draw some very reasonable conclusions about the sound based upon this anaysis:
https://www.audiosciencereview.com/...and-measurements-of-hypex-nc400-diy-amp.5907/"
Poenget mitt er at Amir (eller noen andre for den saks skyld) måler IKKE lydkvalitet men ser ut til å glemme det innimellom under skalkeskulet "science", som noen tror dette er fordi man gjør etterprøvbare målinger.
For å konkludere objektivt ift lydkvalitet må man i det minste ha en teori som forklarer hva målekonstruksjonen "lydkvalitet" er.
Jeg forsøkte meg på et innlegg rundt "konstruksjonsvaliditet" på målinger og da forstod jeg raskt fra responsen til Amir at nå forsøkte jeg å tisse i noens veletablerte hage og slike ubehageligheter var ikke tillatt.
Bør vi kaste alle rørkonstruksjoner på havet? Ja iht ASR bør vi nok det fordi de måler dårlig. Jeg har ingen rørkonstruksjoner selv men det virker relativt absurd. De fleste av oss bør kjøpe en Benchmark AHB-2, evt. en nCore 400, for noe særlig bedre blir det ikke, iht målingene ;-)
Men for all del, jeg er ivrig leser av ASR og målingene er alltid velkomne ;-)Sist redigert:
Målingene til Amir plager ikke meg i det hele tatt. Har testet den dac’en som hittil har målt best, og det som plager meg er at den ikke låter best. Dette får meg til å tenke på om det er noen parameter som ikke viser på målingene, men som i praksis har betydning. Lånte samme målemonster dac’en til en kamerat uten å si noe om lyden, bare at den låt bra. Han konkluderte på linje med meg. Hva forteller dette oss ?Hvor mange ville købe en forstærker med THD på 25%?
Et S/N på 60db?
Ro større end 5 Ohm?
Spørgsmålet er hvornår specifikationerne giver mening og kan omsættes i brugererfaringer...der vil helt klart være systemer hvor alle ovennævnte specifikation ville være en fordel frem for "bedre", men der taler vi om system "optimering", ikke om en forstærker som komponent.
Skikkelig tøff konklusjon angående Audio-gd produkter.
https://www.audiosciencereview.com/...-measurements-of-audio-gd-r2r11-dac-amp.5779/
Conclusions
With now three Audio-gd products tested under our belt, the conclusions are abundantly clear: the company chases audiophile imaginations and lay intuition, producing products that lose the word "fidelity" in high-fidelity. Nowhere this is more clear than in this DAC where every test shows massive deviation from ideal or what the competition delivers.
Please don't say these are musical distortions. There is nothing musical about erratic performance of a DAC and amplifier. Your music was not produced with these devices. Any deviation here is distorting that creation with no intention of musicality in mind. It is like saying the dirtier the dishes in a restaurant, the better the dish would taste. I don't think so.
I took a look inside to make sure the jumpers were as shipped (they were) and you see tons and tons of circuitry as you do in other Audio-gd products. Getting all that to work and manufacture, is not an easy task. That talent and resource though is applied in totally wrong direction. Yes, differentiation is good but not in producing such poorly executed end product. We want transparency in our product, not a random mixture of distortions, all conspiring to reduce fidelity. I hope Audio-gd changes direction and starts to produce well-engineered products rather than a set of buzzwords in spec sheets.
Needless to say, my advice remains to avoid purchasing these Audio-gd products. They are antithesis to what it means to be an "audiophile." That word better have some meaning left it in.Ein bør generelt visa atterhald med å ta bloggar og tilfeldige nettstader seriøst. Det som står der kan vera rett, men det har vi ingen garanti for. For at målingar skal ha nokon særleg verdi er det viktig at forfattarane forklarar korleis dei er utførte, og at dei så langt det let seg gjera forklarar kva målingane syner. Fagfellevurderderte artiklar, som til dømes i Jou. Audio Eng. Soc., IEEE Trans. on Signal Processing, etc. har ein heilt annan kvalitet og mykje større truverde. Dei har trass alt vorte gjennogått av andre forskarar innan same fagfelt, som har kommentert metodane, korleis resultata stemmer med tidlegare forsking, relevans, usikre påstandar, presentasjonen, etc. og så har forfattarane revidert artiklane ein eller fleire gong før dei kjem på trykk. Men fagfellevurderderte artiklar bør heller ikkje takast som ein endeleg fasit. Vitskapen går framover, ofte i rykk og napp, og etter som tida går aukar kunnskapane om korleis ting heng saman. For å forstå ein bestemt emne lyt ein lesa mange artiklar, over fleire år. Forskingsartiklar er ofte ikkje forståeleg for dei som ikkje arbeider innan same områder, så ofte går det noko tid før det vert publisert samandrag og/eller meir lettfattelege artiklar, som i noko mon er forståelege for hifi-skribentar. Det finst rett nok hifi-skribentar som har god peiling på teknologien dei skriv om, som til dømes Paul Ladegaard, som skriv svært opplysande artiklar i det danske tidsskriftet High-Fidelity, Maril Collomns, borte ved englandsnausta, etc. Måleresultat er svært nyttige under arbeidet med nye produkt, men det bør lesast med varsemd og ettertanke. Ein profesjon som hifi-menigheita burde lytta meir til er psykoakustikarane.
At dere kanskje ikke har utstyr som rettferdiggjør dac'en, eller har en egen smak. Heldigvis er det fritt i valg av utstyr
Hvilken DAC var det og på hvilke områder synes du den kom til kort?
Sannsynligvis ingen hørbar forskjell whatsoever. Det er bare å grovregne: Vi har gjerne et sted rundt 30-35 dB bakgrunnsstøy i lytterommet, fallende med frekvens, og spiller med kanskje 85 dB gjennomsnittsvolum og 100 dB i toppene. Da er signal/støy-forholdet i rommet 100-30 = 70 dB. CD-mediet har en nominell SNR på 96 dB, mer hvis noise shaping er brukt ved mastring, og man kan trygt gå ut fra at toppene på opptaket ligger ved 0 dBFS. Da er støygulvet på opptaket et sted rundt 0 dB SPL i lytterommet hvis man spiller så høyt som 100 dB i toppene. Om støygulvet i elektronikken ligger 9 eller 10 dB under det igjen har kun akademisk betydning.
Det er likevel verdt å merke seg at antall bits oppløsning i kjeden kan anslås som (SNR - 1,76)/6,02. Det betyr at en komponent med 109 dB SNR har 17,8 bits oppløsning. Det holder til CD-kvalitet, men ikke så mye mer. Det er ikke noe stort poeng å bruke penger på 24-bits hirez-innspillinger hvis avspillingskjeden ikke kan gjengi det. Slikt vil jeg gjerne vite om komponentene i kjeden, slik at man ikke ser seg blind på at det står "24/96" på dem. Det er ennå ingen DAC'er som er i stand til å gjengi 24 bits oppløsning, og heller ingen effektforsterkere.Sist redigert:
Da har jeg misforstått. Det var en D70 ja.
Ja, selvfølgelig. Det har du nok rett i.
Ref. din analogi; Det er ingen som er uenig i at bilen som er raskest rundt NBR (med samme sjåfør) har best ytelse eller best kjøreegenskaper, men kanskje en annen bil allikevel oppleves å ha bedre handling og kjøregleden gjør at man muligens vurderer denne som best basert på ens erfaring med den aktuelle bilparken?
Amir ville sagt at det er den raskeste bilen man skal velge ut fra rundetid alene, dermed basta!
Nei, om det er 109 eller 110 dB spelar ingen rolle. Akademikarar vil nok ikkje henga seg opp i det; det er vel helst selgarar som vil framheva slike ting.
Ser at du har gått ut frå at
SNR = 6B + 1.76 dB,
der B er talet på bit. Det stemmer for sinussignal, men musikk har gaussisk amplitudefordeling, og da lyt ein trekkje frå 8.5 dB, så
SNR = 6B - 8.5 dB,
24 bit svarar då til SNR = 135 dB (sjølv om det med støyforming er det ikkje heilt så enkelt). Så ein treng 20 bit for å nå eit SNR på 110 dB. CD har eit SNR på berre 87.5 dB for musikk.
Det har du òg rett i. Det er svært vanskeleg å bygga småsignalforsterkarar med SNR over 120 dB. For effektforsterkarar er det enda vanskelegare. Trur ikkje det finst, for då ville nok salgsavdelinga ha slega på stortromma. Det er artig å merka seg at mange DA-omformarar som vert selde som "32-bit". 32 bit vil svara til eit SNR på 183 dB! 32-bits DA-omformarar eksisterer berre i skallen til selgarar, og kundane dei innbiller at slike DA-omformarar finst. Det 32-bit betyr er vel at arithmetikken i lågpassfiltret i desimatoren arbeider med 32 bit. Det er det rett fram å produsera, men SNR er likevel ikkje betre enn ca. 120 dB. Sjølv om ein tenkjer seg at ein kunne laga ein 32-bits DA-omformar ville det ikkje vera så mykje hjelp i det så lenge inngangssignalet er på 24 bit.
Men eg vil ikkje argumentera for at 24 bit er for mykje. Ved opptak veit ein ikkje kva maks lydtrykk kjem til å verta under opptaket (musikarar er uforutsigbare på det viset), så da kan ein ikkje utnytta heile dynamikkområdet; ein lyt ha nokre bit å gå på. Ein interessant eigenskap ved hørsla er at vi i noko grad kan høyra under støygolvet. Tonale instrument, som fløyter, kan høyrast sjølv om lydtrykksnivået ligg fleire dB under støygolvet. Reine sinussignal er hørbare sjølv om lydtrykksnivået ligg 16 dB under lydtrykksnivået til tilfeldig støy [1]. Det betyr, i det minste i teorien, at vi kan utnytta 120 dB + 16 dB = 136 dB, som tilsvarar dynamikkområdet til 24-bits audio. Det kan handa 22 bit er nok, men det er skadar ikkje å ha eit par bit å gå på. At vi kan høyra tonat 16 dB støygolvet kan forklarast med at hørselsorssentret i hjernen integrerer (summerer opp) amplituden til sinustonane, medan støyen, som er tilfeldig, vert redusert (glatta ut) når han vert integrert over tid. Dette fungerer berre når det vert nytta "dither" etter aritmetiske operasjonar, rett før ein rundar av til 24 bit; ved opptak i 24 bit fungerer romstøyen som dither. Øret er mest følsamt i frekvensområdet 3 til 5 kHz, og i dette området kan romstøyen vera ganske låg, spesielt i lydisolerte studio.
Ein kan ikkje gå ut frå at ein alltid utnyttar heile dynamikkområdet på distribusjonsmediet. Det stemmer kanskje for komprimert popmusikk [2], men for denne typen musikk treng ein ikkje så stort dynamikkområde. Men klassisk musikk har stor variasjon i lydnivået, og storparten av tida kan toppane ligga fleire titals dB under det dei gjer under eit crescendo.
Referanse
[1] J. Vanderkooy and S. Lipshitz, “Resolution below the least significant bit in digital systems with dither,” J. Audio Eng. Soc., vol. 32, March 1984, No. 3, pp. 108–113. Correction in J. AES, Vol. 32, No. 11, Nov. 1984, p. 889.
[2] E. Vickers, The loudness war - Do louder hypercompressed recordings sell better?, J. Audio Eng. Soc., vol. 59, No. 5, May 2011.pp. 346–351.
Et hifi oppsett har sjelden stort mer enn 120db maks lydtrykk for enkelttoner. De fleste ligger gjerne 10dB lavere, eller mer. Dessuten kan vi stort sett glemme å komme under 20dB støygulv, selv veldig langt fra trafikk, og i et tomt hus.
Det betyr at et dynamikkområde på 100dB for de aller fleste overstiger anleggets kapasitet. Allikevel kan slikt medføre hørbare begrensninger da gainstrukturen kan være, og ofte også ér feil.
Men et vel så viktig poeng er at under arbeidet med en innspilling kan man ikke klemme inn 40dB transienter og forvente at dette er noe folk kan nyttegjøre seg av. Det er viktig at innspillingen holdes innenfor rammene av hva et anlegg rimeligvis kan håndtere. Dette gjelder også hi rez innspillinger. Derfor er det svært sjelden vi ser innspillinger som har særlig mye over 16 bits oppløsning. De aller fleste har betydelig mindre.
De som sammenlikner lyden av hi rez og lo rez kan fort også komme til å glemme at prosessen med å generere de to i seg selv kan medføre visse forskjeller. Det kan føre eksempel vise seg at den som hører forskjell på formatene også hører de samme forskjellene på innspillinger som er postprosessert til 16 bit slik at ingen av dem lengre er hi rez.
Så må man ikke glemme ørenes egenskaper. Det er ikke slik at vi kan lytte til over 110dB og kort tid etter få med oss 20dB. Noe særlig mer enn 80dB forskjell i løpet av et tidsrom på noen minutter er noe selv trente lyttere vil slite med. De fleste vil oppfatte et sprang på 60dB ned (på enkelttoner, fra for eksempel 100-40dB) som å gå fra ganske voldsomt lydtrykk til total stillhet. Etter noen sekunder vil man kunne høre 40dB, men da har musikken gjerne gått videre.
Generelt kan man si at hovedtyngden i en god innspilling ligger innenfor 10 bit, mens man i et fornuftig oppsett har komfortabelt headroom med 16 bit.
Mange 32 bit DAC-er har imidlertid svært gode digitale volumkontroller.
Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
Ja, det er korrekt at jeg brukte den vanlige formelen for ENOB, men med SNR i stedet for SINAD. Det forutsetter strengt tatt at signalet er så svakt at all forvrengning ligger nede i støygulvet, noe som er tilfelle for de beste komponentene i Amirs tester i den testen som er utgangspunkt for rangeringen.
https://www.analog.com/media/en/training-seminars/tutorials/MT-003.pdf
Det stemmer nok også at den formelen egentlig forutsetter et sinusformet signal ved 0 dBFS over et gaussisk støygulv. https://www.analog.com/media/en/training-seminars/tutorials/MT-001.pdf
Men jeg er ikke helt med på at et musikksignal har gaussisk amplitudefordeling. Opptak av naturlyder og tale er nok det, ihvertfall over tilstrekkelig lang tid, men ikke musikk. Musikere vil aktivt forsøke å være hørbare over støygulvet, slik at det allerede er en ikke-gaussisk amplitudefordeling i den akustiske hendelsen. Deretter vil produsent og mastering engineer legge på mer eller mindre kompresjon for å løfte smådetaljer ut av støygulvet. Crest factor på innspilt musikk av noenlunde kvalitet er kanskje 16-25 dB, og enda noe høyere for klassisk musikk. De mest dynamiske opptakene jeg har er ca 35 dB crest factor. De verste eksemplene er nede på 8-10 dB crest factor. Ekte gaussisk amplitudefordeling ville gi uendelig høy crest factor.
Siden musikk er så mangt er det nok enklest å definere ENOB mot en 0 dBFS sinus, selv om den bare har 3 dB crest factor. I det minste er den entydig definert.
Det er uansett et viktig poeng at Amir viser dette på en konsistent og sammenlignbar måte, slik at man kan forstå hvor godt de forskjellige dingsene kan gjengi signalet. En dings med 10-11 bits effektiv oppløsning på en enkel sinus når man inkluderer støy og forvrengning er ikke en dings man bør bruke til hirez musikksignal, hvis det faktisk er høy oppløsning man er ute etter og ikke en eller annen "house sound" fra produsentens side.Sist redigert:
Ja, lyd er jo så mangt...
Fra egen katalog....
Sist redigert:
Da slår jeg i så fall et slag på tromma for Vera sin nye forsterker som har 15uV støy og maks signal før klipping på 56V. Det gir et forholdstall på 3700000 og SNR på 131,6dB.
Nå er det ikke bare Vera som klarer mer enn 120dB da.
Jeg har egentlig ikke noe problem med ASR, og iallfall ikke noe problem med at komponenter blir målt og vurdert utfra objektive, kvantifiserbare kriterier.
Der det lugger litt for meg er når man bruker vurderingene fra ASR som "bevis" på at f.eks. en DAC er dårlig og en annen DAC er perfekt, selv om man ikke kanskje ikke har hørt produktene det er snakk om, og inntar en dogmatisk holdning om at lyttetester nesten er unødvendige fordi målingene forteller alt man trenger å vite om hvordan et produkt spiller musikk.
På de fleste enkeltparametre bør man forholde seg til en slags grenseverdi for hva som er greit. Når avvikene blir for store bør man rett og slett kunne tillate seg å si at produktet er ubrukelig.
Å genierklære et produkt som måler bra skal man kanskje være noe mer forsiktig med. Ofte måler et produkt bra på alle parametre, men ikke alltid, og har man ikke en gang hørt det er det jo en viss risiko for at noe skjuler seg i det man ikke har målt. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…