Enig. Har også testet begge med deling rundt >2K.. Litt avhengig av implementering så tror jeg ikke folk flest hadde skilt dem i en blindtest.
DXT er meget uforvrengte med helt rå kapasitet. Jeg merket at de var litt jevnere off axis enn Bliesma.
En følelelse, som kanskje er forutinntatt, er at Bliesma er mikroskopisk rundere/glattere i klangen helt nederst???
Anyway, etter å ha hørt beryllium og gode metalldomer så blir soft-domer slørete i min bok. Jeg kan jo være dauhørt?
		
		
	 
Det finnes jo en del vitenskap å backe dette opp med da.
Spørsmålet om drivervalg er stort og komplisert. Sånn rent prinsipielt finner man ikke noe som ikke kan forbedres, verken i denne bransjen eller i andre bransjer. Det sagt, Seas representerer en byggekvalitet som knapt noen andre kan matche akkurat nå. Jeg er litt overrasket over hvor lavt de ligger med den faktisk ytelsen og de faktiske forbedringene de har gjort på de nyeste driverne. Det var gøy å kunne designe noe som er 100% basert på seneste generasjon av motorene. Jeg gjorde også en ganske nøye analyse av hva slags belastning som vil bli på hver enkelt driver, og på hver enkelt forsterker. Det mest essensielle er nok at regnestykket går opp med håndterbar strømpulskapasitet og temperatur på hver driver. Det er gjerne disse to tingene man ser etter med høyere virkningsgrad. Det er utvilsomt under 500Hz at dette begynner å bli et tema på drivere til hifibruk. Hadde delingen vært ved 200Hz hadde regnestykket sett helt annerledes ut.
Haraldo nevner noe om magnesium og coating. Jeg ble fortalt, og jeg husker ikke av hvem, at grafencoatingen handler om å unngå oksidering. Om dette stemmer vet jeg ikke, men vi ser at på papiret yter de ikke veldig ulikt membranene som ikke har denne coatingen.
Generelt er jeg ikke verdens største fan av metall i mellomtonen. I diskant og bass fungerer det utmerket IMO. Jeg liker ikke den maskerte ringingen ved ca 1/2 av oppbrytningen, og den er fryktelig vanskelig å gjøre noe med. Den "tilfører detaljer" som ikke har noe i lydbildet å gjøre. I Gaia delte jeg 4,5" magnesium ved 1500Hz og 8" ved 370Hz. Det fungerte, men etter min mening er det er det litt synd å måtte dele såpass små drivere så lavt (det er selvsagt en del mer å gå på med 8"). Dette er selvsagt en smakssak, men om man ser på målene ift spredning, båndbredde, type forvrengning osv så synes jeg papir som oftest seiler opp som det beste kompromisset, spesielt om de har en hard coating som bringer E-modulen opp og ikke ned. Men her kreves det også en hel del fokus på membranform, balanse osv i driveren, så det er ikke bare å velge papir så er alt i orden.
Bliesma ble vurdert, og de er svært interessante og gode drivere. De ble valgt bort av to grunner. Den ene er ønsket om å kjøre kardioide (noe som gjør at vi trenger å ha tilgang på baksiden av membranen). Den andre er ønsket om deling rundt 500, som er litt under komfortsonen til Bliesma.
Tar vi de to ut av regnestykket er det ikke egentlig særlig mange mellomtoner der ute som er aktuelle. For meg er SB Acoustics 100% no-go. Kvaliteten er virkelig ute å kjøre på så mange områder. Scan Speak har noen mellomtoner, men ingen åpenbare kandidater, kanskje utenom MU12. Så kunne man kanskje sett på noen litt særere ting, noen full range 4" eller noe, men ærlig talt, hva skulle man valgt liksom? Det er rett og slett en skrikende mangel på rene mellomtoner der ute.